SSB analyse

SSB analyse gir kunnskap om viktige sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle endringer i det norske samfunn.

Artikler, analyser og publikasjoner

2021

Artikkel / 20. desember 2021

Når betingelsene er straffen

Det mest utbredte alternativet til både bot og fengsel som straff er helt å slippe noen form for oppfølging eller kontroll. De fleste alternative reaksjoner erstatter milde straffer. Nyere alternativer som ungdomsstraff og narkotikaprogram erstatter i stedet relativt lange fengselsdommer.

Artikkel / 13. desember 2021

Sekularisering i Norge

Andelen av befolkningen som er medlem av Den norske kirke har sunket fra 85 til 72 prosent mellom 1994 og 2016. Færre går til gudstjenester og blir døpt og konfirmert i Den norske kirke. I tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke øker medlemstallene.

Artikkel / 7. oktober 2021

Endret spareadferd under pandemien

Norske husholdninger har økt sine oppsparte midler siden pandemien kom til Norge i 2020. Flere har også begynt å investere i aksjer og husholdningene har økt sin sparing i aksjer og aksjefond. Dette har skjedd til tross for at det har vært lite lønnsomt med sparing i form av innskudd og til tross for usikre økonomiske tider.

Artikkel / 20. september 2021

Lengst pappaperm blant lærere, men langt fra en likedeling

Mødre tar mesteparten av foreldrepermisjonen, mens fedres lengde i stor grad følger fedrekvoten. Selvstendig næringsdrivende tar kortere og sjeldnere permisjon enn lønnstakere. Det er små forskjeller mellom foreldre i ulike yrkesgrupper, men fedre i undervisningsyrker tar lengst pappaperm.

Artikkel / 7. september 2021

Offentlige tjenester reduserer ulikhet og fattigdom

Ved å inkludere verdien av offentlige tjenester i inntektene til husholdene blir anslagene for ulikhet og fattigdom lavere enn det som er kjent fra den offisielle statistikken. Sammenliknet med andre europeiske land er Norge blant de landene som får en relativt stor reduksjon i anslag for ulikhet og fattigdom.

Artikkel / 16. august 2021

Partivalg, inntekt, klasse

Både subjektiv klassetilhørighet og inntektsklasser er fremdeles relevant for å forklare de ulike partienes oppslutning ved stortingsvalg. Partienes velgere har ulike økonomiske ressurser, og det bidrar til en viss grad til å ordne dem etter en høyre-venstreakse i norsk politikk.

Artikkel / 5. juli 2021

Konsekvenser av korona: Ble innvandrerne hardere rammet?

Livskvalitetsundersøkelsen 2020 ble gjennomført i mars, og tyder på at noen aspekter ved innvandrernes livssituasjon utviklet seg til det verre etter at de inngripende koronatiltakene ble innført. Det gjaldt særlig for innvandrere fra landgrupper som Asia og Afrika. Den største endringen var en betydelig økning av andelen som ga uttrykk for sterk bekymring. Det ble også flere i denne gruppa som opplevde økonomisk usikkerhet, og tryggheten for å få offentlig helsehjelp ble svekket.

Artikkel / 29. juni 2021

Større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer blant innvandrerelever

Innvandrerelever har i snitt større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer enn elever fra den øvrige befolkningen. Disse forskjellene blir imidlertid noe mindre når vi inkluderer andre kjennetegn som alder ved innvandring, skolestørrelse, kjønn og foreldres utdanningsnivå.

Utgaver

Eldre arkiv

Samfunnsspeilet har fra 1.1.2018 gått inn i SSB analyse.

ISSN 2535-4817

Artikler i SSB analyse kan ikke uten videre tas som uttrykk for Statistisk sentralbyrås oppfatning.