Norsk økonomi
Her finner du oversikt over noen sentrale nøkkeltall i norsk økonomi. Du kan finne figurer for utviklingen i bruttonasjonalproduktet (BNP), Norges utenriksøkonomi, med blant annet de viktigste handelspartnere, prisvekst, boligprisutvikling, renter, gjeldsrate og arbeidsledighetstall.
Bruttonasjonalprodukt
BNP er et mål på samlet økonomisk aktivitet i Norge, og uttrykker den økonomiske merverdien som tjenes opp gjennom produksjon av varer og tjenester i en periode. BNP beregnes i nasjonalregnskapet. Nasjonalregnskapet stilles opp etter internasjonale retningslinjer og er egnet til å foreta økonomiske sammenligninger mellom land.
¹Beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode. Eksempelvis er volumendringen i juli gitt ved å sammenligne perioden mai-juli med februar-april.
For å vise effekten koronakrisen har hatt på norsk økonomi viser vi månedlig volumendring på BNP. Den er beregnet ved å sammenligne en tre-måneders periode med foregående tre-måneders periode.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.
Norge er et av verdens rikeste land. I europeisk sammenheng har Norge et prisnivåjustert BNP per innbygger som ligger godt over gjennomsnittet i EU. Prisnivåjustert vil si at resultatene tar høyde for forskjeller i prisnivå mellom landene.
Utenriksøkonomi
Siden 1978 har Norge, med unntak av 1986–1988, hatt et overskudd på vare- og tjenestebalansen overfor utlandet. Overskuddet var på sitt høyeste i 2008. Den siste tidens nedgang i oljeprisen gjør at overskuddet på vare- og tjenestebalansen har blitt betydelig mindre. Samtidig har våre netto inntekter økt som følge av de store netto fordringene på utlandet.
Norges gjeld og formue
Norges formue er den samlede verdien av norske selskapers og innbyggeres eiendeler i utlandet. Det er for eksempel innskudd i svenske banker, aksjer i amerikanske selskaper eller feriehus i Spania – og alle andre land. Det kalles også fordringer fordi det er økonomiske verdier som Norge har plassert i utlandet. Norges nettoformue er fordringene fratrukket gjelda til utlandet.
Frem til 1997 hadde Norge høyere gjeld til utlandet enn det utlandet skyldte oss. De høye overskuddene på driftsbalansen de siste ti-årene har ført til at det i dag er omvendt, Norge har stor beholdning av netto fordringer på utlandet. En betydelig del av dette er Offentlig forvaltnings fordringer overfor utlandet gjennom plasseringene i Statens pensjonsfond, utland, populært kalt Oljefondet.
Prisvekst
Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået til konsumprodukter og viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. Den prosentvise endringen i KPI brukes ofte som et generelt mål for inflasjon i en økonomi.
Prisindeksen for brukte boliger måler verdiutviklingen på brukte boliger, basert på løpende prisopplysninger over boliger i fritt salg. For at ikke sammensetningen av boliger i ulike perioder skal virke inn på indeksen, justeres prisene etter størrelse på boligen, beliggenhet og byggeår. Dermed blir boligprisene sammenlignbare mellom ulike perioder.
Renteutviklingen
Figuren viser at rentene på lån fra banker til husholdninger er på et historisk lavt nivå. Lånene i figuren omfatter alle typer lån og alle banker.
Siden slutten av 2011 har kredittforetakene hatt større utlån med pant i bolig enn banker, og renter på utlån med pant i bolig fra kredittforetak har noe lavere rente enn utlån med pant i bolig fra banker som har litt dårligere sikkerhet.
Gjeldsutviklingen
Gjeldsraten beregnes som gjeld i prosent av disponibel inntekt og benyttes som indikator for utviklingen i husholdningenes gjeld. Stigende gjeldsrate betyr at gjelden vokser raskere enn inntektene. Inntektene skal betjene gjelden, og stigende gjeldsrate innebærer økt gjeldsbyrde for husholdningene. Med gjeldsbyrde menes renteutgifter og avdrag som skal betales tilbake til långiver over gjeldens løpetid.
Arbeidsledighet
Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som prøvde å skaffe seg det i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av to uker. De arbeidsledige er en del av arbeidsstyrken, selv om de ikke har jobb, fordi de tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Arbeidsledighetstallet oppdateres månedlig, og er en viktig indikator for norsk økonomi.
Les mer om sysselsetting og arbeidsliv på faktasiden om arbeid
