366622
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar
366622
statistikk
2020-01-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

104,1

milliarder kroner - fiskeeksporten i 2019

Utenrikshandel med varer
Milliarder kronerAndel i prosentEndring i prosent
201920192018 - 2019
Import755,6100,06,4
Skip og oljeplattformer6,80,9141,2
 
Eksport903,9100,0-9,4
Råolje247,827,4-5,2
Naturgass170,618,9-35,7
Naturlige gasskondensater5,70,6-14,9
Skip og oljeplattformer6,70,7-20,0
Fastlandseksport473,052,33,9
Fisk104,111,58,3
 
Handelsbalansen148,3.-48,3
Handelsbalansen fastland-275,7.-9,4

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)

Import og eksport av varer, etter anvendelsesområde (BEC)
2019
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Tallene viser proviant og forbruksartikler til norsk del av kontinentalsokkelen og til utenlandske skip og fly. På grunn av stort varespekter med små verdier, er det opprettet egne samlevarenumre for publisering.
I alt755 593100,0903 909100,0
 
Investeringsvarer164 47621,851 7265,7
Transportmidler ekskl. personbiler41 1565,410 6611,2
Andre investeringsvarer, utenom skip og plattformer123 32016,341 0654,5
Vareinnsats245 21632,5198 06921,9
Matvarer13 4921,83 1430,3
Deler til maskiner og transportmidler74 2699,844 4744,9
Annen vareinnsats157 45520,8150 45216,6
Byggevarer85 60211,327 4303,0
Energivarer47 3746,3501 58055,5
Bensin, diesel og lette fyringsoljer15 0712,037 6374,2
Råolje og øvrige brenselsstoffer27 4233,6459 31450,8
Elektrisk strøm4 8800,64 6290,5
Konsumvarer160 72121,3124 71213,8
Varige konsumvarer32 1404,33 9790,4
Herav transportmidler ekskl. personbiler6 3290,85130,1
Mindre varige konsumvarer43 4865,83 3390,4
Ikke-varige konsumvarer85 09511,3117 39413,0
Herav matvarer44 0935,8109 11512,1
Personbiler51 7116,83900,0
Uklassifiserte varer14950,110,0

Tabell 2 
Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)

Import og eksport av varer, etter produktgruppe (CPA)
2019
ImportEksport
Millioner kronerAndel i prosentMillioner kronerAndel i prosent
1Disse tallene omfatter i all hovedsak handel med eldre skip , fly og oljeplattformer.
I alt755 593100,0903 909100,0
 
Produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske18 7732,566 0307,3
01 Produkter fra jordbruk og tjenester tilknyttet jordbruk, jakt og viltstell16 6432,25670,1
02 Produkter fra skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk5590,12 1750,2
03 Fisk og andre fiskeprodukter, akvakulturprodukter, tjenester tilknyttet fiske og fangst1 5720,263 2887,0
 
Bergverksdrift og utvinning23 5203,1424 14446,9
05 Steinkull og brunkull1 2460,260,0
06 Råolje og naturgass12 6561,7418 37246,3
07 Metallholdig malm6 2330,81 6330,2
08 Bryting og bergverksdrift ellers3 3850,44 1330,5
 
Bearbeidede varer699 77892,6400 77744,3
10 Næringsmidler46 8276,252 0305,8
11 Drikkevarer7 3711,01 0810,1
12 Tobakksvarer3 6500,5120,0
13 Tekstiler8 8521,21 6370,2
14 Klær21 4272,81 1240,1
15 Lær og lærvarer8 3341,14060,0
16 Trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler15 2252,03 4330,4
17 Papir og papirvarer8 9551,28 0460,9
18 Trykking og reproduksjon av innspilte opptak150,000,0
19 Koks og raffinerte petroleumsprodukter31 2054,178 6778,7
20 Kjemikalier og kjemiske produkter44 3405,941 2674,6
21 Farmasøytiske råvarer og preparater20 5182,717 5861,9
22 Gummi- og plastprodukter23 4763,14 1680,5
23 Andre ikke-metallholdige mineralprodukter11 0891,53 0980,3
24 Metaller51 8896,970 1307,8
25 Metallvarer, unntatt maskiner og utstyr39 5125,29 2441,0
26 Datamaskiner og elektroniske og optiske produkter68 2489,024 2112,7
27 Elektrisk utstyr42 6655,617 1871,9
28 Maskiner og utstyr ikke nevnt annet sted88 39111,735 3893,9
29 Motorvogner og tilhengere85 32411,38 3760,9
30 Andre transportmidler37 8825,018 5422,1
31 Møbler15 9012,12 4350,3
32 Annen industriproduksjon18 6822,52 6980,3
 
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning4 8800,64 6290,5
35 Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning4 8800,64 6290,5
 
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet3 9720,55 9390,7
37 Oppsamling og behandling av avløpsvann, slam fra renseanlegg00,0-0,0
38 Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall3 9720,55 9390,7
 
Informasjon og kommunikasjon3 8860,57310,1
58 Forlagsvirksomhet3 7700,57200,1
59 Film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak1160,0110,0
 
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting30,000,0
71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og analyse10,000,0
74 Annen faglig, vitenskapelig og teknisk virksomhet20,000,0
 
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter7810,11680,0
90 Kunstnerisk virksomhet og underholdning6220,11310,0
91 Drift av biblioteker, arkiver, museer og annen kulturvirksomhet1590,0370,0
 
Annen tjenesteyting-0,000,0
96 Annen personlig tjenesteyting-0,000,0
 
Ufordelt produktgruppe1-0,01 4910,2
00 Uoppgitt-0,01 4910,2

Tabell 3 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
ImportEksportHandelsbalansen
201820192018201920182019
I alt710 335755 593997 363903 909287 028148 316
 
Handelsområder
Norden144 581151 491136 047130 678-8 534-20 813
EFTA10 48210 0508 4398 822-2 043-1 228
EU433 349459 863817 511711 440384 162251 577
OECD544 541472 099903 359724 177358 818252 079
Utviklingsland130 863147 43569 57987 981-61 284-59 454
MUL - minst utviklede land4 2676 0515 0942 325827-3 726
 
Verdensdeler og land
Europa469 667498 666837 205733 803367 538235 137
Belgia11 10211 89952 14937 28741 04725 388
Danmark38 93142 45946 20541 0807 275-1 379
Estland5 8225 9751 5881 653-4 234-4 322
Finland16 45217 09416 86112 918408-4 176
Frankrike22 64324 95965 70752 06543 06527 107
Hellas8039241 0041 823201898
Irland4 9115 11010 4276 4675 5161 357
Island2 4721 9625 4935 8533 0213 891
Italia22 67723 54013 23012 526-9 447-11 014
Litauen8 5179 3326 2695 820-2 248-3 511
Nederland25 96428 600105 881100 07279 91671 472
Polen24 28829 11622 49221 269-1 796-7 847
Portugal2 5993 0465 2746 2142 6753 168
Romania4 0014 359872926-3 129-3 433
Russland16 74717 3662 4683 037-14 279-14 329
Slovakia3 7123 667479569-3 234-3 099
Spania14 50015 62817 44620 5622 9454 933
Storbritannia38 49237 627215 856181 358177 364143 732
Sveits7 9508 0252 9462 966-5 005-5 059
Sverige85 85489 00166 74469 961-19 110-19 041
Tsjekkia8 2588 3041 9872 071-6 271-6 233
Tyrkia6 2988 1695 8677 263-432-906
Tyskland77 43181 740159 346129 16781 91547 427
Ungarn2 9763 2801 096747-1 880-2 532
Østerrike6 3937 1402 2122 852-4 181-4 288
Andre land i Europa9 87410 3447 3067 277-2 568-3 067
 
Asia136 865142 21572 19293 218-64 673-48 997
Hong Kong1 1211 0281 8092 2746881 246
India4 5385 6032 3653 607-2 173-1 996
Japan13 28714 28211 60110 621-1 686-3 661
Kina71 32576 93620 95837 356-50 367-39 579
Malaysia3 5583 0451 5611 972-1 997-1 073
Singapore3 1123 1604 8646 0151 7522 856
Sør-Korea19 45014 56611 24910 208-8 201-4 358
Taiwan4 1694 8681 8521 856-2 317-3 012
Thailand3 4253 4652 3313 317-1 094-149
Vietnam4 8086 3651 6901 926-3 118-4 439
Andre land i Asia8 0728 89711 91214 0663 8405 169
 
Nord- og Mellom-Amerika76 62780 48958 35551 334-18 272-29 155
Canada16 88016 0567 4847 732-9 395-8 324
USA54 81559 42946 68539 457-8 130-19 972
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 9325 0044 1864 145-746-859
 
Sør-Amerika16 69718 8036 9946 957-9 702-11 846
Brasil11 62812 7503 8024 893-7 826-7 857
Chile9811 4211 2791 017298-403
Peru1 8132 06114288-1 671-1 973
Andre land i Sør-Amerika2 2752 5711 771959-503-1 613
 
Afrika8 36012 73918 99516 29210 6353 553
Angola1231 4511 3167831 193-668
Botswana18113501-181-134
Sør-Afrika2 8892 8851 3091 643-1 580-1 242
Andre land i Afrika5 1678 26816 37013 86511 2035 597
 
Oseania2 1192 6813 6222 3051 503-376
Australia1 7702 2322 3871 680617-552
New Zealand34444598550064155
Andre land i Oseania54250125245121

Tabell 4 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. Millioner kroner
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportHandelsbalansen
201820192018201920182019
I alt707 503748 762455 410473 043-252 093-275 719
 
Handelsområder
Norden144 311150 61190 53790 473-53 774-60 138
EFTA10 46610 0198 4398 236-2 027-1 783
EU432 740458 828301 717306 112-131 022-152 716
OECD542 709469 206372 363318 353-170 346-150 853
Utviklingsland129 692144 44864 00771 562-65 685-72 886
MUL - minst utviklede land4 1426 0515 0822 325940-3 726
 
Verdensdeler og land
Europa468 614495 669321 920327 788-146 693-167 881
Belgia11 10211 89917 48515 4626 3843 563
Danmark38 85841 73629 85632 050-9 002-9 686
Estland5 8225 9751 5881 653-4 234-4 322
Finland16 28317 0937 8867 407-8 396-9 685
Frankrike22 64324 95915 42615 918-7 216-9 041
Hellas8039241 0001 253197329
Irland4 9115 1104 0975 110-814-1
Island2 4561 9315 4935 2673 0373 336
Italia22 67723 5209 1209 340-13 557-14 181
Litauen8 5169 3264 2784 943-4 237-4 383
Nederland25 92728 60053 80548 12527 87819 525
Polen24 28828 87418 41218 821-5 876-10 053
Portugal2 5993 0464 5325 0821 9332 036
Romania4 0014 359872926-3 129-3 433
Russland16 74717 3662 3292 940-14 419-14 426
Slovakia3 7123 667479569-3 234-3 099
Spania14 50015 62811 31713 092-3 183-2 537
Storbritannia38 21337 62536 45939 879-1 7542 254
Sveits7 9508 0252 9462 966-5 005-5 059
Sverige85 84388 98146 61444 967-39 228-44 013
Tsjekkia8 2588 3041 9872 071-6 271-6 233
Tyrkia5 8716 3445 4616 289-410-55
Tyskland77 39281 71830 77732 877-46 615-48 842
Ungarn2 9763 2801 096747-1 880-2 532
Østerrike6 3937 1402 2122 852-4 181-4 288
Andre land i Europa9 87310 2396 3937 182-3 480-3 057
 
Asia135 250138 60664 59477 886-70 656-60 720
Hong Kong8681 0281 7661 899898871
India4 5385 6032 3652 806-2 173-2 797
Japan13 28714 28211 14710 621-2 140-3 661
Kina70 74576 00118 89724 866-51 848-51 135
Malaysia3 5583 0451 5611 972-1 997-1 073
Singapore3 1122 8214 7665 6941 6542 874
Sør-Korea18 66912 2317 6019 375-11 068-2 857
Taiwan4 1694 8681 6901 856-2 479-3 012
Thailand3 4253 4652 1293 317-1 297-149
Vietnam4 8086 3651 6901 926-3 118-4 439
Andre land i Asia8 0718 89710 98213 5542 9114 657
 
Nord- og Mellom-Amerika76 62780 26343 26043 710-33 366-36 554
Canada16 88016 0563 9685 952-12 911-10 104
USA54 81559 42936 21834 930-18 597-24 499
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 9324 7783 0742 828-1 858-1 950
 
Sør-Amerika16 69718 8035 4056 016-11 292-12 788
Brasil11 62812 7503 6314 145-7 997-8 605
Chile9811 421718909-263-511
Peru1 8132 06114288-1 671-1 973
Andre land i Nord- og Sør-Amerika2 2752 571914874-1 361-1 699
 
Afrika8 19712 73917 47915 3839 2822 644
Angola1231 4511 3167831 193-668
Botswana18113501-181-134
Sør-Afrika2 8512 885778798-2 073-2 088
Andre land i Afrika5 0428 26815 3852 09610 3435 534
 
Oseania2 1192 6812 7522 260632-421
Australia1 7702 2322 3871 680617-552
New Zealand344445311500-3255
Andre land i Oseania5454804976

Tabell 5 
Import av varer, største handelspartnere

Import av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2017201820192019
I alt684 335710 335755 593100,0
 
Sverige78 42085 85489 00111,8
Tyskland75 90677 43181 74010,8
Kina67 31771 32576 93610,2
USA44 12754 81559 4297,9
Danmark37 00638 93142 4595,6
Storbritannia32 26438 49237 6275,0
Polen23 01224 28829 1163,9
Nederland27 21025 96428 6003,8
Frankrike20 85522 64324 9593,3
Italia20 87922 67723 5403,1
Russland12 65916 74717 3662,3
Finland14 90816 45217 0942,3
Canada13 34216 88016 0562,1
Spania13 71514 50015 6282,1
Sør-Korea46 90219 45014 5661,9

Tabell 6 
Eksport av varer, største handelspartnere

Eksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2017201820192019
I alt863 624997 363903 909100,0
 
Storbritannia190 670215 856181 35820,1
Tyskland133 750159 346129 16714,3
Nederland83 311105 881100 07211,1
Sverige56 03166 74469 9617,7
Frankrike54 78665 70752 0655,8
Danmark39 79646 20541 0804,5
USA38 60846 68539 4574,4
Kina17 07920 95837 3564,1
Belgia40 68752 14937 2874,1
Polen19 07922 49221 2692,4
Spania19 52117 44620 5622,3
Finland13 32016 86112 9181,4
Italia11 33913 23012 5261,4
Japan10 06311 60110 6211,2
Sør-Korea8 28511 24910 2081,1

Tabell 7 
Fastlandseksport av varer, største handelspartnere

Fastlandseksport av varer, største handelspartnere
Millioner kronerAndel i prosent
2017201820192019
I alt418 165455 410473 043100,0
 
Nederland41 02653 80548 12510,2
Sverige42 84746 61444 9679,5
Storbritannia34 86436 45939 8798,4
USA30 65436 21834 9307,4
Tyskland31 35430 77732 8777,0
Danmark24 30629 85632 0506,8
Kina17 00418 89724 8665,3
Polen17 65918 41218 8214,0
Frankrike14 48015 42615 9183,4
Belgia14 81617 48515 4623,3
Spania10 49911 31713 0922,8
Japan10 06311 14710 6212,2
Sør-Korea7 7737 6019 3752,0
Italia8 7819 1209 3402,0
Finland7 5537 8867 4071,6

Tabell 8 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2017201820192018 - 2019
I alt684 335710 335755 5936,4
 
0 Matvarer og levende dyr43 38346 10448 7205,7
00 Levende dyr, utenom gruppe 032322012094,0
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4911 4061 384-1,6
02 Meierivarer og egg1 2501 3961 4413,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 4044 8675 3309,5
04 Korn og kornvarer5 2096 0836 5928,4
05 Grønnsaker og frukt12 10212 53412 6050,6
06 Sukker, sukkervarer og honning1 6701 4971 5463,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4 1033 7014 0108,4
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 9517 7607 8401,0
09 Forskjellige matvarer5 9706 6587 76316,6
 
1 Drikkevarer og tobakk9 62110 00110 8278,3
11 Drikkevarer6 1936 6307 1778,2
12 Tobakk og tobakksvarer3 4283 3713 6508,3
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer37 61346 05946 7971,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå16224396,7
22 Oljefrø og oljeholdige frukter2 0011 8881 9493,2
23 Rågummi13115317916,9
24 Tømmer, trelast og kork4 7254 8745 3229,2
25 Papirmasse og papiravfall524503427-15,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1191211329,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler2 9673 4883 6253,9
28 Malmer og avfall av metall24 12431 89231 9820,3
29 Animalske og vegetabilske råvarer3 0063 1173 1380,7
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm32 78146 79550 1537,2
32 Kull, koks og briketter2 1082 4042 4210,7
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter27 98839 55741 8525,8
34 Gass, naturlig og tilvirket9641 3351 000-25,1
35 Elektrisk strøm1 7213 4994 88039,5
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks7 1237 2458 33315,0
41 Dyrefett og -oljer2 7713 1483 72018,2
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4 1213 8544 36913,4
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2312432440,4
 
5 Kjemiske produkter69 13272 22473 5751,9
51 Organiske kjemiske produkter8 8489 6728 514-12,0
52 Uorganiske kjemiske produkter5 3195 5885 192-7,1
53 Farge- og garvestoffer3 5273 7853 8852,6
54 Medisiner, farmasøytiske produkter18 87219 66619 9791,6
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter7 6238 1327 828-3,7
56 Kunstgjødsel2 5283 0653 2516,1
57 Plastråstoffer4 8475 0295 0340,1
58 Plast, halvfabrikata5 7836 2666 5274,2
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt11 78511 02113 36421,3
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale119 490107 003106 558-0,4
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn568536474-11,5
62 Varer av gummi, i.e.n.5 2565 6846 0556,5
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7 6187 8217 8220,0
64 Papir, papp og varer derav7 6207 7717 8591,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer7 6218 2168 6535,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler9 46810 01710 1781,6
67 Jern og stål14 67216 29419 23118,0
68 Metaller, unntatt jern og stål9 63411 6509 094-21,9
69 Varer av metaller, i.e.n.57 03339 01337 194-4,7
 
7 Maskiner og transportmidler264 566271 345300 75310,8
71 Kraftmaskiner og -utstyr11 22715 74521 51436,6
72 Maskiner for spesielle industrier24 15426 57129 73011,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner1 4631 7882 21623,9
74 Andre industrimaskiner og -utstyr30 36734 75239 77914,5
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr17 14819 14119 2230,4
76 Telekommunikasjonsapparater26 28326 65229 39810,3
77 Elektriske maskiner og apparater33 22437 51841 86211,6
78 Kjøretøyer for veg78 40480 74688 6739,8
79 Andre transportmidler42 29628 43128 360-0,3
 
8 Forskjellige ferdigvarer99 467102 396108 5156,0
81 Prefabrikerte bygninger9 2119 52310 1216,3
82 Møbler og deler15 49415 73716 7646,5
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1 7601 8502 0058,4
84 Klær og tilbehør til klær20 56821 35722 1863,9
85 Fottøy5 5055 7996 0714,7
87 Vitenskapelige og tekniske instrument15 89016 48218 48112,1
88 Fotografiske og optiske artikler, ur3 0833 1813 3144,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.27 95728 46729 5743,9
 
9 Andre varer og transaksjoner1 1581 1631 36217,1
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag---.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art4174524959,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler101714-17,1
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)73169485423,0

Tabell 9 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosent
2017201820192018 - 2019
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt863 624997 363903 909-9,4
 
0 Matvarer og levende dyr98 357103 294112 1018,5
00 Levende dyr, utenom gruppe 03377457-22,7
01 Kjøtt og kjøttvarer2882782873,1
02 Meierivarer og egg7677427622,8
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr92 22096 132104 1218,3
04 Korn og kornvarer38140650223,4
05 Grønnsaker og frukt171200194-3,0
06 Sukker, sukkervarer og honning44536216,2
07 Kaffe, te, kakao, krydderier37942447612,3
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)2 4493 2543 75415,4
09 Forskjellige matvarer1 6201 7311 8879,0
 
1 Drikkevarer og tobakk9161 0101 0948,3
11 Drikkevarer9069981 0818,4
12 Tobakk og tobakksvarer1012122,7
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer16 56117 92318 8585,2
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå7005736086,2
22 Oljefrø og oljeholdige frukter7782,8
23 Rågummi4941422,4
24 Tømmer, trelast og kork3 2783 7913 9564,3
25 Papirmasse og papiravfall2 9022 8052 789-0,6
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2602712741,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler3 7134 2024 2831,9
28 Malmer og avfall av metall5 2375 7596 47412,4
29 Animalske og vegetabilske råvarer416474424-10,5
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm500 134621 481501 940-19,2
32 Kull, koks og briketter591068-92,2
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter271 462324 914308 772-5,0
34 Gass, naturlig og tilvirket222 802288 582188 531-34,7
35 Elektrisk strøm5 8107 8804 629-41,3
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks2 1242 3932 71413,4
41 Dyrefett og -oljer1 0541 2501 43114,5
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert49940347116,8
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet5717408129,8
 
5 Kjemiske produkter54 68259 76360 7951,7
51 Organiske kjemiske produkter15 83716 98018 5989,5
52 Uorganiske kjemiske produkter8 1648 7648 315-5,1
53 Farge- og garvestoffer1 8191 9901 906-4,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter6 3677 7776 811-12,4
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1 4211 5461 73011,9
56 Kunstgjødsel1::::
57 Plastråstoffer5 5405 9165 782-2,3
58 Plast, halvfabrikata1 5831 4911 365-8,5
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt13 95115 29916 2896,5
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale81 23584 72587 1622,9
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn817675-0,8
62 Varer av gummi, i.e.n.7587117353,4
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1 5601 6381 6983,7
64 Papir, papp og varer derav5 1145 6415 594-0,8
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1 5291 6041 6895,3
66 Varer av ikke-metalliske mineraler1 6481 5931 77711,6
67 Jern og stål15 05614 59214 9632,5
68 Metaller, unntatt jern og stål47 27950 23652 0133,5
69 Varer av metaller, i.e.n.8 2108 6358 618-0,2
 
7 Maskiner og transportmidler84 71583 17592 55111,3
71 Kraftmaskiner og -utstyr7 6857 17410 30043,6
72 Maskiner for spesielle industrier10 37411 80512 1512,9
73 Metallbearbeidingsmaskiner7756136719,5
74 Andre industrimaskiner og -utstyr14 78316 16917 7499,8
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2 5592 7343 23618,3
76 Telekommunikasjonsapparater6 1476 3126 6014,6
77 Elektriske maskiner og apparater13 30714 59116 82615,3
78 Kjøretøyer for veg7 4318 0458 8299,7
79 Andre transportmidler21 65515 73116 1882,9
 
8 Forskjellige ferdigvarer24 10122 76225 68012,8
81 Prefabrikerte bygninger1 5041 4281 4290,1
82 Møbler og deler2 7862 7792 8452,4
83 Reiseeffekter, vesker og liknende9411214631,1
84 Klær og tilbehør til klær9148909375,4
85 Fottøy13616520524,2
87 Vitenskapelige og tekniske instrument10 2999 67212 81532,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur25623926711,8
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.8 1107 4777 036-5,9
 
9 Andre varer og transaksjoner7998371 01321,1
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag---.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art5111-87,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler32381,4
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)7918251 00922,3

Tabell 10 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2019
Total importMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt755 59348 72010 82746 79750 1538 33373 575106 558300 753108 5151 362
 
EU (inkl. Norden)459 86330 5579 82217 06231 0772 60453 92074 053182 32357 1201 324
Norden151 49110 8142 8368 76419 7441 58114 81826 89546 05018 7331 256
Utviklingsland147 43511 34624412 8896 7982 6874 42113 83556 91838 26928
Russland17 3661 683171 6835 7972 0271 6304 1931601760
India5 6031 023182139941 3166781 5060
Kina76 9361 009154034151 9118 73141 04423 6419
Japan14 282107920505453 4799 0711 0460
Singapore3 160211107115592301 6006410
Sør-Korea14 566431508113715 7497 9084250
USA59 4291 1892373546 2593827 5842 28234 2256 9133
Canada16 0562571712 8741 748164431021 6425180
Brasil12 7503 59606 6841 74801951922755010
Sør-Afrika2 885471491 4250329159717248

Tabell 11 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2019
Eksport i altMatvarer og levende dyr (SITC 0)Drikkevarer og tobakk (SITC 1)Råvarer (ikke spiselige) ekskl. brenselsstoffer (SITC 2)Brenselsstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm (SITC 3)Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks (SITC 4)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)Andre varer og transaksjoner (SITC 9)
I alt903 909112 1011 09418 858501 9402 71460 79587 16292 55125 6801 013
 
EU (inkl. Norden)711 44071 63874215 444452 8541 44734 40469 61751 02614 19077
Norden130 67817 9423835 00260 0515988 92316 15715 8685 74112
Utviklingsland87 98116 795362 20125 19840017 8396 16616 3423 0040
Russland3 0374741152562536301 333182854
India3 607230465920093287329598-
Japan10 6214 89621621 354131 2711 3061 3472700
Kina37 3565 2272195813 3742610 1421 5495 0221 0360
Singapore6 015675241 55922824512 4945470
Sør-Korea10 2083 137166832354271 5402 9761 192-
USA39 4577 17417648710 4525613 8294 6688 3513 7591
Canada7 7327696214 177152307711 4672740
Brasil4 89398539774971 206610930306-
Sør-Afrika1 6432740884621273729653132

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke

Fastlandseksport etter produksjonsfylke
Millioner kronerEndring i prosent
2017201820192018 - 2019
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet418 543455 410473 0433,9
 
Produksjonsfylke
Østfold (-2019)16 74816 87216 8710,0
Akershus (-2019)5 3236 5708 56030,3
Oslo8 5657 4167 9737,5
Hedmark (-2019)3 9644 3864 7869,1
Oppland (-2019)6 9417 5487 224-4,3
Buskerud (-2019)14 02312 07112 4633,2
Vestfold (-2019)20 70923 55623 285-1,2
Telemark (-2019)21 00623 08022 470-2,6
Aust-Agder (-2019)3 0253 3823 311-2,1
Vest-Agder (-2019)29 14832 39736 97714,1
Rogaland37 09342 53642 357-0,4
Hordaland (-2019)66 57678 87275 061-4,8
Sogn og Fjordane (-2019)14 27913 71614 2944,2
Møre og Romsdal40 09840 50345 16911,5
Trøndelag - Trööndelage..26 461.
Nordland27 38728 54730 9618,5
Troms - Romsa (-2019)8 77410 22611 38611,3
Finnmark - Finnmárku (-2019)6 3436 5398 09223,7
Svalbard571030-100,0
Jan Mayen---.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker15 91018 25315 559-14,8
Reeksport av varer produsert i utlandet140 61242 85650 58118,0
Uoppgitt fylke26 5718 2409 20111,7

Tabell 13 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
2019
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Hele landet473 043113 195104 12121 57277 81960 79587 16286 82025 680
 
Produksjonsfylke
Østfold (-2019)16 871940492 405375 2253 9723 976317
Akershus (-2019)8 5608959214953 9383512 561659
Oslo7 9737965838143 9372801 700876
Hedmark (-2019)4 786167502 15522368081 004415
Oppland (-2019)7 224621523991151 4183 4801 901
Buskerud (-2019)12 46343055311 1331 1587 8981 677
Vestfold (-2019)23 285100778012 9831 4763 6002 2702 076
Telemark (-2019)22 470235372135416 5382 1911 845584
Aust-Agder (-2019)3 31136512700::823136
Vest-Agder (-2019)36 9771251082771211 79921 8262 626312
Rogaland42 3577 0275 4212 39115 4351 1409 7964 9371 632
Hordaland (-2019)75 06113 07112 6181 90143 1543628 3806 8741 320
Sogn og Fjordane (-2019)14 2945 5595 3604368::225155
Møre og Romsdal45 16923 01522 2171 68673 4718 0936 5732 323
Trøndelag - Trööndelage26 46117 30116 8488850::1 3941 571
Nordland30 96117 58917 1141 4330:7 508:29
Troms - Romsa (-2019)11 38610 48710 43188-::498
Finnmark - Finnmárku (-2019)8 0927 0267 02240559910:26:
Svalbard00-------
Jan Mayen---------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker15 5596 3135 5613 2004 64019514797094
Reeksport av varer produsert i utlandet150 5818671108635643 4915 76531 2607 771
Uoppgitt fylke129 2011 2111 03835543918924 5421 807

Tabell 14 
Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC

Import av næringsmidler og drikkevarer, varegrupper etter SITC1
Millioner kronerEndring i prosentTonnTonnTonnEndring i prosent
2017201820192018 - 20192017201820192018 - 2019
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert på WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt58 70161 86766 1797,04 847 0975 366 9755 302 551-1,2
 
00 Levende dyr, utenom gruppe 032322012094,07596646893,8
01 Kjøtt og kjøttvarer1 4911 4061 384-1,623 97619 34220 1013,9
02 Meierivarer og egg1 2501 3961 4413,227 02329 18228 541-2,2
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr4 4044 8675 3309,5214 646213 749206 722-3,3
04 Korn og kornvarer5 2096 0836 5928,4637 379910 776884 477-2,9
05 Grønnsaker og frukt12 10212 53412 6050,6879 236971 274880 944-9,3
06 Sukker, sukkervarer og honning1 6701 4971 5463,3209 945199 685216 6698,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier4 1033 7014 0108,487 40982 56486 6064,9
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6 9517 7607 8401,0899 1521 042 942932 324-10,6
09 Forskjellige matvarer5 9706 6587 76316,6409 689451 714533 00618,0
11 Drikkevarer6 1936 6307 1778,2277 891285 272297 1464,2
22 Oljefrø og oljeholdige frukter2 0011 8881 9493,2459 382428 032435 7981,8
41 Dyrefett og -oljer2 7713 1483 72018,2192 618207 830221 0136,3
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert4 1213 8544 36913,4509 688508 687544 0406,9
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet2312432440,413 45715 26214 475-5,2

Tabell 15 
Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder

Import av næringsmidler og drikkevarer, etter varegrupper (SITC) og utvalgte handelsområder1
Millioner kronerEndring i prosent
2017201820192018 - 2019
1Næringsmidler og drikkevarer er i hovedsak basert WTOs definisjon (http://www.wto.org/english/res_e/statis_e/technotes_e.htm) og er definert som summen av varegruppe 0,11,22 og 4 i SITC-nomenklaturen.
I alt58 70161 86766 1797,0
EU36 16437 56839 5485,3
Utviklingsland13 48214 16215 67410,7
Andre land9 05510 13710 9578,1
 
Matvarer og levende dyr
I alt43 38346 10448 7205,7
EU27 42529 05630 5575,2
Utviklingsland10 57910 52911 3467,8
Andre land5 3796 5196 8174,6
 
Drikkevarer
I alt6 1936 6307 1778,2
EU5 3545 8036 2237,2
Utviklingsland27517923531,4
Andre land56464971910,8
 
Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks
I alt7 1237 2458 33315,0
EU3 2442 5132 6043,6
Utviklingsland1 4672 0962 68728,2
Andre land2 4122 6363 042690,3
 
Oljefrø og oljeholdige frukter
I alt2 0011 8881 9493,2
EU140196163-16,6
Utviklingsland1 1601 3591 4073,5
Andre land70033439518,3

Tabell 16 
Eksport av fisk, etter art

Eksport av fisk, etter art1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2017201820192018 - 20192017201820192018 - 2019
1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
I alt92 22096 132104 1218,32 410 3302 483 3022 425 136-2,3
 
Laks264 60467 74872 4907,01 008 3431 055 3941 122 9956,4
Torsk9 1369 44410 1527,5216 906197 155182 235-7,6
Sild2 8062 6333 19921,5290 743291 985354 00721,2
Makrell4 1163 8194 28312,1336 241255 114238 407-6,5
Sei1 9042 1192 48917,583 550106 138115 5578,9
Hyse1 6821 6801 7574,674 71561 57960 153-2,3
Ørret2 8562 9783 68123,640 02546 47860 15529,4
Reker3::::::::
Kveite9308711 04520,018 21615 80418 59017,6
Lange328345333-3,57 6657 3557 246-1,5
Brosme18716820119,64 6843 8094 49418,0
Uer26626137242,517 42214 64722 44053,2
Annen fisk1 6862 1191 711-19,3265 768374 666173 010-53,8
Andre skalldyr/bløtdyr1 7191 9482 40823,646 05353 18065 84723,8

Tabell 17 
Eksport av fisk, etter verdensdel

Eksport av fisk, etter verdensdel
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2017201820192018 - 20192017201820192018 - 2019
1Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
I alt92 22096 132104 1218,32 410 3302 483 3022 425 136-2,3
Europa63 12368 00470 6873,91 586 2681 740 0891 582 127-9,1
Asia18 99417 94421 73021,1552 779488 429518 7366,2
Nord- og Mellom-Amerika6 8397 0277 91912,7102 951102 885104 7631,8
Sør-Amerika1 1601 0241 1118,553 93954 06662 27615,2
Afrika1 7481 7122 21229,2111 49994 051153 25362,9
Oseania35542046210,02 8943 7833 9815,2
 
Utvalgte fiskeslag
Laks i alt164 60467 74872 4907,01 008 3431 055 3941 122 9956,4
Europa47 26051 00852 6533,2771 063829 535866 1594,4
Asia11 85011 16913 55821,4173 506163 693193 60018,3
Nord- og Mellom-Amerika4 7304 7335 36413,354 26051 45951 7980,7
Sør-Amerika171612-25,0238213159-25,4
Afrika4444725108,16 8767 3697 9638,1
Oseania30335039312,32 4003 1243 3186,2
 
Torsk i alt9 1369 44410 1527,5216 906197 155182 235-7,6
Europa7 1807 6578 0895,6165 185158 132139 533-11,8
Asia1 0698911 13427,338 75627 33632 07017,3
Nord- og Mellom-Amerika29934538712,23 7164 1284 083-1,1
Sør-Amerika5394824911,98 5426 6396 019-9,3
Afrika446445-29,7635854471-44,8
Oseania6660,0726759-11,9
 
Sild i alt2 8062 6333 19921,5290 743291 985354 00721,2
Europa2 3992 2902 3412,2231 039240 319231 887-3,5
Asia15613925885,615 79514 87621 74946,2
Nord- og Mellom-Amerika23101880,01 8079571 70277,8
Sør-Amerika221-50,0182213141-33,8
Afrika226192582203,141 92135 62098 528176,6
Oseania000.010-100,0
 
Makrell i alt4 1163 8194 28312,1336 241255 114238 407-6,5
Europa1 0951 000996-0,491 32670 24656 563-19,5
Asia2 6762 6603 09016,2215 187173 862170 183-2,1
Nord- og Mellom-Amerika9710213229,45 9916 1396 86511,8
Sør-Amerika1-0.48-23.
Afrika247576412,323 6604 8604 678-3,7
Oseania002.297941 242,9

Tabell 18 
Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel

Eksport av metaller og varer av metaller, etter verdensdel1
Millioner kronerEndring i prosentTonnEndring i prosent
2017201820192018 - 20192017201820192018 - 2019
1Metaller og varer av metaller er definert som summen av varegruppe 67-69 i FNs standard for varegruppering, SITC.
I alt70 54573 46375 5942,93 516 0943 362 0803 466 7523,1
Europa57 98761 07062 0051,53 103 9283 103 9283 154 0211,6
Asia5 1055 2747 01833,165 87557 33176 15532,8
Nord- og Mellom-Amerika5 5125 6835 157-9,2146 671165 329172 2254,2
Sør-Amerika665713675-5,425 48628 46426 239-7,8
Afrika1 19260766910,221 5905 24636 034586,9
Oseania8413870-49,21 2651 7812 07816,7
 
Jern og stål15 05614 59214 9632,51 484 4051 430 3891 468 5532,7
Europa11 88411 36211 255-0,91 306 4441 237 4611 233 860-0,3
Asia9347591 06640,518 49921 29131 49947,9
Nord- og Mellom-Amerika1 6281 9211 9913,7118 971141 849145 3512,5
Sør-Amerika313374355-5,121 23825 75023 991-6,8
Afrika262142289103,618 6163 16033 630964,2
Oseania35346-81,1637877222-74,7
 
Metaller, unntatt jern og stål47 27950 23652 0133,51 909 5051 799 9501 857 7223,2
Europa41 53343 88144 9212,41 846 1911 749 7801 797 8732,7
Asia3 0253 5724 75433,139 88430 95837 67221,7
Nord- og Mellom-Amerika2 4662 5142 092-16,820 15716 35619 95122,0
Sør-Amerika238251223-11,02 8382 3741 679-29,3
Afrika12112192,331728851277,8
Oseania573-60,211719335-81,9
 
Varer av metaller8 2108 6358 618-0,2122 184131 741140 4776,6
Europa4 5705 8275 8290,0102 571116 687122 2884,8
Asia1 1479431 19827,17 4925 0826 98437,4
Nord- og Mellom-Amerika1 4181 2481 074-13,97 5437 1246 923-2,8
Sør-Amerika11488979,61 41034056967,4
Afrika918433359-16,92 6571 7981 8925,2
Oseania439761-37,25117111 821156,1

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2018. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Fiskeeksporten passerte 100 milliarder kroner i 2019

Fiskeeksporten passerte 100 milliarder kroner i 2019

Publisert 15. januar 2020

I 2019 utgjorde eksporten av fisk og fiskevarer rekordhøye 104,1 milliarder kroner, 8,3 prosent mer enn året før. En særlig svak kronekurs og økt etterspørsel bidro til vekst i eksportverdien.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Norges handel med Storbritannia før brexit

Norges handel med Storbritannia før brexit

Publisert 11. mars 2019

Storbritannia er både vårt største eksportmarked for varer og tjenester og et av landene vi importerer mest fra. Trer britene ut av EU, må nye avtaler på plass for å opprettholde deler av handelen.

Les artikkelen
Metalleksport i tollmurenes tid

Metalleksport i tollmurenes tid

Publisert 1. mars 2019

Handelskrig mellom USA, Kina og EU har foreløpig liten synlig virkning for norsk metallindustri. Én årsak er at en stor del av norsk metalleksport til USA skjer indirekte, i form av industriprodukter fremstilt i EU.

Les artikkelen
Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Olje- og gass til Europa sikrer Norges handelsoverskudd

Publisert 6. februar 2019

Handelsoverskuddet med Europa endte på 369 milliarder i 2018, det største siden 2014. Men det er utelukkende på grunn av eksporten av olje og gass.

Les artikkelen

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2019

Publisert 15. februar 2019Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB