366626
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar
366626
statistikk
2020-05-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

104

milliarder kroner - fiskeeksporten i 2019

Utenrikshandel med varer
Milliarder kronerAndel i prosentEndring i prosent
201920192018 - 2019
Import757,9100,06,7
Skip og oljeplattformer7,51,0138,0
 
Eksport914,7100,0-8,6
Råolje251,927,5-3,6
Naturgass176,519,3-33,5
Naturlige gasskondensater5,70,6-15,2
Skip og oljeplattformer7,50,8-11,4
Fastlandseksport472,951,73,2
Fisk104,011,48,3
 
Handelsbalansen156,8.-45,9
Handelsbalansen fastland-277,4.-11,4

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)

Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)
2019
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Tallene viser proviant og forbruksartikler til norsk del av kontinentalsokkelen og til utenlandske skip og fly. På grunn av stort varespekter med små verdier, er det opprettet egne samlevarenumre for publisering.
I alt757 902100,0914 652100,0
 
Investeringsvarer164 84921,852 5355,7
Transportmidler ekskl. personbiler41 3855,511 5081,3
Andre investeringsvarer, utenom skip og plattformer123 46416,341 0274,5
Vareinnsats245 73732,4197 95021,6
Matvarer13 5421,83 1330,3
Deler til maskiner og transportmidler74 9069,944 3034,8
Annen vareinnsats157 28920,8150 51416,5
Byggevarer85 56411,327 3893,0
Energivarer48 8646,4511 80956,0
Bensin, diesel og lette fyringsoljer15 0722,037 1244,1
Råolje og øvrige brenselsstoffer28 9113,8470 05651,4
Elektrisk strøm4 8800,64 6290,5
Konsumvarer160 67621,2124 57913,6
Varige konsumvarer32 1284,23 9350,4
Herav transportmidler ekskl. personbiler6 3250,84770,1
Mindre varige konsumvarer43 4635,73 3410,4
Ikke-varige konsumvarer85 08411,2117 30312,8
Herav matvarer44 0865,8109 03211,9
Personbiler51 7166,83900,0
Uklassifiserte varer14950,110,0

Tabell 2 
Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)

Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)
2019
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Disse tallene omfatter i all hovedsak handel med eldre skip , fly og oljeplattformer.
I alt757 902100,0914 652100,0
 
Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske18 7622,565 9767,2
01 Produkter fra jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell16 6382,25670,1
02 Produkter fra skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk5530,12 1800,2
03 Fisk og andre fiskeprodukter, akvakulturprodukter, tjenester tilknyttet fiske og fangst1 5720,263 2296,9
 
Bergverksdrift og utvinning24 8253,3434 29747,5
05 Steinkull og brunkull1 2650,2890,0
06 Råolje og naturgass13 9491,8428 44646,8
07 Metallholdig malm6 2250,81 6330,2
08 Bryting og bergverksdrift ellers3 3850,44 1290,5
 
Bearbeidede varer700 79892,5400 85643,8
10 Næringsmidler46 8196,251 9935,7
11 Drikkevarer7 3701,01 0800,1
12 Tobakksvarer3 6500,5120,0
13 Tekstiler8 8481,21 6610,2
14 Klær21 4142,81 1230,1
15 Lær og lærvarer8 3301,14050,0
16 Trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler15 2302,03 4330,4
17 Papir og papirvarer8 9551,28 0460,9
18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak150,000,0
19 Koks og raffinerte petroleumsprodukter31 3824,178 7618,6
20 Kjemikalier og kjemiske produkter44 2645,841 2674,5
21 Farmasøytiske råvarer og preparater20 5192,717 5751,9
22 Gummi- og plastprodukter23 4593,14 1680,5
23 Andre ikke-metallholdige mineralprodukter11 0921,53 0940,3
24 Metaller51 8866,870 1867,7
25 Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr39 4665,29 2351,0
26 Datamaskiner og elektroniske og optiske produkter68 2119,024 1502,6
27 Elektrisk utstyr42 6575,617 1931,9
28 Maskiner og utstyr ikke nevnt annet sted89 08811,835 2203,9
29 Motorvogner og tilhengere85 24211,28 3550,9
30 Andre transportmidler38 3335,118 7732,1
31 Møbler15 8982,12 4290,3
32 Annen industriproduksjon18 6702,52 6950,3
 
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning4 8800,64 6290,5
35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning4 8800,64 6290,5
 
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet3 9690,55 9410,6
37 Oppsamling og behandling av avløpsvann, slam fra renseanlegg00,0-0,0
38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall3 9690,55 9410,6
 
Informasjon og kommunikasjon3 8850,57280,1
58 Forlagsvirksomhet3 7690,57170,1
59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak1160,0110,0
 
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting30,000,0
71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse10,000,0
74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet20,000,0
 
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter7800,11680,0
90 Kunstnerisk virksomhet og underholdning6220,11310,0
91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet1590,0370,0
 
Annen tjenesteyting-0,000,0
96 Annen personlig tjenesteyting-0,000,0
 
Ufordelt produktgruppe1-0,02 0580,2
00 Uoppgitt-0,02 0580,2

Tabell 3 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
ImportEksportHandelsbalansen
201820192018201920182019
I alt710 330757 9021 000 272914 652289 941156 750
 
Handelsområder
Norden144 618151 564136 126130 872-8 492-20 691
EFTA10 49610 0448 4798 838-2 017-1 206
EU433 016459 337820 324721 431387 309262 094
OECD435 634472 102824 521734 344388 887262 243
Utviklingsland131 170149 59469 69688 837-61 474-60 758
MUL - minst utviklede land4 2666 7675 0882 347822-4 419
 
