366624
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar
366624
statistikk
2021-01-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Statistikkbanktabell 08804 og tabellene 3 og 4 ble rettet 27. januar 2021.

Oppdatert

Rettet:

Neste oppdatering

Nøkkeltall

10,4

milliarder kroner – handelsoverskuddet for varer i 2020

Utenrikshandel med varer
Milliarder kronerAndel i prosentEndring i prosent
202020202019 - 2020
Import762,8100,00,6
Skip og oljeplattformer8,51,112,2
 
Eksport773,2100,0-15,5
Råolje209,127,0-17,0
Naturgass113,514,7-35,7
Naturlige gasskondensater3,50,5-38,4
Skip og oljeplattformer4,70,6-37,0
Fastlandseksport442,357,2-6,5
Fisk102,013,2-2,0
 
Handelsbalansen10,4.-93,4
Handelsbalansen fastland-312,0.-12,5

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)

Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)
2020
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Tallene viser proviant og forbruksartikler til norsk del av kontinentalsokkelen og til utenlandske skip og fly. På grunn av stort varespekter med små verdier, er det opprettet egne samlevarenumre for publisering.
I alt762 752100,0773 154100,0
 
Investeringsvarer160 85621,149 2656,4
Transportmidler ekskl. personbiler35 3824,69 0381,2
Andre investeringsvarer, utenom skip og plattformer125 47416,540 2275,2
Vareinnsats254 82133,4189 81224,6
Matvarer15 6332,03 6090,5
Deler til maskiner og transportmidler75 5509,937 5244,9
Annen vareinnsats163 63821,5148 67819,2
Byggevarer84 38211,129 5933,8
Energivarer32 6694,3379 49649,1
Bensin, diesel og lette fyringsoljer12 4241,622 0272,8
Råolje og øvrige brenselsstoffer19 6092,6354 57845,9
Elektrisk strøm6370,12 8910,4
Konsumvarer176 55623,1124 48216,1
Varige konsumvarer33 7264,44 8270,6
Herav transportmidler ekskl. personbiler6 3250,85700,1
Mindre varige konsumvarer46 6426,13 4540,4
Ikke-varige konsumvarer96 18812,6116 20215,0
Herav matvarer49 2216,5107 15013,9
Personbiler53 2737,05050,1
Uklassifiserte varer11960,020,0

Tabell 2 
Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)

Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)
2020
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Disse tallene omfatter i all hovedsak handel med eldre skip , fly og oljeplattformer.
I alt762 752100,0773 154100,0
 
Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske20 2152,762 3068,1
01 Produkter fra jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell18 0622,44130,1
02 Produkter fra skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk4650,12 0090,3
03 Fisk og andre fiskeprodukter, akvakulturprodukter, tjenester tilknyttet fiske og fangst1 6890,259 8847,7
 
Bergverksdrift og utvinning18 5282,4328 80542,5
05 Steinkull og brunkull1 2820,220,0
06 Råolje og naturgass8 9831,2322 58641,7
07 Metallholdig malm4 6470,61 9680,3
08 Bryting og bergverksdrift ellers3 6160,54 2490,5
 
Bearbeidede varer714 90993,7369 80147,8
10 Næringsmidler53 4177,054 4477,0
11 Drikkevarer9 0641,21 0310,1
12 Tobakksvarer5 0410,7180,0
13 Tekstiler10 6671,41 9430,3
14 Klær21 6082,89500,1
15 Lær og lærvarer7 9361,03410,0
16 Trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler15 3492,04 0920,5
17 Papir og papirvarer9 4031,27 6821,0
18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak220,020,0
19 Koks og raffinerte petroleumsprodukter23 3643,153 9567,0
20 Kjemikalier og kjemiske produkter45 8376,041 2475,3
21 Farmasøytiske råvarer og preparater23 2573,017 0532,2
22 Gummi- og plastprodukter26 2783,44 5260,6
23 Andre ikke-metallholdige mineralprodukter11 1601,52 9540,4
24 Metaller54 4717,170 6699,1
25 Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr37 9365,010 4891,4
26 Datamaskiner og elektroniske og optiske produkter69 4129,123 6573,1
27 Elektrisk utstyr46 0746,014 9031,9
28 Maskiner og utstyr ikke nevnt annet sted84 91011,133 5044,3
29 Motorvogner og tilhengere82 19910,88 3551,1
30 Andre transportmidler40 0565,312 7501,6
31 Møbler16 3972,12 6430,3
32 Annen industriproduksjon21 0532,82 5880,3
 
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning6370,12 8910,4
35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning6370,12 8910,4
 
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet4 2810,66 1680,8
37 Oppsamling og behandling av avløpsvann, slam fra renseanlegg00,000,0
38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall4 2810,66 1680,8
 
Informasjon og kommunikasjon3 4750,57010,1
58 Forlagsvirksomhet3 3940,46920,1
59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak810,090,0
 
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting40,0210,0
71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse10,0210,0
74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet20,000,0
 
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter7030,11 0420,1
90 Kunstnerisk virksomhet og underholdning5530,11 0230,1
91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet1500,0190,0
 
Annen tjenesteyting00,000,0
96 Annen personlig tjenesteyting00,000,0
 
Ufordelt produktgruppe100,01 4180,2
00 Uoppgitt00,01 4180,2

Tabell 3 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
ImportEksportHandelsbalansen
201920202019202020192020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt757 902762 752914 652773 154156 75010 402
 
Handelsområder
Norden151 564142 749130 872126 591-20 691-16 157
EFTA10 04410 2398 8387 883-1 206-2 356
EU1459 337422 929721 431450 501262 09427 572
OECD472 102473 144734 344587 026262 243113 882
Utviklingsland149 594164 13988 837113 114-60 758-51 025
MUL - minst utviklede land6 7676 0922 3472 717-4 419-3 375
 
Verdensdeler og land
Europa498 847496 366743 875596 805245 028100 439
Belgia11 90312 38338 34329 20326 44016 820
Danmark42 58741 33940 99632 507-1 591-8 831
Estland5 9765 3821 6521 644-4 324-3 738
Finland17 08017 11512 92212 394-4 159-4 720
Frankrike24 97423 90953 17538 92928 20015 019
Hellas9248661 8222 2308981 364
Irland4 4824 8836 5355 3862 053503
Island1 9632 0345 8534 4523 8902 417
Italia23 63622 97812 52511 836-11 110-11 143
Litauen9 37510 5205 9186 497-3 457-4 024
Nederland28 51226 078101 54076 50673 02850 428
Polen29 10328 39621 16621 206-7 937-7 190
Portugal3 0283 0456 2295 1013 2022 057
Romania4 3374 3809261 150-3 411-3 230
Russland17 56713 6563 0713 091-14 495-10 564
Slovakia3 6683 639569509-3 099-3 131
Spania15 62918 46420 72414 1855 094-4 279
Storbritannia37 62041 513184 192134 754146 57293 242
Sveits8 0188 1372 9823 428-5 036-4 709
Sverige88 95881 55270 23676 413-18 723-5 139
Tsjekkia8 3038 9982 0712 072-6 233-6 926
Tyrkia8 6828 4527 30412 926-1 3784 474
Tyskland81 76087 506132 38190 11050 6212 603
Ungarn3 2794 507747722-2 531-3 786
Østerrike7 1385 9352 8522 513-4 286-3 423
Andre land i Europa10 34510 6997 1447 041-3 201-3 658
 
Asia142 312158 18293 662112 311-48 649-45 871
Hong Kong1 0279792 2731 5181 247539
India5 6015 3873 5863 744-2 015-1 643
Japan14 27715 09610 6768 521-3 601-6 575
Kina76 99192 03437 81360 023-39 179-32 011
Malaysia3 0453 1001 9691 833-1 075-1 267
Singapore3 2124 3236 0085 3532 7961 030
Sør-Korea14 56510 00410 22613 405-4 3403 402
Taiwan4 8665 1091 8562 100-3 010-3 009
Thailand3 4663 5523 3172 774-149-778
Vietnam6 3648 1491 9211 897-4 443-6 252
Andre land i Asia8 89810 44914 01711 1435 119694
 
Nord- og Mellom-Amerika81 11875 19251 67240 810-29 446-34 382
Canada16 05619 0527 6796 320-8 377-12 732
USA59 86751 64139 39831 048-20 470-20 594
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika5 1954 4994 5953 442-600-1 057
 
Sør-Amerika19 45418 3146 8286 551-12 626-11 762
Brasil13 40312 3014 8564 304-8 547-7 997
Chile1 4221 4801 0111 302-411-178
Peru2 0611 87888129-1 973-1 749
Andre land i Sør-Amerika2 5682 655873816-1 695-1 838
 
Afrika13 49112 44616 31214 2192 8211 772
Angola2 1701 0818051 414-1 365333
Botswana13511911-134-118
Sør-Afrika2 8852 3121 642934-1 243-1 377
Andre land i Afrika8 3018 93413 86411 8705 5632 934
 
Oseania2 6812 2512 3022 458-378206
Australia2 2321 5791 6802 105-552526
New Zealand44548349828253-201
Andre land i Oseania418912471120-118

Tabell 4 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportHandelsbalansen
201920202019202020192020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt750 361754 291472 926442 289-277 435-312 002
 
Handelsområder
Norden150 680142 70090 26585 217-60 415-57 483
EFTA10 01110 2198 2527 883-1 760-2 336
EU1458 295422 183306 058259 148-152 238-163 036
OECD468 754470 856318 440304 216-150 314-166 640
Utviklingsland145 961161 26371 65368 347-74 308-92 916
MUL - minst utviklede land6 7676 0922 3252 688-4 442-3 403
 
Verdensdeler og land
Europa495 394494 078327 793313 695-167 602-180 383
Belgia11 90312 38315 55913 4013 6551 018
Danmark41 86441 32631 86628 319-9 997-13 007
Estland5 9765 3821 6521 644-4 324-3 738
Finland17 07917 0987 4108 048-9 669-9 050
Frankrike24 97423 89915 91814 472-9 057-9 427
Hellas9248661 2521 761328895
Irland4 4824 8405 1724 602690-238
Island1 9302 0145 2674 4523 3372 438
Italia23 61622 9789 3338 537-14 283-14 441
Litauen9 36910 4964 9385 442-4 432-5 054
Nederland28 51225 83448 14246 68219 63020 848
Polen28 86128 00118 82019 908-10 041-8 093
Portugal3 0283 0455 0824 8822 0551 838
Romania4 3374 3809261 150-3 411-3 230
Russland17 56713 6562 9873 025-14 580-10 630
Slovakia3 6683 639569509-3 099-3 131
Spania15 62918 46413 10711 482-2 522-6 982
Storbritannia37 61541 42639 91838 6102 303-2 816
Sveits8 0188 1372 9823 428-5 036-4 709
Sverige88 93681 55244 94143 577-43 995-37 975
Tsjekkia8 3038 9982 0712 072-6 233-6 926
Tyrkia6 4087 0166 2955 777-113-1 238
Tyskland81 73887 50632 93431 872-48 804-55 635
Ungarn3 2794 507747722-2 531-3 786
Østerrike7 1385 9352 8522 513-4 286-3 423
Andre land i Europa10 24010 7007 0536 808-3 187-3 892
 
Asia138 648152 23177 95470 513-60 694-81 718
Hong Kong1 0279791 8981 443871464
India5 6015 3872 7853 320-2 816-2 067
Japan14 27714 85810 6768 521-3 601-6 337
Kina76 05791 81624 98523 367-51 071-68 450
Malaysia3 0453 1001 9691 833-1 075-1 267
Singapore2 8173 0605 6865 2272 8692 167
Sør-Korea12 2316 7729 3539 868-2 8783 096
Taiwan4 8665 1091 8562 100-3 010-3 009
Thailand3 4663 5523 3172 774-149-778
Vietnam6 3647 1481 9211 897-4 443-5 251
Andre land i Asia8 89710 45013 50810 1634 611-287
 
Nord- og Mellom-Amerika80 69475 15643 53535 615-37 159-39 541
Canada16 05619 0525 8773 810-10 179-15 242
USA59 86751 64134 87128 967-24 996-22 674
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 7714 4632 7872 838-1 984-1 625
 
Sør-Amerika19 45418 3146 0076 287-13 447-12 026
Brasil13 40312 3014 1434 304-9 261-7 997
Chile1 4221 4809031 038-519-442
Peru2 0611 87888129-1 973-1 749
Andre land i Nord- og Sør-Amerika2 5682 655873816-1 694-1 838
 
Afrika13 49112 44615 38114 0311 8901 585
Angola2 1701 0817831 403-1 387322
Botswana13511911-134-118
Sør-Afrika2 8852 312797775-2 089-1 537
Andre land i Afrika8 3018 93413 8001 3505 5002 918
 
Oseania2 6812 0662 2572 148-42482
Australia2 2321 5791 6801 805-552226
New Zealand44548349828253-201
Andre land i Oseania4479617557

Tabell 5 
Import av varer, største handelspartnere

Import av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2018201920202020
I alt710 330757 902762 752100,0
 
Kina71 39776 99192 03412,1
Tyskland77 36481 76087 50611,5
Sverige85 86688 95881 55210,7
USA54 61559 86751 6416,8
Storbritannia38 48137 62041 5135,4
Danmark38 96142 58741 3395,4
Polen24 27629 10328 3963,7
Nederland25 94128 51226 0783,4
Frankrike22 62824 97423 9093,1
Italia22 67323 63622 9783,0
Canada16 87816 05619 0522,5
Spania14 49715 62918 4642,4
Finland16 44617 08017 1152,2
Japan13 28714 27715 0962,0

Tabell 6 
Eksport av varer, største handelspartnere

Eksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2018201920202020
I alt1 000 272914 652773 154100,0
 
Storbritannia215 876184 192134 75417,4
Tyskland160 048132 38190 11011,7
Nederland105 916101 54076 5069,9
Sverige66 73170 23676 4139,9
Kina21 09637 81360 0237,8
Frankrike65 84653 17538 9295,0
Danmark46 31240 99632 5074,2
USA46 55039 39831 0484,0
Belgia52 24238 34329 2033,8
Polen22 72321 16621 2062,7
Spania18 21420 72414 1851,8
Sør-Korea11 26710 22613 4051,7
Tyrkia5 8647 30412 9261,7
Finland16 83912 92212 3941,6
Italia13 43212 52511 8361,5

Tabell 7 
Fastlandseksport av varer, største handelspartnere

Fastlandseksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2018201920202020
I alt458 226472 926442 289100,0
 
Nederland53 84048 14246 68210,6
Sverige46 60144 94143 5779,9
Storbritannia36 47939 91838 6108,7
Tyskland31 47932 93431 8727,2
USA36 21934 87128 9676,5
Danmark29 96331 86628 3196,4
Kina18 90024 98523 3675,3
Polen18 64318 82019 9084,5
Frankrike15 56515 91814 4723,3
Belgia17 57915 55913 4013,0
Spania12 08613 10711 4822,6
Sør-Korea7 6019 3539 8682,2
Italia9 3239 3338 5371,9
Japan11 14510 6768 5211,9
Finland7 8647 4108 0481,8

Tabell 8 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2018201920202019 - 2020
I alt710 330757 902762 7520,6
 
0 Matvarer og levende dyr46 09348 66054 55112,1
00 Levende dyr, utenom gruppe 032012092247,0
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4061 3831 83332,5
02 Meierivarer og egg1 3961 4411 81025,6
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 8645 3305 239-1,7
04 Korn og kornvarer6 0846 5926 9675,7
05 Grønnsaker og frukt12 50412 60714 22512,8
06 Sukker, sukkervarer og honning1 5221 5461 85019,6
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 7004 0084 89722,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)7 7577 78910 02528,7
09 Forskjellige matvarer6 6597 7547 480-3,5
 
1 Drikkevarer og tobakk10 00310 82613 89428,3
11 Drikkevarer6 6327 1768 85423,4
12 Tobakk og tobakksvarer3 3713 6505 04138,1
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer46 06146 77648 5203,7
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå224337-16,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 8891 9492 0917,3
23 Rågummi153178154-13,4
24 Tømmer, trelast og kork4 8735 3195 4201,9
25 Papirmasse og papiravfall503427406-5,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd12113215114,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 4913 6253 8055,0
28 Malmer og avfall av metall31 89831 97032 8682,8
29 Animalske og vegetabilske råvarer3 1113 1323 58714,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm46 79651 64234 442-33,3
32 Kull, koks og briketter2 4042 4202 239-7,5
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter39 55843 34230 668-29,2
34 Gass, naturlig og tilvirket1 335999897-10,2
35 Elektrisk strøm3 4994 880637-86,9
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks7 2538 38410 33623,3
41 Dyrefett og -oljer3 1583 7724 51219,6
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3 8534 3695 55027,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet24224427412,2
 
5 Kjemiske produkter72 24673 49978 3736,6
51 Organiske kjemiske produkter9 6738 5147 802-8,4
52 Uorganiske kjemiske produkter5 5885 1925 6328,5
53 Farge- og garvestoffer3 7833 8844 2128,4
54 Medisiner, farmasøytiske produkter19 66719 98022 64613,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter8 1607 7939 43521,1
56 Kunstgjødsel3 0653 2513 180-2,2
57 Plastråstoffer5 0285 0274 979-0,9
58 Plast, halvfabrikata6 2656 5237 0498,1
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt11 01713 33413 4390,8
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale106 979106 501107 0600,5
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn53647458824,0
62 Varer av gummi, i.e.n.5 6846 0486 2473,3
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7 8167 8248 2625,6
64 Papir, papp og varer derav7 7717 8588 2805,4
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer8 2158 64810 37820,0
66 Varer av ikke-metalliske mineraler10 02310 18010 2480,7
67 Jern og stål16 28219 22419 7902,9
68 Metaller, unntatt jern og stål11 6449 0968 542-6,1
69 Varer av metaller, i.e.n.39 00837 14934 725-6,5
 
7 Maskiner og transportmidler271 368301 729301 6100,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr15 70821 51618 068-16,0
72 Maskiner for spesielle industrier26 39429 73529 9000,6
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 7642 2101 999-9,5
74 Andre industrimaskiner og -utstyr34 74440 45939 576-2,2
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr19 14219 21619 8303,2
76 Telekommunikasjonsapparater26 66529 39230 7884,7
77 Elektriske maskiner og apparater37 52441 85045 1377,9
78 Kjøretøyer for veg80 71988 61285 984-3,0
79 Andre transportmidler28 70728 73930 3275,5
 
8 Forskjellige ferdigvarer102 367108 523112 5403,7
81 Prefabrikerte bygninger9 51910 1149 785-3,2
82 Møbler og deler15 73816 76317 3323,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 8492 0021 925-3,8
84 Klær og tilbehør til klær21 34122 17223 2064,7
85 Fottøy5 7996 0705 576-8,1
87 Vitenskapelige og tekniske instrument16 46718 45418 192-1,4
88 Fotografiske og optiske artikler, ur3 1803 3123 3701,8
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.28 47429 63533 15211,9
 
9 Andre varer og transaksjoner1 1631 3621 4274,7
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag--0.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art452495196-60,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler171440184,5
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)6948541 19139,5

Tabell 9 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2018201920202019 - 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt1 000 272914 652773 154-15,5
 
0 Matvarer og levende dyr103 252112 016110 527-1,3
00 Levende dyr, utenom gruppe 0374577530,5
01 Kjøtt og kjøttvarer2772872911,7
02 Meierivarer og egg742758664-12,4
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr96 090104 042101 952-2,0
04 Korn og kornvarer4065015101,7
05 Grønnsaker og frukt20019421510,8
06 Sukker, sukkervarer og honning536244-29,2
07 Kaffe, te, kakao, krydderier424474416-12,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)3 2543 7534 1119,5
09 Forskjellige matvarer1 7311 8872 24919,2
 
1 Drikkevarer og tobakk1 0091 0921 049-4,0
11 Drikkevarer9971 0801 030-4,6
12 Tobakk og tobakksvarer12121848,2
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer17 91618 86219 9265,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå581607402-33,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter781257,6
23 Rågummi414238-11,2
24 Tømmer, trelast og kork3 7903 9624 1274,2
25 Papirmasse og papiravfall2 8052 7892 8913,6
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd271274233-14,9
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler4 1884 2794 3892,6
28 Malmer og avfall av metall5 7586 4777 44314,9
29 Animalske og vegetabilske råvarer474424392-7,6
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm621 503512 181379 607-25,9
32 Kull, koks og briketter106913-96,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter324 923312 796248 067-20,7
34 Gass, naturlig og tilvirket288 594194 666128 646-33,9
35 Elektrisk strøm7 8804 6292 891-37,5
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2 3932 7043 39525,6
41 Dyrefett og -oljer1 2501 4231 95737,5
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert40347161931,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet7398108191,2
 
5 Kjemiske produkter59 77160 78360 330-0,7
51 Organiske kjemiske produkter16 98018 60516 768-9,9
52 Uorganiske kjemiske produkter8 7648 3178 5412,7
53 Farge- og garvestoffer1 9891 9062 16113,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter7 7886 8027 2897,2
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 5461 7301 97013,9
56 Kunstgjødsel1::::
57 Plastråstoffer5 9165 7825 8861,8
58 Plast, halvfabrikata1 4901 3631 4647,4
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt15 29916 27716 251-0,2
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale87 63887 20486 844-0,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn68759728,9
62 Varer av gummi, i.e.n.7117357623,8
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 6371 6961 98016,7
64 Papir, papp og varer derav5 6405 5945 048-9,8
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 6041 7091 90611,5
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 5881 7771 745-1,8
67 Jern og stål14 60915 02713 424-10,7
68 Metaller, unntatt jern og stål53 16751 98653 4562,8
69 Varer av metaller, i.e.n.8 6148 6048 425-2,1
 
7 Maskiner og transportmidler83 18593 14282 895-11,0
71 Kraftmaskiner og -utstyr7 32510 1837 319-28,1
72 Maskiner for spesielle industrier11 82912 11111 883-1,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner610671505-24,8
74 Andre industrimaskiner og -utstyr16 15717 67617 358-1,8
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 7263 2263 72815,5
76 Telekommunikasjonsapparater6 3176 5846 9836,1
77 Elektriske maskiner og apparater14 59416 83115 001-10,9
78 Kjøretøyer for veg8 0328 8068 8760,8
79 Andre transportmidler15 59517 05211 242-34,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer22 76725 63727 0465,5
81 Prefabrikerte bygninger1 4221 4301 5307,0
82 Møbler og deler2 7792 8393 15911,3
83 Reiseeffekter, vesker og liknende112145121-17,0
84 Klær og tilbehør til klær890937799-14,7
85 Fottøy165205146-29,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument9 68712 77311 922-6,7
88 Fotografiske og optiske artikler, ur239267254-5,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.7 4737 0429 11629,5
 
9 Andre varer og transaksjoner8371 0311 53648,9
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag--0.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art111242,2
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler231-59,6
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8251 0271 53349,3

Tabell 10 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2020
Total importMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt762 75254 55113 89448 52034 44210 33678 373107 060301 610112 5401 427
 
EU (inkl. Norden)1422 92932 51912 30617 54617 8563 83051 99070 731161 28353 4741 394
Norden142 74911 6623 7479 20311 8922 22215 68727 88040 34718 8231 286
Utviklingsland164 13912 22024011 5306 4782 6394 77916 30968 32041 61411
Russland13 6561 123241 2263 3962 2481 7933 4941791712
India5 387806263221 1211 4825471 3610
Kina92 0341 12712602102 03310 26852 22826 1041
Japan15 0961081333405854 9038 3971 0530
Singapore4 3232812112392703 3064760
Sør-Korea10 004421331135214237 8891 0810
USA51 6411 1502923504 0547729 0362 41326 5027 0685
Canada19 0522551716 191733555061941 3334891
Brasil12 3013 80416 93173301392803436010
Sør-Afrika2 3125195787303222147647140

Tabell 11 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2020
Eksport i altMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt773 154110 5271 04919 926379 6073 39560 33086 84482 89527 0461 536
 
EU (inkl. Norden)1450 50166 43854015 184221 8771 90729 64860 54341 73712 419208
Norden126 59117 9803685 07955 1421 0789 75416 16815 0715 91637
Utviklingsland113 11414 548362 36854 12641117 0507 52113 6153 4400
Russland3 091868191472655641 1211691 748
India3 74425047989509421 0722221080
Japan8 5214 816210039521 1737491 0662180
Kina60 0234 003211 07237 323269 2212 6174 7409990
Singapore5 3535471131 22532572632 5275190
Sør-Korea13 4053 32821043 824445212 3462 4218160
USA31 0487 2873064842 5956394 4543 4988 0173 7680
Canada6 3208351083 227363036341 0102570
Brasil4 304687248159278361 3914060
Sør-Afrika934218010218314567237360

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke

Fastlandseksport etter produksjonsfylke
Millioner kronerEndring i prosent
2018201920202019 - 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet458 226472 926442 289-6,5
 
Produksjonsfylke
Viken0033 954.
Østfold (-2019)16 86916 8710-100,0
Akershus (-2019)6 5658 6840-100,0
Buskerud (-2019)12 05512 4200-100,0
Oslo7 1117 9339 33117,6
Innlandet0011 241.
Hedmark (-2019)4 3814 8120-100,0
Oppland (-2019)7 5427 2220-100,0
Vestfold og Telemark0038 705.
Vestfold (-2019)23 55423 1320-100,0
Telemark (-2019)23 08422 4690-100,0
Agder0041 200.
Aust-Agder (-2019)3 3823 3040-100,0
Vest-Agder (-2019)32 39436 9670-100,0
Rogaland42 85142 35638 479-9,2
Vestland0073 607.
Hordaland (-2019)79 32275 0980-100,0
Sogn og Fjordane (-2019)14 44814 2760-100,0
Møre og Romsdal41 90945 16142 655-5,5
Trøndelag - Trööndelage.26 46228 1686,4
Nordland28 55931 01629 932-3,5
Troms - Romsa (-2019)10 22311 3820-100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)6 5338 0860-100,0
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku0017 677.
Svalbard103831-98,8
Jan Mayen--0.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker18 45415 55914 397-7,5
Reeksport av varer produsert i utlandet143 32850 46249 686-1,5
Uoppgitt fylke27 9849 17113 25544,5

Tabell 13 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet442 289111 576101 95223 32153 48660 33086 84479 68727 046
 
Produksjonsfylke
Viken33 9542 1651053 2612210 0665 04410 4702 926
Oslo9 3316932149824 7283352 141935
Innlandet11 241189511 506133262 3274 5192 361
Agder41 200143896295911 39825 3853 190397
Rogaland38 4797 1256 0352 54213 2221 1018 9663 9811 542
Vestland73 60720 63519 6582 99727 5981 57913 5785 6831 538
Møre og Romsdal42 65520 63019 0171 8374923 0558 6635 4162 562
Trøndelag - Trööndelage28 16818 36818 1821 3481::1 4301 515
Nordland29 93216 75415 8991 7410:7 572:32
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku17 67716 03715 971423329247518627
Svalbard110000000
Jan Mayen000000000
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker14 3976 3235 6634 0902 915201269402198
Reeksport av varer produsert i utlandet149 6868922185516744 0134 86930 6028 086
Uoppgitt fylke1213 2551 3071 03661251 0141 4546 2112 652

Tabell 14 
Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC

Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC1
Millioner kronerEndring i prosentTonnTonnTonnEndring i prosent
2018201920202019 - 20202018201920202019 - 2020
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert på WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt61 86866 17075 83214,65 371 5975 303 2525 392 5551,7
 
00 Levende dyr, utenom gruppe 032012092247,06646897448,0
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4061 3831 83332,519 34220 09931 48056,6
02 Meierivarer og egg1 3961 4411 81025,629 17728 54731 65610,9
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 8645 3305 239-1,7214 007206 707218 2775,6
04 Korn og kornvarer6 0846 5926 9675,7910 793884 453714 607-19,2
05 Grønnsaker og frukt12 50412 60714 22512,8970 537880 928951 0598,0
06 Sukker, sukkervarer og honning1 5221 5461 85019,6199 475216 669224 1443,4
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3 7004 0084 89722,282 55986 60093 7108,2
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)7 7577 78910 02528,71 042 618930 8541 042 89412,0
09 Forskjellige matvarer6 6597 7547 480-3,5451 668532 945432 993-18,8
11 Drikkevarer6 6327 1768 85423,4285 256297 037372 64325,5
22 Oljefrø og oljeholdige frukter1 8891 9492 0917,3428 014435 794442 5091,5
41 Dyrefett og -oljer3 1583 7724 51219,6208 251223 415216 865-2,9
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert3 8534 3695 55027,0508 662544 039603 92411,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet24224427412,215 20314 47615 0504,0

Tabell 15 
Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder

Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder1
Millioner kronerEndring i prosent
2018201920202019 - 2020
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt61 86866 17075 83214,6
EU37 55139 54143 86510,9
Utviklingsland14 17315 66716 5585,7
Andre land10 14410 96315 40940,6
 
Matvarer og levende dyr
I alt46 09348 66054 55112,1
EU29 04530 55332 5196,4
Utviklingsland10 52511 30312 2208,1
Andre land6 5246 8049 81244,2
 
Drikkevarer
I alt6 6327 1768 85423,4
EU5 8036 2237 33517,9
Utviklingsland179234230-2,1
Andre land6507191 28979,4
 
Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks
I alt7 2538 38410 33623,3
EU2 5132 6033 83047,1
Utviklingsland2 1052 7202 639-3,0
Andre land2 6353 0613 868706,9
 
Oljefrø og oljeholdige frukter
I alt1 8891 9492 0917,3
EU19116118212,5
Utviklingsland1 3651 4081 4704,4
Andre land33437952137,4

Tabell 16 
Eksport av fisk, etter art

Eksport av fisk, etter art1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2018201920202019 - 20202018201920202019 - 2020
1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
I alt96 090104 042101 952-2,02 482 5842 423 3462 436 7150,6
 
Laks267 71572 43970 069-3,31 054 8551 122 2481 141 1571,7
Torsk9 44010 1419 709-4,3197 010181 980173 570-4,6
Sild2 6303 1973 79718,8291 860353 828317 418-10,3
Makrell3 8194 2834 97516,2255 141238 451299 34925,5
Sei2 1212 4892 363-5,1106 148115 54199 353-14,0
Hyse1 6791 7541 609-8,361 56960 05958 645-2,4
Ørret2 9783 6783 8685,246 47160 05572 11320,1
Reker3::::::::
Kveite8711 045800-23,415 80318 58617 148-7,7
Lange345332325-2,17 3617 2367 98710,4
Brosme1682012010,03 8094 4944 7024,6
Uer261372368-1,114 64722 42723 4484,6
Annen fisk2 1191 7041 605-5,8374 738172 600159 588-7,5
Andre skalldyr/bløtdyr1 9442 4072 261-6,153 17165 84162 238-5,5

Tabell 17 
Eksport av fisk, etter verdensdel

Eksport av fisk, etter verdensdel
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2018201920202019 - 20202018201920202019 - 2020
1Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
I alt96 090104 042101 952-2,02 482 5842 423 3462 436 7150,6
Europa67 98870 63370 8070,21 740 4481 580 7781 629 0903,1
Asia17 92121 71819 606-9,7487 378518 565495 681-4,4
Nord- og Mellom-Amerika7 0267 9158 1653,2102 862104 663111 6506,7
Sør-Amerika1 0241 111804-27,654 06562 27657 957-6,9
Afrika1 7122 2032 2230,994 048153 083139 147-9,1
Oseania420462347-24,93 7833 9813 190-19,9
 
Utvalgte fiskeslag
Laks i alt167 71572 43970 069-3,31 054 8551 122 2481 141 1571,7
Europa50 98052 62352 145-0,9829 065865 691906 0714,7
Asia11 16613 54811 890-12,2163 647193 502178 021-8,0
Nord- og Mellom-Amerika4 7325 3625 316-0,951 44051 76547 844-7,6
Sør-Amerika16128-33,3213159117-26,4
Afrika472502394-21,57 3677 8136 252-20,0
Oseania350393315-19,83 1243 3182 851-14,1
 
Torsk i alt9 44010 1419 709-4,3197 010181 980173 570-4,6
Europa7 6538 0788 020-0,7158 000139 277137 920-1,0
Asia8911 134883-22,127 33632 07026 583-17,1
Nord- og Mellom-Amerika34538748124,34 1274 0835 12025,4
Sør-Amerika482491286-41,86 6396 0193 534-41,3
Afrika644537-17,8842471376-20,2
Oseania663-50,0675938-35,6
 
Sild i alt2 6303 1973 79718,8291 860353 828317 418-10,3
Europa2 2882 3382 84321,6240 213231 732227 915-1,6
Asia13825739352,914 85721 72513 148-39,5
Nord- og Mellom-Amerika101846155,69571 7023 794122,9
Sør-Amerika210-100,021314126-81,6
Afrika192582514-11,735 62098 52872 533-26,4
Oseania000.101.
 
Makrell i alt3 8194 2834 97516,2255 141238 451299 34925,5
Europa1 0169971 22923,371 24656 56274 78732,2
Asia2 6443 0893 1943,4172 889170 229189 51211,3
Nord- og Mellom-Amerika10213215819,76 1396 8658 50123,8
Sør-Amerika-02.-23126447,8
Afrika5764391510,94 8604 67826 362463,5
Oseania021-50,079461-35,1

Tabell 18 
Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel

Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2018201920202019 - 20202018201920202019 - 2020
1Metaller og varer av metaller er definert som summen av varegruppe 67-69 i FNs standard for varegruppering, SITC.
I alt76 38975 61775 305-0,43 500 5803 471 6653 377 377-2,7
Europa63 98661 98761 9950,03 155 0613 155 0613 083 263-2,3
Asia5 2957 0637 99113,158 61779 69094 21618,2
Nord- og Mellom-Amerika5 6775 1533 686-28,5165 001172 221138 387-19,6
Sør-Amerika71367587029,028 46426 23826 6451,6
Afrika5856746790,85 24636 01934 272-4,9
Oseania133708318,01 3852 435595-75,6
 
Jern og stål14 60915 02713 424-10,71 428 8731 473 3681 408 383-4,4
Europa11 36111 25910 225-9,21 235 0541 235 0031 188 817-3,7
Asia7801 1271 29314,822 57835 17347 81035,9
Nord- og Mellom-Amerika1 9221 9911 256-36,9141 849145 348117 422-19,2
Sør-Amerika374355317-10,625 75023 99122 874-4,7
Afrika14228931910,43 16033 63031 237-7,1
Oseania3061292,94812222240,9
 
Metaller, unntatt jern og stål53 16751 98653 4562,81 940 7841 856 4101 839 412-0,9
Europa46 81244 89546 0732,61 890 6141 796 6811 781 645-0,8
Asia3 5724 7525 47615,230 95837 55139 4455,0
Nord- og Mellom-Amerika2 5142 0921 523-27,216 35619 95215 137-24,1
Sør-Amerika25022336965,52 3741 6792 90172,8
Afrika112112-41,7288512242-52,7
Oseania733-2,2193354117,1
 
Varer av metaller8 6148 6048 425-2,1130 923141 887129 582-8,7
Europa5 8135 8335 697-2,3116 197123 377112 801-8,6
Asia9431 1841 2223,25 0816 9666 961-0,1
Nord- og Mellom-Amerika1 2411 070907-15,26 7966 9215 828-15,8
Sør-Amerika889718490,334056887053,2
Afrika433358348-3,01 7981 8772 79348,8
Oseania97616810,97112 178330-84,8

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi -  mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi (Se  statistisk verdi under Definisjoner).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Handelsoverskuddet nesten utradert i 2020

Handelsoverskuddet nesten utradert i 2020

Publisert 15. januar 2021

I 2020 ble det eksportert varer for 773,2 milliarder kroner, mens importen var noe lavere med 762,8 milliarder kroner. Handelsoverskuddet for varer endte dermed på 10,4 milliarder kroner, det laveste siden slutten av 80-tallet.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2020 importerte Norge varer for 763 milliarder kroner og eksporterte for 773 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Betydelig oppgang i våpeneksporten i 2020

Publisert 2. mars 2021

Norge eksporterte våpen for nesten 2,9 milliarder kroner i fjor, en økning på over 900 millioner kroner fra 2019. Nato-landene kjøper fortsatt mest våpen fra Norge, samtidig som eksporten til Indonesia økte spesielt mye.

Les artikkelen
Lavere eksportfall i starten av 2021

Lavere eksportfall i starten av 2021

Publisert 29. januar 2021

Verdien av norsk eksport av varer var i de første ukene av 2021 nærmere nivået ett år tidligere enn vi så på slutten av 2020. Det er fortsatt lav eksport av fisk og raffinerte petroleumsprodukter som gjør at eksporten er mindre enn på samme tid i fjor.

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2021

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2021

Publisert 15. februar 2021

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen
Ukentlig statistikk over utenrikshandel

Ukentlig utenrikshandelsstatistikk

Publisert 18. september 2020

SSB publiserer tall på utenrikshandel løpende under koronakrisen. De ukentlige tallene SSB kan lage for utenrikshandelen er basert på utvalgte deler av norsk eksport og import av varer. Her finner du en visualisering av tallene.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB