Levekår

Region A Statistikker

Statistikk

Artikler og publikasjoner

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 23 av 23
Kvinners liv og helse siste 20 år

Denne rapporten tar for seg kvinners helse gjennom livsløpet. Til forskjell fra en sykdomsorientert tilnærming, som primært ser på én enkelt tilstand ofte på et gitt sted i livet, vil et livsløpsperspektiv ta for seg endringer i helse og behovet for helse- og omsorgstjenester som jenter og kvinner opplever gjennom livet.

Negative livshendelser – hvem rammes mest?

Mest utsatt for negative livshendelser er personer med lav utdanning, mottakere av sosialhjelp, enkelte grupper blant skeive og de som har nedsatt funksjonsevne. Økonomiske problemer og psykisk vold er livshendelsene som er forbundet med størst risiko for psykiske helseproblemer på kort sikt. I tillegg ser det ut til at psykisk vold og andre voldshendelser også har langsiktige konsekvenser, knyttet til økt risiko for utenforskap og nedsatt psykisk helse.

Levekårsundersøkelsen for studenter 2021. Dokumentasjonsnotat

Levekårsundersøkelsen for studenter 2021 ble gjennomført i november og desember 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne gi oppdatert kunnskap om levekår blant studenter.

Høy arbeidsbelastning blant studenter med jobb

En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb. Studentene med jobb bruker i snitt tre timer mindre i uka på studier enn de som ikke jobber.

Studenters levekår 2021. En levekårsundersøkelse blant studenter i høyere utdanning

Denne rapporten har som formål å gi en oppdatert oversikt over studenters levekår per 2021. Studentmassen er i konstant endring, og det er behov for oppdatert kunnskap om levekårene til samtlige av studenttypene som finnes i dag.

900 000 nordmenn vil ikke klare en stor uforutsett utgift

Nesten en av fem nordmenn rapporterer om at de ikke har råd til minst ett materielt gode. I undersøkelsen kartlegges utvalgte materielle goder som å skifte ut utslitte møbler, ha bil eller gå til tannlegen.

Humanitære behov i Norge. Status 2022

Denne rapporten drøfter utbredelsen av humanitære behov i Norge, og hvilke grupper i befolkningen som er mest utsatt.

Fremdeles 115 000 barn med vedvarende lavinntekt i 2020

I alt 11,7 prosent eller 115 000 barn tilhørte i 2020 en husholdning med vedvarende lave husholdningsinntekter. Det er en like stor andel som året før. Hele 6 av 10 barn i lavinntektshusholdninger har innvandrerbakgrunn.

Leietakere mindre fornøyd med livet

Å leie bolig en periode i løpet av livet er svært vanlig. Samtidig har personer som leier bolig oftere levekårsproblemer og dårligere boforhold enn eiere. Dette er særlig tilfellet for personer som leier senere i livet og for barnefamilier. Disse gruppene leieboere har også lavere opplevd livskvalitet enn eiere.

Store forskjeller i innvandreres livskvalitet

Innvandrere har i snitt like høy opplevd livskvalitet som den øvrige befolkningen. Blant innvandre og i øvrige befolkning finner vi lavere livskvalitet blant yngre, personer med lav inntekt, arbeidsledige, uføre, og blant eneboende og enslige forsørgere. Det er visse forskjeller i livskvalitet mellom innvandrere fra ulike landgrupper.

Dårligere levekår blant ikke-heterofile

Ikke-heterofile har oftere dårlige levekår enn heterofile. Færre er i arbeid, økonomiske problemer er mer utbredt, og flere oppgir dårlige boforhold og dårlig helse. Andelen med levekårsproblemer varierer imidlertid mellom ulike grupper ikke-heterofile.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).

Endringer i spørreskjema til Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2021

Levekårsundersøkelsen EU-SILC er en årlig undersøkelse om inntekt og levekår som gjennomføres av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen brukes til offisiell statistikk og er en del av EU-SILC-samarbeidet koordinert av Eurostat. Norge har gjennomført EU-SILC siden 2003 og siden 2011 har EU-SILC-dataene blitt samlet inn i en felles undersøkelse sammen med den årlige nasjonale Levekårsundersøkelsen.

Barn i vedvarende lavinntekt klarer seg litt dårligere i utdanning og arbeid

Barn som vokser opp i husholdninger med lavinntekt har mindre sannsynlighet får å fullføre videregående skole og få seg jobb senere. Samtidig har norskfødte med innvandrerforeldre større sannsynlighet enn andre i lavinntekt for å få høyere utdanning og jobb senere i livet.

Få voksne i jobb i lavinntektshushold med barn

Voksne i lavinntektshusholdninger med barn har få og kortvarige jobber, lav lønn og kort arbeidstid. Innvandrere er overrepresentert i denne gruppen og har en sysselsettingsandel på knapt 40 prosent.

Barna som vokser opp i lavinntekt

I alt 2,1 prosent av barna som var under 10 år i 2010 tilhørte lavinntektsgruppen helt fram til 2019, og hadde dermed store deler av oppveksten i vedvarende lavinntekt. Barn med innvandrerbakgrunn opplevde dette langt oftere enn andre barn, noe som i stor grad skyldes mindre yrkesaktivitet blant foreldrene.

Livskvalitet i Norge 2021

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte mars 2021 en undersøkelse om livskvalitet i den norske befolkningen.

Livskvalitetsundersøkelsen 2021

Våren 2021 gjennomførte Statistisk sentralbyrå (SSB) en nasjonal undersøkelse om livskvalitet. Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Store sosiale forskjeller i livskvalitet

Personer med høy inntekt, utdanning og jobb er blant de med best livskvalitet. Utsatte grupper som skeive, arbeidsledige og personer med nedsatt funksjonsevne eller psykiske plager er de med dårligst livskvalitet.

Vi har blitt mindre fornøyd med livet under pandemien

Nesten 1 av 3 svarte at de var lite fornøyde med livet ett år etter pandemien kom til Norge. Det er flere enn ett år tidligere. Oslofolk skiller seg ut med en større nedgang i livskvalitet enn resten av landet.

Kjønn, identitet og seksualitet i kvantitative spørreundersøkelser

Dette prosjektet sammenfatter, systematiserer og drøfter relevante teoretiske, metodiske og empiriske bidrag som belyser best mulig praksis for undersøkelser med spørsmål om kjønnsidentitet, seksuell orientering og seksuell tiltrekning.

Levekårsundersøkelsen EU-SILC 2020

Statistisk sentralbyrå har gjennomført levekårsundersøkelser siden 1973, og fra 1996 har det blitt gjennomført undersøkelser årlig. I 2011 ble den nasjonale levekårsundersøkelsen samordnet med den EU-forordnede undersøkelsen Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC).

Konsekvenser av korona: Ble innvandrerne hardere rammet?

Livskvalitetsundersøkelsen 2020 ble gjennomført i mars, og tyder på at noen aspekter ved innvandrernes livssituasjon utviklet seg til det verre etter at de inngripende koronatiltakene ble innført. Det gjaldt særlig for innvandrere fra landgrupper som Asia og Afrika. Den største endringen var en betydelig økning av andelen som ga uttrykk for sterk bekymring. Det ble også flere i denne gruppa som opplevde økonomisk usikkerhet, og tryggheten for å få offentlig helsehjelp ble svekket.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet levekår.