Verdensdeler og land
Europa469 547498 847840 118743 875370 571245 028
Belgia11 10211 90352 24238 34341 14026 440
Danmark38 96142 58746 31240 9967 351-1 591
Estland5 7295 9761 5531 652-4 176-4 324
Finland16 44617 08016 83912 922393-4 159
Frankrike22 62824 97465 84653 17543 21828 200
Hellas8039241 0021 822199898
Irland4 8524 48210 4286 5355 5762 053
Island2 4741 9635 4935 8533 0193 890
Italia22 67323 63613 43212 525-9 240-11 110
Litauen8 5129 3756 2665 918-2 246-3 457
Nederland25 94128 512105 916101 54079 97473 028
Polen24 27629 10322 72321 166-1 553-7 937
Portugal2 6013 0285 5216 2292 9203 202
Romania4 0014 337883926-3 118-3 411
Russland16 75117 5672 5353 071-14 216-14 495
Slovakia3 7123 668478569-3 234-3 099
Spania14 49715 62918 21420 7243 7175 094
Storbritannia38 48137 620215 876184 192177 395146 572
Sveits7 9638 0182 9862 982-4 978-5 036
Sverige85 86688 95866 73170 236-19 135-18 723
Tsjekkia8 2568 3032 0212 071-6 235-6 233
Tyrkia6 4938 6825 8647 304-629-1 378
Tyskland77 36481 760160 048132 38182 68450 621
Ungarn2 9763 2791 118747-1 857-2 531
Østerrike6 3947 1382 4552 852-3 939-4 286
Andre land i Europa9 79510 3457 3367 144-2 459-3 201
 
Asia137 136142 31272 34493 662-64 791-48 649
Hong Kong1 1211 0271 8092 2736881 247
India4 5375 6012 3653 586-2 172-2 015
Japan13 28714 27711 59810 676-1 688-3 601
Kina71 39776 99121 09637 813-50 301-39 179
Malaysia3 5583 0451 5611 969-1 997-1 075
Singapore3 3183 2124 8636 0081 5452 796
Sør-Korea19 45114 56511 26710 226-8 183-4 340
Taiwan4 1694 8661 8561 856-2 312-3 010
Thailand3 4193 4662 3303 317-1 089-149
Vietnam4 8086 3641 6871 921-3 121-4 443
Andre land i Asia8 0718 89811 91214 0173 8415 119
 
Nord- og Mellom-Amerika76 42481 11858 21251 672-18 212-29 446
Canada16 87816 0567 4807 679-9 398-8 377
USA54 61559 86746 55039 398-8 065-20 470
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 9315 1954 1824 595-749-600
 
Sør-Amerika16 65619 4547 0016 828-9 655-12 626
Brasil11 57413 4033 8114 856-7 763-8 547
Chile9831 4221 2791 011296-411
Peru1 8222 06114288-1 680-1 973
Andre land i Sør-Amerika2 2772 5681 769873-508-1 695
 
Afrika8 35713 49118 98216 31210 6252 821
Angola1232 1701 3168051 193-1 365
Botswana18113501-181-134
Sør-Afrika2 8892 8851 3081 642-1 581-1 243
Andre land i Afrika5 1648 30116 35813 86411 1945 563
 
Oseania2 2102 6813 6132 3021 403-378
Australia1 7702 2322 3871 680617-552
New Zealand34444598549864153
Andre land i Oseania964241124145120

Tabell 4 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportHandelsbalansen
201820192018201920182019
I alt707 163750 361458 226472 926-248 936-277 435
 
Handelsområder
Norden144 293150 68090 60990 265-53 684-60 415
EFTA10 47610 0118 4798 252-1 996-1 760
EU432 362458 295304 531306 058-127 832-152 238
OECD434 338468 754312 283318 440-122 055-150 314
Utviklingsland129 712145 96163 98871 653-65 724-74 308
MUL - minst utviklede land4 1416 7675 0762 325935-4 442
 
Verdensdeler og land
Europa468 249495 394324 760327 793-143 489-167 602
Belgia11 10211 90317 57915 5596 4773 655
Danmark38 84341 86429 96331 866-8 880-9 997
Estland5 7295 9761 5531 652-4 176-4 324
Finland16 27217 0797 8647 410-8 408-9 669
Frankrike22 62824 97415 56515 918-7 063-9 057
Hellas8039249981 252195328
Irland4 8524 4824 0985 172-753690
Island2 4531 9305 4935 2673 0403 337
Italia22 67323 6169 3239 333-13 350-14 283
Litauen8 5119 3694 2754 938-4 236-4 432
Nederland25 90428 51253 84048 14227 93619 630
Polen24 27628 86118 64318 820-5 633-10 041
Portugal2 6013 0284 7795 0822 1782 055
Romania4 0014 337883926-3 118-3 411
Russland16 75117 5672 3292 987-14 422-14 580
Slovakia3 7123 668478569-3 234-3 099
Spania14 49715 62912 08613 107-2 411-2 522
Storbritannia38 20837 61536 47939 918-1 7292 303
Sveits7 9638 0182 9862 982-4 978-5 036
Sverige85 85488 93646 60144 941-39 253-43 995
Tsjekkia8 2568 3032 0212 071-6 235-6 233
Tyrkia5 8706 4085 4586 295-411-113
Tyskland77 32681 73831 47932 934-45 846-48 804
Ungarn2 9763 2791 118747-1 857-2 531
Østerrike6 3947 1382 4552 852-3 939-4 286
Andre land i Europa9 79410 2406 4147 053-3 380-3 187
 
Asia135 521138 64864 59277 954-70 929-60 694
Hong Kong8681 0271 7661 898898871
India4 5375 6012 3652 785-2 172-2 816
Japan13 28714 27711 14510 676-2 142-3 601
Kina70 81776 05718 90024 985-51 917-51 071
Malaysia3 5583 0451 5611 969-1 997-1 075
Singapore3 3182 8174 7655 6861 4472 869
Sør-Korea18 66912 2317 6019 353-11 068-2 878
Taiwan4 1694 8661 6941 856-2 475-3 010
Thailand3 4193 4662 1283 317-1 291-149
Vietnam4 8086 3641 6871 921-3 121-4 443
Andre land i Asia8 0718 89710 98013 5082 9094 611
 
Nord- og Mellom-Amerika76 42480 69443 25443 535-33 170-37 159
Canada16 87816 0563 9645 877-12 914-10 179
USA54 61559 86736 21934 871-18 396-24 996
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 9314 7713 0712 787-1 860-1 984
 
Sør-Amerika16 65619 4545 4126 007-11 244-13 447
Brasil11 57413 4033 6404 143-7 934-9 261
Chile9831 422718903-265-519
Peru1 8222 06114288-1 680-1 973
Andre land i Nord- og Sør-Amerika2 2772 568912873-1 365-1 694
 
Afrika8 19413 49117 46615 3819 2721 890
Angola1232 1701 3167831 193-1 387
Botswana18113501-181-134
Sør-Afrika2 8512 885778797-2 073-2 089
Andre land i Afrika5 0398 30115 3722 08510 3335 500
 
Oseania2 1192 6812 7432 257624-424
Australia1 7702 2322 3871 680617-552
New Zealand344445311498-3253
Andre land i Oseania5445794075

Tabell 5 
Import av varer, største handelspartnere

Import av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2017201820192019
I alt684 335710 330757 902100,0
 
Sverige78 42085 86688 95811,7
Tyskland75 90677 36481 76010,8
Kina67 31771 39776 99110,2
USA44 12754 61559 8677,9
Danmark37 00638 96142 5875,6
Storbritannia32 26438 48137 6205,0
Polen23 01224 27629 1033,8
Nederland27 21025 94128 5123,8
Frankrike20 85522 62824 9743,3
Italia20 87922 67323 6363,1
Russland12 65916 75117 5672,3
Finland14 90816 44617 0802,3
Canada13 34216 87816 0562,1
Spania13 71514 49715 6292,1
Sør-Korea46 90219 45114 5651,9

Tabell 6 
Eksport av varer, største handelspartnere

Eksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2017201820192019
I alt863 6241 000 272914 652100,0
 
Storbritannia190 670215 876184 19220,1
Tyskland133 750160 048132 38114,5
Nederland83 311105 916101 54011,1
Sverige56 03166 73170 2367,7
Frankrike54 78665 84653 1755,8
Danmark39 79646 31240 9964,5
USA38 60846 55039 3984,3
Belgia40 68752 24238 3434,2
Kina17 07921 09637 8134,1
Polen19 07922 72321 1662,3
Spania19 52118 21420 7242,3
Finland13 32016 83912 9221,4
Italia11 33913 43212 5251,4
Japan10 06311 59810 6761,2
Sør-Korea8 28511 26710 2261,1

Tabell 7 
Fastlandseksport av varer, største handelspartnere

Fastlandseksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2017201820192019
I alt418 165458 226472 926100,0
 
Nederland41 02653 84048 14210,2
Sverige42 84746 60144 9419,5
Storbritannia34 86436 47939 9188,4
USA30 65436 21934 8717,4
Tyskland31 35431 47932 9347,0
Danmark24 30629 96331 8666,7
Kina17 00418 90024 9855,3
Polen17 65918 64318 8204,0
Frankrike14 48015 56515 9183,4
Belgia14 81617 57915 5593,3
Spania10 49912 08613 1072,8
Japan10 06311 14510 6762,3
Sør-Korea7 7737 6019 3532,0
Italia8 7819 3239 3332,0
Finland7 5537 8647 4101,6

Tabell 8 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2017201820192018 - 2019
I alt684 335710 330757 9026,7
 
0 Matvarer og levende dyr43 38346 09348 6605,6
00 Levende dyr, utenom gruppe 032322012094,1
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4911 4061 383-1,6
02 Meierivarer og egg1 2501 3961 4413,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 4044 8645 3309,6
04 Korn og kornvarer5 2096 0846 5928,4
05 Grønnsaker og frukt12 10212 50412 6070,8
06 Sukker, sukkervarer og honning1 6701 5221 5461,6
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4 1033 7004 0088,3
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 9517 7577 7890,4
09 Forskjellige matvarer5 9706 6597 75416,4
 
1 Drikkevarer og tobakk9 62110 00310 8268,2
11 Drikkevarer6 1936 6327 1768,2
12 Tobakk og tobakksvarer3 4283 3713 6508,3
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer37 61346 06146 7761,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå16224396,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter2 0011 8891 9493,2
23 Rågummi13115317816,6
24 Tømmer, trelast og kork4 7254 8735 3199,1
25 Papirmasse og papiravfall524503427-15,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1191211329,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler2 9673 4913 6253,8
28 Malmer og avfall av metall24 12431 89831 9700,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer3 0063 1113 1320,7
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm32 78146 79651 64210,4
32 Kull, koks og briketter2 1082 4042 4200,7
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter27 98839 55843 3429,6
34 Gass, naturlig og tilvirket9641 335999-25,1
35 Elektrisk strøm1 7213 4994 88039,5
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks7 1237 2538 38415,6
41 Dyrefett og -oljer2 7713 1583 77219,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4 1213 8534 36913,4
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2312422440,7
 
5 Kjemiske produkter69 13272 24673 4991,7
51 Organiske kjemiske produkter8 8489 6738 514-12,0
52 Uorganiske kjemiske produkter5 3195 5885 192-7,1
53 Farge- og garvestoffer3 5273 7833 8842,7
54 Medisiner, farmasøytiske produkter18 87219 66719 9801,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter7 6238 1607 793-4,5
56 Kunstgjødsel2 5283 0653 2516,1
57 Plastråstoffer4 8475 0285 0270,0
58 Plast, halvfabrikata5 7836 2656 5234,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt11 78511 01713 33421,0
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale119 490106 979106 501-0,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn568536474-11,5
62 Varer av gummi, i.e.n.5 2565 6846 0486,4
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7 6187 8167 8240,1
64 Papir, papp og varer derav7 6207 7717 8581,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer7 6218 2158 6485,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler9 46810 02310 1801,6
67 Jern og stål14 67216 28219 22418,1
68 Metaller, unntatt jern og stål9 63411 6449 096-21,9
69 Varer av metaller, i.e.n.57 03339 00837 149-4,8
 
7 Maskiner og transportmidler264 566271 368301 72911,2
71 Kraftmaskiner og -utstyr11 22715 70821 51637,0
72 Maskiner for spesielle industrier24 15426 39429 73512,7
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 4631 7642 21025,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr30 36734 74440 45916,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr17 14819 14219 2160,4
76 Telekommunikasjonsapparater26 28326 66529 39210,2
77 Elektriske maskiner og apparater33 22437 52441 85011,5
78 Kjøretøyer for veg78 40480 71988 6129,8
79 Andre transportmidler42 29628 70728 7390,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer99 467102 367108 5236,0
81 Prefabrikerte bygninger9 2119 51910 1146,3
82 Møbler og deler15 49415 73816 7636,5
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 7601 8492 0028,2
84 Klær og tilbehør til klær20 56821 34122 1723,9
85 Fottøy5 5055 7996 0704,7
87 Vitenskapelige og tekniske instrument15 89016 46718 45412,1
88 Fotografiske og optiske artikler, ur3 0833 1803 3124,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.27 95728 47429 6354,1
 
9 Andre varer og transaksjoner1 1581 1631 36217,1
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag---.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4174524959,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler101714-17,1
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)73169485423,0

Tabell 9 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2017201820192018 - 2019
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt863 6241 000 272914 652-8,6
 
0 Matvarer og levende dyr98 357103 252112 0168,5
00 Levende dyr, utenom gruppe 03377457-23,0
01 Kjøtt og kjøttvarer2882772873,4
02 Meierivarer og egg7677427582,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr92 22096 090104 0428,3
04 Korn og kornvarer38140650123,4
05 Grønnsaker og frukt171200194-2,9
06 Sukker, sukkervarer og honning44536216,2
07 Kaffe, te, kakao, krydderier37942447411,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)2 4493 2543 75315,3
09 Forskjellige matvarer1 6201 7311 8879,0
 
1 Drikkevarer og tobakk9161 0091 0928,2
11 Drikkevarer9069971 0808,3
12 Tobakk og tobakksvarer1012122,7
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer16 56117 91618 8625,3
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå7005816074,6
22 Oljefrø og oljeholdige frukter7782,8
23 Rågummi4941422,2
24 Tømmer, trelast og kork3 2783 7903 9624,5
25 Papirmasse og papiravfall2 9022 8052 789-0,6
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2602712741,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 7134 1884 2792,2
28 Malmer og avfall av metall5 2375 7586 47712,5
29 Animalske og vegetabilske råvarer416474424-10,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm500 134621 503512 181-17,6
32 Kull, koks og briketter5910691-14,4
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter271 462324 923312 796-3,7
34 Gass, naturlig og tilvirket222 802288 594194 666-32,5
35 Elektrisk strøm5 8107 8804 629-41,3
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2 1242 3932 70413,0
41 Dyrefett og -oljer1 0541 2501 42313,9
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert49940347116,8
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet5717398109,5
 
5 Kjemiske produkter54 68259 77160 7831,7
51 Organiske kjemiske produkter15 83716 98018 6059,6
52 Uorganiske kjemiske produkter8 1648 7648 317-5,1
53 Farge- og garvestoffer1 8191 9891 906-4,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter6 3677 7886 802-12,7
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 4211 5461 73011,9
56 Kunstgjødsel1::::
57 Plastråstoffer5 5405 9165 782-2,3
58 Plast, halvfabrikata1 5831 4901 363-8,5
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt13 95115 29916 2776,4
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale81 23587 63887 204-0,5
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn81687510,8
62 Varer av gummi, i.e.n.7587117353,3
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 5601 6371 6963,6
64 Papir, papp og varer derav5 1145 6405 594-0,8
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 5291 6041 7096,6
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 6481 5881 77711,9
67 Jern og stål15 05614 60915 0272,9
68 Metaller, unntatt jern og stål47 27953 16751 986-2,2
69 Varer av metaller, i.e.n.8 2108 6148 604-0,1
 
7 Maskiner og transportmidler84 71583 18593 14212,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr7 6857 32510 18339,0
72 Maskiner for spesielle industrier10 37411 82912 1112,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner77561067110,1
74 Andre industrimaskiner og -utstyr14 78316 15717 6769,4
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 5592 7263 22618,3
76 Telekommunikasjonsapparater6 1476 3176 5844,2
77 Elektriske maskiner og apparater13 30714 59416 83115,3
78 Kjøretøyer for veg7 4318 0328 8069,6
79 Andre transportmidler21 65515 59517 0529,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer24 10122 76725 63712,6
81 Prefabrikerte bygninger1 5041 4221 4300,6
82 Møbler og deler2 7862 7792 8392,1
83 Reiseeffekter, vesker og liknende9411214530,2
84 Klær og tilbehør til klær9148909375,3
85 Fottøy13616520524,2
87 Vitenskapelige og tekniske instrument10 2999 68712 77331,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur25623926711,8
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.8 1107 4737 042-5,8
 
9 Andre varer og transaksjoner7998371 03123,2
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag---.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art5111-87,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler32381,4
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)7918251 02724,5

Tabell 10 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2019
Total importMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt757 90248 66010 82646 77651 6428 38473 499106 501301 729108 5231 362
 
EU (inkl. Norden)459 33730 5539 82217 04031 2362 60353 84574 008181 73957 1671 324
Norden151 56410 8142 8358 76219 9001 58114 82226 88645 98518 7231 256
Utviklingsland149 59411 30324412 8897 4892 7204 42313 82358 42638 24828
Russland17 5671 683171 6835 9942 0271 6304 1971601760
India5 6011 023182139941 3156771 5050
Kina76 9911 002153934151 9138 72141 12823 6309
Japan14 277107920505453 4789 0711 0420
Singapore3 212211107115592301 6536410
Sør-Korea14 565431508113715 7497 9084250
USA59 8671 1912373556 7013827 5822 28034 2296 9073
Canada16 0562571712 8742 402164431021 6435170
Brasil13 4033 59506 6842 40201951912755010
Sør-Afrika2 885470491 4260329159717248

Tabell 11 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2019
Eksport i altMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt914 652112 0161 09218 862512 1812 70460 78387 20493 14225 6371 031
 
EU (inkl. Norden)721 43171 59174115 447462 6601 44434 38969 59551 30214 18577
Norden130 87217 9233835 01160 3165988 92616 13015 8385 73512
Utviklingsland88 83716 783362 20225 57839517 8376 16016 8652 9790
Russland3 0714721153562576531 341182854
India3 586230465921093287429576-
Japan10 6764 89221621 354131 2721 3671 3462690
Kina37 8135 2252196013 8332610 1421 5485 0221 0360
Singapore6 008672241 55922804512 4895480
Sør-Korea10 2263 138166871354271 5372 9571 192-
USA39 3987 17217648710 4465613 8304 6648 3163 7451
Canada7 6797696214 200152307711 3932740
Brasil4 85698539771471 206610928306-
Sør-Afrika1 6422730884621273729653132

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke

Fastlandseksport etter produksjonsfylke
 Millioner kronerEndring i prosent
 2017201820192018-2019
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Rettet 2. september 2020
Hele landet418 165458 226472 9263,2
     
Produksjonsfylke    
Østfold (-2019)16 74816 86916 8710,0
Akershus (-2019)5 3226 5658 68432,3
Oslo8 5567 1117 93311,6
Hedmark (-2019)3 9364 3814 8129,8
Oppland (-2019)6 9397 5427 222-4,2
Buskerud (-2019)14 02412 05512 4203,0
Vestfold (-2019)20 69623 55423 132-1,8
Telemark (-2019)21 03423 08422 469-2,7
Aust-Agder (-2019)3 0263 3823 304-2,3
Vest-Agder (-2019)29 13132 39436 96714,1
Rogaland37 06142 85142 356-1,2
Hordaland (-2019)66 76079 32275 098-5,3
Sogn og Fjordane (-2019)14 27114 44814 276-1,2
Møre og Romsdal40 09541 90945 1617,8
Trøndelag - Trööndelage.27 57526 462-4,0
Sør-Trøndelag (-2017)19 424...
Nord-Trøndelag (-2017)5 959...
Nordland27 38628 55931 0168,6
Troms - Romsa (-2019)8 77410 22311 38211,3
Finnmark - Finnmárku (-2019)6 3386 5338 08623,8
Svalbard5710383-19,4
Jan Mayen---.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker15 91718 45415 559-15,7
Reeksport av varer produsert i utlandet140 19543 32850 46216,5
Uoppgitt fylke26 5177 9849 17114,9

Tabell 13 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2019
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet472 926113 108104 04221 56677 99160 78387 20486 63825 637
 
Produksjonsfylke
Østfold (-2019)16 871940492 405375 2253 9713 976317
Akershus (-2019)8 6848969314953 9383512 686659
Oslo7 9337965838043 9362791 663875
Hedmark (-2019)4 812167502 16322368081 021415
Oppland (-2019)7 222621523991151 4193 4761 901
Buskerud (-2019)12 42043055211 1331 1587 8571 675
Vestfold (-2019)23 132100778012 8331 4763 6012 2662 078
Telemark (-2019)22 469235372135416 5362 1911 845586
Aust-Agder (-2019)3 30436512700::821136
Vest-Agder (-2019)36 9671251082771211 79921 8162 625312
Rogaland42 3567 0245 4192 38815 5481 1409 8234 8061 628
Hordaland (-2019)75 09813 05412 6021 89743 2823628 3486 8571 298
Sogn og Fjordane (-2019)14 2765 5415 3424368::225155
Møre og Romsdal45 16123 00322 2021 68473 4798 0936 5732 322
Trøndelag - Trööndelage26 46217 29616 8438850::1 3991 572
Nordland31 01617 57517 1001 4320:7 594:29
Troms - Romsa (-2019)11 38210 48510 43186-::498
Finnmark - Finnmárku (-2019)8 0867 0217 01740559910:25:
Svalbard830--82----
Jan Mayen---------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker15 5596 3085 5603 2034 64019814697094
Reeksport av varer produsert i utlandet150 4628641108625643 4865 74231 1777 768
Uoppgitt fylke129 1711 2081 03435143908934 5331 793

Tabell 14 
Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC

Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC1
Millioner kronerEndring i prosentTonnTonnTonnEndring i prosent
2017201820192018 - 20192017201820192018 - 2019
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert på WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt58 70161 86866 1707,04 847 0975 366 2265 303 252-1,2
 
00 Levende dyr, utenom gruppe 032322012094,17596646893,8
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4911 4061 383-1,623 97619 34220 0993,9
02 Meierivarer og egg1 2501 3961 4413,227 02329 17728 547-2,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 4044 8645 3309,6214 646214 007206 707-3,4
04 Korn og kornvarer5 2096 0846 5928,4637 379910 793884 453-2,9
05 Grønnsaker og frukt12 10212 50412 6070,8879 236970 537880 928-9,2
06 Sukker, sukkervarer og honning1 6701 5221 5461,6209 945199 475216 6698,6
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4 1033 7004 0088,387 40982 55986 6004,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 9517 7577 7890,4899 1521 042 618930 854-10,7
09 Forskjellige matvarer5 9706 6597 75416,4409 689451 668532 94518,0
11 Drikkevarer6 1936 6327 1768,2277 891285 256297 0374,1
22 Oljefrø og oljeholdige frukter2 0011 8891 9493,2459 382428 014435 7941,8
41 Dyrefett og -oljer2 7713 1583 77219,4192 618208 251223 4157,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4 1213 8534 36913,4509 688508 662544 0397,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2312422440,713 45715 20314 476-4,8

Tabell 15 
Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder

Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder1
Millioner kronerEndring i prosent
2017201820192018 - 2019
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt58 70161 86866 1707,0
EU36 16437 55139 5415,3
Utviklingsland13 48214 17315 66710,5
Andre land9 05510 14410 9638,1
 
Matvarer og levende dyr
I alt43 38346 09348 6605,6
EU27 42529 04530 5535,2
Utviklingsland10 57910 52511 3037,4
Andre land5 3796 5246 8044,3
 
Drikkevarer
I alt6 1936 6327 1768,2
EU5 3545 8036 2237,2
Utviklingsland27517923431,3
Andre land56465071910,5
 
Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks
I alt7 1237 2538 38415,6
EU3 2442 5132 6033,6
Utviklingsland1 4672 1052 72029,2
Andre land2 4122 6353 061689,4
 
Oljefrø og oljeholdige frukter
I alt2 0011 8891 9493,2
EU140191161-15,3
Utviklingsland1 1601 3651 4083,2
Andre land70033439418,0

Tabell 16 
Eksport av fisk, etter art

Eksport av fisk, etter art1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2017201820192018 - 20192017201820192018 - 2019
1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
I alt92 22096 090104 0428,32 410 3302 482 5842 423 346-2,4
 
Laks264 60467 71572 4397,01 008 3431 054 8551 122 2486,4
Torsk9 1369 44010 1417,4216 906197 010181 980-7,6
Sild2 8062 6303 19721,6290 743291 860353 82821,2
Makrell4 1163 8194 28312,1336 241255 141238 451-6,5
Sei1 9042 1212 48917,483 550106 148115 5418,8
Hyse1 6821 6791 7544,574 71561 56960 059-2,5
Ørret2 8562 9783 67823,540 02546 47160 05529,2
Reker3::::::::
Kveite9308711 04520,018 21615 80318 58617,6
Lange328345332-3,87 6657 3617 236-1,7
Brosme18716820119,64 6843 8094 49418,0
Uer26626137242,517 42214 64722 42753,1
Annen fisk1 6862 1191 704-19,6265 768374 738172 600-53,9
Andre skalldyr/bløtdyr1 7191 9442 40723,846 05353 17165 84123,8

Tabell 17 
Eksport av fisk, etter verdensdel

Eksport av fisk, etter verdensdel
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2017201820192018 - 20192017201820192018 - 2019
1Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
I alt92 22096 090104 0428,32 410 3302 482 5842 423 346-2,4
Europa63 12367 98870 6333,91 586 2681 740 4481 580 778-9,2
Asia18 99417 92121 71821,2552 779487 378518 5656,4
Nord- og Mellom-Amerika6 8397 0267 91512,7102 951102 862104 6631,8
Sør-Amerika1 1601 0241 1118,553 93954 06562 27615,2
Afrika1 7481 7122 20328,7111 49994 048153 08362,8
Oseania35542046210,02 8943 7833 9815,2
 
Utvalgte fiskeslag
Laks i alt164 60467 71572 4397,01 008 3431 054 8551 122 2486,4
Europa47 26050 98052 6233,2771 063829 065865 6914,4
Asia11 85011 16613 54821,3173 506163 647193 50218,2
Nord- og Mellom-Amerika4 7304 7325 36213,354 26051 44051 7650,6
Sør-Amerika171612-25,0238213159-25,4
Afrika4444725026,46 8767 3677 8136,1
Oseania30335039312,32 4003 1243 3186,2
 
Torsk i alt9 1369 44010 1417,4216 906197 010181 980-7,6
Europa7 1807 6538 0785,6165 185158 000139 277-11,9
Asia1 0698911 13427,338 75627 33632 07017,3
Nord- og Mellom-Amerika29934538712,23 7164 1274 083-1,1
Sør-Amerika5394824911,98 5426 6396 019-9,3
Afrika446445-29,7635842471-44,1
Oseania6660,0726759-11,9
 
Sild i alt2 8062 6303 19721,6290 743291 860353 82821,2
Europa2 3992 2882 3382,2231 039240 213231 732-3,5
Asia15613825786,215 79514 85721 72546,2
Nord- og Mellom-Amerika23101880,01 8079571 70277,8
Sør-Amerika221-50,0182213141-33,8
Afrika226192582203,141 92135 62098 528176,6
Oseania000.010-100,0
 
Makrell i alt4 1163 8194 28312,1336 241255 141238 451-6,5
Europa1 0951 016997-1,991 32671 24656 562-20,6
Asia2 6762 6443 08916,8215 187172 889170 229-1,5
Nord- og Mellom-Amerika9710213229,45 9916 1396 86511,8
Sør-Amerika1-0.48-23.
Afrika247576412,323 6604 8604 678-3,7
Oseania002.297941 242,9

Tabell 18 
Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel

Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2017201820192018 - 20192017201820192018 - 2019
1Metaller og varer av metaller er definert som summen av varegruppe 67-69 i FNs standard for varegruppering, SITC.
I alt70 54576 38975 617-1,03 516 0943 500 5803 471 665-0,8
Europa57 98763 98661 987-3,13 241 8653 241 8653 155 061-2,7
Asia5 1055 2957 06333,465 87558 61779 69036,0
Nord- og Mellom-Amerika5 5125 6775 153-9,2146 671165 001172 2214,4
Sør-Amerika665713675-5,425 48628 46426 238-7,8
Afrika1 19260766910,221 5905 24636 019586,6
Oseania8413370-47,51 2651 3852 43575,8
 
Jern og stål15 05614 60915 0272,91 484 4051 428 8731 473 3683,1
Europa11 88411 36111 259-0,91 306 4441 235 0541 235 0030,0
Asia9347801 12744,518 49922 57835 17355,8
Nord- og Mellom-Amerika1 6281 9221 9913,6118 971141 849145 3482,5
Sør-Amerika313374355-5,121 23825 75023 991-6,8
Afrika262142289104,018 6163 16033 630964,2
Oseania35306-78,3637481222-53,8
 
Metaller, unntatt jern og stål47 27953 16751 986-2,21 909 5051 940 7841 856 410-4,3
Europa41 53346 81244 895-4,11 846 1911 890 6141 796 681-5,0
Asia3 0253 5724 75233,039 88430 95837 55121,3
Nord- og Mellom-Amerika2 4662 5142 092-16,820 15716 35619 95222,0
Sør-Amerika238250223-11,02 8382 3741 679-29,3
Afrika12112192,331728851277,8
Oseania573-60,211719335-81,9
 
Varer av metaller8 2108 6148 604-0,1122 184130 923141 8878,4
Europa4 5705 8135 8330,4102 571116 197123 3776,2
Asia1 1479431 18425,67 4925 0816 96637,1
Nord- og Mellom-Amerika1 4181 2411 070-13,87 5436 7966 9211,8
Sør-Amerika11488979,61 41034056867,1
Afrika918433358-17,12 6571 7981 8774,4
Oseania439761-37,25117112 178206,3

Tabell 19 
Første revisjon av årstall for import av varer. Varegrupper etter SITC

Første revisjon av årstall for import av varer. Varegrupper etter SITC
Første revisjonFørste publiseringEndring i prosent
Millioner kroner
Måleperiode
2019
Varer i alt757 902755 5930,3
Av dette:
Skip og oljeplattformer7 5416 83110,4
Varer uten skip og oljeplattformer750 361748 7620,2
 
0 Matvarer og levende dyr48 66048 720-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 032092090,1
01 Kjøtt og kjøttvarer1 3831 3840,0
02 Meierivarer og egg1 4411 4410,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr5 3305 3300,0
04 Korn og kornvarer6 5926 5920,0
05 Grønnsaker og frukt12 60712 6050,0
06 Sukker, sukkervarer og honning1 5461 5460,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4 0084 0100,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)7 7897 840-0,7
09 Forskjellige matvarer7 7547 763-0,1
 
1 Drikkevarer og tobakk10 82610 8270,0
11 Drikkevarer7 1767 1770,0
12 Tobakk og tobakksvarer3 6503 6500,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer46 77646 7970,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå43430,1
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 9491 9490,0
23 Rågummi1 9491 9490,0
24 Tømmer, trelast og kork5 3195 322-0,1
25 Papirmasse og papiravfall4274270,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1321320,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 6253 6250,0
28 Malmer og avfall av metall31 97031 9820,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer3 1323 138-0,2
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm51 64250 1533,0
32 Kull, koks og briketter2 4202 4210,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter43 34241 8523,6
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte24 33024 3230,0
34 Gass, naturlig og tilvirket9991 0000,0
342 Flytende propan og butan8578570,0
35 Elektrisk strøm4 8804 8800,0
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks8 3848 3330,6
41 Dyrefett og -oljer3 7723 7201,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4 3694 3690,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2442440,0
 
5 Kjemiske produkter73 49973 575-0,1
51 Organiske kjemiske produkter8 5148 5140,0
52 Uorganiske kjemiske produkter5 1925 1920,0
53 Farge- og garvestoffer3 8843 8850,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter19 98019 9790,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter7 7937 828-0,4
56 Kunstgjødsel3 2513 2510,0
57 Plastråstoffer5 0275 034-0,1
58 Plast, halvfabrikata6 5236 527-0,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt13 33413 364-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale106 501106 558-0,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn4744740,0
62 Varer av gummi, i.e.n.6 0486 055-0,1
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7 8247 8220,0
64 Papir, papp og varer derav7 8587 8590,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer8 6488 653-0,1
66 Varer av ikke-metalliske mineraler10 18010 1780,0
67 Jern og stål19 22419 2310,0
68 Metaller, unntatt jern og stål9 0969 0940,0
69 Varer av metaller, i.e.n.37 14937 194-0,1
 
7 Maskiner og transportmidler301 729300 7530,3
71 Kraftmaskiner og -utstyr21 51621 5140,0
72 Maskiner for spesielle industrier29 73529 7300,0
73 Metallbearbeidingsmaskiner2 2102 216-0,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr40 45939 7791,7
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr19 21619 2230,0
76 Telekommunikasjonsapparater29 39229 3980,0
77 Elektriske maskiner og apparater41 85041 8620,0
78 Kjøretøyer for veg88 61288 673-0,1
79 Andre transportmidler28 73928 3601,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer108 523108 5150,0
81 Prefabrikerte bygninger10 11410 121-0,1
82 Møbler og deler16 76316 7640,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende2 0022 005-0,2
84 Klær og tilbehør til klær22 17222 186-0,1
85 Fottøy6 0706 0710,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument18 45418 481-0,1
88 Fotografiske og optiske artikler, ur3 3123 314-0,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.29 63529 5740,2
 
9 Andre varer og transaksjoner1 3621 3620,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag000,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4954950,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler14140,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8548540,0

Tabell 20 
Første revisjon av årstall for eksport av varer. Varegrupper etter SITC

Første revisjon av årstall for eksport av varer. Varegrupper etter SITC
Første revisjonFørste publiseringEndring i prosent
Millioner kroner
Måleperiode
2019
1Grunnet konfidensialitetshensyn er varegruppen SITC 56 slått sammen med varegruppe 59.
Varer i alt914 652903 9091,2
Av dette:
Råolje251 912247 7781,7
Naturgass, også flytende176 534170 5943,5
Naturlige gasskondensater5 7445 749-0,1
Skip og oljeplattformer7 5366 74511,7
Fastlandseksport472 926473 0430,0
 
0 Matvarer og levende dyr77 49477 558-0,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 035960-1,4
01 Kjøtt og kjøttvarer200203-1,5
02 Meierivarer og egg7647640,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr71 97372 034-0,1
04 Korn og kornvarer2832830,0
05 Grønnsaker og frukt1851850,2
06 Sukker, sukkervarer og honning88880,0
07 Kaffe, te, kakao, krydderier311311-0,1
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)2 2582 2590,0
09 Forskjellige matvarer1 3721 3710,1
 
1 Drikkevarer og tobakk787787-0,1
11 Drikkevarer784785-0,1
12 Tobakk og tobakksvarer22-1,4
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer15 88415 896-0,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå8308300,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter330,0
23 Rågummi27270,0
24 Tømmer, trelast og kork3 1903 1890,0
25 Papirmasse og papiravfall2 4782 481-0,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2512510,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 9003 9000,0
28 Malmer og avfall av metall4 8864 894-0,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer320320-0,1
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm482 396492 616-2,1
32 Kull, koks og briketter5595590,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter243 201246 410-1,3
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte40 93540 2581,7
34 Gass, naturlig og tilvirket234 538241 538-2,9
342 Flytende propan og butan11 98211 7452,0
35 Elektrisk strøm4 0974 108-0,3
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2 1212 128-0,3
41 Dyrefett og -oljer1 1041 108-0,4
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4464460,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet571574-0,5
 
5 Kjemiske produkter51 69851 727-0,1
51 Organiske kjemiske produkter14 11814 1230,0
52 Uorganiske kjemiske produkter7 9307 9310,0
53 Farge- og garvestoffer1 3851 386-0,1
54 Medisiner, farmasøytiske produkter5 8025 8030,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 3791 3790,0
56 Kunstgjødsel1:::
57 Plastråstoffer4 8864 896-0,2
58 Plast, halvfabrikata1 4041 4040,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt6 0906 098-0,1
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale77 25677 731-0,6
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn77770,0
62 Varer av gummi, i.e.n.732736-0,6
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 3851 390-0,4
64 Papir, papp og varer derav4 7204 7200,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 4121 423-0,8
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 5051 4990,4
67 Jern og stål12 70312 832-1,0
68 Metaller, unntatt jern og stål43 40643 449-0,1
69 Varer av metaller, i.e.n.11 31611 605-2,5
 
7 Maskiner og transportmidler98 704100 106-1,4
71 Kraftmaskiner og -utstyr10 80511 408-5,3
72 Maskiner for spesielle industrier17 96417 9230,2
73 Metallbearbeidingsmaskiner6606590,2
74 Andre industrimaskiner og -utstyr24 93125 936-3,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 5012 5000,1
76 Telekommunikasjonsapparater5 8595 8570,0
77 Elektriske maskiner og apparater14 87115 019-1,0
78 Kjøretøyer for veg6 5786 589-0,2
79 Andre transportmidler14 53314 2162,2
 
8 Forskjellige ferdigvarer27 90328 169-0,9
81 Prefabrikerte bygninger1 3501 359-0,6
82 Møbler og deler2 7912 802-0,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende7878-0,1
84 Klær og tilbehør til klær7277230,5
85 Fottøy138138-0,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument15 92616 163-1,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur247249-0,7
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.6 6466 657-0,2
 
9 Andre varer og transaksjoner1 0251 0250,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag000,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art000,0
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler1922-14,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)1 0061 0030,4

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Fortsatt svakt handelsoverskudd i april

Fortsatt svakt handelsoverskudd i april

Publisert 15. mai 2020

Vareeksporten i april 2020 utgjorde 58,8 milliarder kroner, en nedgang på 24 prosent i forhold til samme måned i fjor. Olje- og gasseksporten falt kraftig i verdi. Det var også nedgang i fastlandseksporten.

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over utenrikshandel

Ukentlig utenrikshandelsstatistikk

Publisert 18. september 2020

SSB publiserer tall på utenrikshandel løpende under koronakrisen. De ukentlige tallene SSB kan lage for utenrikshandelen er basert på utvalgte deler av norsk eksport og import av varer. Her finner du en visualisering av tallene.

Les artikkelen
Eksporten opp i starten av august

Eksporten opp i starten av august

Publisert 14. august 2020

Norsk eksport av varer økte som vanlig etter feriemåneden juli. Fra uke 31 til 32 var verdiveksten på nesten 40 prosent, men eksporten var fortsatt lavere enn i fjor om man ser flere uker i sammenheng. I ukene 29 til 31 var verdien 2,9 prosent under fjoråret.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2019 importerte og eksporterte Norge varer for henholdsvis 756 og 904 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB