Ingen går igjennom livet uten å måtte håndtere uønskede og potensielt stressende livshendelser. Eksempler på slike hendelser er samlivsbrudd, tap av jobb eller inntekt, vold og overgrep. I forskningen på stress omtales slike hendelser som ytre belastninger, stressorer, som så kan forårsake en opplevelse av stress, og ved vold og overgrep også direkte fysiske plager. Hvis opplevelsen av stress varer ved, kan det føre til redusert livskvalitet og fysiske eller psykiske lidelser.

Det finnes flere innganger til måling av stressorer og stress i samfunnet. En av de vanligste er å spørre et utvalg av befolkningen om hvilke negative, uønskede, livshendelser de har vært utsatt for over et gitt tidsrom, for eksempel de siste 12 måneder. Slike lister av spørsmål har vist seg å kunne predikere en rekke forskjellige utfall, som mentale helseproblemer, immunsystemets funksjon og risikoen for en tidlig død.

Spørsmål om livshendelser har blitt stilt i SSBs helseundersøkelser gjennom en årrekke. Spørsmål om dette inngår også i Livskvalitetsundersøkelsene 2020 og 2021, som er kilden vi benytter oss av i denne artikkelen (se boks om disse undersøkelsene). I undersøkelsene er det spurt om 12 forskjellige livshendelser, og når de har hendt: Siste 12 måneder, 1-5 år siden eller mer enn 5 år siden.

Mest vanlig med helseproblemer blant ens nærmeste

De vanligste livshendelsene er å ha opplevd sykdom eller dødsfall blant ens nærmeste (tabell 1). Nesten en av fem, 18 prosent, har opplevd at en av deres nærmeste har vært alvorlig syk eller blitt utsatt for skade i løpet av de siste 12 månedene. 14 prosent har opplevd dødsfall hos nære. At en selv har opplevd økonomiske problemer er også relativt utbredt. Snaut en av ti har vært utsatt for alvorlige økonomiske problemer det siste året, mens 7 prosent har vært arbeidsledige, og samme andel har selv vært utsatt for en alvorlig fysisk sykdom eller skade. Voldshendelser er noe mer sjeldne foreteelser, og rammer 1-3 prosent av befolkningen hvert år, avhengig av hvilke former for vold en ser på. 3 prosent har vært utsatt for psykisk vold (fornedret eller ydmyket) og like mange for trusler eller fysisk vold.

  • Opplevd et samlivsbrudd
  • Mistet noen nære i dødsfall
  • Hatt alvorlige økonomiske problemer
  • Selv vært utsatt for en alvorlig fysisk sykdom eller skade
  • Opplevd at en av dine nærmeste har vært alvorlig syk eller blitt utsatt for skade
  • Fått eget barn med alvorlig og varig funksjonshemning/sykdom
  • Fått omsorgsansvar for pleietrengende i nær familie
  • Blitt utsatt for fysisk vold
  • Blitt utsatt for trussel om vold
  • Blitt tvunget eller forsøkt tvunget til seksuell omgang
  • Blitt fornedret eller ydmyket over lengre tid
  • Blitt arbeidsledig
  • Siden fysisk vold og trussel om vold er sterkt korrelert innbyrdes, har vi valgt å slå disse sammen i analysen

Gjennomført av Statistisk sentralbyrå i mars 2020 og mars 2021. Datainnsamlingen ble gjennomført på web. Antallet intervjuer oppnådd i 2020 var 17 423 (svarprosent 44), mens antallet i 2021 var 17 493, med samme svarprosent. I denne analysen er utvalgene slått sammen. Resultatene i analysen er vektet for forskjeller i frafall. I frafallsvekten inngår kjønn, alder og høyeste fullførte utdanning (PDF)

En av fem unge kvinner har vært utsatt for seksuelle overgrep

Det fleste livshendelser rammer kvinner og menn omtrent like ofte. Det store unntaket er seksuelle overgrep. Hele 15 prosent av kvinner har opplevd å bli tvunget eller forsøkt tvunget til seksuell omgang, mot 3 prosent av menn. Blant kvinner i alderen 18-24 år, er det mer enn én av fem, 22 prosent, som har opplevd dette (figur 1). Andelen er 5 prosent blant menn i samme alder. At det er flere blant de unge enn blant eldre som har opplevd seksuelle overgrep gjennom livsløpet, betyr ikke nødvendigvis at seksuelle overgrep har blitt mere vanlige. Forskjellene kan både skyldes at hendelser som ligger nærmere i tid huskes bedre (PDF), og forskjeller i hvordan spørsmålet blir tolket og forstått.

Sammenlignet med menn, har kvinner noe oftere blitt fornedret eller ydmyket over lengre tid. Andelen som har opplevd dette noen gang over livsløpet er 20 prosent blant kvinner og 13 prosent blant menn. Derimot er det ingen kjønnsforskjeller i andelen som har vært utsatt for dette i løpet av de siste 12 månedene.

Figur 1. Blitt tvunget eller forsøkt tvunget til seksuell omgang. Kvinner i ulike aldersgrupper. 2020-2021. Prosent

I tillegg har kvinner noe oftere enn menn opplevd å få omsorgsansvar for pleietrengende i nær familie. Mens 16 prosent av kvinner har opplevd dette gjennom livsløpet, er andelen 10 prosent blant menn. Forskjellen mellom kjønnene kan skyldes aldersforskjellen mellom ektefeller eller samboere, siden menn gjerne er noe eldre enn sin partner ved inngåelsen av ekte-/samboerskap. Forskjellen kan også skyldes at kvinner i større grad enn menn opplever at de har et ansvar når personer i nær familie blir skrøpelige og trenger omsorg.

Blant de unge har menn hyppigere enn kvinner blitt utsatt for fysisk vold eller trusler. Andelen som har opplevd dette i løpet av de siste fem år er henholdsvis 18 prosent blant menn og 13 prosent blant kvinner i alderen 18-24 år.

Gjennomgående er aldersforskjellene langt mer påfallende enn kjønnsforskjellene. Yngre mennesker er mer utsatt enn eldre for relativt nylige livshendelser. For eksempel har de unge oftere blitt rammet av arbeidsledighet i løpet av de siste 12 måneder, det samme gjelder samlivsbrudd og ulike voldshendelser. Unntaket er først og fremst egen sykdom eller skade; ikke overraskende stiger risikoen for å bli utsatt for dette med økende alder.

Hvem rammes mest av negative livshendelser?

Når vi teller opp antallet livshendelser som den enkelte har vært igjennom, trer det fram tydelige forskjeller mellom sosiale og demografiske grupper. I den voksne befolkningen er det 7 prosent som har opplevd minst tre negative livshendelser i løpet av de siste 12 månedene. Figur 2 viser gruppene som har vært utsatt for hyppige livshendelser mer enn dobbelt så ofte som gjennomsnittet. Blant disse finner vi mottakere av sosialhjelp, de som har , personer som verken er i arbeid eller utdanning (såkalte ), og noen grupper blant ikke-heterofile: Bifile kvinner og menn med .

Blant gruppene som er mindre utsatt enn gjennomsnittet finner vi framfor alt pensjonister og personer med lang utdanning (minst 4 år) på universitets- eller høgskolenivå.

En innvending som kan rettes mot disse sammenligningene, er at noen av gruppene som inngår i figur 2 per definisjon er rammet av minst en negativ livshendelse. For eksempel innebærer det å ha mottatt sosialhjelp at man sannsynligvis har opplevd alvorlige økonomiske problemer. Men selv når vi tar ut økonomiske problemer fra opptellingen, er andelen som har vært utsatt for minst tre negative livshendelser siste år om lag tre ganger så høy blant sosialhjelpsmottakere som i den øvrige befolkningen (15 versus 5 prosent). Det er i tråd med tidligere forskning, som har funnet en sterk opphopning av levekårsproblemer blant sosialhjelpsmottakere.

Figur 2. Grupper som har opplevd minst tre negative livshendelser siste 12 måneder. Prosent

Livshendelsene som inngår i listen er svært forskjellige. Hvilke grupper som er utsatt, kan variere mye mellom hendelsene. Det kan derfor diskuteres hvor meningsfullt det er å gjøre en enkel opptelling av antallet hendelser. Hendelsene har likevel noen fellestrekk. De representerer alle belastninger som må mestres. Jo flere slike belastninger som inntreffer mer eller mindre samtidig, jo større er faren for at de overstiger kapasiteten for mestring og tilpasning. I den sosiologiske stresslitteraturen gjøres det ofte et skille mellom den opprinnelige belastningen, den primære stressoren, som siden fører til andre belastninger, kalt sekundære stressorer. Et eksempel kan være arbeidsledighet, som etter hvert fører til økonomiske problemer og konflikter i parforholdet. Slike sekundære stressorer kan representere vel så store belastninger som det opprinnelige problemet.

Mange samlivsbrudd blant lesbiske

Lesbiske kvinner og homofile menn skiller seg relativt lite fra gjennomsnittet i befolkningen, i hyppigheten av nylige livshendelser (figur 3). Når vi studerer enkelte livshendelser i et lengre tidsperspektiv, blir bildet mere sammensatt. Lesbiske kvinner har en høyere bruddfrekvens. 63 prosent har vært igjennom et samlivsbrudd på et eller annet tidspunkt, sammenlignet med 41 prosent av heterofile kvinner. Blant menn er forskjellen mellom homofile og heterofile atskillig mindre. Tidligere forskning har dokumentert en høy sannsynlighet for brudd blant kvinner som har inngått partnerskap eller ekteskap med noen av samme kjønn. Lesbiske kvinner har også noe oftere opplevd alvorlige økonomiske problemer det siste året enn de heterofile. Ellers er det tydelig at disse kvinnene i større grad enn heterofile har erfaringer med psykisk eller fysisk vold fra tidligere år. For eksempel har tre av ti lesbiske noen gang opplevd å bli fornedret eller ydmyket over lengre tid, mens andelen er snaut to av ti blant heterofile.

Bifile særlig rammet av negative livshendelser

Bifile og menn som har en annen, ikke-heterofil orientering, er de seksuelle minoritetene som er mest rammet av negative livshendelser. For eksempel har en av fem bifile menn vært arbeidsledige i løpet av de siste 12 måneder, tre ganger så mange som blant heterofile. Ledighetserfaringen er omtrent like vanlig blant bifile kvinner og menn med «annen» orientering. Økonomiske problemer er også utbredt i disse tre gruppene. 22 prosent av bifile kvinner har hatt alvorlige økonomiske problemer de siste 12 månedene, mer enn tre ganger så mange som blant heterofile. Bifile kvinner har også en meget høy andel med ett eller flere samlivsbrudd bak seg.

De seksuelle minoritetene utgjør små grupper i befolkningen. Det er derfor ofte en utfordring å kunne gjennomføre intervjuer med et tilstrekkelig antall i generelle befolkningsundersøkelser. Når antallet er lite, øker den statistiske usikkerheten. Menn med «annen» seksuell orientering er den minste, i alt 93 personer inngikk i denne gruppa i Livskvalitetsundersøkelsen 2020-2021. 187 var kvinner. Ellers har 242 homofile menn, 164 lesbiske kvinner, 255 bifile menn og 509 bifile kvinner svart på spørsmålene om livshendelser.

Bifile kvinner er i tillegg, sammen med menn som har en «annen» seksuell orientering, blant dem som er mest utsatt for trusler og fysisk vold. Bifile kvinner har også i større grad enn heterofile erfaring med andre typer voldsutøvelse. 45 prosent av de bifile kvinnene har noen gang blitt utsatt for psykisk vold (ydmykelse/fornedring) og 41 prosent har opplevd seksuelle overgrep. Blant heterofile kvinner er de tilsvarende andelene henholdsvis 19 og 14 prosent. Det er grunn til å være oppmerksom på at flere av de seksuelle minoritetene utgjør relativt få personer i Livskvalitetsundersøkelsen, og at det derfor knytter seg en betydelig usikkerhet til noen av resultatene. At bifile kvinner er særlig utsatt for seksuelle overgrep har blitt bekreftet i andre norske undersøkelser (PDF).

Figur 3. Andel med minst tre negative livshendelser siste år, etter seksuell orientering. Prosent

Mer økonomiske problemer og arbeidsledighet blant lavt utdannede...

10 prosent av dem som har grunnskoleutdanning som høyeste utdanning har opplevd minst tre negative livshendelser det siste året, mens andelen blant personer med videregående og høyere utdanning er 4-5 prosent. Det er de økonomiske problemene som er mest skjevfordelte; mens 4 prosent av personer med lang universitets- eller høgskoleutdanning har opplevd dette de siste 12 måneder, er den tilsvarende andelen 15 prosent blant personer med kun grunnskoleutdanning. Som ventet er arbeidsledighet også en vanligere hendelse blant dem med kort utdanning. Det samme gjelder i noen grad alvorlig sykdom hos en selv, og dødsfall blant dem som står en nær. Som mye forskning har vist, er det en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og helseproblemer av forskjellig slag (fhi.no). Også med hensyn på voldsproblemer skiller de med lav utdanning seg ut – de har i større utstrekning enn andre opplevd vold eller trusler, ydmykelser og seksuelle overgrep gjennom livsløpet.

… og blant innvandrere

Er det forskjeller mellom innvandrere og personer uten innvandrerbakgrunn? Disse forskjellene er mindre enn en kanskje skulle forvente. Men som annen statistikk og forskning har vist, er , særlig fra langt mer utsatt enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn for arbeidsledighet og økonomiske problemer. En av tre innvandrere fra Asia, Afrika etc. har opplevd arbeidsledighet i løpet av de siste 5 årene, og like mange har hatt alvorlige økonomiske problemer. I befolkningen uten innvandrerbakgrunn er det bare litt over en av ti, henholdsvis 11 og 13 prosent, som har erfaringer med dette. En tredje, noe mindre uttalt forskjell, er at innvandrere fra land i Asia, Afrika etc. i større grad enn de andre gruppene har opplevd å få ansvar for pleietrengende i nær familie. Det kan skyldes ulike normer og forestillinger om hva som er grensene for familiens versus det offentliges ansvarsområde, når familiemedlemmer blir pleietrengende. Kvinner som har innvandret fra land i Asia, Afrika etc. skiller seg i liten grad ut fra de mannlige innvandrere. Hovedforskjellen er, som blant kvinner generelt, at de har vært mer utsatt for seksuelle overgrep. Men kvinner som har innvandret fra disse landene har ikke vært mer utsatt for slike overgrep enn andre kvinner.

Hva betyr mest for hyppigheten av livshendelser?

Hva skjer når vi tar hensyn til flere påvirkningsfaktorer på samme tid? I tabell 2 ser vi nærmere på betydningen av forskjellige faktorer, uavhengig av hverandre. Styrken på sammenhengen er målt som . Sammenhengen mellom for eksempel en bifil seksuell orientering og antall livshendelser er med andre ord kontrollert for at de bifile kan skille seg fra heterofile på grunn av kjønn, alder, utdanningsnivå, husholdningstype og innvandrerbakgrunn. Vi ser at selv når vi tar hensyn til dette, er bifile og personer med «annen» seksuell orientering mer utsatt for hyppige livshendelser enn de heterofile, og at sammenhengen er . Et interessant funn er at lav utdanning nå framstår som en viktigere faktor enn det vi har sett tidligere. Oddsen for å ha opplevd minst tre negative livshendelser i løpet av de siste 12 måneder er mellom to og tre ganger så høy for personer med lav utdanning, sammenlignet med referansekategorien som har minst fire års utdanning på universitets/-høgskolenivå. Andre grupper med en overhyppighet av slike livshendelser er innvandrere, enslige forsørgere og enslige uten barn. 

Ser vi nærmere på noen av livshendelsene, viser analysen at utdanningsnivået har en særlig sterk sammenheng med økonomiske problemer; risikoen for å bli utsatt for dette synker jevnt med økende utdanningsnivå. Men også såpass forskjellige hendelser som seksuelle overgrep og egen sykdom, som begge kan påvirke sjansen for å ta en høyere utdanning, følger det samme trappetrinnsmønsteret (tall ikke vist).

Konsekvenser av livshendelser?

I hvilken grad er det en sammenheng mellom psykiske problemer i nåtiden og livshendelser tilbake i tid? Psykiske problemer er målt gjennom bruk av fem spørsmål om symptomer på angst og depresjon i en 14-dagersperiode. De sterkeste sammenhengene med psykisk helse finner vi for livshendelser som har inntruffet i løpet av det siste året. Mens 13 prosent av dem som ikke opplevde noen slike hendelser har psykiske problemer, var andelen hele 48 prosent blant dem som hadde opplevd tre eller flere hendelser (figur 4). Det er et klart trappetrinnsmønster: Jo flere negative livshendelser, desto flere har psykiske vansker. Dette er i tråd med forventningene om at ytre stressorer er belastende og kan føre til psykiske problemer.

Vi finner også en sammenheng mellom psykisk helse og livshendelser som ligger 1-5 år tilbake i tid, selv om tendensen er svakere. Derimot er det ingen sammenheng mellom psykisk helse og antallet livshendelser som har skjedd for mer enn fem år siden.

Det er viktig å understreke at vi her må nøye oss med å konstatere styrken på de statistiske sammenhengene mellom livshendelser og psykiske vansker. Vi kan ikke si noe sikkert om årsak og virkning. Selv om noen av livshendelsene har skjedd tidligere i livsløpet, kan det likevel være umålte bakenforliggende faktorer som både forklarer den tidligere livshendelsen og nåtidige mentale problemer. Tolkningen av livshendelsen ydmykelse og fornedrelse representerer antakelig en særlig utfordring – det kan tenkes at de som har angst eller depresjon er mere sårbare og i større grad enn andre vil tolke det de opplever som krenkende.  Et annet problem er at årsaksretningen mellom hendelsene og de psykiske problemene ikke er gitt. Arbeidsledighet kan føre til depresjon og angst, men det kan heller ikke utelukkes at årsaksretningen går motsatt vei, fra psykiske problemer til ledighet.

Figur 4. Psykiske helseproblemer, etter antall negative livshendelser siste 12 måneder, 1-5 år siden og mer enn fem år siden. Prosent. 2020-2021

Med disse metodeproblemene i mente, ser det ut til at noen livshendelser har langsiktige konsekvenser. Om lag 36 prosent av dem som for mer enn fem år siden opplevde å bli fornedret eller ydmyket over lengre tid, har i dag nedsatt psykisk helse. Det er over det dobbelte av andelen blant dem som aldri har vært utsatt for dette. Blant personer som har opplevd fornedrelse eller ydmykelse de siste 12 månedene er det hele 58 prosent som har symptomer på angst eller depresjon. Andre særlig sterke sammenhenger finner vi for seksuelle overgrep og økonomiske problemer. Henholdsvis 62 og 52 prosent av dem som har opplevd dette de siste 12 måneder har psykiske vansker.

Psykisk helse måles på grunnlag av et spørsmålsbatteri kalt HSCL-5. Det blir spurt om fem ulike problemer har vært til besvær eller plaget en i løpet av de siste 14 dagene, på en skala fra 1 (ikke plaget) til 4 (svært mye plaget). Det spørres om nervøsitet eller indre uro, å være stadig redd eller engstelig, følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, være nedtrykt eller tungsindig og være mye bekymret eller urolig. Sumskårene summeres og divideres på 5. Personer som i gjennomsnitt skårer over 2,0 regnes som å ha en sannsynlig psykisk lidelse (Nordic Journal of Psychiatry), og det er disse som vi her betegner som personer med psykiske problemer eller nedsatt psykisk helse

Hvilke livshendelser har sterkest sammenheng med psykisk helse, på kort og lang sikt? For å svare på dette, har vi utført en , der de 11 livshendelsene er tatt inn som potensielle påvirkningsfaktorer. I tillegg inngår bakgrunnsfaktorene kjønn og alder, utdanningsnivå, innvandrerbakgrunn og seksuell orientering. I figur 5 er de seks livshendelsene som har sterkest sammenheng med psykiske problemer vist. Styrken på sammenhengen er målt som oddsrater. Oddsraten er definert som oddsen for å ha psykiske problemer når man har vært utsatt for en spesifikk hendelse i et gitt tidstom sammenlignet med oddsen for en referansekategori. Oddsen for referansekategorien er satt til 1. I dette tilfellet er referansekategorien de som aldri har opplevd den aktuelle hendelsen. En oddsrate som er over 1 innebærer at de som har opplevd hendelsen har høyere sannsynlighet for nedsatt psykisk helse sammenlignet med dem som aldri har gjort det.

Psykisk vold sterkest sammenheng med mental helse

Av figur 5 ser vi at det å ha vært utsatt for fornedring eller ydmykelser over lengre tid er sterkest forbundet med psykiske problemer, både på kort og lang sikt. Det er også en sterk sammenheng mellom psykiske og økonomiske problemer, men de økonomiske ser ikke ut til å ha sterke effekter på lengre sikt (selv om oddsraten fortsatt er over 1 og statistisk signifikant). Også egen sykdom, arbeidsledighet og seksuelle overgrep er blant faktorene som er forbundet med noe større risiko for psykiske vansker på kort og lang sikt. Den kortsiktige sammenhengen med seksuelle overgrep er preget av stor statistisk usikkerhet, fordi det er så få som rammes over en 12-måneders periode. I tolkningen av tallene er det ellers viktig å være oppmerksom på at vi her ser på sammenhengene mellom forskjellige livshendelser og psykisk helse uavhengig av hverandre. Hvis for eksempel seksuelle overgrep fører til dårligere helse og påfølgende problemer med arbeidslivet og økonomien, vil vi undervurdere de negative virkningene av seksuelle overgrep. Slike indirekte virkninger er det ikke tatt hensyn til her. Seksuelle overgrep kan blant annet oppleves som ydmykende og fornedrende – i Livskvalitetsundersøkelsene er det en klar sammenheng mellom disse to typene av hendelser (tall ikke vist).

Figur 5. Livshendelsene som har sterkest sammenheng med nedsatt psykisk helse. Oddsrater i logistisk regresjon¹

I regresjonsanalysen inngår, i tillegg til de 11 livshendelsene, kjønn, alder, utdanning, innvandrerbakgrunn og seksuell orientering. Alle sammenhenger er statistisk signifikante, med unntak av seksuelle overgrep siste 12 måneder og samlivsbrudd 5+ år siden

Tidligere forskning på livshendelser i Norge har trukket fram økonomiske problemer som den viktigste livshendelsen for å forklare variasjoner i mental helse (her inngikk ikke psykisk vold). En annen undersøkelse har pekt på økonomiske problemer som en av de største «lykketyvene» i samfunnet, fordi det er såpass mange som rammes samtidig som de har større konsekvenser for tilfredsheten med livet enn mye annet.

Sammenhengen mellom livshendelser og utenforskap

Vi skal til slutt se på et annet velferdsaspekt og hvordan det henger sammen med livshendelser, nemlig det å stå utenfor både arbeidsliv og utdanningssystem. Det er en viktig målsetting i velferdspolitikken at færrest mulig skal stå utenfor disse samfunnsinstitusjonene. Som nevnt omtales gruppen ofte som NEET. Vi begrenser oss her til å se på aldersgruppen 18-39 år.

Det er en klar sammenheng mellom antallet negative livshendelser og andelen som til enhver tid står utenfor arbeidsliv og utdanning (figur 6). Sammenhengen er særlig sterk på kort sikt, men vi ser at også en opphopning av hendelser som skjedde for mer enn fem år siden er forbundet med økt risiko for å stå utenfor i dag. Her ser vi altså et litt annet mønster enn for psykisk helse.

Figur 6. Andel som verken er i arbeid eller under utdanning, etter antall negative livshendelser siste 12 måneder, 1-5 år siden og mer enn fem år siden. Befolkningen 18-39 år. Prosent. 2020-2021

Hvilke livshendelser er det snakk om? Naturlig nok er sammenhengen med arbeidsledighet den sterkeste, men arbeidsledighet måler i noen grad det samme fenomenet som NEET. Økonomiske problemer og egen sykdom eller skade de siste 12 måneder er også forbundet med høye NEET-andeler, henholdsvis 31 og 28 prosent. Bildet blir et annet når vi tar for oss sammenhengene på lengre sikt. Blant hendelsene som har skjedd for mer enn fem år siden, er NEET-andelene høyest blant dem som har blitt utsatt for seksuelle overgrep (26 prosent), blitt arbeidsledig (23 prosent) og fått barn med alvorlig funksjonshemming eller sykdom (22 prosent).

Når vi gjør en tilsvarende analyse som med psykisk helse, for aldersgruppen 18-39 år, og ser hvilke livshendelser som har sterkest sammenheng med det å stå utenfor arbeidsliv og utdanningssystem, ser vi at ens egne helseproblemer de siste 12 månedene er hendelsen som, alt annet likt, er sterkest forbundet med å stå utenfor (figur 7). I denne analysen har vi ikke tatt med arbeidsledighet, fordi det er en livshendelse som ligger så nær opp til det å stå utenfor. Vi har også tatt ut økonomiske problemer, siden slike problemer i stor grad er en konsekvens av å tilhøre NEET-gruppen. Når vi ser nærmere på hvilke livshendelser som har betydning tilbake i tid, for mer enn fem år siden, er det også egen sykdom eller skade som er sterkest korrelert med risikoen for å stå utenfor. Vi ser i tillegg at forskjellige voldshendelser har en viss betydning, selv om de ligger tilbake i tid. Det er likevel ikke snakk om sterke sammenhenger, med oddsrater rundt 1,4. Til sammenligning er oddsen for å stå utenfor blant personer med grunnskoleutdanning hele 11,4, sammenlignet med oddsen for dem som har lang universitets- eller høgskoleutdanning (tall ikke vist). Som i analysen av psykisk helse, kan vi heller ikke i denne analysen si noe sikkert om hvilke effekter livshendelsene har. Det skyldes blant annet at årsaksretningene kan gå flere veier, og at det kan være viktige påvirkningsfaktorer som ikke er målt i undersøkelsen. At voldshendelser er korrelert med risikoen for seinere utenforskap, er i samsvar med en tidligere norsk undersøkelse, som fant at erfaringer med mobbing og vold på ungdomsskolen var forbundet med økt risiko for å stå utenfor arbeidslivet 8 år seinere.

Vi kan også se av figur 7 at ikke alle livshendelser har en negativ sammenheng med risikoen for å stå utenfor arbeidsliv og utdanning. Samlivsbrudd ser ut til å redusere, alt annet likt, denne risikoen på noe lengre sikt. Det kan tenkes at samlivsbrudd gir insentiver til å være i jobb eller ta videre utdanning, fordi en ikke kan basere seg på å bli forsørget av en partner, i kortere eller lengre perioder.

Figur 7. Livshendelsene som har sterkest sammenheng med andelen som verken er i arbeid eller utdanning. Oddsrater i logistisk regresjon¹

¹ I regresjonsanalysen inngår, i tillegg til 9 livshendelser, kjønn, alder, utdanning, innvandrerbakgrunn og seksuell orientering. Alle sammenhenger er statistisk signifikante, med unntak av seksuelle overgrep siste 12 måneder og samlivsbrudd siste 12 måneder.

Oppdragsgiver: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Kultur- og likestillingsdepartementet

Referanser

Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, S. & Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen. Hentet fra https://www.bufdir.no/globalassets/global/nbbf/kjonn_identitet/seksuell_orientering_kjonnsmangfold_og_levekar_resultater_fra_sporreundersokelsen_2020.pdf

Aneshensel, C. S. (2015). Sociological Inquiry into Mental Health: The Legacy of Leonard I. Pearlin. Journal of Health and Social Behavior, 56(2), 166-178. 10.1177/0022146515583992

Barstad, A. (2016). Hopning av dårlige levekår: en analyse av levekårsundersøkelsen EU-SILC 2013. Rapporter 2016/32. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/opphopning-av-darlige-levekar

Dahl, E., Bergli, H. & Wel, K. A. v. d. (2014). Sosial ulikhet i helse: en norsk kunnskapsoversikt. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dyrdal, G. M., Røysamb, E., Nes, R. B. & Vittersø, J. (2018). When Life Happens: Investigating Short and Long-Term Effects of Life Stressors on Life Satisfaction in a Large Sample of Norwegian Mothers. Journal of Happiness Studies, 20(6), 1689-1715. 10.1007/s10902-018-0024-x. Hentet fra https://link.springer.com/article/10.1007/s10902-018-0024-x

Marum, G., Clench-Aas, J., Nes, R. B. & Raanaas, R. K. (2014). The relationship between negative life events, psychological distress and life satisfaction: a population-based study. Quality of Life Research, 23(2), 601-611. 10.1007/s11136-013-0512-8. Hentet fra https://link.springer.com/article/10.1007/s11136-013-0512-8

Pettersen, A.-M. & Støren, K. S. (2020). Livskvalitetsundersøkelsen 2020.  Dokumentasjonsnotat. Notater 2020/31. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/_attachment/432986?_ts=174f79f8608

Pettersen, A.-M. & Støren, K. S. (2021). Livskvalitetsundersøkelsen 2021. Notater 2021/40. Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/livskvalitetsundersokelsen-2021/_/attachment/inline/f6c0d1e3-6ceb-4bf1-be8d-86403b9add28:3feb98cd7129a024ee42eb1363ef00f01a060938/NOT2021-40_web.pdf

Shields, G. S. & Slavich, G. M. (2017). Lifetime stress exposure and health: A review of contemporary assessment methods and biological mechanisms. Social and Personality Psychology Compass, 11(8), e12335-n/a. 10.1111/spc3.12335

Strand, B. H., Dalgard, O. S., Tambs, K. & Rognerud, M. (2003). Measuring the mental health status of the Norwegian population: A comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36). Nordic Journal of Psychiatry, 57(2), 113-118. 10.1080/08039480310000932

Strom, I. F., Thoresen, S., Wentzel-Larsen, T., Hjemdal, O. K., Lien, L. & Dyb, G. (2013). Exposure to life adversity in high school and later work participation: A longitudinal population-based study. Journal of Adolescence, 36(6), 1143-1151. 10.1016/j.adolescence.2013.09.003. Hentet fra https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1016/j.adolescence.2013.09.003

Thoresen, S. & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge: en nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Rapport 1/2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.nkvts.no/content/uploads/2015/11/vold_og_voldtekt_i_norge.pdf

Wiik, K. A., Seierstad, A. & Noack, T. (2014). Divorce in Norwegian Same-Sex Marriages and Registered Partnerships: The Role of Children. Journal of Marriage and Family, 76(5), 919-929. 10.1111/jomf.12132