Oppdaterte tabeller

Statistikkbanktabell 08806 og vedleggstabell 1 og 2 og er oppdatert 16. mai 2022 kl. 09.10.

Utenrikshandel med varer

Oppdatert: 16. mai 2022

Neste oppdatering: 15. juni 2022

Eksport av varer
Eksport av varer
April 2022
165,6
mrd.kr
Utenrikshandel med varer. Måned og hittil i år
Utenrikshandel med varer. Måned og hittil i år1
Milliarder kronerEndring i prosentMilliarder kroner - hittil i årEndring i prosent - hittil i år
April 2022Mars 2022 - April 2022April 2021 - April 2022April 2022April 2021 - April 2022
Eksport165,6-27,293,9708,6108,9
Råolje42,3-18,167,0164,464,9
Naturgass73,3-34,8271,7332,4350,3
Skip og oljeplattformer0,0-100,0-100,00,4-62,1
Fastlandseksport49,8-20,924,7211,128,7
Fisk, krepsdyr, bløtdyr11,1-8,735,744,226,3
Import73,0-18,99,2307,920,5
Skip og oljeplattformer0,1-61,9-92,46,4-62,1
Handelsbalansen92,6-32,6399,1400,7379,1
Handelsbalansen fastland-23,013,59,3-90,4-3,9
1Tallene for skip og oljeplattformer er, grunnet metoden for datainnsamling, ikke fullstendige ved publisering av månedstall. I ettertid vil derfor handelen med disse varene i noen tilfeller kunne medføre større endringer av tallene.
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

Import av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
Import av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
April 2021April 2022April 2021 -April 2022Hittil i årApril 2021 -April 2022
April 2021April 2022
I alt66 83472 9939,2255 581307 90920,5
Av dette:
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)1 458111-92,44 5426 43541,7
Import utenom skip og oljeplattformer65 37672 88211,5251 039301 47420,1
0 Matvarer og levende dyr4 2784 5726,917 77519 68610,7
00 Levende dyr, utenom gruppe 031975305,164150134,2
01 Kjøtt og kjøttvarer213208-2,38328917,1
02 Meierivarer og egg1781843,968775610,1
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr2993145,21 8852 07310,0
04 Korn og kornvarer53264020,42 2412 58515,3
05 Grønnsaker og frukt1 2851 3283,34 9795 1964,3
06 Sukker, sukkervarer og honning13014512,06246717,5
07 Kaffe, te, kakao, krydderier352348-1,21 5591 6596,4
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)8458966,13 1133 77421,2
09 Forskjellige matvarer4264321,51 7901 9317,9
1 Drikkevarer og tobakk1 2241 212-0,94 3864 4391,2
11 Drikkevarer76486413,12 5893 04817,7
12 Tobakk og tobakksvarer460348-24,31 7971 391-22,6
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer4 8725 1696,117 66222 68528,4
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå2336,091566,4
22 Oljefrø og oljeholdige frukter26238-85,6955776-18,7
23 Rågummi1413-3,44141-0,1
24 Tømmer, trelast og kork60270216,62 0892 70229,3
25 Papirmasse og papiravfall5346-14,115717612,4
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd131630,0436141,1
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler34740316,11 3461 73328,8
28 Malmer og avfall av metall3 1853 56511,911 76515 88835,0
29 Animalske og vegetabilske råvarer393383-2,71 2581 2932,8
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm3 9398 588118,013 43026 68098,7
32 Kull, koks og briketter188433130,17201 577119,0
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter3 2895 64971,711 07617 57858,7
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte1 5465 261240,25 19214 498179,2
34 Gass, naturlig og tilvirket70159127,0353769118,0
342 Flytende propan og butan4694104,2283568100,6
35 Elektrisk strøm3912 346499,41 2826 756427,1
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks7871 05734,33 1413 2944,9
41 Dyrefett og -oljer33844932,81 1001 1312,8
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert43148913,41 9621 921-2,1
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet18119556,978242209,1
5 Kjemiske produkter6 7138 66529,127 03636 64135,5
51 Organiske kjemiske produkter74288219,02 8634 03140,8
52 Uorganiske kjemiske produkter4791 241158,91 9603 90899,4
53 Farge- og garvestoffer33337211,91 3421 4487,9
54 Medisiner, farmasøytiske produkter1 9232 13511,07 52811 43651,9
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter7558107,33 1393 2443,3
56 Kunstgjødsel247609147,19911 92694,4
57 Plastråstoffer49761223,11 8772 58037,5
58 Plast, halvfabrikata7227909,42 3962 88620,4
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 0171 21319,34 9405 1824,9
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale9 00910 23213,634 38443 00225,1
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn4431-29,2209188-10,1
62 Varer av gummi, i.e.n.51758012,02 1012 38913,7
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)7497520,42 9953 2659,0
64 Papir, papp og varer derav63572914,72 7283 16315,9
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer936880-5,93 4613 6054,2
66 Varer av ikke-metalliske mineraler80495318,53 2433 89820,2
67 Jern og stål1 2101 61033,05 0676 58229,9
68 Metaller, unntatt jern og stål9371 57167,73 6935 73455,3
69 Varer av metaller, i.e.n.3 1773 127-1,610 88614 17830,2
7 Maskiner og transportmidler26 29023 233-11,699 329108 8599,6
71 Kraftmaskiner og -utstyr1 150933-18,94 2054 5478,1
72 Maskiner for spesielle industrier2 2852 4989,39 0159 7738,4
73 Metallbearbeidingsmaskiner1401432,2679623-8,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr3 2593 177-2,512 49113 3556,9
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr1 4481 75421,16 8407 2586,1
76 Telekommunikasjonsapparater2 1722 2483,59 3929 8575,0
77 Elektriske maskiner og apparater3 6374 06611,814 55716 88116,0
78 Kjøretøyer for veg9 5237 421-22,133 50632 667-2,5
781 Biler og andre motorkjøretøyer hovedsakelig konstruert for transport av personer6 2984 460-29,222 16921 082-4,9
79 Andre transportmidler2 676994-62,98 64513 89960,8
8 Forskjellige ferdigvarer9 64210 1415,238 10242 18610,7
81 Prefabrikerte bygninger7768144,93 0793 69420,0
82 Møbler og deler1 5751 7038,16 3187 13612,9
83 Reiseeffekter, vesker og liknende15219025,159375226,7
84 Klær og tilbehør til klær2 0812 0910,57 9808 5206,8
85 Fottøy5895981,52 1722 2594,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument1 4241 4572,35 7736 49412,5
88 Fotografiske og optiske artikler, ur28731610,41 1691 29110,4
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.2 7582 9737,811 01612 0419,3
9 Andre varer og transaksjoner8112453,233543730,2
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art1451274,052146182,4
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler26226,72321-9,3
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)65672,72612703,6
Standardtegn i tabeller
Eksport av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
Eksport av varer, varegrupper etter SITC. Måned og hittil i år
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
April 2021April 2022April 2021 -April 2022Hittil i årApril 2021 -April 2022
April 2021April 2022
I alt85 381165 55993,9339 217708 609108,9
Av dette:
Råolje (del av SITC 333)25 32342 29167,099 699164 40264,9
Naturgass (SITC 343)19 72673 327271,773 814332 375350,3
Naturlige gasskondensater (del av SITC 333)2097385,0607328-46,0
Skip og oljeplattformer (del av SITC 793)3490-100,01 072406-62,1
Fastlandseksport39 96449 84524,7164 025211 09928,7
0 Matvarer og levende dyr8 85311 89634,437 55047 32526,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 0363-41,72016-18,4
01 Kjøtt og kjøttvarer2321-9,089934,7
02 Meierivarer og egg417173,818633076,8
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr8 15711 06535,735 03744 24726,3
04 Korn og kornvarer385338,716221532,6
05 Grønnsaker og frukt151712,07065-7,2
06 Sukker, sukkervarer og honning4659,9151715,6
07 Kaffe, te, kakao, krydderier283111,310815745,8
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)37041211,51 1701 2375,7
09 Forskjellige matvarer17221625,869394736,6
1 Drikkevarer og tobakk80811,428234923,7
11 Drikkevarer79801,127934624,0
12 Tobakk og tobakksvarer0145,933-4,4
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer1 7162 24430,77 4578 79618,0
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå1917-9,3198114-42,5
22 Oljefrø og oljeholdige frukter20-83,044-15,1
23 Rågummi43-13,7131517,4
24 Tømmer, trelast og kork41454932,61 4932 05937,9
25 Papirmasse og papiravfall2582704,71 1191 2037,4
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd1918-3,767739,5
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler35442921,21 3541 4718,6
28 Malmer og avfall av metall61891648,33 0863 71920,5
29 Animalske og vegetabilske råvarer294140,912213813,0
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm52 272123 677136,6201 376538 549167,4
32 Kull, koks og briketter011 009,293-71,8
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter30 01345 70152,3117 641184 56156,9
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte4 6333 226-30,417 16219 58614,1
34 Gass, naturlig og tilvirket21 55975 599250,780 817341 806322,9
342 Flytende propan og butan1 6372 05625,66 2368 64438,6
35 Elektrisk strøm7002 376239,32 90912 180318,7
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks28232415,21 0971 31219,5
41 Dyrefett og -oljer146135-7,7597574-3,9
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert597833,019937588,7
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet7711144,930136320,5
5 Kjemiske produkter5 3865 97911,021 83926 99223,6
51 Organiske kjemiske produkter1 465687-53,15 8474 539-22,4
52 Uorganiske kjemiske produkter7311 07647,23 0465 07166,5
53 Farge- og garvestoffer1801884,87518138,2
54 Medisiner, farmasøytiske produkter48962828,32 1072 81033,3
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter1661755,4774754-2,6
56 Kunstgjødsel1 ::::::
57 Plastråstoffer632551-12,72 4432 71311,1
58 Plast, halvfabrikata12816831,252664923,3
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt1 5962 50657,16 3459 64352,0
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale7 72712 62563,431 59148 57953,8
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn139-29,54947-4,3
62 Varer av gummi, i.e.n.6055-9,423025912,3
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)1751771,37197879,5
64 Papir, papp og varer derav41158943,31 7582 56545,9
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer1671765,37057689,0
66 Varer av ikke-metalliske mineraler175170-2,964073114,1
67 Jern og stål1 1562 11783,14 7527 37555,2
68 Metaller, unntatt jern og stål4 8478 48675,119 93232 50963,1
69 Varer av metaller, i.e.n.72284617,32 8053 53826,2
7 Maskiner og transportmidler6 5616 193-5,627 56725 826-6,3
71 Kraftmaskiner og -utstyr5605620,43 6592 046-44,1
72 Maskiner for spesielle industrier8411 09229,93 5743 6712,7
73 Metallbearbeidingsmaskiner5246-10,9182170-6,3
74 Andre industrimaskiner og -utstyr1 2721 240-2,55 0415 4478,0
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr3123223,31 4371 4762,7
76 Telekommunikasjonsapparater42947911,72 0022 1135,5
77 Elektriske maskiner og apparater1 4241 291-9,35 1865 3623,4
78 Kjøretøyer for veg7387420,63 2413 5038,1
79 Andre transportmidler933418-55,23 2462 037-37,2
8 Forskjellige ferdigvarer2 4082 399-0,410 05910 3122,5
81 Prefabrikerte bygninger13314710,948257018,2
82 Møbler og deler319258-19,31 2911 3484,5
83 Reiseeffekter, vesker og liknende2017-12,26563-3,3
84 Klær og tilbehør til klær1501553,461171516,9
85 Fottøy41436,616017811,7
87 Vitenskapelige og tekniske instrument869864-0,64 0223 790-5,8
88 Fotografiske og optiske artikler, ur162023,6768310,1
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.8608954,03 3523 5636,3
9 Andre varer og transaksjoner9614045,439857043,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00.00.
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art42-58,97822,3
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler011 778,932-40,9
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)9313848,938956043,9
1Av konfidensialitetshensyn kan ikke varegruppe 56 publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe 59.
Standardtegn i tabeller
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. År . Millioner kroner
Fastlandseksport etter produksjonsfylke, varegrupper etter SITC. År . Millioner kroner
2021
Total fastlandseksportFordeling etter SITC
Matvarer, drikkevarer og tobakk (SITC 0 og 1)Fisk (undergruppe 03 av SITC 0)Råvarer, unntatt brenselsstoffer (SITC 2 og 4)Brenselsstoffer (SITC 3)Kjemiske produkter (SITC 5)Bearbeidde varer (SITC 6)Maskiner og transportmidler (SITC 7)Forskjellige ferdigvarer (SITC 8)
Hele landet542 600127 093116 57427 17394 31571 445108 39283 68530 497
Produksjonsfylke
Viken37 3582 3201494 0513911 0955 60310 9333 316
Oslo11 1307687566345 2822262 9131 274
Innlandet12 284213501 965204062 8434 1332 705
Agder48 895187759635413 26430 1943 846388
Rogaland45 6546 5665 5772 38818 5761 09311 8483 9391 244
Vestland104 10723 25922 1562 91849 1211 65418 9266 4461 782
Møre og Romsdal47 77322 64020 9812 0061683 24011 3555 5862 777
Trøndelag - Trööndelage32 61821 64321 2071 3674::1 5421 685
Nordland - Nordlánnda38 40421 20320 0662 1650:10 696:57
Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku20 28418 62118 4205000381 0285640
Svalbard69000690000
Jan Mayen000000000
Norske varer med opprinnelse fra flere fylker30 4406 9216 4965 32317 044298232437186
Reeksport av varer produsert i utlandet1 55 0591 1152906482 8453 6525 47131 6359 692
Uoppgitt fylke1 2 12 7781 2971 006820141 0601 4325 6322 524
1Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker. Øker en importert innsatsvare sin verdi til over det dobbelte, regnes varen som norsk produksjon. I motsatt fall anses det som eksport av vare produsert i utlandet.
2Med uoppgitt fylke menes der det ikke foreligger opplysninger om produksjonsfylke.
Standardtegn i tabeller
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
Import og eksport av varer, etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
EksportImportHandelsbalansen
202120212021
I alt1 388 889852 071536 818
Handelsområder
Norden170 153155 61814 535
EFTA9 94010 264-324
EU1 827 993459 572368 421
OECD1 133 636513 428620 208
Utviklingsland154 548198 888-44 340
MUL - minst utviklede land3 2305 783-2 553
Verdensdeler og land
Europa1 146 079547 142598 937
Belgia81 06716 07664 991
Danmark39 14339 452-309
Estland1 8056 042-4 236
Finland15 33917 830-2 491
Frankrike99 70624 36375 343
Hellas6 7639945 768
Irland7 3655 6771 688
Island6 3101 8164 494
Italia18 44425 416-6 971
Litauen5 34110 607-5 266
Nederland109 79930 49579 304
Polen29 06128 853208
Portugal5 4393 7171 722
Romania1 1154 589-3 474
Russland3 83121 813-17 981
Slovakia6613 333-2 672
Spania21 95520 0041 951
Storbritannia284 94239 456245 486
Sveits3 6258 343-4 719
Sverige108 22295 90812 314
Tsjekkia2 49210 978-8 486
Tyrkia14 16811 5962 572
Tyskland265 59994 352171 247
Ungarn7384 885-4 146
Østerrike3 4026 775-3 373
Andre land i Europa9 74713 772-4 025
Asia154 355185 531-31 176
Hong Kong2 3011 307994
India11 8766 4735 402
Japan9 46415 156-5 692
Kina80 141112 688-32 547
Malaysia1 5093 540-2 031
Singapore3 6444 162-518
Sør-Korea21 7088 77512 933
Taiwan2 8705 840-2 971
Thailand3 6967 041-3 345
Vietnam2 4278 270-5 843
Andre land i Asia14 71912 2792 440
Nord- og Mellom-Amerika56 06486 347-30 283
Canada8 40423 889-15 485
USA37 36553 771-16 406
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika10 2958 6871 608
Sør-Amerika8 81020 774-11 964
Brasil6 18613 463-7 277
Chile1 1572 056-898
Peru1712 577-2 406
Andre land i Sør-Amerika1 2962 678-1 383
Afrika20 0609 43210 628
Angola1 399951 304
Botswana068-68
Sør-Afrika7022 900-2 198
Andre land i Afrika17 9596 36911 590
Oseania2 845676
Australia2 037507
New Zealand516-224
Andre land i Oseania292394
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
Standardtegn i tabeller
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
Import og eksport av varer (import utenom skip og oljeplattformer og fastlandseksport), etter handelsområder, verdensdeler og land. År. Millioner kroner
FastlandseksportImport utenom skip og oljeplattformerHandelsbalansen
202120212021
I alt542 600839 761-297 161
Handelsområder
Norden107 850155 236-47 386
EFTA9 85210 218-366
EU1 314 613457 574-142 961
OECD374 262507 898-133 636
Utviklingsland84 792191 595-106 803
MUL - minst utviklede land2 8445 783-2 939
Verdensdeler og land
Europa385 815541 177-155 362
Belgia19 04416 0762 968
Danmark34 69339 152-4 459
Estland1 8056 042-4 236
Finland9 23417 821-8 587
Frankrike17 66224 363-6 702
Hellas1 856994862
Irland5 3805 485-105
Island6 2211 7694 452
Italia12 74325 416-12 672
Litauen5 26710 604-5 337
Nederland53 06630 02523 041
Polen23 65628 700-5 044
Portugal5 4393 7171 722
Romania1 1154 589-3 474
Russland3 39821 801-18 403
Slovakia6613 333-2 672
Spania14 89119 569-4 678
Storbritannia45 58939 4556 134
Sveits3 6258 343-4 719
Sverige56 58795 889-39 302
Tsjekkia2 49210 978-8 486
Tyrkia6 7777 695-917
Tyskland41 18394 352-53 169
Ungarn7384 885-4 146
Østerrike3 4026 775-3 373
Andre land i Europa9 29113 349-4 058
Asia80 177180 060-99 882
Hong Kong2 3011 307994
India3 6386 473-2 835
Japan9 26314 229-4 966
Kina27 933110 050-82 117
Malaysia1 5093 540-2 031
Singapore2 9173 097-181
Sør-Korea12 6348 0744 560
Taiwan2 8705 840-2 971
Thailand3 6967 041-3 345
Vietnam2 2158 270-6 055
Andre land i Asia11 20112 139-938
Nord- og Mellom-Amerika45 35185 760-40 409
Canada4 39923 889-19 490
USA36 64053 771-17 131
Andre land i Nord- og Mellom-Amerika4 3128 100-3 788
Sør-Amerika8 71020 774-12 064
Brasil6 08613 463-7 376
Chile1 1572 056-898
Peru1712 577-2 406
Andre land i Nord- og Sør-Amerika1 2962 678-1 384
Afrika19 6759 43210 243
Angola1 399951 304
Botswana068-68
Sør-Afrika7022 900-2 198
Andre land i Afrika-5 7326 36911 205
Oseania2 8722 559313
Australia2 5452 037507
New Zealand291516-224
Andre land i Oseania36630
1Tall for EU er uten Storbritannia fra februar 2020.
Standardtegn i tabeller
Eksport av fisk, etter art. År
Eksport av fisk, etter art. År1
Millioner kronerEndring i prosent
202020212020 - 2021
I alt101 951116 57414,3
Laks2 70 07281 22715,9
Torsk9 7049 8741,8
Sild3 8004 22311,1
Makrell4 9755 89218,4
Sei2 3632 5327,2
Hyse1 6071 6311,5
Ørret3 8734 0454,4
Reker3 :::
Kveite80095819,8
Lange3263332,1
Brosme2022030,5
Uer36843518,2
Annen fisk1 6022 10931,6
Andre skalldyr/bløtdyr2 2613 11337,7
1Innenfor klassifiseringsgruppe SITC 03 ’Fisk, krepsdyr, bløtdyr og varer derav’ har SSB gruppert etter fiskeart basert på varegruppene i HS- nomenklaturen. Noe avvik vil kunne forekomme da ikke alle varegrupper er spesifisert etter art. Gruppen ’Annen fisk’ er summen av de resterende varegruppene som ligger innunder SITC 03.
2Laks inneholder mer enn den ukentlige laksestatistikken, fileter og annen tilberedt laks er også med.
3Fra og med 2013 medfører konfidensialitetshensyn eksporten for varegruppe «Reker» ikke kan publiseres separat, den er derfor slått sammen med varegruppe «Andre krepsdyr utenom reker og bløtdyr».
Standardtegn i tabeller
Første revisjon av årstall for import og eksport av varer. Varegrupper etter SITC
Første revisjon av årstall for import og eksport av varer. Varegrupper etter SITC
ImportEksport
Millioner kronerEndring i prosentMillioner kronerEndring i prosent
2021
Varer i alt
Av dette:852 0710,81 388 8890,8
Råolje10 1855,3354 4031,4
Naturgass, også flytende4930,0475 394-0,1
Naturlige gasskondensater2440,12 3840,8
Skip og oljeplattformer12 31045,014 10958,1
Varer utenom skip og oljeplattformer839 7610,21 3750,4
Fastlandseksport..542 6000,3
0 Matvarer og levende dyr57 8260,0125 9710,0
00 Levende dyr, utenom gruppe 03255-0,1830,0
01 Kjøtt og kjøttvarer2 2960,02990,0
02 Meierivarer og egg2 0130,05720,0
03 Fisk, krepsdyr, bløtdyr5 3420,0116 5740,0
04 Korn og kornvarer7 0600,05220,0
05 Grønnsaker og frukt14 2710,02200,0
06 Sukker, sukkervarer og honning2 1010,1480,1
07 Kaffe, te, kakao, krydderier5 009-0,54050,0
08 Dyrefor (unntatt umalt korn)13 8890,04 8110,0
09 Forskjellige matvarer5 5880,02 438-0,2
1 Drikkevarer og tobakk14 9300,01 1210,0
11 Drikkevarer9 3450,01 102-0,1
12 Tobakk og tobakksvarer5 5850,0200,0
2 Råvarer (ikke spiselige), ekskl. brenselsstoffer58 3412,323 7250,1
21 Huder, skinn og pelsskinn, rå410,03940,0
22 Oljefrø og oljeholdige frukter3 0400,2120,0
23 Rågummi172-0,1460,0
24 Tømmer, trelast og kork7 7730,05 0120,0
25 Papirmasse og papiravfall5500,03 3250,0
26 Tekstilfibrer, ikke spunnet el. vevd137-0,22180,0
27 Rå gjødningsstoffer og rå mineraler4 223-0,74 5820,2
28 Malmer og avfall av metall38 8533,69 7460,1
29 Animalske og vegetabilske råvarer3 5510,0390-0,4
3 Brenselstoffer, smøreoljer, elektrisk strøm48 7311,1926 4960,5
32 Kull, koks og briketter2 5270,076824,3
33 Mineralolje og mineraloljeprodukter39 2901,4411 7531,3
334 Mineraloljeprodukter, raffinerte24 8440,154 3760,8
34 Gass, naturlig og tilvirket1 6870,0497 660-0,1
342 Flytende propan og butan1 1560,019 8560,0
35 Elektrisk strøm5 2260,017 0070,0
4 Animalske og vegetabilske oljer, fett og voks12 058-1,23 447-0,1
41 Dyrefett og -oljer3 986-3,71 793-0,1
42 Faste vegetabilske fett og oljer, raffinert eller fraksjonert7 5540,07490,0
43 Animalske eller vegetabilske fett og oljer, bearbeidet5170,09060,0
5 Kjemiske produkter91 8960,071 4450,0
51 Organiske kjemiske produkter9 8070,019 7770,0
52 Uorganiske kjemiske produkter8 1890,29 9640,1
53 Farge- og garvestoffer4 2320,02 1620,0
54 Medisiner, farmasøytiske produkter25 466-0,16 1810,0
55 Flyktige oljer, rengjøringsprodukter10 0870,02 1850,0
56 Kunstgjødsel1 3 8270,4::
57 Plastråstoffer6 652-0,17 9370,0
58 Plast, halvfabrikata7 839-0,51 6940,0
59 Kjemiske produkter ikke ellers nevnt15 7970,19 2930,0
6 Bearbeidde varer gruppert hovedsakelig etter materiale115 7440,0108 3920,7
61 Lær, lærvarer og beredte pelsskinn7100,01420,0
62 Varer av gummi, i.e.n.6 7450,08280,0
63 Varer av tre og kork(unntatt møbler)9 4830,02 1490,0
64 Papir, papp og varer derav8 8030,05 6040,0
65 Tekstilgarn, -stoffer og -varer10 5930,02 0610,0
66 Varer av ikke-metalliske mineraler10 7490,01 992-0,1
67 Jern og stål17 0980,116 3330,0
68 Metaller, unntatt jern og stål11 9120,070 6301,1
69 Varer av metaller, i.e.n.39 651-0,18 653-0,1
7 Maskiner og transportmidler328 4691,196 6105,9
71 Kraftmaskiner og -utstyr16 0710,08 6990,1
72 Maskiner for spesielle industrier28 2540,011 3660,0
73 Metallbearbeidingsmaskiner2 0220,0566-0,1
74 Andre industrimaskiner og -utstyr39 124-0,215 7630,0
75 Kontormaskiner, databehandlingsutstyr22 8080,04 3520,0
76 Telekommunikasjonsapparater31 632-0,16 4920,5
77 Elektriske maskiner og apparater48 839-0,118 1110,0
78 Kjøretøyer for veg106 7950,19 5520,0
79 Andre transportmidler32 92312,921 70932,6
8 Forskjellige ferdigvarer122 913-0,130 4970,0
81 Prefabrikerte bygninger10 4220,01 5780,0
82 Møbler og deler19 2860,03 8060,0
83 Reiseeffekter, vesker og liknende2 150-1,1187-0,1
84 Klær og tilbehør til klær25 817-0,12 122-0,1
85 Fottøy6 607-0,15300,0
87 Vitenskapelige og tekniske instrument18 560-0,112 3640,0
88 Fotografiske og optiske artikler, ur3 8190,02490,0
89 Forskjellige ferdige varer, i.e.n.36 252-0,19 6620,0
9 Andre varer og transaksjoner1 1640,01 1840,0
91 Pakkepost ikke gruppert på vareslag00,000,0
93 Spesielle transaksjoner og varer ikke gruppert etter art2680,0140,5
96 Mynter (unntatt gullmynter) som ikke er lovlige betalingsmidler580,060,0
97 Gull, ikke -monetært (unntatt gullmalm og konsentrater)8370,01 1640,0
1Grunnet konfidensialitetshensyn er varegruppen SITC 56 slått sammen med varegruppe 59.
Standardtegn i tabeller

Import og eksport, alle land og varenummer (HS) for årene 1988 - 2020. Komplette datasett for nedlasting (CSV)

Om statistikken

Utenrikshandelsstatistikken viser utviklingen i Norges varehandel med utlandet, målt i verdi og mengde. Den gir informasjon om import og eksport av varer, samt landfordelt handel på ulike detaljeringsnivå.

Import og eksport

Import består hovedsakelig av utenlandskproduserte varer som føres inn til Norge. Dette kan også inkludere reimport av opprinnelige norskproduserte varer og bearbeidede varer.

Eksport består av innenlandskproduserte varer som sendes ut av Norge, altså fra Norges statistiske område slik det er definert i Omfanget av statistikken (se Produksjon). Her inkluderes også reeksport av opprinnelig utenlandskproduserte varer og bearbeidede varer.

Handelen med varer er basert på fysiske varebevegelser over landegrensene, men for enkelte varer som skip, oljeplattformer og fly skjer det ofte en handel uten at det forekommer en slik bevegelse. Import og eksport av slike varer bestemmes derfor etter skifte i nasjonaliteten til det økonomiske eierskapet. Dette måles ved kjøp, salg og finansielle leieavtaler (opplysninger om finansielle leieavtaler innhentes ikke for skip).

Fastlandseksport

Fra mars 2013 er "fastlandseksport" brukt om eksport av andre varer enn råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, skip og oljeplattformer. "Fastlandseksport" erstattet begrepet "tradisjonelle varer", som ble brukt tidligere.

Land

Ved import benyttes opprinnelsesland, og for eksport bestemmelsesland.

Med opprinnelsesland menes, for råvarer, det land hvor varen er produsert. For ferdigvarer (bearbeidde og raffinerte varer) det land hvor varen har fått sin endelige form. Med bestemmelsesland menes det land som på eksporttidspunktet er det sist kjente mottakerland for varen.

For skip, fly og mobile oljeplattformer er opprinnelseslandet det landet som tidligere eide varen (økonomisk eierskap). Når det gjelder norskproduserte varer som er solgt til utlandet og senere kjøpt hjem, er opprinnelsesland oppgitt som det landet varene er returnert fra.

Statistisk landliste følger den internasjonale standarden ISO-3166.

Transportmåte

Transportmåte viser hvilke transportmiddel som er benyttet ved grensepassering ved import eller eksport av varer og følger Standard for klassifisering av transportmåte ved grensepassering.



Mengde

De fleste varers mengde oppgis i kilogram (vekt utenom emballasje), unntatt skip og strøm som måles i hhv. bruttotonn og kWh. For mange varer gis i tillegg informasjon om kvantum i annen mengdeenhet, som f.eks. stykk, fat, standardkubikkmeter, karat, liter, par etc. Tolltariffen og Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen viser hvilke varer dette gjelder. Statistikk blir publisert i begge mengdeenheter.

Statistisk verdi

Statistisk verdi er varens verdi ved passering av norsk grense. Toll, merverdi- og andre avgifter inngår ikke i den statistiske verdien.

Ved import skal verdien settes til CIF-type (Cost Insurance Freight). Det vil si varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med leveringen av varen frem til grensen, hovedsakelig transportomkostninger og forsikring. For eksport er det på samme måte - statistisk verdi settes lik varens verdi ved norsk grense inklusive de omkostninger som er forbundet med å transportere varen dit, kalt FOB-type (Free On Board). CIF og FOB er to av flere leveringsbetingelser som inngår i Incoterms, en samling av salgsklausuler brukt i internasjonal handel for avtaler mellom kjøper og selger om hvem som bærer kostnader med hensyn til risiko (ansvar) og transport av varen til avtalt sted.



For råolje som eksporteres med skip direkte fra installasjon på norsk kontinentalsokkel, regnes verdien ved eksporttidspunktet. Når det gjelder råolje og naturgass som føres til utlandet gjennom rørledning, regnes den statistiske verdien ved passering ut fra norsk kontinentalsokkel. Verdien av transport over internasjonale farvann og inn til terminal i utlandet regnes som en tjenesteeksport og faller dermed inn under statistikken Utenrikshandel med tjenester.

Statistisk verdi for eksport og import av skip er overdragelsessum inklusive overtakelse av gjeld. For fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense og direktelandet i utlandet, er statistisk verdi det som utbetales til fiskeren ved salg fra lager (fratrukket salgslagsavgift).

Produksjonsfylke

Med produksjonsfylke forstås det fylke der verdiskapningen er størst. I de situasjoner hvor eksporten består av en blanding av varer fra flere fylker og hvor produksjonsfylket er vanskelig å fastslå, oppgis at varene har sin opprinnelse fra flere fylker.

Varegrupperinger

Statistikken er gruppert etter forskjellige vareklassifikasjoner ut fra ulike brukerbehov. Norske versjoner av de ulike internasjonale klassifikasjonene er tilgjengelige i SSBs database for standard klassifikasjoner, de internasjonale klassifikasjonene, samt korrespondansetabeller mellom de ulike klassifikasjonene, finnes på FN og Eurostat sine nettsider.

I det vesentligste bygger statistikken på opplysninger fra tollvesenets innførsels- og utførselsdeklarasjoner. Tall for eksport av olje, gass og kull, skip, oljeplattformer og fly samt eksport av fisk landet i utlandet fra norske fartøyer, mottas fra andre kilder. Alle grunndata er, uansett kilde, klassifisert etter tolltariffen.

Tolltariffen er en 8-sifret kode der de 6 første sifrene tilsvarer det internasjonale harmoniserte system (HS) som er utviklet av Den internasjonale tollunionen. De 2 siste sifrene er opprettet for nasjonale formål. Tolltariffen deler inn varene etter materialets art og består av til sammen mer enn 7 000 varenumre. SSB bruker tolltariffen som basis for Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen.

Ved publisering av utenrikshandelstall benyttes i stor grad FNs International Standard for Trade Classification - SITC, som grupperer handelstallene etter varens materiale og bearbeidingsnivå (råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer). SITC-koden består av 5 siffer. SSB publiserer import- og eksporttall landfordelt etter 2-sifret SITC-kode samt verditall, uten landfordeling, etter 3-sifret kode.

Andre varegrupperingen som brukes er BEC (Broad Economic Categories), FNs standard for gruppering av varer etter anvendelsesområde samt EU-standarden CPA (Classification of Products by Activity), der de 4 første sifrene samsvarer med de tilsvarende posisjonene i Standard for næringsgruppering (NACE). Utenrikshandelsdata gruppert etter CPA viser varens næringstilknytning, ikke de enkelte næringers import og eksport av varer.

Landgruppering

Standard for landkoder utenrikshandel følger ISO-3166. EU-landene benytter samme gruppering, bortsett fra noen avvik av mindre betydning.

I publiseringen av handelstall brukes disse landgrupperingene:



Norden - Norges handel med Sverige, Danmark, Grønland, Færøyene, Finland, Åland og Island.

EFTA - Norges handel med Island, Sveits og Liechtenstein.

EU – Oversikt over medlemsland over tid, se EUs nettsider.

OECD - Oversikt over medlemsland over tid, se OECDs nettsider

Utviklingsland - fra og med 2007 er OECDs DAC-liste (Development Assistance Committee) brukt for definisjon av land som til enhver tid er godkjent som mottakere av offisiell utviklingshjelp. Ut fra denne har FN definert en gruppe Least Developed Countries, Minst Utviklede Land - MUL, som også brukes som inndeling i utenrikshandelsstatistikken.

(Før 2007 var følgende land definert som utviklingsland i den norske handelsstatistikken: Bosnia-Hercegovina, Jugoslavia (Serbia og Montenegro), Kroatia, Makedonia, Malta, Slovenia; Afrika unntatt Sør-Afrika; Asia unntatt Japan; Nord- og Sør-Amerika unntatt USA, Canada og Grønland; Oceania unntatt Australia og New Zealand).

Navn: Utenrikshandel med varer

Emne: Utenriksøkonomi

15. juni 2022

Seksjon for utenrikshandelstatistikk

Statistikk over import og eksport av varer publiseres på landnivå. Fastlandseksport av varer publiseres i tillegg etter produksjonsfylke.

Månedsstatistikken frigis den 15. i måneden etter måleperioden, eller første påfølgende virkedag. Ved første gangs publisering er tallene for målemåneden foreløpige. Når statistikken for en ny måned publiseres vil samtidig tallene for de foregående månedene i samme år revideres. Se også punktet om Revisjon under Nøyaktighet og Pålitelighet.

Internasjonale organisasjoner som EUs statistiske kontor (Eurostat), De forente nasjoner (FN), Verdens handelsorganisasjon (WTO) med flere, mottar data ved hver publisering.

Rådata og reviderte mikrodata er lagret i henhold til SSB sin standard for arkivering av filer (DataDok).

Formålet med statistikken over utenrikshandel med varer er å gi en oversikt over varestrømmene mellom Norge og utlandet. Eksport og import av varer er sentrale størrelser i det samfunnsøkonomiske bildet, både for å beskrive strukturelle forhold i økonomien og for å overvåke konjunkturene.

Av vesentlige endringer i statistikken kan nevnes at vareinndelingen etter HS-nomenklaturen (Det Harmoniserte System), som ble tatt i bruk fra 1988, innebar en omfattende omlegging av inndelingen på detaljert nivå i forhold til den tidligere CCCN-nomenklaturen (Tollsamarbeidsrådets nomenklatur). Samtidig ble den tresifrede landkoden i CCCN erstattet med ISO-3166.

Statistikken finansieres i hovedsak over statsoppdraget, men baserer seg også i noe grad på markedsinntekter.

Månedsstatistikk over utenrikshandel med varer er publisert siden 1913 mens årsstatistikken går tilbake til 1835 (verditall ble først publisert i 1866).

Fram til 1850 ble statistikken publisert hvert tredje år, etter det utkom den årlig. Inntil 1866 ble det kun oppgitt mengdetall. Statistikken ble utgitt månedlig fra 1913. Mer informasjon om omfang og bakgrunn finnes i Historisk statistikk 1994, kap.18.

I perioden 1835 – 2006 ble Statistikk over utenrikshandelen, under ulike titler, publisert i seriene Norges offisielle statistikk (NOS) og forløperen, Statistiske tabeller for Kongeriget Norge (ST). Publikasjonene, samt tilhørende statistiske varefortegnelser, er digitalisert og er tilgjengelige fra Statistisk sentralbyrås hjemmesider.

- 1835-1975

- 1976-1995

- 1996-2002 (Søk på Utenrikshandel xxxx)

- 1913-2001 Månedsstatistikk for utenrikshandel

Historisk statistikk, ble utgitt åtte ganger i perioden 1875 – 1994 og inneholder lange tidsserier.

De enkelte utgavene viderefører stort sett serier med årstall fra forrige utgave. 1968- og 1978-utgavene er de mest omfattende. 1968-utgaven har årlige tall, mens 1978-utgaven gir aggregerte årlige gjennomsnittstall i 5-årsbolker.

Historisk statistikk inneholder årlige hovedtall for import og eksport, landfordelt handelsstatistikk og import og eksport gruppert etter grove varegrupper i perioden 1851 – 1993. Det er også publisert tabeller som viser årlig innførsel av viktige varer fra 1828.

I Historisk statistikk 1994 finnes historiske volum- og prisindekser for utenrikshandelen.

Kortere tidsserier er publisert i Statistisk årbok, mens publikasjonen Utenrikshandel 1955-1967 gir en oversikt over Norges handel i perioden satt opp mot utviklingen i verdenshandelen og europeisk samhandel i lengre årsspenn.

Statistikken er bygd opp som en del av et nasjonalt og internasjonalt statistikksystem og benyttes i SSB ved utarbeiding av nasjonalregnskaps- og utenriksregnskapsstatistikken. Den skal også, så vidt mulig, dekke næringslivets behov for data til planlegging av produksjon, markedsføring og salg.

Statistikken er dessuten en viktig del av grunnlaget for prognose- og analysearbeid utført av ulike organisasjoner, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Utenrikshandel med varer inngår som en viktig del i utenriksregnskaps- og nasjonalregnskapsstatistikken.

Når det gjelder eksport og import av varer har utenriksregnskapet et noe videre omfang enn utenrikshandel med varer. I utenriksregnskapet innhentes også anslag på handel med varer som fraktes direkte fra utlandet til oljevirksomhet på norsk del av kontinentalsokkelen, import av bunkers og andre oljeprodukter til norske skip, fly og rigger i utlandet. Dessuten tolker utenriksregnskapet noen av varene utenrikshandelsstatikken med varer som tjeneste, som for eksempel dataspill, programvare og lisenser.

I publiseringen av tall for utenrikshandelen med varer gir vi tall for råolje, naturgass og naturlige gasskondensater, mens utenriksregnskapet bruker samlebegrepet ”råolje og naturgass” for varene råolje, naturgass, naturlige gasskondensater, nafta, propan og butan.

Utover dette inngår tallene også i:

Eksport av laks, ukestall for lakseeksport publiseres i tillegg til de ordinære månedstallene i utenrikshandelen.

Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer benytter i hovedsak utenrikshandelsdata som beregningsgrunnlag.

I Fiskeristatistikk og i statistikken Utslipp av klimagasser

Speilstatistikk

Innebærer en sammenligning mellom to eller flere lands statistikker hvor eksport av én vare fra ett land i prinsippet skal være lik import av samme vare i mottakerlandet.

I utgangspunktet vil det uansett være en viss verdiforskjell for en gitt vare. Dette fordi eksportlandet oppgir varens verdi ved egen grense, FOB-verdi - mens importlandet oppgir samme vares verdi inkludert frakt og forsikringskostnader fram til sin grense, CIF-verdi (Se statistisk verdi under Definisjoner).

Andre uoverensstemmelser kan også forekomme på tross av at det finnes internasjonale retningslinjer for hvordan utenrikshandelsstatistikken skal produseres som f.eks. ulik bruk av general- eller spesialhandel som avgrensning for statistikkområde, ulike metoder for innsamling og behandling av data, forskjellig praksis mht fastsetting av bestemmelses- og opprinnelsesland, tarifferings- og konfidensialitetspraksis, samt nasjonalt bestemte terskler for hva som skal tas med i statistikkgrunnlaget. I det norske grunnlaget har SSB, av praktiske hensyn, valgt å utelate tolldeklarerte varepartier under 1 000 kroner fra statistikken. Disse varene utgjør under én prosent av importen og omlag 0,04 prosent av eksporten. Myndighetene setter også verdigrenser for vareimport og -eksport som unntas tollbehandling (tolloven §§ 4-10 og 4-11).

Fra norsk side er det ofte behov for å sammenligne utenrikshandelsdata med motsvarende statistikk hos våre viktigste handelspartnere, for en stor del EU-land. I denne sammenheng er det viktig å ha kjennskap til hvilket regelverk som brukes hos den enkelte partner.

EUs statistiske kontor, Eurostat, publiserer utenrikshandelsdata for EU-land, samlet og enkeltvis. Her følges EUs regelverk, og utenrikshandel defineres som EUs handel med tredjeland. Dette fører til at tredjelands eksport til EU blir registrert i det første landet der varen krysser EUs grense. Ved videresending til bestemmelsesland i EU registreres varen som avsendt fra første mottaksland og det er frivillig, men anbefalt, at informasjonen om opprinnelsesland tas med videre ( Eurostat. User guide on European statistics on international trade in goods, 2020). Imidlertid publiserer flere EU-land i tillegg til data slik de fremkommer i Eurostats database ( Comext) også egen utenrikshandelsstatistikk etter nasjonalt regelverk. For informasjon om dette, se Eurostats årlige rapport: Quality report on international trade statistics.

Rettsakter under EØS-avtalen omfatter forpliktelser etter EU-forordninger for datafangst og oversending av data til EU's statistiske kontor, Eurostat. De gjeldende er nevnt nedenfor.

Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 av 6. mai 2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 1172/95.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 92/2010 av 2. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til utveksling av opplysninger mellom tollmyndigheter og nasjonale statistikkmyndigheter, utarbeiding av statistikk og kvalitetsvurdering.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 113/2010 av 9. februar 2010 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestater med hensyn til handel som omfattes, fastsettelse av opplysninger, utarbeiding av handelsstatistikker etter virksomhetskjennetegn og fakturavaluta, samt særlige varer og varebevegelser.

Kommisjonsforordning (EU) nr. 1106/2012 av 27. november 2012 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 471/2009 om fellesskapsstatistikk over handelen med tredjestatar, med omsyn til ajourføring av standarden for land- og territoriekodar.

Statistisk område og økonomisk territorium

Omfanget av utenrikshandelsstatistikken er basert på internasjonale retningslinjer fra FNs statistiske kommisjon.

Den generelle anbefalingen er at statistikken skal omfatte varer som påvirker landets beholdning av materielle ressurser ved at varer går inn (import) eller ut (eksport) av landets økonomiske territorium. Et lands økonomiske territorium består av en juridisk dimensjon i tillegg til den geografiske og inkluderer dermed skip, fly og flytende oljeplattformer som er nasjonalt eid og underlagt landets lovgivning. Dette er varer som ikke nødvendigvis befinner seg innenfor landets geografiske område, men likevel regnes som en del av landets materielle ressurser. For denne varetypen vil et skifte i det økonomiske eierskapets nasjonalitet registreres som en vareførsel.

Det er to måter å avgrense statistikken på – generalhandel eller spesialhandel. Der et lands statistiske område sammenfaller med det økonomiske territoriet anbefaler FN at generalhandelsprinsippet blir brukt. Dette innebærer også at tidspunktet for import eller eksport registreres når varer ankommer eller forlater det økonomiske territoriet. Spesialhandelsprinsippet benyttes hvis det statistiske området kun dekker deler av det økonomiske territoriet. SSB følger, med noen unntak mht bruk av tollager, i all hovedsak generalhandelsprinsippet.

Det norske økonomiske territoriet består av Fastlands-Norge, Svalbard, Jan Mayen, Norges biland, territorialfarvann, inkludert luftrommet over, økonomiske sone, norsk del av kontinentalsokkelen, territoriale enklaver i utlandet (ambassader, konsulater, militære baser, forskningsstasjoner) samt norskeide skip, fly og flytende oljeplattformer.

Utenrikshandelsstatistikken er i all hovedsak basert på opplysninger fra tolldeklarasjoner. Det norske tollområdet dekker kun Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann. For import eller eksport som faller helt eller delvis utenfor tollvesenets virkeområde benyttes alternative kilder. SSB innhenter opplysninger direkte fra oppgavegivere og andre registre for å dekke handel med viktige varer til og fra de resterende deler av det økonomiske territoriet.

Følgende inngår i norsk statistisk område:

Fastlands-Norge og tilhørende territorialfarvann

Tolldeklarasjoner dekker fysiske varestrømmer som passerer tollgrensen. Inn- og utførsel som fritas fra ordinær deklareringsplikt omtales i tolloven §§ 4-10 og 4-11. Etter anbefalinger fra FN utelates enkelte varestrømmer fra statistikken. Dette gjelder blant annet handel med norske varer som går mellom tollområdet og andre deler av norsk økonomisk territorium. I den grad det er mulig blir også handel med utenlandske varer til og fra utenlandske enklaver, skip, fly og flytende oljeplattformer i Norge fjernet. For å skille ut denne type transaksjoner brukes informasjon fra prosedyrekoder som angis ved tolldeklarering. I all hovedsak, med noen unntak, jf. behandlingen av tollager, vil registreringstidspunktet for handelen være når varen passerer inn eller ut av tollområdet.

Det finnes fire typer tollager (se http://www.toll.no). På alminnelig lager og sentrallager kan ufortollede varer lagres i påvente av fortolling. Ved import vil uttaket fra tollager være tidspunktet som registreres i statistikken selv om varen ankom det økonomiske territoriet på et tidligere tidspunkt, ved innlegg på tollager. Dette medfører at den statistiske behandlingen av disse dataene følger spesialhandelsprinsippet. I praksis er imidlertid tidsdifferansen mellom innlegg og uttak fra lager vanligvis så liten at statistikken vurderes å være tilnærmet lik generalhandel. For taxfree- og bearbeidingslager er behandlingen identisk med generalhandel.

Svalbard og Jan Mayen

Import som går via fastlandet til Svalbard og Jan Mayen tolldeklareres. Informasjon om eksport av kull fraktet direkte fra Svalbard til utlandet innhentes fra oppgavegivere.

Norsk del av kontinentalsokkelen

Import via fastlandet til installasjoner og norskeide skip som operer på kontinentalsokkelen blir tolldeklarert og inngår i importstatistikken.

Tall for eksport av råolje og gass som leveres direkte fra kontinentalsokkelen er basert på opplysninger fra Oljedirektoratet og operatører.

Norskeide skip, fly og oljeplattformer

Eksport og import av skip, fly og flytende oljeplattformer innhentes fra norske skipsregistre og oppgavegivere. Data om eksport av norske varer (utenom bunkers) til utenlandske skip og fly i norske havner og flyplasser dekkes av tolldeklarasjoner.

Eksport av fisk fanget av norske fiskefartøyer utenfor norsk tollområde og som er direktelandet i utlandet, innhentes fra Fiskeridirektoratet.

Etter anbefalinger fra FN utelates handel med følgende varer:

• Varer i transitt, dvs. varer som er innom norsk økonomisk territorium men er bestemt for mottaker utenfor dette området

• Mellomhandel, dvs. varer som ikke er innom norsk økonomisk territorium, men leveres mellom to andre land

• Varer som fysisk krysser grensen, men defineres som tjenester (bl.a. avisabonnementer, reisegods, flyttegods)

• Innhold levert elektronisk (bl.a. e-bøker, nedlasting av spill etc.) defineres som en ren tjeneste

• Legale betalingsmidler, verdipapirer og monetært gull

• Vareprøver, gaver og reklamemateriell mm av mindre verdi

• Varer til reparasjon eller i retur etter reparasjon

• Varer i uforandret stand i retur til leverandør (reklamasjoner o.l.) samt returemballasje, erstatningsleveranser og gratis reparasjoner (garanti)

• Varer til midlertidig bruk, dvs. som skal returneres innen 12 måneder (utstilling, demonstrasjon, vitenskapelig bruk, lån, yrkesutstyr, transportmidler i internasjonal trafikk, containere, presse-, radio- og fjernsynsutstyr mm.)

• Eierskapsbytte av ikke-finansielle aktiva

• Varer som blir ødelagt på selve reisen til og fra norsk økonomisk territorium

• Satellitter og utskytingsutstyr flyttet til og sendt opp i andre land uten skifte av eierskap

• Varer som fungerer som transportmiddel (skip, fly, emballasje og lignende)

• Avfall og skrap uten kommersiell verdi

I all hovedsak baserer statistikken seg på administrative oppgaver innhentet fra TVINN (TollVesenets INformasjonssystem med Næringslivet), et elektronisk system for utveksling av tolldeklarasjoner mellom næringslivet og det norske tollvesenet. En del data innhentes imidlertid fra andre kilder, se Datainnsamling.

Statistikk over utenrikshandel med varer er en fulltelling, med enkelte unntak, som nevnt under Produksjon. Omfang.

Datainnsamling

Mesteparten av dataene innhentes og overføres elektronisk fra tollvesenets TVINN-register til Statistisk sentralbyrå. Noen av dataene, som nevnes nedenfor, innhentes imidlertid særskilt.

Eksport av råolje og naturgass i gassform

Foreløpige og endelige tall for eksportert mengde av råolje og naturgass i gassform mottas via månedlige rapporter fra operatører og fra Oljedirektoratet. Priser hentes inn via ulike kilder avhengig av om det er råolje eller naturgass, og om det er foreløpige eller endelige tall.

Fra og med 2013 er utviklingen i gassprisene fra produsentprisindeksen (PPI) benyttet til beregning av foreløpige gasspriser for utenrikshandelen. Nivået det tas utgangspunkt i er bestemt ut fra siste registrerte pris. PPI baserer seg på ulike åpne kilder for gasspriser på det europeiske markedet.

Foreløpige oljepriser tar utgangspunkt i referanseprisen Brent Blend for den aktuelle måneden.

Endelige priser for råolje er beregnet ut fra kvartalsvise oversikter fra rettighetshaverne, samt informasjon fra Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og operatør.

Naturgass, endelige priser er satt ut fra en kvartalsvis gjennomsnittspris basert på informasjon fra et utvalg av rettighetshavere og operatør.

På grunn av mangelfull informasjon om bestemmelsesland har SSB fra og med 2013 publisert landfordelt eksport av naturgass basert på rørledningenes landingspunkt.

Eksport av olje i rørledning til Storbritannia

Eksport av norsk råolje som går i rørledning til Teesside er i utenrikshandelsstatistikken registrert med bestemmelsesland Storbritannia. Eierskapet av oljen er norsk inntil oljen er ferdig prosessert i Storbritannia, men fordi en vare regnes som eksportert når den fysisk har krysset norsk grense registreres den slik i denne statistikken.

Etter at denne (ustabiliserte) råoljen har gjennomgått en fraksjoneringsprosess, der man skiller den i komponentene stabilisert råolje, etan, propan og butan, selges produktene videre i Storbritannia eller skipes til andre land. Råolje må stabiliseres for å kunne fraktes med skip.

Landfordelingen i statistkkbanktabell 12780 for «Råolje, før bearbeiding i Storbritannia» viser bestemmelsesland for eksportert olje via rør (til Storbritannia) og via skip til alle land. Landfordelingen for «Råolje, etter bearbeiding i Storbritannia» viser de omfordelte tallene der råoljen i rør er bearbeidet og fraktet ut av Storbritannia med skip.

Storbritannia regner ikke råoljen via rørledning som import utover det som brukes i landet. Det som skal prosesseres og sendes videre regnes som transitthandel og er således ikke registrert i deres statistikk. Det vil derfor være avvik mellom det SSB registrer som norsk oljeeksport til Storbritannia og det britisk importstatistikk.

Både utskilling av etan, propan og selve fraksjoneringsprosessen medfører at noe av råoljen går bort. Antall eksporterte fat lavere for den prosesserte råoljen som sendes via skip ut av Storbritannia enn den som ankommer landet i rør. Normalt vil eksportverdien også bli lavere, men høyere priser på den fraksjonerte råoljen kan i enkelte år medføre verdioppgang for samlet eksport.

Import og eksport av skip og flytende oljeplattformer

Datafangsten for skip er basert på løpende informasjon fra de norske skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Verdien på skipene innhentes fra henholdsvis importør eller eksportør.

For flytende oljeplattformer innhentes informasjonen fra de norske skipsregistrene og importør/eksportør.

Import og eksport av strøm

Informasjon om strøm mottas fra Statnett. Import- og eksportvolum for elektrisk strøm måles ved at netto overføring ved strømnettets koblingspunkter mot utlandet avleses hver time. Verdien for strømhandelen regnes ut ved å multiplisere overført mengde per time med Norpool sin markedspris per region for den aktuelle timen. Deretter aggregeres mengde og verdi til månedsverdier for import og eksport.

Import og eksport av fly

Informasjon om fly hentes fra månedlige rapporter fra Statistiska Centralbyrån i Sverige og via TVINN.

Eksport av kull fra Svalbard

Oppgaver over eksport av kull fra Svalbard mottas månedlig fra eksportør.

Eksport av fisk norske fartøyer har fanget utenfor norsk tollgrense

Fra og med juli 2010 er tallene innhentet fra Fiskeridirektoratet (FDIR). Tidligere ble data mottatt via TVINN.

Editering av data

Opplysninger fra tolldeklarasjoner gjennomgår statistikkontroller (pris, mengde og land) i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Kontrollene er fastlagt av Tollvesenet i samarbeid med SSB.

SSB kontrollerer data ved innlasting av data fra TVINN (automatiske omkodinger av variable). Deretter utføres manuelle validitets- og sannsynlighetskontroller. Førstnevnte er kontroll av absolutte feil, som for eksempel manglende transportkode, mens den andre kan være feil landkode eller en urimelig høy mengde eller verdi for et varenummer. Systemet tar sikte på å fange opp de mest alvorlige feilene i datagrunnlaget. Data som samles inn via andre kilder enn tollvesenet gjennomgår lignende kontroller.

Beregninger

Utenrikshandelstatistikken baserer seg på en fulltelling, men noen varer er utelatt, jfr. som er beskrevet under Produksjon. Omfang. Det er ikke behov for noen statistiske beregninger av de løpende tallene. Kun aggregeringer foretas slik at informasjonen kan publiseres på en hensiktsmessig måte.

Sesongjusteringen, som brukes for utenrikshandelens månedlige verdi- og kvartalsvise volumserier, består av en prekorrigering av verdiene for den enkelte serie ved bruk av sesongjusteringsprogrammet X12- ARIMA. Programpakken, som er utviklet av US Bureau of the Census, er en av de mest kjente sesongjusteringsmetodene internasjonalt. Formålet med sesongjusterte tall er å få frem hva som er den egentlige økonomiske utviklingen, eliminert for forstyrrelser som skyldes sesongvariasjoner.

Det er to viktige korreksjoner: justering av verdiene for antall ukedager og sammensetningen av ukedager i hver måned. Dette kan være viktig, da det antagelig er slik at eksport og import fordeler seg ulikt gjennom uken. Det foretas med andre ord en virkedagskorrigering. Den andre viktige korreksjonen er påskekorreksjon, siden påsken kan falle i ulike måneder og ulike kvartaler fra et år til et annet. Vi regner med at både import og eksport påvirkes - både i uka før påske, i påskeuka og i uka etter påske. Det gjøres ingen spesielle korreksjoner for øvrige helligdager i året.

Statistikklovens § 7 omhandler statistisk konfidensialitet ved formidling av offisiell statistikk.

Kravene til konfidensialitet, altså at tallene unntas offentlighet, praktiseres i utenrikshandel med varer først når bedriften/foretaket har en gyldig grunn for konfidensialitetsbehandling og selv ber om det. Eksportør/importør kan kreve konfidensialitet når det er 3 eller færre bedrifter som importerer eller eksporterer varetypen fra/til et gitt land, eventuelt når en bedrift har en markedsandel på over 90 prosent, eller dersom to bedrifter har en markedsandel på over 95 prosent. At eksportør/importør selv må be om at tallene unntas offentlighet kalles ”passiv konfidensialitet” og er i tråd med FNs anbefalinger. Metoden benyttes av de fleste land.

Norge har en del store dominerende produsenter på enkelte vareområder, mellom 5 – 10 prosent av fastlandseksporten er konfidensiell. Det er langt mindre for importen, rundt 1 prosent. Noen vareområder er mer problematiske med hensyn til formidling er berørt av konfidensialitet på svært aggregert nivå.

Den sekssifrede vareinndelingen etter HS er over tid gjenstand for revisjoner på grunn av bl.a. teknologisk utvikling og endring i varespektrene i internasjonal handel. Normalt gjennomføres disse oppdateringene hvert 5. år. Den siste større HS-oppdateringen ble iverksatt 1. januar 2017. I tillegg foretas det årlig noen endringer i den nasjonale koden (de to siste sifrene). Disse revisjonene kan skape brudd i tidsseriene for enkelte varenummer. Detaljerte opplysninger om varenummerendringer finnes på nettsiden for den årlige Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen, samt at varefortegnelsen inneholder informasjon om gyldighetsår for de enkelte 8-sifrede varenumrene. FN har utarbeidet korrespondansetabeller mellom de ulike utgavene av HS. Beskrivelser med lenker til de enkelte klassifikasjonene og korrespondansetabeller mellom ulike klassifikasjoner og utgaver av en klassifikasjon er gitt under Definisjoner. Standard klassifikasjoner.

Varegruppering etter SITC - Rev. 4 ble innført i januar 2007 og erstattet da den foregående SITC - Rev. 3 (1988-2006). Sammenligning av tall for årene før og etter 2007 kan være misvisende for enkelte av SITC-gruppene avhengig av verdistørrelsen for de SITC-varenumrene som endret varegruppetilhørighet.

2008-versjonen av CPA (Classification of Product by Activity) er benyttet for samtlige publiserte tabeller som grupperer import og eksport etter denne klassifikasjonen

Andre faktorer som kan påvirke sammenligning over tid er at statistikkgrunnlaaget for import og eksport av skip og oljeplattformer i 1991 ble utvidet til også å omfatte transaksjoner av fartøy under utenlandsk flagg med norskregistrert eierselskap.

Definisjonen av utviklingsland ble endret i 2007 og kan også ha påvirket nivået på tallene noe.

Innsamlingsfeil i statistikkgrunnlaget kan oppstå ved at tolldeklarasjonen er mangelfull eller inneholder feil informasjon. Eksempler på dette kan være feil bruk av varenummer, landkoder og produksjonsfylke eller unøyaktige mengde- og verdiopplysninger.

Andre typer feil som forekommer kan skyldes forsinket oppdatering av datamaterialet mht handel med skip og oljeplattformer, manglende datagrunnlag for å kunne beregne midlertidig eksport for bearbeiding i utlandet eller import for bearbeiding i Norge, samt at reglene for fortolling av varer, som innebærer fritak fra deklareringsplikten for varer under en fastsatt verdi, fører til lavere tall totalt sett. Ved beregning av sesongjusterte tall utover vanlige sesongeffekter justeres det for at handelen fordeler seg ulikt over ukedagene og det tas hensyn til påskeeffekter. Utover dette gjøres det ikke noe spesielt og det kan dermed antas at de sesongjusterte desembertallene bør tolkes med forsiktighet på grunn av julehøytiden.

Frafallsfeil og utvalgsfeil er ikke relevant da utenrikshandelsstatistikken er en fulltelling.

Ved publisering av statistikk for en ny målemåned revideres samtidig tallene for de foregående månedene i samme år. Videre revideres tallene for alle månedene i året ytterligere to ganger: Første gang i mai påfølgende år (år t+1), før endelige tall publiseres i mai ett år senere (år t+2). Se tabell 12308 i statistikkbanken for mer om størrelsen på revisjonene.

På aggregert nivå vil forskjellen mellom foreløpige månedlige tall og reviderte tall som publiseres i mai år t+1 normalt være liten for import og fastlandseksport. På detaljert nivå og for enkeltmåneder kan revisjonene ha større betydning, relativt sett. For olje og gass kan det erfaringsmessig foretas større revisjoner, særlig knyttet til beregning av olje- og gasspriser. Revisjonene ved den endelige publiseringen i år t+2 vil normalt være av mindre betydning, men det kan unntaksvis avdekkes relativt betydningsfulle korreksjoner også i dette tidsperspektivet.

Kontakt

Opplysningstjenesten for utenrikshandelen

utenrikshandel@ssb.no

21 09 47 53