366636
/utenriksokonomi/statistikker/muh/maaned
366636
statistikk
2020-06-15T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
true

Utenrikshandel med varer

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

-1,2

milliarder kroner – handelsunderskuddet for varer i mai 2020

Utenrikshandel med varer1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
Mai 2020April 2020 - Mai 2020Mai 2019 - Mai 2020Mai 2020Mai 2019 - Mai 2020
1Foreløpige tall er merket med *. Statistikk for handel med skip og oljeplattformer er spesielt utsatt for revisjoner etter første publisering av månedstallene, da informasjonen gjerne tilfaller SSB med et visst tidsetterslep. Se tabell 1-3 under for tidsserier som viser betydningen av handel med skip og oljeplattformer.
Eksport56,2-4,8-26,0341,1-15,1
Råolje16,218,9-17,893,2-7,8
Naturgass6,9-31,3-49,956,8-39,5
Naturlige gasskondensater0,1-78,4-89,32,27,8
Skip og oljeplattformer0,428,0373,31,9-38,2
Fastlandseksport32,6-6,0-21,9187,0-7,3
Fisk7,6-2,4-8,843,13,0
 
Import57,43,5-14,5301,2-5,6
Skip og oljeplattformer0,0-83,3-95,22,96,0
 
Handelsbalansen-1,2-132,0-113,140,0-51,7
Handelsbalansen fastland-24,8-19,81,9-111,22,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Import av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total importVarer utenom skip og oljeplattformerSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015615 485588 519.8 71518 251
2016629 042609 376.19 666-
2017684 335661 447.12 67410 214
2018710 330707 163.3 168-
2019757 902750 361.7 541-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mai 201863 24863 08660 053162-
Juni 201859 20359 00058 721203-
Juli 201854 72854 72357 1885-
August 201856 45256 43958 75613-
September 201859 31759 18657 992131-
Oktober 201865 55865 14562 480413-
November 201865 02665 02462 5001-
Desember 201853 31753 16956 739149-
Januar 201960 63959 72662 460913-
Februar 201962 23161 91966 634312-
Mars 201966 84266 25660 466586-
April 201962 23161 44161 307790-
Mai 201967 16767 00163 414167-
Juni 201960 01259 97660 16036-
Juli 201959 86059 32762 090533-
August 201959 90459 12661 547778-
September 201967 46567 11166 009354-
Oktober 201966 89765 71363 0671 184-
November 201963 05462 50260 111553-
Desember 201961 60060 26464 7971 337-
Januar 202060 80760 11262 413695-
Februar 202058 37756 38358 7351 994-
Mars 202069 14068 95162 432189-
April 202055 43155 38455 25848-
Mai 202057 39757 39054 2458-

Tabell 2 
Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner

Eksport av varer, ujusterte og sesongjusterte hovedtall. Millioner kroner
Total eksportVarer utenom skip og oljeplattformerFastlandseksportSkipOljeplattformer
UjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertUjustert
Årstall
2015835 267826 330.403 973.5 6113 326
2016751 583739 078.386 536.12 506-
2017863 624849 329.418 165.14 295-
20181 000 272991 771.458 226.8 501-
2019914 652907 117.472 926.7 536-
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mai 201880 62779 04982 33338 15737 8081 578-
Juni 201879 84978 90484 47239 88138 247946-
Juli 201882 05381 55187 74534 64237 422502-
August 201887 09786 66090 47240 39141 493437-
September 201881 68980 22888 49636 18738 2961 461-
Oktober 201898 28198 18689 90043 01739 95095-
November 201886 96086 84381 45742 05239 212117-
Desember 201879 69679 66277 50635 66938 02834-
Januar 201986 77286 70478 50142 56541 44268-
Februar 201976 46276 25076 89237 45538 741212-
Mars 201985 33484 94178 29740 54937 803394-
April 201977 34475 01077 73939 54940 6662 334-
Mai 201976 02275 93679 82441 71541 29986-
Juni 201966 07965 12072 24936 98537 281959-
Juli 201966 77966 55370 50936 42438 530226-
August 201965 55665 52969 72637 14539 21927-
September 201966 19864 23170 19237 65439 1401 967-
Oktober 201976 57476 39470 05942 09838 678180-
November 201986 10185 70680 51341 83939 854395-
Desember 201985 43184 74280 19838 94839 885689-
Januar 202080 53780 45872 82240 70639 35479-
Februar 202075 07575 05273 56637 97938 76323-
Mars 202070 20569 12262 79341 05337 6331 083-
April 202059 06258 74461 60134 69135 932318-
Mai 202056 23755 83060 63332 59534 163407-

Tabell 3 
Handelsbalansen for varer. Millioner kroner

Handelsbalansen for varer. Millioner kroner
Eksport-importEksport-import (begge utenom skip og oljeplattformer)Fastlandseksport - import utenom skip og oljeplattformer
Årstall
2015219 782237 811-184 546
2016122 541129 701-222 841
2017179 289187 882-243 281
2018289 941284 608-248 936
2019156 750156 755-277 435
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mai 201817 37915 962-24 929
Juni 201820 64619 904-19 119
Juli 201827 32526 827-20 081
August 201830 64530 221-16 048
September 201822 37221 042-22 999
Oktober 201832 72333 041-22 128
November 201821 93521 819-22 973
Desember 201826 37826 493-17 500
Januar 201926 13426 978-17 160
Februar 201914 23114 331-24 464
Mars 201918 49318 685-25 706
April 201915 11213 569-21 893
Mai 20198 8558 936-25 285
Juni 20196 0675 144-22 991
Juli 20196 9207 226-22 904
August 20195 6526 403-21 981
September 2019-1 267-2 880-29 458
Oktober 20199 67710 681-23 615
November 201923 04623 204-20 663
Desember 201923 83124 479-21 315
Januar 202019 73020 346-19 406
Februar 202016 69818 669-18 404
Mars 20201 065171-27 898
April 20203 6313 360-20 693
Mai 2020-1 161-1 560-24 795

Tabell 4 
Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner

Eksport av råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, ujusterte og sesongjusterte tall. Millioner kroner
Råolje, naturgass og naturlige gasskondensater totaltRåoljeNaturgassNaturlige gasskondensater
UjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustertSesongjustertUjustert
Årstall
2015422 356.197 116.220 676.4 565
2016352 542.187 595.161 129.3 817
2017431 163.223 073.203 105.4 985
2018533 545.261 334.265 435.6 776
2019434 190.251 912.176 534.5 744
 
Månedstall (siste 25 måneder)
Mai 201840 89244 00721 81021 77718 27721 207805
Juni 201839 02346 27421 37223 35117 65123 027-
Juli 201846 90950 22023 02423 91223 45926 274425
August 201846 26949 63923 20622 90922 06426 704999
September 201844 04150 07724 04324 98719 62925 246369
Oktober 201855 16950 19127 77227 82326 60423 680793
November 201844 79241 45418 07918 10425 58822 1401 125
Desember 201843 99339 53917 14415 54626 68122 273168
Januar 201944 13838 05620 90719 42623 23218 903-
Februar 201938 79438 06917 87318 92020 40619 055515
Mars 201944 39142 15821 49920 94522 21619 479676
April 201935 46136 53321 11520 62314 12714 752219
Mai 201934 22137 32519 74620 15013 83416 105641
Juni 201928 13533 64414 07215 51913 34317 436720
Juli 201930 13032 29418 73819 63510 55811 834834
August 201928 38530 60318 97118 9999 08210 975332
September 201926 57730 25219 70720 2566 2298 005641
Oktober 201934 29631 15120 28120 26913 61612 071399
November 201943 86740 38228 81628 74714 33312 412717
Desember 201945 79440 80730 18727 02015 55812 98649
Januar 202039 75234 22123 63421 87715 28912 391829
Februar 202037 07336 21224 04725 37912 32311 531704
Mars 202028 06926 58115 65015 08612 12510 655294
April 202024 05324 96513 64913 41910 08810 543317
Mai 202023 23525 53616 23416 7906 9338 10568

Tabell 5 
Import av varer, varegrupper etter SITC

Import av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Mai 2019Mai 2020Mai 2019 - Mai 2020Hittil i årMai 2019 - Mai 2020
Mai 2019Mai 2020
I alt67 16757 397-14,5319 110301 152-5,6
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1678-95,22 7672 9336,0
Import utenom skip og oljeplattformer67 00157 390-14,3316 342298 219-5,7
 
0 Matvarer og levende dyr4 3124 224-2,020 31221 6586,6
00 Levende dyr, utenom gruppe 031717-0,48579-6,9
01 Kjøtt og kjøttvarer114102-10,4550548-0,4
02 Meierivarer og egg11914925,360871617,7
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr406323-20,42 4142 5194,3
04 Korn og kornvarer676523-22,53 0322 782-8,2
05 Grønnsaker og frukt1 3051 4269,35 7726 40511,0
06 Sukker, sukkervarer og honning1141238,36266595,3
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3013071,91 5481 78615,4
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)6516560,82 9153 1187,0
09 Forskjellige matvarer610598-2,02 7613 04610,3
 
1 Drikkevarer og tobakk9651 21425,84 1384 97120,1
11 Drikkevarer6566671,82 8173 0909,7
12 Tobakk og tobakksvarer30954776,81 3211 88142,4
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 1414 60311,219 53121 4139,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå41-71,62019-3,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter25142464,17908578,5
23 Rågummi2015-26,96564-0,3
24 Tømmer, trelast og kork5215403,62 3172 241-3,2
25 Papirmasse og papiravfall6429-54,2208185-11,1
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd77-8,0485820,9
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler358309-13,71 5991 6835,3
28 Malmer og avfall av metall2 7503 15814,812 97914 66613,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer3924033,01 5051 6398,9
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm3 8202 250-41,119 70415 953-19,0
32 Kull, koks og briketter212197-7,11 1101 065-4,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter3 1591 959-38,015 32013 995-8,6
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte2 1271 417-33,49 9548 142-18,2
34 Gass, naturlig og tilvirket607017,0445404-9,2
342 Flytende propan og butan56606,1369302-18,1
35 Elektrisk strøm38925-93,72 829490-82,7
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks46972254,02 6323 28024,6
41 Dyrefett og -oljer22937363,11 1791 33413,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert22333349,01 3731 85935,4
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet1716-2,9798710,0
 
5 Kjemiske produkter6 7896 416-5,530 90832 6945,8
51 Organiske kjemiske produkter830581-30,03 8073 198-16,0
52 Uorganiske kjemiske produkter458446-2,62 2722 4648,4
53 Farge- og garvestoffer3533530,01 6211 6904,3
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 6691 86912,08 2539 59716,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter64572412,23 1563 48410,4
56 Kunstgjødsel299251-16,21 3871 3930,5
57 Plastråstoffer4204230,62 1822 178-0,1
58 Plast, halvfabrikata6536905,62 8223 0889,4
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 4611 080-26,15 4095 6023,6
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale9 2798 396-9,547 57244 685-6,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn4138-7,1202195-3,4
62 Varer av gummi, i.e.n.497496-0,32 3862 4663,3
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)714689-3,53 3663 287-2,3
64 Papir, papp og varer derav651614-5,73 2623 3191,7
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer7738398,53 6993 9115,7
66 Varer av ikke-metalliske mineraler892845-5,24 1814 050-3,1
67 Jern og stål1 7601 452-17,58 0119 64120,4
68 Metaller, unntatt jern og stål852496-41,84 0643 528-13,2
69 Varer av metaller, i.e.n.3 0992 929-5,518 40114 288-22,4
 
7 Maskiner og transportmidler28 54821 457-24,8130 007114 056-12,3
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 3091 183-9,712 8598 252-35,8
72 Maskiner for spesielle industrier2 9932 256-24,612 73412 133-4,7
73 Metallbearbeidingsmaskiner174143-17,8821761-7,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 5413 125-11,816 74615 956-4,7
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 4131 67218,37 4227 7724,7
76 Telekommunikasjonsapparater2 3132 146-7,210 70711 0012,7
77 Elektriske maskiner og apparater3 4603 5071,416 37217 4876,8
78 Kjøretøyer for veg8 8664 226-52,340 43629 384-27,3
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer4 3871 807-58,823 73716 153-31,9
79 Andre transportmidler4 4783 199-28,611 91111 308-5,1
 
8 Forskjellige ferdigvarer8 7458 014-8,443 83241 840-4,5
81 Prefabrikerte bygninger862731-15,24 0373 577-11,4
82 Møbler og deler1 3751 338-2,77 2146 853-5,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende166114-31,5781681-12,7
84 Klær og tilbehør til klær1 4071 394-0,98 5117 964-6,4
85 Fottøy379339-10,62 5302 113-16,5
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 7391 450-16,77 7617 537-2,9
88 Fotografiske og optiske artikler, ur279241-13,71 3481 224-9,2
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 5372 407-5,111 65011 8902,1
 
9 Andre varer og transaksjoner1001000,047560327,1
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.0-.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art3613-64,9163104-36,1
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler25120,7521317,8
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)628233,130747855,8

Tabell 6 
Eksport av varer, varegrupper etter SITC

Eksport av varer, varegrupper etter SITC
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
Mai 2019Mai 2020Mai 2019 - Mai 2020Hittil i årMai 2019 - Mai 2020
Mai 2019Mai 2020
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
I alt76 02256 237-26,0401 934341 116-15,1
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)19 74616 234-17,8101 14193 214-7,8
Naturgass (SITC 343)13 8346 933-49,993 81556 757-39,5
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)64168-89,42 0512 2117,8
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)86407373,33 0931 910-38,2
Fastlandseksport41 71532 595-21,9201 834187 024-7,3
 
0 Matvarer og levende dyr9 1208 272-9,345 12146 3432,7
00 Levende dyr, utenom gruppe 0338174,3203785,2
01 Kjøtt og kjøttvarer2622-17,51111218,9
02 Meierivarer og egg7166-8,1357310-13,1
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr8 3267 590-8,841 86143 1223,0
04 Korn og kornvarer4737-20,8225224-0,3
05 Grønnsaker og frukt182010,275806,8
06 Sukker, sukkervarer og honning72-66,82918-39,7
07 Kaffe, te, kakao, krydderier3026-15,41781917,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)402288-28,41 4921 413-5,3
09 Forskjellige matvarer18921312,87738287,1
 
1 Drikkevarer og tobakk9668-29,339849724,8
11 Drikkevarer9466-29,639548823,7
12 Tobakk og tobakksvarer21-10,639154,0
 
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 7001 639-3,68 1868 5644,6
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå3017-42,1385239-37,9
22 Oljefrø og oljeholdige frukter11-26,4349,3
23 Rågummi42-55,31914-26,2
24 Tømmer, trelast og kork376358-4,61 8061 772-1,9
25 Papirmasse og papiravfall278232-16,61 2221 2451,9
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd2814-48,811187-21,5
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler406377-7,21 8711 866-0,3
28 Malmer og avfall av metall53760212,12 6023 18022,2
29 Animalske og vegetabilske råvarer4035-12,4167158-5,7
 
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm41 75926 244-37,2231 953176 314-24,0
32 Kull, koks og briketter00-100,0363-92,7
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter25 99518 112-30,3127 654111 787-12,4
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte5 5741 789-67,924 17116 202-33,0
34 Gass, naturlig og tilvirket15 4897 937-48,8102 65363 667-38,0
342 Flytende propan og butan1 396958-31,47 7166 380-17,3
35 Elektrisk strøm275195-29,21 610858-46,7
 
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks21323711,31 0751 33724,4
41 Dyrefett og -oljer142129-8,955174435,2
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert2470189,720424821,5
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet4838-19,53203457,8
 
5 Kjemiske produkter5 2424 667-11,025 64825 9401,1
51 Organiske kjemiske produkter1 6181 214-25,07 1467 4294,0
52 Uorganiske kjemiske produkter633623-1,63 3693 6528,4
53 Farge- og garvestoffer14917013,981191312,6
54 Medisiner, farmasøytiske produkter647479-26,02 8723 1499,7
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1401453,171782615,2
56 Kunstgjødsel1::::::
57 Plastråstoffer466450-3,42 4972 469-1,1
58 Plast, halvfabrikata121100-18,05755882,4
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 4661 4871,47 6636 914-9,8
 
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale8 3136 542-21,337 57636 380-3,2
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn73-54,13129-7,9
62 Varer av gummi, i.e.n.496124,426837640,5
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)14315810,374385414,9
64 Papir, papp og varer derav483383-20,82 4192 101-13,1
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1241251,369176610,8
66 Varer av ikke-metalliske mineraler151140-7,2765717-6,2
67 Jern og stål1 4841 035-30,36 8115 659-16,9
68 Metaller, unntatt jern og stål5 0213 971-20,922 23722 2490,1
69 Varer av metaller, i.e.n.851666-21,83 6113 6290,5
 
7 Maskiner og transportmidler7 2386 368-12,041 08934 446-16,2
71 Kraftmaskiner og -utstyr73781210,24 5703 426-25,0
72 Maskiner for spesielle industrier1 028995-3,24 7524 8692,5
73 Metallbearbeidingsmaskiner6631-53,4266240-9,8
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 6101 235-23,37 3697 271-1,3
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr2492583,51 2781 222-4,4
76 Telekommunikasjonsapparater517456-11,92 5012 86414,5
77 Elektriske maskiner og apparater1 0441 23017,87 7166 383-17,3
78 Kjøretøyer for veg738557-24,53 8973 268-16,1
79 Andre transportmidler1 249795-36,38 7414 902-43,9
 
8 Forskjellige ferdigvarer2 2572 065-8,510 55110 7291,7
81 Prefabrikerte bygninger12315526,15916459,2
82 Møbler og deler246187-23,91 2121 143-5,7
83 Reiseeffekter, vesker og liknende1312-9,46745-33,7
84 Klær og tilbehør til klær7555-26,2365286-21,6
85 Fottøy1412-10,99255-40,2
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 057857-19,04 9224 785-2,8
88 Fotografiske og optiske artikler, ur2524-1,6113109-3,8
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.7057638,23 1883 66214,8
 
9 Andre varer og transaksjoner8413358,433756768,3
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art018 392,302422,1
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler10-100,010-80,3
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8413258,133556568,4

Tabell 7 
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land.
ImportEksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mai 2019Mai 2020Mai 2019Mai 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt319 110301 152-5,6401 934341 116-15,1
 
Handelsområder
Norden66 09058 377-11,754 00554 0790,1
EFTA4 2783 897-8,93 2313 2480,5
EU1195 623169 636-13,3325 258210 819-35,2
OECD201 239187 395-6,9330 088258 306-21,7
Utviklingsland55 88360 7518,732 67651 36857,2
MUL - minst utviklede land2 2492 134-5,19319593,0
 
Verdensdeler og land
Europa212 239197 280-7,0333 576262 282-21,4
Belgia4 8484 779-1,418 79514 094-25,0
Danmark20 08417 032-15,217 23213 238-23,2
Estland2 6412 241-15,16727247,7
Finland7 3637 194-2,35 5774 135-25,9
Frankrike10 0009 333-6,724 16418 177-24,8
Hellas457314-31,36581 11168,8
Irland1 9581 9781,02 9652 613-11,9
Island819685-16,41 9521 887-3,3
Italia9 6808 783-9,35 9224 215-28,8
Litauen3 6774 12412,22 2392 90429,7
Nederland12 21410 404-14,841 40034 946-15,6
Polen12 46910 976-12,09 6578 141-15,7
Portugal1 3261 242-6,32 4542 435-0,8
Romania1 3812 14655,4438431-1,6
Russland7 8245 715-27,01 2001 2867,2
Slovakia1 3741 348-1,9213151-29,1
Spania7 1617 5886,09 0975 810-36,1
Storbritannia15 36116 7749,284 97158 572-31,1
Sveits3 4333 187-7,21 2771 3606,5
Sverige37 36533 079-11,529 03034 53219,0
Tsjekkia3 5483 6222,1937861-8,1
Tyrkia3 3883 6337,22 8944 27947,9
Tyskland34 85532 501-6,865 73642 054-36,0
Ungarn1 2271 71739,9314298-5,1
Østerrike3 7572 553-32,01 2381 138-8,1
Andre land i Europa4 0294 3327,52 5442 89013,6
 
Asia60 38957 916-4,132 28751 94760,9
Hong Kong372369-0,8864751-13,1
India2 2432 174-3,11 0891 30619,9
Japan6 0596 96715,04 3303 538-18,3
Kina29 48631 0505,39 82429 843203,8
Malaysia1 4381 247-13,376691018,8
Singapore1 2421 78243,52 9282 522-13,9
Sør-Korea9 6663 898-59,73 7475 40644,3
Taiwan2 0712 053-0,9959953-0,6
Thailand1 4061 4080,11 2311 2572,1
Vietnam2 6062 93012,47438149,6
Andre land i Asia3 8004 0386,35 8064 647-20,0
 
Nord- og Mellom-Amerika35 12832 122-8,622 43817 129-23,7
Canada6 2038 40935,63 1322 488-20,6
USA26 69421 846-18,217 87012 927-27,7
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 2311 867-16,31 4361 714-75,4
 
Sør-Amerika5 7437 89837,52 5652 344-8,6
Brasil3 5705 72460,31 6591 567-5,5
Chile5425440,4498378-24,1
Peru627512-18,32658123,1
Andre land i Sør-Amerika1 0041 11811,4382341-10,7
 
Afrika4 4585 41321,410 1966 535-35,9
Angola325316-2,8112549390,2
Botswana6924-65,2--.
Sør-Afrika1 307910-30,4692397-42,6
Andre land i Afrika2 7574 16351,09 3925 589-40,5
 
Oseania1 151524-54,58728790,8
Australia975327-66,566875613,2
New Zealand17419512,1134100-25,4
Andre land i Oseania220,07023-67,1

Tabell 8 
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.

Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land.
Import utenom skip og oljeplattformerFastlandseksport
Millioner kroner - hittil i årEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mai 2019Mai 2020Mai 2019Mai 2020
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
I alt316 342298 219-5,7201 834187 024-7,3
 
Handelsområder
Norden65 48858 358-10,937 88035 075-7,4
EFTA4 2703 883-9,13 2243 2480,7
EU1195 103169 517-13,1131 135111 004-15,4
OECD200 091186 303-6,9136 315127 127-6,7
Utviklingsland55 08359 7988,631 61529 553-6,5
MUL - minst utviklede land2 2492 134-5,1931930-0,1
 
Verdensdeler og land
Europa210 992196 187-7,0139 782130 793-6,4
Belgia4 8484 779-1,46 9235 944-14,1
Danmark19 59317 026-13,113 05511 862-9,1
Estland2 6412 241-15,16727247,7
Finland7 3637 194-2,33 1753 3836,6
Frankrike10 0009 322-6,86 6726 011-9,9
Hellas457314-31,34871 111128,1
Irland1 9581 935-1,22 3572 291-2,8
Island812671-17,41 9451 887-3,0
Italia9 6608 783-9,13 9893 409-14,5
Litauen3 6714 10811,92 0052 0220,8
Nederland12 21410 360-15,220 74019 288-7,0
Polen12 46910 976-12,07 9038 0822,3
Portugal1 3261 242-6,32 1402 1580,8
Romania1 3812 14655,4438431-1,6
Russland7 8245 715-27,01 1791 2102,6
Slovakia1 3741 348-1,9213151-29,1
Spania7 1617 5886,05 4524 826-11,5
Storbritannia15 36116 7328,917 74816 448-7,3
Sveits3 4333 187-7,21 2771 3606,5
Sverige37 36133 079-11,519 49217 660-9,4
Tsjekkia3 5483 6222,1937861-8,1
Tyrkia2 7682 716-1,92 8942 138-26,1
Tyskland34 85532 501-6,813 99413 442-3,9
Ungarn1 2271 71739,9314298-5,1
Østerrike3 7572 553-32,01 2381 138-8,1
Andre land i Europa3 9304 33210,22 5432 6584,5
 
Asia58 86956 111-4,731 17931 5851,3
Hong Kong372369-0,8760676-11,1
India2 2432 174-3,11 0891 30619,9
Japan6 0596 96715,04 3303 538-18,3
Kina29 30631 0506,09 30810 52113,0
Malaysia1 4381 247-13,376691018,8
Singapore1 2421 2460,32 8502 522-11,5
Sør-Korea8 3252 629-68,43 7034 60624,4
Taiwan2 0712 053-0,9959953-0,6
Thailand1 4061 4080,11 2311 2572,1
Vietnam2 6062 93012,47438149,6
Andre land i Asia3 8014 0386,25 4404 482-17,6
 
Nord- og Mellom-Amerika35 12832 086-8,717 89215 076-15,7
Canada6 2038 40935,62 0011 218-39,1
USA26 69421 846-18,214 81312 487-15,7
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika2 2311 831-17,91 0781 37127,2
 
Sør-Amerika5 7437 89837,52 3822 344-1,6
Brasil3 5705 72460,31 5851 567-1,1
Chile5425440,4390378-3,1
Peru627512-18,32658123,1
Andre land i Sør-Amerika1 0041 11811,4381341-10,5
 
Afrika4 4585 41321,49 7726 347-35,0
Angola325316-2,8112538380,4
Botswana6924-65,2--.
Sør-Afrika1 307910-30,4331237-28,4
Andre land i Afrika2 7574 16351,09 3295 572-40,3
 
Oseania1 151524-54,58268796,4
Australia975327-66,566875613,2
New Zealand17419512,1134100-25,4
Andre land i Oseania220,02423-4,2

Tabell 9 
Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Import av varer fra utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Mai 2020
Total importMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritania fra Februar 2020.
I alt301 15221 6584 97121 41315 9533 28032 69444 685114 05641 840603
 
EU (inkl. Norden)1169 63613 2784 3957 6138 0371 28722 18329 24462 50220 508589
Norden58 3774 3341 3334 0115 2028046 63811 18516 9997 328543
Utviklingsland60 7514 741835 3523 4265901 9436 51223 49014 6094
Russland5 715498105731 7967526661 28667661
India2 174344132114505852265340
Japan6 96755412202612 9533 2554250
Kina31 0504450101167383 91616 9958 8480
Singapore1 7828010091691 4022110
Sør-Korea3 8981608531241523 4061830
USA21 8464911151401 8433443 8021 22610 8902 9914
Canada8 40911587 322423151835171860
Brasil5 7241 30513 36273304899144294
Sør-Afrika910282163170963523960

Tabell 10 
Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Eksport av varer til utvalgte handelsområder og land, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Hittil i år
Mai 2020
Total eksportMatvarer og levende dyrDrikkevarer og tobakkRåvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstofferBrenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strømAnimalske og vegetabilske oljer, fett og voksKjemiske produkterBearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materialeMaskiner og transportmidlerForskjellige ferdigvarerAndre varer og transaksjoner
1Tall for EU er uten Storbritannia fra Februar 2020.
I alt341 11646 3434978 564176 3141 33725 94036 38034 44610 729567
 
EU (inkl. Norden)1210 81928 0162256 731113 26272012 89225 74718 2204 94857
Norden54 0797 5661592 19724 8183743 6717 0865 9222 2789
Utviklingsland51 3686 4151099726 5511847 3342 6385 6281 6120
Russland1 28619804312104323559561
India1 306110177383037326172290
Japan3 5381 7211402871508397508750
Kina29 8431 812448419 88484 1498572 2314150
Singapore2 5222583179011231408963100
Sør-Korea5 4061 3531361 087122421 2591 0503670
USA12 9273 2091911757882722 0411 5433 0971 6110
Canada2 488322411 2719125259412850
Brasil1 567304142033043074931130
Sør-Afrika39790021601511263180

Tabell 11 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke.

Fastlandseksport etter produksjonsfylke.1
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kroner - hittil i årEndring i prosent
Mai 2019Mai 2020Mai 2019 - Mai 2020Hittil i årMai 2019 - Mai 2020
Mai 2019Mai 2020
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet41 71532 595-21,9201 834187 024-7,3
 
Produksjonsfylke
Viken.2 622..14 519.
Østfold (-2019)1 256--100,07 151--100,0
Akershus (-2019)669--100,04 048--100,0
Telemark (-2019)1 867-61,19 967--100,0
Oslo6837266,33 1033 89225,4
Innlandet.916..4 462.
Hedmark (-2019)400--100,02 102--100,0
Oppland (-2019)600--100,03 219--100,0
Vestfold og Telemark.2 770..17 452.
Vestfold (-2019)1 692--100,09 708--100,0
Telemark (-2019)1 867--100,09 967--100,0
Agder.3 229..17 894.
Aust-Agder (-2019)279--100,01 369--100,0
Vest-Agder (-2019)3 185--100,014 731--100,0
Rogaland4 0792 591-36,518 69816 644-11,0
Vestland.5 345..31 493.
Hordaland (-2019)7 411--100,033 272--100,0
Sogn og Fjordane (-2019)1 229--100,05 909--100,0
Møre og Romsdal4 0762 732-33,019 75818 153-8,1
Trøndelag - Trööndelage2 3762 171-8,610 81711 97710,7
Sør-Trøndelag (-2017)......
Nord-Trøndelag (-2017)......
Nordland2 5342 6113,012 50412 473-0,2
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku.1 334..7 834.
Troms - Romsa (-2019)1 058--100,04 815--100,0
Finnmark - Finnmárku (-2019)656--100,03 394--100,0
Svalbard00.360-100,0
Jan Mayen--.--.
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 2251 032-15,86 7115 706-15,0
Reeksport av varer produsert i utlandet4 6973 549-24,421 90219 355-11,6
Uoppgitt fylke71796634,73 7205 17039,0

Tabell 12 
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner

Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. Millioner kroner
Mai 2020
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer, tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Bearbeidde varer, unntatt matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 5-9)
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
Hele landet32 5958 3407 5901 8773 00919 369
 
Produksjonsfylke1
Viken2 622169528812 164
Oslo726571400628
Innlandet9161741280772
Vestfold og Telemark2 770281853312 326
Agder3 22911763-3 154
Rogaland2 5914253522228421 102
Vestland5 3451 6831 6132761 5101 876
Møre og Romsdal2 7321 3561 20213011 246
Trøndelag - Trööndelage2 1711 4811 466115-576
Nordland2 6111 2921 282100-1 219
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku1 3341 1821 179532278
Svalbard00----
Jan Mayen------
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker1 03248840029019954
Reeksport av varer produsert i utlandet3 549596421033 345
Uoppgitt fylke9669373451827

Import og eksport, alle  land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2019. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Import og eksport
Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport
Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land
Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte
Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.


Mengde
De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc.  Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter. 

Statistisk verdi
Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit,  kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av  salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til  risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.

For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Standard klassifikasjoner

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.            

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for  eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i  utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art  og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification  - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity),  der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer. 

Landgruppering
Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:

Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.
EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.
EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.
OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land -  MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.
(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia;  Afrika unntatt Sør-Afrika;  Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

 

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Regionalt nivå

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Hyppighet og aktualitet

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Hyppighet og Aktualitet.

Internasjonal rapportering

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene. Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Brukere og bruksområder

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i  utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

 Utover dette inngår tallene også i:

  • Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense (FOB-verdi) mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense (CIF og FOB-verdi, se Definisjoner. Statistisk verdi).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).
Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2015 ). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

 

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2 og 3-2

EØS-referanse

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Produksjon

Omfang

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

 

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

 

Datakilder og utvalg

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI henter tall for naturgass fra World Gas Intelligence (WGI).

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør.  Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

 

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer
Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time og aggregeres for måneden. Den månedlige systemprisen fra Nordpool anvendes for import og eksport med alle land Norge har utveksling av elektrisk strøm mot.

 

Import og eksport av fly
Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard
Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense
Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas  slik at  informasjonen kan publiseres på  en hensiktsmessig måte.

Sesongjustering

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

 

 

Konfidensialitet

Statistikklovens § 2-6 omhandler offentliggjøring av opplysninger.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

 

 

 

 

Sammenlignbarhet over tid og sted

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet  korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon  er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC  - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

 

 

Revisjon

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Analyser, artikler og publikasjoner

Kraftig fall i utenrikshandelen med varer

Kraftig fall i utenrikshandelen med varer

Publisert 15. juni 2020

Eksporten fortsatte nedgangen i mai. Eksportverdien utgjorde 56,2 milliarder kroner og var 26,0 prosent lavere enn tilsvarende periode i fjor. Importen gikk ned 14,5 prosent og endte på 57,4 milliarder. Dette ga et handelsunderskudd på 1,2 milliarder kroner i mai..

Les artikkelen
Lavere eksport og import første uka i juni

Lavere eksport og import første uka i juni

Publisert 12. juni 2020

Etter at eksporten var relativt høy den siste uka i mai, sammenlignet både med ukene før og samme uke i fjor, var verdien på eksporten den første uka i juni tilbake på det lave nivået vi har sett siden påske.

Les artikkelen
Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Fortsatt nedgang i våpeneksporten i fjor

Publisert 2. mars 2020

Norge eksporterte våpen for 1,9 milliarder kroner i 2019, over 600 millioner kroner mindre enn året før og nær 1,5 milliarder kroner mindre enn toppåret 2017. Det er land utenfor Nato som i størst grad står for nedgangen.

Les artikkelen

Norges viktigste handelspartnere

Publisert 30. januar 2018

I 2019 importerte og eksporterte Norge varer for henholdsvis 756 og 904 milliarder kroner. EU-landene, Kina og USA er de viktigste handelspartnerne for Norge.

Les artikkelen
Norges varehandel med utlandet

Norges varehandel med utlandet

Publisert 15. november 2019

Hvilke land importerer vi mest fra og hva slags varer er det snakk om? Og hvor eksporterer vi mest – og hva? Denne interaktive visualiseringen gir deg svaret.  

Les artikkelen
Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 2020

Publisert 17. februar 2020

Varefortegnelsen er i samsvar med varespesifikasjonene i tolltariffen. Denne bygger igjen på den internasjonale statistikk- og tollnomenklatur, Det harmoniserte system (HS). Det er under utformingen av varefortegnelsen også tatt omsyn til FNs Standard International Trade Classification (SITC-Rev. 4).

Les artikkelen

Finn fram i utenrikshandelsstatistikk med varer

Publisert 17. september 2015Les artikkelen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB