Levekår

7 prosent har svært tyngende boutgifter, mens en av fem svarer at de ikke klarer en uforutsett utgift.

Kunnskap om innvandreres levekår kan i hovedsak fås gjennom registerdata og utvalgsundersøkelser. Vi vil i dette notatet gjennomgå hva slags kunnskap vi allerede har om innvandreres levekår ut fra registerdata og andre undersøkelser som gjennomføres i Statistisk sentralbyrå (SSB), og hvilke kunnskapshull som kan dekkes av en ny levekårsundersøkelse blant innvandrere (LKI).

Innvandrere har sjeldnere kontakt med venner og mindre tilgang på sosial støtte enn majoritetsbefolkningen. Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer om en langt bedre sosial integrering.

Livskvalitetsundersøkelsene viser at det å ha gjeld i form av forbrukslån eller kredittgjeld øker sannsynligheten for å rapportere lav livskvalitet, særlig hos unge. Men tallene viser også at det å ha vanlig pantsikret gjeld har lite å si for opplevd livskvalitet.

Med 10,6 prosent eller 102 600 barn tilhørende en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter i 2022, har verken antallet eller andelen vært lavere siden 2016.

Ikke-heterofile oppgir lavere tilfredshet med livet enn heterofile. De har også mer negative følelser og opplever mindre mening og engasjement. Sammensetning av alder, utdanning, yrkesaktivitet, inntekt og samliv kan forklare noe av forskjellen i livskvalitet.

Denne rapporten presenterer et rammeverk for måling av livskvalitet, i forbindelse med utarbeid­elsen av en nasjonal strategi for livskvalitet.

I dette notatet legger Statistisk sentralbyrå (SSB) frem en metodisk dokumentasjon av gjennomføringen av Livskvalitetsundersøkelsen 2023.

Livskvalitetsundersøkelsen gjennomføres som en spørreundersøkelse på web, og personer i alderen 80 år og eldre har lav svarprosent.

Er det forskjeller i levekår mellom studenter i ulike studiebyer? Denne artikkelen viser at heltidsstudentenes bosituasjon, timebruk på jobb og økonomiske situasjon varierer mellom ulike studiebyer.

Hver femte person rapporterte i 2022 å ikke ha råd til en større utforutsett utgift, og like mange hadde boutgifter som utgjorde mer enn en fjerdedel av inntekten.

Det er stor geografisk variasjon i tilgang på sosiale og offentlige tjenester. De som bor mer sentralt er nærmere tjenestene. De som bor mindre sentralt har grønnere nærmiljø.

Dette notatet beskriver hvordan nærmiljøet varierer blant ulike befolkningsgrupper i Norge. Den gir et samlet bilde av personer og husholdningers tilgang på skoler, kollektivtilbud og andre tjenester. I tillegg kartlegges grupper som er særlig utsatt for støy, trafikkerte veier og luftforurensning.

I alt 11,3 prosent eller 110 700 barn tilhørte i 2021 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er første gang på ti år at vi ser en nedgang i tallet på barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Selv om de færreste som tilhørte en lavinntektshusholdning i 2004 fortsatte å være i lavinntekt i alle årene fram til 2020, var det forholdsvis mange som hadde flere år med lavinntekt i denne perioden.

Livskvalitetsundersøkelsen viser at sosiale relasjoner er viktig for livskvaliteten. Enslige har dårligere livskvalitet enn de med partner, og særlig er enslige menn mindre tilfreds med sine sosiale relasjoner sammenliknet med enslige kvinner.

Frem til innføringen av botidskrav i kontantstøtteordningen i juli 2017, har småbarnsforeldre fra land utenfor EU/EØS relativt hyppig brukt denne ytelsesordningen. Vi finner ingen økning i andelen lavinntektshusholdninger blant dem som er berørt av endringen i denne ordningen. Heller ikke nedgangen i fruktbarhet blant innvandrere de siste årene ser ut til å henge sammen med innføringen av botidskravet i kontantstøtteordningen.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).

Etter en endring i kontantstøtteloven som trådte i kraft 1. juli 2017, ble kontantstøttesatsen økt fra 6 000 kr til 7 500 kroner i måned.

4 av 10 single oppgir å være lite tilfreds med livet. Forskjellen i livskvalitet mellom de med og uten kjæreste er størst i aldersgruppen 25-44 år.

Våren 2022 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal undersøkelse om livskvalitet. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.

På spørsmål om man er fornøyd med livet alt i alt, svarer befolkningen i Norge i gjennomsnitt 7 på en skala fra 0–10.

Unge voksne, innvandrere, ikke-heterofile og personer med dårlig helse eller lav sosioøkonomisk status opplever mest diskriminering. De fleste som føler seg diskriminert sier at det er på bakgrunn av sykdom, kjønn eller alder.

Livskvalitetsundersøkelsen ble publisert første gang i 2020, har blitt publisert årlig siden og skal nå inngå i Statistisk sentralbyrås faste produksjonsløp.

I 2020 hadde i alt 11 prosent av alle personer, utenom studenter, lavinntekt, mot 11,2 prosent i 2017. Andelen med lavinntekt har økt spesielt mye blant uføretrygdede, mottakere av supplerende stønad og personer med nedsatt arbeidsevne. Samtidig har andelen med lavinntekt falt blant innvandrere fra Afrika, Asia etc., aleneboende under 35 år, norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika, Asia etc., aleneboende minstepensjonister med alderspensjon og sosialhjelpsmottakere.

Denne rapporten tar for seg kvinners helse gjennom livsløpet. Til forskjell fra en sykdomsorientert tilnærming, som primært ser på én enkelt tilstand ofte på et gitt sted i livet, vil et livsløpsperspektiv ta for seg endringer i helse og behovet for helse- og omsorgstjenester som jenter og kvinner opplever gjennom livet.

Mest utsatt for negative livshendelser er personer med lav utdanning, mottakere av sosialhjelp, enkelte grupper blant skeive og de som har nedsatt funksjonsevne. Økonomiske problemer og psykisk vold er livshendelsene som er forbundet med størst risiko for psykiske helseproblemer på kort sikt. I tillegg ser det ut til at psykisk vold og andre voldshendelser også har langsiktige konsekvenser, knyttet til økt risiko for utenforskap og nedsatt psykisk helse.

Denne rapporten har som formål å gi en oppdatert oversikt over studenters levekår per 2021. Studentmassen er i konstant endring, og det er behov for oppdatert kunnskap om levekårene til samtlige av studenttypene som finnes i dag.

En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb. Studentene med jobb bruker i snitt fem timer mindre i uka på studier enn de som ikke jobber.

Levekårsundersøkelsen for studenter 2021 ble gjennomført i november og desember 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne gi oppdatert kunnskap om levekår blant studenter.

Denne rapporten drøfter utbredelsen av humanitære behov i Norge, og hvilke grupper i befolkningen som er mest utsatt.

Nesten en av fem nordmenn rapporterer om at de ikke har råd til minst ett materielt gode. I undersøkelsen kartlegges utvalgte materielle goder som å skifte ut utslitte møbler, ha bil eller gå til tannlegen.

I alt 11,7 prosent eller 115 000 barn tilhørte i 2020 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er en like stor andel som året før. Hele 6 av 10 barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn.

Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig. Samtidig har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere.

Innvandrere har i snitt like høy opplevd livskvalitet som den øvrige befolkningen. Blant innvandre og i øvrige befolkning finner vi lavere livskvalitet blant yngre, personer med lav inntekt, arbeidsledige, uføre, og blant eneboende og enslige forsørgere. Det er visse forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere fra ulike landgrupper.

Ikke-heterofile har oftere dårlige levekår enn heterofile. Færre er i arbeid, økonomiske problemer er mer utbredt, og flere oppgir dårlige boforhold og dårlig helse. Andelen med levekårsproblemer varierer imidlertid mellom ulike grupper ikke-heterofile.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en årlig undersøkelse om inntekt og levekår som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen brukes til offisiell statistikk og er en del av EU-SILC-samarbeidet koordinert av Eurostat. Norge har gjennomført EU-SILC siden 2003 og siden 2011 har EU-SILC-dataene blitt samlet inn i en felles undersøkelse sammen med den årlige nasjonale Levekårsundersøkelsen.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).

Barn som vokser opp i husholdninger med lavinntekt har mindre sannsynlighet får å fullføre videregående skole og få seg jobb senere. Samtidig har norskfødte med innvandrerforeldre større sannsynlighet enn andre i lavinntekt for å få høyere utdanning og jobb senere i livet.

Voksne i lavinntektshusholdninger med barn har få og kortvarige jobber, lav lønn og kort arbeidstid. Innvandrere er overrepresentert i denne gruppen og har en sysselsettingsandel på knapt 40 prosent.

I alt 2,1 prosent av barna som var under 10 år i 2010 tilhørte lavinntektsgruppen helt fram til 2019, og hadde dermed store deler av oppveksten i vedvarende lavinntekt. Barn med innvandrerbakgrunn opplevde dette langt oftere enn andre barn, noe som i stor grad skyldes mindre yrkesaktivitet blant foreldrene.

Personer med høy inntekt, utdanning og jobb er blant de med best livskvalitet. Utsatte grupper som skeive, arbeidsledige og personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager er de med dårligst livskvalitet.

Våren 2021 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal undersøkelse om livskvalitet. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Nesten 1 av 3 svarte at de var lite fornøyde med livet ett år etter pandemien kom til Norge. Det er flere enn ett år tidligere. Oslofolk skiller seg ut med en større nedgang i livskvalitet enn resten av landet.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2021 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen.

Dette prosjektet sammenfatter, systematiserer og drøfter relevante teoretiske, metodiske og empiriske bidrag som belyser best mulig praksis for undersøkelser med spørsmål om kjønnsidentitet, seksuell orientering og seksuell tiltrekning.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).

Livskvalitetsundersøkelsen 2020 ble gjennomført i mars, og tyder på at noen aspekter ved innvandrernes livssituasjon utviklet seg til det verre etter at de inngripende koronatiltakene ble innført. Det gjaldt særlig for innvandrere fra landgrupper som Asia og Afrika. Den største endringen var en betydelig økning av andelen som ga uttrykk for sterk bekymring. Det ble også flere i denne gruppa som opplevde økonomisk usikkerhet, og tryggheten for å få offentlig helsehjelp ble svekket.