360680
/utenriksokonomi/statistikker/ur/kvartal
360680
statistikk
2019-06-05T08:00:00.000Z
Utenriksøkonomi;Nasjonalregnskap og konjunkturer
no
ur, Utenriksregnskap, driftsbalanse, direkteinvesteringer, drifts- og kapitalregnskap, finansregnskap, investeringer i utlandet, utenlandske investeringer, transaksjoner, beholdninger, fordringer, gjeld, porteføljeinvesteringer, finansinvesteringer, omvurderinger, driftsbalansen overfor utlandet, rente- og stønadsbalansen, reinvestert fortjeneste, nettofordringer, import, eksport, landfordelt utenriksregnskap, landfordelt eksport, landfordelt import, varebalanse, tjenestebalanse, formuesinntekter, primærinntekterNasjonalregnskap, Utenriksregnskap, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Utenriksøkonomi
true

Utenriksregnskap

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

67 779

driftsbalansen overfor utlandet 

Utenriksregnskap. Millioner kroner
1. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
Driftsbalansen overfor utlandet76 88666 97393 74647 32167 779
Vare- og tjenestebalansen55 39532 29855 35851 56543 719
Rente- og stønadsbalansen21 49134 67538 388-4 24424 060
Kapitaloverføringer til utlandet, netto76217211 307
Nettofinansinvesteringer, driftsregnskap75 98166 82993 53247 17666 476
 
Direkteinvesteringer12 32461 084-5 580102 286-7 051
Porteføljeinvesteringer-10 63055 75560 326152 021-131 275
Andre finansinvesteringer18 66417 8698 514-202 271142 118
Internasjonale reserver8 024-313-7 624-5 09827 363
Nettofinansinvesteringer, finansregnskap28 382134 39555 63646 93831 155
 
Statistisk avvik47 599-67 56637 89623835 321

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori. Millioner kroner
1. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
Fordringer
Direkteinvesteringer-70 21132 222-11 79967 056-19 028
Porteføljeinvesteringer-23 66692 78588 295138 103-17 540
Andre finansinvesteringer30 49123 34515 022-27 313154 283
Internasjonale reserver8 024-313-7 624-5 09827 363
Sum total-55 362148 03983 894172 748145 078
 
Gjeld
Direkteinvesteringer-82 535-28 862-6 219-35 230-11 977
Porteføljeinvesteringer-13 03637 03027 969-13 918113 735
Andre finansinvesteringer11 8275 4766 508174 95812 165
Sum total-83 74413 64428 258125 810113 923
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET28 382134 39555 63646 93831 155

Tabell 2 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter finansielt objekt. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter finansielt objekt. Millioner kroner
1. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
Fordringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-30 76096 46728 082260 351123 009
Obligasjoner og sertifikater-60 92930 12841 226-55 830-149 987
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd39 91327 74731 240-101 59499 321
Lån49 245-18 678-33 55968 91024 784
Forsikrings- og pensjonsordninger904-1 312-352274536
Varekreditter-10 0771 420-431-3 5502 968
Annen kapital-51 68212 58025 3129 28517 084
Internasjonale reserver8 024-313-7 624-5 09827 363
 
Gjeld
Aksjer, andeler og annen egenkapital-41 3501 97629 99118 2944 728
Obligasjoner og sertifikater-21 11934 73836 286-20 980111 735
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd25 957-2 53815 703-4 96567 518
Lån7 657-20 936-22 029152 550-127 053
Forsikrings- og pensjonsordninger3 826-581-1 102-6623 636
Varekreditter-260630-636-222-1 074
Annen kapital-58 455355-29 955-18 20554 433
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-----
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET28 382134 39555 63646 93831 155

Tabell 3 
Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner

Finanstransaksjoner, fordringer og gjeld overfor utlandet. Etter funksjonskategori og finansielt objekt. Millioner kroner
1. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
Fordringer
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-68 02333 810-18 98766 418-9 438
Annen kapital-2 188-1 5887 188638-9 590
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital37 26362 65747 069193 933132 447
Aksjer og annen egenkapital36 60457 70651 500194 298120 975
Verdipapirfondsandeler6594 951-4 431-36511 472
Obligasjoner og sertifikater-60 92930 12841 226-55 830-149 987
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd39 91327 74731 240-101 59499 321
Lån49 245-18 678-33 55968 91024 784
Varekreditter-10 0771 420-431-3 5502 968
Annen kapital-49 49414 16818 1248 64726 674
 
Internasjonale reserver
Fordring - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-1 19023621118458
Reserveposisjon i IMF1 806458631-3 7801 181
Andre internasjonale reserver7 408-1 007-8 276-1 43625 724
 
Gjeld
Direkteinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital-49 433-31638 30811 2322 728
Reinvestert fortjeneste-3 795-3 795-3 795-3 795-2 070
Annen kapital-33 102-28 546-44 527-46 462-14 705
 
Porteføljeinvesteringer
Aksjer, andeler og annen egenkapital8 0832 292-8 3177 0622 000
Aksjer og annen egenkapital6 155269-9 0388 099-267
Verdipapirfondsandeler1 9282 023721-1 0372 267
Obligasjoner og sertifikater-21 11934 73836 286-20 980111 735
 
Andre finansinvesteringer
Annen egenkapital-----
Kontanter og bankinnskudd25 957-2 53815 703-4 96567 518
Lån7 657-20 936-22 029152 550-127 053
Varekreditter-260630-636-222-1 074
Annen kapital-25 35328 90114 57228 25769 138
Gjeld - Spesielle trekkrettigheter (SDR)-----
 
NETTOFINANSINVESTERING, FINANSREGNSKAPET28 382134 39555 63646 93831 155

Tabell 4 
Landfordelt utenriksregnskap. Løpende priser. Millioner kroner

Landfordelt utenriksregnskap. Løpende priser. Millioner kroner
VarebalansenTjenestebalansenDriftsbalansen
201620172016201720162017
Verden108 826179 902-57 651-75 683124 566186 221
EU213 601303 734-62 490-71 004165 926214 022
Andre europeiske land-9 833-12 773-2 074-2 340-3 479-8 293
Afrika9 3903 0903 4863 57812 06033 749
Nord-Amerika-11 792-12 7605 0742 97669 17637 214
Sentral- og Sør-Amerika-2 499-7 467-2 449-1 680-3 01514 341
Asia, Oceania og Polare regioner-69 078-70 384-2 951-3 670-29 718-14 667

Tabell 5 
Drifts- og kapitalregnskapet. Kvartalstall. Løpende priser. Millioner kroner.

Drifts- og kapitalregnskapet. Kvartalstall. Løpende priser. Millioner kroner.
Drifts- og kapitalregnskap
1. kvartal 20182. kvartal 20183. kvartal 20184. kvartal 20181. kvartal 2019
Eksport i alt319 783327 054346 581351 922335 675
¬ Eksport av varer (FOB)241 631237 442248 489264 266250 340
¬¬ Råolje og naturgass, eksport138 955130 254146 729153 446138 890
¬¬ Skip, eksport3 3403 3572 6723412 581
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, eksport167148145498127
¬¬ Andre varer, eksport99 169103 68398 943109 981108 742
¬ Eksport av tjenester78 15289 61198 09287 65685 336
¬¬ Bruttofrakter, eksport23 90226 43026 96027 27225 795
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, eksport3 9594 7864 6224 8704 384
¬¬ Rørtransport, eksport3 1023 0293 1313 1683 253
¬¬ Reisetrafikk, eksport7 90312 23919 6276 3668 309
¬¬ Samferdsel, eksport11 21613 05713 85112 88011 807
¬¬¬ Landtransport, eksport9579448699871 011
¬¬¬ Supply, eksport5 1796 4457 3516 1335 549
¬¬¬ Luftfart, eksport2 1782 1502 1542 2012 169
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, eksport2 4013 0503 0293 0252 527
¬¬¬ Post og budtjenster, eksport501468448534551
¬¬ Finans- og forretningstjenester, eksport17 25618 32017 33119 61419 083
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, eksport6 7476 4986 0816 5857 563
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, eksport4 4745 1684 5025 6685 107
¬¬¬ Forskning og utvikling, eksport648735663944891
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, eksport5 3875 9196 0856 4175 522
¬¬ Tjenester ellers, eksport10 81411 75012 57013 48712 705
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, eksport2 2782 3302 6312 9233 026
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, eksport1 2541 4481 4521 5921 573
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, eksport1 1321 2381 2161 5341 258
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, eksport292384563373469
¬¬¬ Teletjenester, eksport1 4771 9672 1111 9411 661
¬¬¬ Informasjonstjenester, eksport3 3993 5053 7974 3003 907
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, eksport982878800824811
MEMO: Eksport av tjenester ved import av varer FOB77 16988 39497 06686 59683 382
Import i alt264 388294 755291 223300 357291 956
¬ Import av varer (CIF)175 226192 797183 273197 789195 367
¬¬ Skip, import4 0302 3221 6292 0852 353
¬¬ Oljevirksomhet, diverse varer, import3 6233 5653 5124 2984 533
¬¬ Andre varer, import167 573186 910178 132191 406188 481
MEMO: Import av varer FOB168 878186 290177 195191 217188 444
¬ Import av tjenester89 162101 958107 950102 56896 589
¬¬ Driftsutgifter skipsfart, eksl. Bunkers, import10 17611 35912 26911 64910 798
¬¬ Oljevirksomhet, diverse tjenester, import5 8637 4177 1267 3876 928
¬¬ Reisetrafikk, import28 04435 87042 04732 67129 015
¬¬ Samferdsel, import7 0437 1347 2297 2356 911
¬¬¬ Landtransport, import2525252525
¬¬¬ Sjøfart, import266266266266266
¬¬¬ Luftfart, import2 7262 7392 8752 6952 718
¬¬¬ Tjenster tilknyttet transport, import3 7213 9483 9134 0273 710
¬¬¬ Post og budtjenster, import305156150222192
¬¬ Finans- og forretningstjenester, import19 58320 29220 13622 67522 167
¬¬¬ Finans- og forsikringstjenester, import4 1914 0203 6814 2694 247
¬¬¬ Revisjon, juridiske og tekniske tjenester, import2 8742 9883 3573 9733 904
¬¬¬ Forskning og utvikling, import687726664942910
¬¬¬ Annen forretningsmessig tjenesteyting, import11 83112 55812 43413 49113 106
¬¬ Tjenester ellers, import18 45319 88719 14320 95120 770
¬¬¬ Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon, import2 1192 6712 5183 2373 425
¬¬¬ Gjenvinning og søppelhåndtering, import1 0031 0719039591 066
¬¬¬ Varehandel, hotell og restaurant, import561627529681607
¬¬¬ Forlagsvirksomhet, film, musikk og kringkasting, import4 5144 5114 6224 6834 582
¬¬¬ Teletjenester, import1 3161 5631 4311 2551 189
¬¬¬ Informasjonstjenester, import6 1566 2706 3507 2267 267
¬¬¬ Offentlige og private tjenester ellers, import2 7843 1742 7902 9102 634
MEMO: Import av tjenester ved import av varer FOB94 527107 248113 002108 080101 558
Vare- og tjenestebalansen55 39532 29855 35851 56543 719
¬ Varebalansen66 40544 64565 21666 47754 973
¬ Tjenestebalansen-11 010-12 347-9 858-14 912-11 253
Inntekter fra utlandet87 829135 73999 10894 698100 612
¬ Lønnsinntekter1 3211 3121 3021 3231 362
¬ Renteinntekter33 04535 80336 21536 63535 943
¬¬Renteinntekter på direkteinvesteringer4 2854 7074 9595 7493 665
¬¬Renteinntekter på andre investeringer28 76031 09631 25630 88632 278
¬ Aksjeutbytte mv., inntekt42 90291 11856 89550 71350 446
¬¬Utbytteinntekter mv. på direkteinvesteringer9 20527 65817 65923 0197 830
¬¬Utbytteinntekter mv på porteføljeinvesteringer33 69763 46039 23627 69442 616
¬ Reinvestert fortjeneste, inntekt-3 146-3 146-3 146-3 146-1 774
¬ Løpende overføringer, inntekt13 70710 6527 8429 17314 635
Utgifter til utlandet66 338101 06460 72098 94276 552
¬ Lønnsutgifter9 9649 55110 37811 73511 377
¬ Renteutgifter23 84527 85323 45027 93129 711
¬¬Renteutgifter på direkteinvesteringer7 5856 7736 7847 4764 452
¬¬Renteutgifter på andre investeringer16 26021 08016 66620 45525 259
¬ Aksjeutbytte mv., utgift13 73143 6549 52933 40413 479
¬¬Utbytteutgifter mv på direkteinvesteringer11 90727 1785 84026 70310 002
¬¬Utbytteutgifter mv på porteføljeinvesteringer1 82416 4763 6896 7013 477
¬ Reinvestert fortjeneste, utgift-3 585-3 076-3 439-3 364-1 666
¬ Løpende offentlige overføringer, utgift8 6039 4037 74915 4119 131
¬ Andre løpende overføringer, utgift13 78013 67913 05313 82514 520
Rente- og stønadsbalansen21 49134 67538 388-4 24424 060
¬ Lønn og formuesinntekter (Primærinntekt), netto30 16747 10551 34815 81933 076
¬ Løpende overføringer (Sekundærinntekt), netto-8 676-12 430-12 960-20 063-9 016
Driftsbalansen overfor utlandet76 88666 97393 74647 32167 779
Kapitaloverføringer til utlandet, netto76217211 307
Anskaffelse av patenter, lisenser mv. netto143143142144-4
Netto finansinvestering75 98166 82993 53247 17666 476

Om statistikken

Utenriksregnskapet består av drifts-, kapital- og finansregnskapene. Driftsregnskapet viser eksport og import, lønn og andre overføringer til og fra Norge. Kapitalregnskapet viser overføringer av kapital og immateriell kapital, som patenter. Finansregnskapet gir kjøp og salg av fordringer og gjeld.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

 

Utenriksregnskapet viser endringer i Norges økonomiske forbindelser med utlandet.

Utenriksregnskapet stilles opp etter internasjonale vedtatte retningslinjer. Disse er nedfelt i "The Balance of Payments and International Investment Position Manual, 6th edition" (BPM6), utgitt av det internasjonale valutafondet (IMF). De prinsipper og definisjoner som der er fastlagt, er i overensstemmelse med tilsvarende internasjonale regler for oppstilling av nasjonalregnskapet, gitt i manualen "System of National Accounts" (SNA), og som er utgitt av en rekke internasjonale organisasjoner i fellesskap, deriblant FN. EU har utarbeidet en egen utgave av nasjonalregnskapsmanualen (ESA), som ivaretar spesielle forhold i medlemslandene. Denne er Norge, i følge EØS-avtalen, forpliktet til å følge.

Grunnleggende begreper:

Utenriksregnskapet er i likhet med nasjonalregnskapet bygd opp omkring tre grunnleggende økonomisk relaterte begreper: aktører, verdier og hendelser. Kort sagt kan en si at regnskapssystemene beskriver de hendelsene objektene utsettes for gjennom aktørenes handlinger:

-          Aktørene er institusjonelle enheter som tar økonomiske beslutninger og som kan stille opp et fullstendig regnskap for sin virksomhet. Den institusjonelle enheten er normalt sammenfallende med foretak, f.eks. aksjeselskap. I tillegg utgjør husholdningene og offentlig sektor viktige institusjonelle sektorer.

 

-          Verdier vil være enten realobjekter, dvs. varer og tjenester, eller finansobjekter/funksjoner som uttrykker ulike fordrings- og gjeldsforhold.

 

-          Hendelser omtales normalt som transaksjoner. Det grunnleggende kriteriet for at en transaksjon skal posteres i utenriksregnskapet er at den foretas mellom en innlending og en utlending. Som innlending regnes institusjonelle enheter som tar del i det økonomiske liv innenfor et lands territorium på varig basis, konvensjonelt satt til minst ett år.

 

Transaksjon:

En transaksjon er en overførsel i økonomisk sammenheng fra en part til en annen part, for eksempel når en vare byttes mot penger ved kjøp og salg. En transaksjon skal i utenriksregnskapet i prinsippet henføres til den perioden et objekt skifter eier fra/til Norge/utlandet. Konvensjonelt vil man ofte si at eierskifte har funnet sted når partene registrerer transaksjonene i sine regnskaper. For vareeksport og -import er det i praksis grensepassering, slik det registreres gjennom tolldeklarasjoner, som bestemmer periodiseringen. I utenriksregnskapets finansregnskap beregnes stort sett transaksjonene ved å ta beholdningsendringer justert for omvurderinger og andre volumendringer.

Alle transaksjoner skal i utgangspunktet vurderes til markedspriser, men det er ikke alltid informasjon om markedspris er tilgjengelig, da benyttes f.eks. bokført verdi eller historisk kost. Markedspris defineres som den sum en kjøper betaler for å få noe fra en selger, når begge er uavhengige parter og når bare kommersielle hensyn er til stede. Total eksport og total import skal føres til fob-priser (= free on board, dvs. verdi ved passering av eksporterende lands grense). Transaksjonstidspunktet, eller et gjennomsnitt over en periode, skal legges til grunn ved valutaomregning av transaksjoner fra utenlandsk til nasjonal valuta.

 

Beholdning:

Verdien av et objekt som for eksempel et foretak er i besittelse av på et bestemt tidspunkt. Beholdninger skal i prinsippet måles til markedspriser på det tidspunktet balansen settes opp.

Inntekter og utgifter:

Inntekter og utgifter inkluderes i nasjonal- og utenriksregnskapet eksklusiv gevinster og tap, enten de er realiserte eller urealiserte. Slike poster er imidlertid med på å forklare totale balanseendringer som finnes sted i løpet av en periode og betraktes som omvurderinger.

Omvurderinger:

Andre endringer i beholdningene enn transaksjoner, dvs. hovedsakelig valutakursendringer, av- og nedskrivinger samt gevinst og tap. Andre volumendringer som sektorskifter, føres også her.

 

Dobbelt bokholderi:

Føringen i utenriksregnskapet bygger på reglene for dobbelt bokholderi. Alle hendelser er i prinsippet representert med to posteringer, en kredit- og en debetpostering. For de fleste transaksjoner mottar den ene parten en økonomisk verdi som det gis motytelser for. Både ytelsen og motytelsen vil normalt bli registrert. F.eks. vil eksport av en vare bli notert i utenrikshandelsstatistikken og ført som en kreditpost i driftsregnskapet, mens den tilhørende fordringsøkningen overfor utlandet, f.eks. i form av økt valutabeholdning, posteres på debetsiden i finansregnskapet. Det er som oftest ulike kilder som gir oss informasjon om hhv. eksporten og den tilhørende fordringsøkningen, så en av utfordringene med utenriksregnskapet er å få lik informasjon om kredit – og debetsiden av regnskapet. I andre tilfeller forekommer det ingen motytelse, f.eks. i forbindelse med gaver, og man får kun én registrering i statistiske kilder. I disse tilfellene konstrueres en motpost. I dette eksemplet i form av en overføring, slik at kravet om to posteringer oppfylles.

 

Oppbygging

 

Utenriksregnskapet er en integrert del av nasjonalregnskapet og viser et speilbilde av nasjonalregnskapets oppstilling av sektoren utlandet. I utenriksregnskapet sees transaksjonene med norske øyne, mens de i nasjonalregnskapet vil være sett fra utlandets ståsted. Et overskudd på driftsbalansen for Norge i utenriksregnskapet, vil i nasjonalregnskapet fremstå som et underskudd for sektoren utlandet.

 

Tabellen nedenfor illustrerer de ulike komponentene i utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap og finansregnskap:

 

 

1)            Driftsbalansen

Varer- og tjenestebalansen

Rente- og stønadsbalansen

2)            Saldo kapitalkonto

3)            Nettofinansinvestering, drifts- og kapitalregnskapet

4)            Finansregnskapet, fordring/gjeld

Direkteinvesteringer

Porteføljeinvesteringer

Andre finansinvesteringer

Internasjonale reserver

5)            Nettofinansinvesteringer, finansregnskapet

6)            Statistisk avvik

 

Følgende definisjoner gjelder:

 

Sammenhengen mellom driftsregnskapet, kapital- og finansregnskapet:

1+ 2 =3

4 fordring – 4 gjeld = 5

3 – 5 = 6

 

Konsistent utenriksregnskap fordrer at:

 (3) = (5)

Forklaring av de ulike regnskapene

Den definisjonsmessige sammenhengen mellom driftsregnskapet og finansregnskapet, er at et overskudd på driftsregnskapet, korrigert for netto kapitaloverføring og netto anskaffelse av immateriell kapital (lisenser, konsesjoner etc.), øker netto fordringer overfor utlandet (eller reduserer netto gjeld), mens et underskudd på driftsregnskapet vil redusere netto fordringer (eller øke netto gjeld).

 

1)      Driftsregnskapet omfatter eksport og import av varer og tjenester, med vare- og tjenestebalansen som saldo. I tillegg gis data for lønn, formuesinntekter og - utgifter, samt løpende overføringer og stønader til og fra utlandet. Denne delen har rente- og stønadsbalansen som saldopost. Ved å summere saldoene på de to delene kommer en frem til den totale driftsbalansen overfor utlandet.

 

2)      Kapitalkontoen omfatter kjøp og salg av immateriell kapital som lisenser og rettigheter, og kapitaloverføringer. Sistnevnte er verdien av finans- eller realkapitalformue som gis bort uten motytelse. Dette innebærer at saldoen på driftsregnskapet må korrigeres for netto kapitaloverføringer for å komme frem til netto finansinvesteringer.

 

3)      Finansregnskapet viser transaksjoner i fordringer og gjeld overfor utlandet i løpet av perioden.  Resultatet av transaksjoner registrert i driftsregnskapet gjenspeiler seg normalt i endringer i fordringer og gjeld overfor utlandet. For eksempel vil inntekten av en vare som selges til utlandet bli registrert i driftsregnskapet. Denne inntekten kan for eksempel plasseres i en utenlandsk bank og derigjennom styrke Norges fordringsposisjon gjennom en økning i beholdningen av finansobjektet bankinnskudd i utlandet. Denne plasseringen i en utenlandsk bank vil registreres som en transaksjon i finansregnskapet. I finansregnskapet inngår det dessuten transaksjoner som ikke har sin motpost på driftsregnskapet, men som derimot er omplasseringer av eksisterende fordringer og gjeld. Et eksempel kan være en innlending som benytter seg av midler på en utenlandsk bankkonto til nedbetaling av et tidligere opptatt lån i utlandet.

I presentasjonen av finansregnskapet er det en hovedinndeling i funksjonene direkteinvesteringer, porteføljeinvesteringer, andre finansinvesteringer og internasjonale reserver. Under hver av disse hovedkategoriene finnes en underoppdeling på type finansobjekt samt opplysninger om sektorer som er involvert i transaksjonen. Se også «Om statistikken» til Fordringer og gjeld overfor utlandet for nærmere beskrivelse av funksjon og finansobjekter som brukes i begge statistikkene.

Særskilt for direkteinvesteringer - fordring/gjeldsprinsippet og retningsprinsippet:

Direkteinvesteringenes lån og varekreditter kan bli presentert på to måter, enten etter retningsprinsippet eller etter fordrings - og gjeldsprinsippet. Retningsprinsippet viser direkteinvesteringene etter hvilken retning det er på direkteinvesteringsforholdet, mens fordrings- og gjeldsprinsippet viser direkteinvesteringer etter hvorvidt investeringen er relatert til en fordring eller gjeld. BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet hvor investeringsobjektets fordringer på investor ble nettet mot eventuell gjeld. I BPM6 benytter en fordrings- og gjeldsprinsippet hvor lån og varekreditter bruttoføres, dvs. en fordring er en fordring og en gjeld er en gjeld uansett hvem som er investor/investeringsobjekt. SSB publiserer en egen statistikk som heter «Direkteinvesteringer» og her brukes retningsprinsippet fortsatt i henhold til internasjonale retningslinjer for denne spesialstatistikken. Se også ytterligere forklaringer under denne statistikkens «Om statistikken».

4)      Totale fordringstransaksjoner fratrukket totale gjeldstransaksjoner gir som resultat netto finansinvesteringer. Sum netto finansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet presenteres i utenriksregnskapets hovedtabell.

  • Nettofinansinvestering definert i drifts- og kapitalregnskapet =

Driftsbalansen + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

  • Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

Netto anskaffelse av finansielle fordringer - netto gjeldsstiftelse

5)      I prinsippet skal sum nettofinansinvesteringer balanseres mellom drifts- og kapitalregnskapet og finansregnskapet. Statistisk avvik oppstår dersom nettofinansinvesteringer fra drifts- og kapitalregnskapet ikke er identisk med nettofinansinvesteringer fra finansregnskapet. (Posten har karakter av en statistikks residualstørrelse, som får det dobbelte bokholderi til å stemme.) Ubalanser mellom regnskapene er vanlig for denne statistikken. Det er ulike årsaker til at et statistisk avvik oppstår. Eksempler er periodiseringsproblem, ufullstendig datakilder, ulike utvalg og kvalitetsproblemer med innrapporterte data.   

Nettofinansinvesteringer (fra finansregnskapet) kan korrigeres for omvurderinger og andre volumendringer. En kommer da frem til endring i Norges nettofordring/-gjeld overfor utlandet.

Landfordelt utenriksregnskap
Det landfordelte utenriksregnskapet er først og fremst fokusert på landfordeling av handel med tjenester. I forbindelse med rapportering til Eurostat er det krav om landfordeling på et relativt aggregert nivå, men med mer detaljer om EU-landene. For handel med varer ligger informasjonen om landfordelingen i kildedata som publiseres separat med høyere aktualitet enn utenriksregnskapet. Publiseringen av landfordelt utenriksregnskap er knyttet opp mot rapporteringskravene om handel med tjenester. Det er også dette det vises størst interesse for fra brukermiljøene både nasjonalt og internasjonalt.

Landfordeling skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

 

Standard klassifikasjoner

 

 Standard klassifikasjoner

Sektor: Institusjonell sektorgruppering er en statistisk standard. Økonomien er delt inn i fem innenlandske hovedsektorer og utlandet som utgjør en egen sektor. Hver sektor omfatter institusjonelle enheter med samme økonomiske funksjon, for eksempel produksjon, formidling av kreditt eller konsum. Eksempler på institusjonelle enheter som er gruppert sammen er ikke-finansielle og finansielle foretak, husholdninger og offentlige forvaltningsenheter.

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken er harmonisert med anbefalingene i BPM6, 2008 SNA og ESA 2010. For nærmere beskrivelse av hver enkelt sektor, se ssb.no

Produktdimensjonen i driftsregnskapet er basert på CPA (categorization of Products by Activity) som er anbefalt i ESA og som er knyttet opp mot næringsnomenklaturen NACE som også benyttes i nasjonalregnskapet.

Landfordelingen er basert på iso 3166.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt.

Hyppighet og aktualitet

Kvartalsvis publisering 60 - 70 dager etter kvartalets utgang. Det tilsvarer publisering i mars, juni, september og desember. Nærmere informasjon om publiseringsdato finnes i publiseringskalenderen på SSB.no.

Internasjonal rapportering

 

Rapportering av utenriksregnskapsdata til Eurostat, EUs statistikkbyrå, har en lovmessig forankring i form av Rådsregulering nr. 184/2005 med flere. Dessuten rapporteres data til Det internasjonale valutafondet (IMF), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS).

Utenriksregnskapet inngår også i IMFs forpliktende program for dataspredning (SDDS) som Norge har sluttet seg til.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

 

Formålet med utenriksregnskapet er å gi informasjon om Norges økonomiske forbindelser med utlandet. Utenriksregnskapet viser drifts- og finanstransaksjoner i løpet av et kvartal. Statistikken er en del av nasjonalregnskapet med sammenfallende prinsipper og definisjoner. Finanstransaksjonene tilsvarer beholdningene, korrigert for beholdningsendringer, omvurderinger og andre volumendringer, som er presentert i statistikken Fordringer og gjeld overfor utlandet.

 

Utenriksregnskapet lages bl.a. for å innfri forpliktelser overfor internasjonale organisasjoner som bruker tallene til bl.a. internasjonale sammenligninger. Statistikken følger definerte retningslinjer gitt i IMFs Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM). De internasjonale retningslinjene har vært revidert en rekke ganger i løpet av utenriksregnskapets historie. I desember 2014 gikk statistikken over til å bruke utgave nr.6 (BPM6). Den nye manualen har en del nye definisjoner og endringer på finansobjekt og sektorinformasjon (se Definisjoner) som skaper brudd i tidsseriene for utenriksregnskapet.  Tidsserier basert på BPM6 vil for drifts- og kapitalregnskapet gå tilbake til 1981, mens for finansregnskapet vil seriene gå tilbake til 2005. Det foreligger sammenlignbare tidsserier for deler av utenriksregnskapet tilbake til 1970.

 

Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikk over Norges utenrikshandel med varer. Likeledes statistikk over skipsfartens fraktinntekter. I 1919 lagde Statistisk sentralbyrå en oversikt over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet. Denne ble ganske raskt utarbeidet årlig. Etter 2. verdenskrig inngikk SSB en avtale med Norges Bank om utnyttelse av datamaterialet som forelå i forbindelse med valutakontrollen (valutastatistikk) og SSB startet publisering av Betalingsbalansen basert på nevnte kilder. Fra og med midten av 1950-årene ble statistikken publisert under betegnelsen Utenriksregnskap.

Brukere og bruksområder

Hovedbrukere er internasjonale organisasjoner, dvs. IMF, Eurostat, OECD og BIS. Utenriksregnskapet brukes ellers blant annet av aktører i finans- og næringsliv, offentlige myndigheter og media. Utenriksregnskapet inngår i nasjonalregnskapet som sektoren utlandet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

 

Utenriksregnskapets tall for import og eksport samt inntekter og overføringer til og fra utlandet er konsistent med tilsvarende tall i nasjonalregnskapet. Utenriksregnskapets finansregnskap inngår som sektoren utland i nasjonalregnskapets finansregnskap. 

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. Forskjellen ligger i at utenriksregnskapet inkluderer eksport av varer direkte fra norsk sokkel, import av bunkers for norske skip og fly i utenlandske havner og flyplasser, direkte import av varer til oljevirksomheten på norsk sokkel, samt at utenriksregnskapet omdefinerer visse varekategorier i utenrikshandelen til tjenesteposter. Eksport og import av tjenester har ellers et videre omfang i utenriksregnskapet enn i statistikken utenrikshandel med tjenester, da den sistnevnte kun dekker sektoren ikke-finansielle foretak.

Utenriksregnskapets finansregnskap har samme prinsipper og detaljgrad som statistikken fordringer og gjeld overfor utlandet. Fordringer og gjeld overfor utlandet viser kvartalsvise beholdninger. Beholdninger sammen med transaksjoner, omvurderinger og andre volumendringer gir en samlet og konsistent oversikt over den finansielle delen av utenriksøkonomien.

SSB lager en egen statistikk for direkteinvesteringer i Norge og i utlandet og norske porteføljeinvesteringer i utlandet. Direkteinvesteringsstatistikken skiller seg metodemessig fra funksjonen direkteinvesteringer som inngår i utenriksregnskapet, og tallene er derfor ikke direkte sammenlignbare. Statistikken er en årsstatistikk. Se mer om metoden som brukes i utenriksregnskapet under avsnittet «Definisjoner av viktige begrep og variabler». Statistikken porteføljeinvesteringer i utlandet er en årsstatistikk og er en beholdningsstatistikk.

Lovhjemmel

Kildedata som inngår i utenriksregnskapet samles inn med henvisning til ulike hjemler. De viktigste er statistikkloven og finanstilsynsloven.

EØS-referanse

  • De viktigste EU-reguleringene er:

    • Europaparlaments- og rådsforordning (EF)      nr. 184/2005 av 12. januar 2005 om Felleskapets statistikk over      utenriksregnskap, internasjonal tjenestehandel og utenlandske direkte      investeringer
    • Kommisjonsforordning (EF) nr. 228/2014      av 10. mars 2014 som gjennomfører europaparlaments- og rådsforordning (EF)      nr. 184/2005 om Felleskapets statistikk for betalingsbalanse,      internasjonal handel med tjenester og direkte investeringer i/fra      utlandet, med hensyn til formatet og prosedyrene for dataoverføring

Produksjon

Omfang

 

I prinsippet skal alle økonomiske transaksjoner som innlendinger har mot utlendinger dekkes. Men i praksis blir ikke dette gjort, dels som følge av utvalgstellinger og dels som følge av at en del økonomiske forhold med utlandet unnslipper registrering og dermed faller utenfor kjent populasjon. For husholdningene har vi ikke direkte datainnsamling, og tall beregnes basert på ulike kilder.

Datakilder og utvalg

 

Utenriksregnskapet bygger på primærstatistikk innsamlet av flere seksjoner i Statistisk sentralbyrå.

De viktigste kildene til driftsregnskapet er:

-          statistikk over utenrikshandel med varer,

-          petroleumsstatistikk

-          utvalgsundersøkelsene for ikke-finansielle foretak,

-          strukturstatistikk for sjøfart,

-          offentlig forvaltnings regnskapsstatistikk,

-          rapportering fra finansinstitusjoner (ORBOF, FORT)

-          regnskapsstatistikk for finansinstitusjoner utenom banker 

-          reiseundersøkelsene.

 

De viktigste kildene til finansregnskapet er:

-              Data for forsikringsselskaper samles inn av SSB gjennom FORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og andre verdipapirer, samt på utlån og lån rapporteres inn på kvartalsbasis. Resultatregnskapet rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet.  Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger og transaksjoner hvert kvartal. Beholdningsendring for de objekter som ikke rapporteres via transaksjonsrapporten blir ført som transaksjoner.

-              Data for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, Norges Bank og Statens pensjonsfond utland samles inn av SSB gjennom ORBOF-rapporteringen. Regnskapsstørrelsene for beholdninger innrapporteres på måneds- og årsbasis. Transaksjoner for aksjer og rentebærende verdipapirer rapporteres inn på kvartalsbasis. I tillegg rapporteres det inn visse valutakurs- og markedskursomvurderinger i kvartalsresultatregnskapet. Resultatregnskapsvariable rapporteres på kvartal og år, og tall for renter og utbytte brukes i driftsregnskapet. Finansregnskapet leser inn rapporterte beholdninger, transaksjoner og omvurderinger per kvartal og år, mens der rapporterte tall mangler (enten transaksjoner eller omvurderinger), beregner vi oss frem til transaksjonene.

-              Data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak (ikke inkludert i ORBOF/FORT/PORT) hentes inn av SSB via rapportering om utenriksøkonomi (UT). Beholdninger og omvurderinger blir rapportert på kvartals- og årsbasis. Transaksjoner blir beregnet ved å trekke omvurderinger fra beholdningsendring. For objekter som ikke rapporteres med omvurderinger blir transaksjoner satt lik beholdningsendring.

-              Data for pensjonskasser samles inn av SSB gjennom PORT-rapporteringen. Beholdningene blir rapportert på årsbasis. For å lage kvartalsvise transaksjonstall til finansregnskapet gjøres en del beregninger basert på innrapporterte data fra norske verdipapirdepot.

-              Innrapporterte data for offentlig forvaltning (stats- og kommuneforvaltningen) omfatter beholdninger og enkelte valutakurs- og markedsprisomvurderinger. Transaksjonstall beregnes på bakgrunn av innrapporterte beholdninger og omvurderinger. (Tall for Statens pensjonsfond utland hentes fra ORBOF-rapporteringen).

-              En del av dataene som gjelder verdipapirer er hentet fra norske verdipapirdepot og Verdipapirsentralen (VPS). Depotene rapporterer beholdningstall til SSB. VPS-dataene er en totaltelling av verdipapirer registrert i VPS hvor transaksjoner og beholdninger hentes inn til SSB.

To av kildene benytter utvalgsundersøkelser. Det gjelder innsamling av data for ikke-finansielle foretak og enkelte finansielle foretak, samt innsamlingen fra norske depoter. Begge undersøkelsene bruker «cut off»-utvalg og dekker de største enhetene som gjør vesentlig utslag i statistikken.  Tallene for øvrige sektorer (husholdninger, ideelle organisasjoner mv.) er enten totaltellinger basert på regnskapsinformasjon eller bygger på informasjon fra administrative kilder.

Landfordeling
Dette skjer på et detaljert nivå, og i hovedsak på to måter: 1) kilder inneholder landdimensjonen fra rapportør eller administrative data, og blir således automatisk tatt inn i beregningssystemet, eller 2) beregningen skjer i ettertid vha relevant informasjon om landfordeling av transaksjonen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling:

Utenriksregnskapet har ingen egen datainnsamling, men bygger på kildene som er omtalt under «Datakilder og utvalg».

Revisjon:

Tallene i utenriksregnskapet kontrolleres og vurderes ved hver publisering, der integreringen med nasjonalregnskapet er et viktig instrument. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter 60 - 70 dager og endelige årstall etter om lag 20 måneder. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige.

I 2014 hadde vi en større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi oppdaterte utgaver av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European System of national Accounts (ESA 2010) ble tilgjengelig. Når det gjelder finansregnskapet er det gjort en god del tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, spesielt for ikke-finansielle foretak. 

Beregninger:

For noen av postene i utenriksregnskapet hentes tallene direkte fra grunnlagskilden. For andre poster underlegges grunnlagskilden en beregning før publiserte tall fremkommer. Her omtales kort noen av de viktigste beregningene:

Driftsregnskapet:

For tjenester foretas enkelte definisjonsmessige justeringer av kildedataene. For andre inntekter og utgifter foretas en beregning der utviklingen i utvalgsbasert statistikk kombineres med nivåtall fra sist kjente årstall.

Reinvestert fortjeneste

Reinvestert fortjeneste inngår både i drifts- og finansregnskapet. Reinvestert fortjeneste blir beregnet. Dette er den delen av overskuddene, i helt eller delvis eide foretak, som ikke utbetales som utbytte, men som forblir i foretakene. Reinvestert fortjeneste presenteres på ulike måter avhengig om eierkapitalen/egenkapitalen rapporteres til historisk kostverdi eller til egenkapitalverdi. Uansett inngår den med samme verdi i driftsregnskapet og i finansregnskapet, og påvirker følgelig ikke nettofinansinvesteringene.

Finansregnskapet:

Alle objekter som inngår i utenriksregnskapet skal i utgangspunktet være vurdert til markedsverdi eller tilsvarende verdivurdering.  Dette er spesielt viktig for egenkapitalen. Når markedsverdien ikke er oppgitt, beregnes en tilnærmet markedsverdi når vi har informasjon om det, hvis ikke brukes den verdien vi har tilgjengelig.

Finanstransaksjoner

Finanstransaksjoner beregnes i stor grad med utgangspunkt i rapporterte beholdninger og omvurderinger. Ligningen som benyttes er:

Inngående balanse + transaksjon + omvurderinger + andre volumendringer = Utgående balanse.

Enkelte kilder rapporterer inn kun beholdninger for en del av finansobjektene, dvs. vi mottar ikke informasjon om transaksjoner eller omvurderinger. I disse tilfellene blir beholdningsendring satt lik transaksjon.

Omvurderinger

Omvurderinger blir beregnet som følge av valutakurssvingninger eller markedskursendringer. Disse beregningene er spesielt omfattende for sektoren ikke-finansielle foretak:

For å beregne kvartalsvise valutakursomvurderinger på lån bruker vi den årlige valutafordelingen rapportert til undersøkelsen om utenriksøkonomi (UT) og sammenstiller dataene med kvartalsvise valutakurser fra Norges Bank.

For å beregne kvartalsvise markedskursomvurderinger på norske aksjer (gjeldssiden) brukes utenlandsk andel etter pålydende verdi fra rapportør (UT) samt markedskurser og reelle transaksjoner etter salg/kjøp verdi fra Oslo Børs. Omvurderingene blir da beholdningsendringer minus transaksjoner. Dette gjelder kun børsnoterte foretak.

Andre type beregninger:

Data for husholdningenes feriehus i utlandet blir beregnet. Det er flere kilder som ligger bak, hvor det viktigste grunnlaget er tall fra selvangivelsen. Prisutvikling blir beregnet ut i fra informasjon om boligpriser/indekser og valutakurser i de enkelte landene. Transaksjoner blir dermed beregnet på bakgrunn av endring i tallgrunnlag fra selvangivelsen, mens omvurderinger beregnes fra informasjonen om prisutvikling på den eksisterende beholdningen.

Sesongjustering

Eksport og import som del av driftsregnskapet blir sesongjustert gjennom Kvartalsvis nasjonalregnskap, der dette inngår og er avstemt mot Utenriksregnskapet. Resten av utenriksregnskapet sesongjusteres ikke pr i dag.

Konfidensialitet

SSBs standard regler for konfidensialitet følges.

Sammenlignbarhet over tid og sted

 

Det foreligger årlige og kvartalsvise tall for utenriksregnskapets drifts- og kapitalregnskap tilbake til 1981. Relevant historiske tabeller finnes her (f.eks 22.8/9, 24.20/21).

 I statistikkbanken foreligger det sammenlignbare tall på kvartalsbasis tilbake til 1. kvartal 2005 for finansregnskapet basert på Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6). Det er brudd i tidsseriene grunnet at finansregnskapet har hatt en større definisjonsmessig omlegging med den nye internasjonale manualen (BPM6) for funksjonen direkteinvesteringer og behandling av IMF-forpliktelser.  BPM5-manualen var basert på retningsprinsippet for direkteinvesteringer mens BPM6 benytter fordrings- og gjeldsprinsippet. Se forklaring på de ulike prinsippene under avsnittet «definisjoner av viktige begrep og variabler». Finansregnskapet har avsluttede tidsserier i statistikkbanken basert på Balance of Payments Manual (BPM5) tilbake til 1994. Tildelte spesielle trekkrettigheter (SDR) hos IMF har tidligere kun opptrådt på fordringssiden, i det ingen tilsvarende forpliktelser (lån) ble postert. Dette er endret, så SDR posteres på fordringssiden under funksjonen internasjonale reserver, mens det tilhørende lånet fra IMF (SDR) nå posteres på gjeldssiden under funksjonen andre finansinvesteringer i de nye tidsseriene.

 

I og med at internasjonale retningslinjer for oppstilling av utenriksregnskapet følges, er statistikken sammenlignbar med andre lands tilsvarende statistikker.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

 

Utenriksregnskapet bygger på flere kilder og vil i stor grad avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildematerialet. For informasjon om måle- og bearbeidingsfeil i disse henvises det til hver enkelt kildestatistikk. System for oppstilling av utenriksregnskap inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. På den annen side skal utenriksregnskapet tilnærmet dekke alle transaksjoner mot utlandet, noe som krever beregning av tall for poster der grunnlagsstatistikken er mangelfull. På slike områder er usikkerheten knyttet til tallene større. Ved første gangs publisering er tallene foreløpige og vil være mer usikre enn endelige tall, som publiseres i påfølgende kvartal eller i forbindelse med senere revisjoner av tidligere årganger.

Dersom vi mangler tall fra en kildestatistikk kan det forekomme at enkelte data må imputeres.

Det kan forekomme utvalgsfeil i kildene, bl.a. for rapportering om utenriksøkonomi (UT) hvor populasjonen er i stadig endring grunnet oppkjøp/salg av foretak.

Utenriksregnskapet publiserer en post som heter statistisk avvik. I prinsippet skal drifts- og finansregnskapet balansere, men dette er ikke mulig i praksis. Det skyldes blant annet ulike kilder, ulikt utvalg, periodisering, verdivurdering mv.

Andre feil og mangler kan oppstå.

Revisjon

Regnskapstall for et enkelt kvartal eller for et enkelt år er gjenstand for en løpende revisjons- og publiseringssyklus. Utenriksregnskapet følger nasjonalregnskapets revisjonssyklus, med første publisering av kvartalstall etter +60 dager. Data revideres hvert kvartal, med en større revisjon en gang i året i forbindelse med at årsregnskaper og næringsoppgaver blir tilgjengelige. Kvartalstallene for et enkelt år får status som endelige kvartalstall 21 måneder etter utløpet av det aktuelle regnskapsåret (tidligere + 23 måneder).

Periodiske hovedrevisjoner vil gi nye års og kvartalstall ut over dette. I 2014 hadde vi en slik større revisjon av utenriksregnskapet. Dette fordi det har kommet en ny utgave av to internasjonale manualer, Balance of Payments and International Investment Position Manual (BPM6) og European system of national Accounts (ESA 2010). Når det gjelder finansregnskapet er det gjort en god del tallrevisjoner i datagrunnlaget for tidsperioden 2005-2014, spesielt for ikke-finansielle foretak.

For landfordelte årlige tall, publiseres foreløpige tall 9 måneder etter årets utløp samtidig som foreløpige tall for den foregående årgangen skiftes ut med endelige tall (altså 21 måneder etter årets utløp).

 

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB