9523
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/laeiby/arkiv
9523
Mange tomme hus på landbrukseiendommer
statistikk
2002-10-21T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Bygg, bolig og eiendom
no
laeiby, Landbrukseiendommer, gårdsbruk, skogareal, skogeiendommer, jordbrukseiendommer, bosetting, boligbygninger, driftsbygninger, jordbruksarealEiendom, Landbrukseiendommer , Jord, skog, jakt og fiskeri, Bygg, bolig og eiendom
false

Landbrukseiendommer2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mange tomme hus på landbrukseiendommer

Hver femte bygning tilknyttet landbrukseiendommer ligger på eiendommer uten fast bosetting. Om lag 26 prosent av 183 000 bebygde landbrukseiendommer er ubebodde. Størst andel ubebodde eiendommer finner vi på enheter med mindre enn 50 dekar jordbruksareal.

Bygninger på landbrukseiendommer. Hele landet. 2000

Foreløpige tall for 2000 viser at det totalt er 1 114 000 bygninger registrert i tilknytning til landbrukseiendommer. I alt 212 000 bygninger ligger på landbrukseiendommer uten fast bosetting. Av disse er drøyt 34 000 bolighus. Dette utgjør 13,5 prosent av alle bolighus på landbrukseiendommer. En del av disse kan være i bruk som fritidsbolig. Omkring halvparten av bolighusene på landbrukseiendommer er tilknyttet eiendommer uten egen drift av jordbruksarealene.

Den totale bygningsmassen tilknyttet landbrukseiendommer fordeler seg på 23 prosent bolighus, 39 prosent landbruks-/driftsbygninger og 38 prosent andre bygningstyper eller bygninger med uspesifisert bygningstype. Rundt 20 prosent av bygningsmassen er registrert i Riksantikvarens SEFRAK-register.

Hver fjerde landbrukseiendom er ubebodd

Omkring 46 600 bebygde landbrukseiendommer er uten fast bosetting. Dette utgjør 25,5 prosent av alle bebygde landbrukseiendommer. Andelen ubebodde eiendommer varierer fra i overkant av 15 prosent i fylkene rundt Oslofjorden til 36 prosent i Nordland. Innenfor fylkene er det stor variasjon fra kommune til kommune. Tradisjonelle jordbrukskommuner i Mjøsområdet, rundt Oslofjorden og på Jæren har lav andel av ubebodde landbrukseiendommer, mens kommuner i Agder-fylkene og kystkommuner i Nord-Norge har relativt høy andel av ubebodde eiendommer. Bedre tilgang til arbeidsmarkedet utenfor jordbruket kan forklare høyere bosetting i sentrale jordbruksstrøk. Drøyt 18 000 landbrukseiendommer er uten bebyggelse. Tallmaterialet som statistikken bygger på, omfatter alle landbrukseiendommer registrert i Landbruksregisteret, uansett størrelse på eid jordbruksareal og på produktivt skogareal.

Andel bebygde landbrukseiendommer uten fast bosetting. Kommune. 2000

Flest ubebodde blant små eiendommer

Av bebygde landbrukseiendommer med mindre enn 50 dekar jordbruksareal er mer enn 30 prosent uten bosetting. Mange av disse eiendommene er uten selvstendig drift av jordbruksarealet. Jorda er enten tatt ut av drift eller leid bort til andre. Mens eiendomsstruktur og totalt jordbruksareal har endret seg lite over tid, er tallet på enheter med selvstendig jordbruksdrift (driftsenheter) i perioden 1969-1999 redusert fra 155 000 til 71 000 enheter. På eiendommer uten aktiv jordbruksdrift er 35 prosent av bebygde eiendommer uten bosetting, mens tilsvarende tall for eiendommer med selvstendig jordbruksdrift er 10 prosent. For enheter med mer enn 500 dekar jordbruksareal i drift er andelen ubebodde på 6 prosent.

Bakgrunn

Endringer i bruk av landbrukseiendommer og tilhørende bygningsmasse påvirker kulturlandskapet. Hva som skjer med bosetting og bygninger på gårder uten aktiv drift, har til nå i liten grad blitt fanget opp i tradisjonell landbruksstatistikk. Tallene som presenteres her er hentet fra et registerprosjekt der landbrukseiendommer fra Landbruksregisteret, bygningsinformasjon fra GAB-registeret (Grunneiendom, Adresse, Bygning) og befolkningsdata fra Det sentrale folkeregisteret er knyttet sammen. Det er foretatt en kopling mot Riksantikvarens register (SEFRAK) som særlig omfatter bygninger bygd før 1900.

En nærmere beskrivelse av prosjektet og forutsetninger for registerkoplingene er gitt i SSB, Rapport 2002 / 28 Landbruksbebyggelse 2000 . Det knytter seg noe usikkerhet til resultatene. Kvaliteten på det kopla tallmaterialet kan ikke bli bedre enn kvaliteten på det enkelte register i forhold til registeroppdatering og koplingsnøkler. Erfaringene fra dette prosjektet vil danne grunnlag for framtidig årlig statistikk over landbrukseiendommer, der en over tid vil følge utviklingen i eiendoms- og eierforhold, drift, bygningsmasse og bosetting.

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB