Hvorfor har det blitt flere skogeiendommer i 2022 enn i 2021?

Fra 2022 har vi endret litt på måten vi utarbeider denne statistikken. Det har ført til at vi får med litt flere eiendommer. Les mer om dette i Om statistikken.

Skogeiendommer

Oppdatert: 23. oktober 2023

Neste oppdatering: 13. september 2024

Antall skogeiendommer
Antall skogeiendommer
2022
126 125
Skogeiendommer og produktivt skogareal
Skogeiendommer og produktivt skogareal
2022
Antall eiendommerAndelProduktivt skogarealAndel
I alt126 125100,069 939 361100,0
Produktivt skogareal i dekar
25-99 dekar43 45733,82 416 4123,5
100-249 dekar32 95326,35 394 2657,7
250-499 dekar21 75217,47 731 69011,1
500-999 dekar15 30512,310 726 48915,3
1 000-1 999 dekar7 9056,310 865 90015,5
2 000-4 999 dekar3 5642,810 497 05615,0
5 000-19 999 dekar9590,88 261 90711,8
20 000 dekar eller mer2300,214 045 64220,1
Standardtegn i tabeller

Utvalgte tabeller og figurer fra denne statistikken

  • Skogeiendommer fordelt på fylke og eiendomsstørrelse
    Skogeiendommer fordelt på fylke og eiendomsstørrelse1
    2022
    I altStørrelsesklasse etter produktivt skogareal i dekar
    25-99 dekar100-249 dekar250-499 dekar500-999 dekar1000-1999 dekar2000-4999 dekar5000-19999 dekar20 000 eller mer
    Hele landet126 12543 45732 95321 75215 3057 9053 564959230
    Fylke
    Oslo og Viken17 8265 7384 5453 0192 3291 26764024048
    Innlandet20 7187 3424 9723 2222 3171 477890396102
    Vestfold og Telemark9 8213 0192 3341 6861 3038705029215
    Agder10 9673 0732 5332 0351 7391 015498::
    Rogaland5 0572 1011 402800475222525-
    Vestland17 6796 6275 2573 2451 850573111::
    Møre og Romsdal9 0153 4582 5361 5561 004377777-
    Trøndelag - Trööndelage14 0953 9773 2412 6502 1761 29660610841
    Nordland - Nordlánnda11 0224 0652 9941 9381 2915801261711
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku9 6103 9512 9921 4987922817899
    1Eiendom i Landbruksregisteret med minst 25 dekar produktivt skogareal. En skogeiendom er det totale produktive skogarealet en eier eier i en kommune.
    Standardtegn i tabeller
  • Produktivt skogareal fordelt på fylker og størrelsesklasser
    Produktivt skogareal fordelt på fylker og størrelsesklasser1
    2022
    I altStørrelsesklasse etter produktivt skogareal i dekar
    25-99 dekar100-249 dekar250-499 dekar500-999 dekar1000-1999 dekar2000-4999 dekar5000-19999 dekar20 000 eller mer
    Hele landet69 939 3612 416 4125 394 2657 731 69010 726 48910 865 90010 497 0568 261 90714 045 642
    Fylke
    Oslo og Viken11 471 332323 626748 3911 087 5831 644 0291 734 9591 957 8462 001 9171 972 981
    Innlandet18 760 563404 967808 0051 152 9601 653 3022 052 2322 701 3553 639 6126 348 132
    Vestfold og Telemark6 530 460166 162379 712602 984923 7121 190 1161 459 938810 842996 994
    Agder6 027 275170 201421 198735 3641 233 1351 397 8561 453 897::
    Rogaland1 423 924115 365230 648278 990332 537290 214142 86133 3090
    Vestland4 887 192373 599868 2561 145 2091 271 921766 107299 398::
    Møre og Romsdal2 601 823191 561418 826549 598685 280503 878208 58644 0950
    Trøndelag - Trööndelage10 566 655225 378541 214965 3561 540 3441 783 9901 736 576855 7892 918 009
    Nordland - Nordlánnda4 182 485222 527492 561690 912901 381778 537323 964135 995636 607
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku3 487 650223 026485 453522 733540 848368 012212 637103 1411 031 800
    1Omfatter eiendommer i Landbruksregisteret med minst 25 dekar produktivt skogareal.
    Standardtegn i tabeller
  • Skogavvirkning for salg fordelt på fylke og eiendomsstørrelse. Kubikkmeter
    Skogavvirkning for salg fordelt på fylke og eiendomsstørrelse. Kubikkmeter1
    I altStørrelsesklasse etter produktivt skogareal i dekar
    25-99 dekar100-249 dekar250-499 dekar500-999 dekar1000-1999 dekar2000-4999 dekar5000-19999 dekar20 000 dekar eller mer
    Hele landet
    201810 978 200525 4681 113 9551 391 4291 843 4171 715 8141 636 6571 302 7421 448 718
    201911 231 975496 5371 015 4551 442 2221 987 6781 761 7501 690 1411 413 0351 425 157
    202010 415 294429 397944 8611 315 0831 665 4831 690 5541 579 8371 295 9811 494 098
    202111 632 299483 3741 076 6031 411 0051 897 0611 923 5571 853 3971 421 4881 565 814
    202211 856 018403 918954 2091 415 3012 022 8841 985 9391 880 6191 648 1171 545 031
    Fylke
    Oslo og Viken3 140 95499 069259 676379 443585 252472 965512 750491 453340 346
    Innlandet4 726 953139 086290 695416 667533 587698 454806 114934 837907 513
    Vestfold og Telemark1 219 44926 87776 692143 784221 617248 836197 731115 954187 958
    Agder880 89016 11064 284111 205215 341245 414:55 123:
    Rogaland89 16310 75917 16224 79627 0902 511::-
    Vestland453 50550 626113 325129 579108 93236 574::-
    Møre og Romsdal266 07222 24338 72348 20579 46755 008::-
    Trøndelag - Trööndelage833 67025 70074 160118 565189 995187 500135 08538 54364 122
    Nordland - Nordlánnda196 76512 25317 11328 53051 62633 018:7 936:
    Troms og Finnmark - Romsa ja Finnmárku48 5971 1952 37914 5279 9775 659:-:
    1Omfatter eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Skogavvirkningstallene er basert på data fra Skogfondregisteret.
    Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken gir en oversikt skogeiendommene og hvordan de blir utnyttet. Det blir publisert tall for antall eiendommer, eierkategorier, skogareal, hogst og skogfond.

Personlig skogeier

Skogeier som eier skog i egenskap av enkeltperson. Sameier blir eid av flere personlige skogeiere. I denne statistikken er det for sameier plukket ut en referanseperson.

Upersonlig skogeier

Staten og Opplysningsvesenets fond, statsallmenninger og bygdeallmenninger, aksjeselskap, stiftelser, kommuner og fylker mv.

Skogeiendom

Landbrukseiendom med minst 25 dekar produktivt skogareal.

Navn: Skogeiendommer

Emne: Næringsliv og teknologi

13. september 2024

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk.

Fylke og kommune.

Årlig.

Ikke relevant

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å gi et bilde av skogbrukets betydning som næring og en oversikt over skogeiendommene og hvordan de blir utnyttet. Statistikken om hvem skogeierne er gjennom opplysninger om alder, kjønn og inntektsforhold blir fra og inntektsåret 2008 publisert i statistikken Skogeiernes inntekt.

2006 er første år med fulltelling av skogeiendommer basert på registre. Tidligere har det vært fulltelling av skogeiendommene i de fullstendige landbrukstellingene i 1979 og 1989, og det har vært separate skogbrukstellinger i 1920-27, 1957 og 1967. I mellomtiden har tilsvarende strukturstatistikk vært basert på utvalgsundersøkelser.

Strukturstatistikk for skogbruket blir først og fremst brukt i offentlig forvaltning og av organisasjonene i skogbruket. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre sentrale brukere av statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

SSB publiserer årlig en egen skogavvirkningsstatistikk og en skogkulturstatistikk med de samme datakildene som i denne statistikken. Det er koblingen mot Landbruksregisteret som gjør at vi her kan fordele skogavvirkning- og skogkulturstatistikken etter størrelsesgrupper. Statistikken kan sammenlignes med tall fra Landbrukstellingene i 1979 og 1989. Utvalgstellingene for Landbruket i 1990-årene og Landbruksundersøkelsen i 2000 og i 2004 har også mye sammenliknbar statistikk, selv om de bygger på utvalg.

Landsskogtakseringen publiserer også tall for produktivt skogareal. Dette tallet er høyere enn det produktive skogarealet med bakgrunn i eiendommene i Landbruksregisteret. For det første omfatter Landsskogtakseringen all produktiv skog. For eiendommene vi bruker fra Landbruksregisteret er det en avgrensing til eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Landsskogtakseringen får dessuten med en del lauvskog som oppfyller kravene til produktiv skog, men som skogeierne selv ikke regner som produktiv. Landsskogtakseringen har ikke problemer med frafall.

Det blir både publisert statistikk der skogeiendommen er enheten og der den personlige skogeieren er enheten i statistikken Skogeierens inntekter. Her gir vi en kort forklaring av sammenhengen mellom skogeier og skogeiendom: En skogeiendom er summen av det produktive skogarealet en skogeier eier innenfor en kommune. Siden et par tusen skogeiere har skog i flere kommuner, blir det et lavere tall for personlige skogeiere enn for skogeiendommer med personlig skogeier.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Landbruk, fiskeri og akvakultur, delområde Skogeiendommer.

Ikke relevant

Statistikken for skogeiendommene omfatter alle eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved publisering av resultater for skogeiendommer har vi i de tilfellene der en eier er registrert med flere eiendommer i Landbruksregisteret i en og samme kommune, slått dem sammen til en eiendom. En statsallmenning blir alltid regnet som en skogeiendom.

Til og med 2011 har statistikken omfattet skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal i Landbruksregisteret. Eiendommer med en og samme eier i en kommune er slått sammen til en eiendom.

I forbindelse med Landbrukstelling 2010 ble det tatt i bruk en ny metodikk for å definere populasjonen av landbrukseiendommer. Ved hjelp av opplysninger fra digitale kart (digitalt eiendomskart fra Matrikkelen og AR-STAT m.fl), registeropplysninger fra Matrikkelen og Landbruksregisteret ble det utarbeidet en ny populasjon over landbrukseiendommer og skogeiendommer. Denne metoden ble igjen endret fra og med 2022 slik at at antallet skogeiendommer økte fra tidligere år. Se også avsnittet Om Sammenliknbarhet over tid og sted.

Opplysningene om landbrukseiendommene kombineres med opplysninger på eiendomsnivå fra ulike datakilder som Skogfonddatabasen til Landbruksdirektoratet og Virkesdatabasen for skogfond- og måleopplysninger (VSOP).

Statistikken bygger på kobling av ulike registre. De viktigste registrene er Skogfonddatabasen og Virkesdatabasen for skogfond- og måleopplysninger, digitalt markslagskart, Landbruksregisteret og Matrikkelen. Innholdet i datafilene er kontrollert hver for seg og etter at alt er koblet sammen. Arealopplysninger blir kontrollert ved mistanke om feil. Eksempler på slik kontroll er landbrukseiendommer som har avvirket for salg, men som står oppført uten produktivt skogareal eller med et areal som ikke står i forhold til avvirkningskvantumet. Arealet på større skogeiendommer blir kontrollert både opp mot Landbruksregisteret og Gårdskart på nett.

Ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden undertrykking i denne statistikken.

Statistikken for skogeiendommer kan sammenliknes med statistikk fra de fullstendige Landbruks- og Skogbrukstellingene. Antall skogeiendommer har variert en del gjennom årene. Skogbrukstellinga 1967 viste at det var vel 128 300 skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal. Ved Landbrukstellinga i 1979 var antallet redusert til 120 900 skogeiendommer. Ved tellinga 10 år etter var det 125 500 skogeiendommer. Med utgangspunkt i Landbruksregisteret i 2005 var det 116 502 skogeiendommer. I 2009 var det igjen 120 000 skogeiendommer. Ved innføring av ny metode for å identifisere landbrukseiendommer i 2012, ble antall skogeiendommer 131 800. For 2014 har vi ved å benytte andre grunnlagsregistre havnet på 128 200 skogeiendommer. For 2022 ble metoden for å velge ut landbrukseiendommer endret slik at antallet økte med om lag 2 000 landbrukseiendommer, noe som igjen førte til at antallet skogeiendommer økte med nesten 1 600 eiendommer. I definisjonen av en landbrukseiendom er kravet at eiendommen skal ha minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Det er også et krav at eiendom benyttes eller kan benyttes til landbruksformål. Det er i en del tilfeller vanskelig å avgjøre om en eiendom skal regnes som en landbrukseiendom. Vi har til nå brukt skjønn for en del eiendommer som vi er usikre på. Fra og med 2022 har vi etablert en mer fast linje med mindre bruk av skjønn. Vi tar utgangspunkt i eiendommene i Landbruksregisteret og supplerer med alle eiendommer eid av enkeltpersoner og et utvalg eiendommer eid av upersonlige eiere fra arealressurskartet. Eiendommene som hentes fra arealressurskartet oppfyller areal kravene til en landbrukseiendom, men finnes ikke i Landbruksregisteret.

Den største feilkilden fra 2012 er mangelfull eiendomsidentifikasjon i Matrikkelen. En har funnet at ca 920 000 dekar produktivt skogareal ligger på eiendomsteiger som ikke har gårds- og bruksnummer. Andre feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike databasene som statistikken bygger på. Under editeringen av dataene i de ulike databasene kan det også oppstå nye feil.

Til og med 2011 var det omtrent 2-3 prosent av tømmeret vi ikke klarte å knytte til en eiendom eller som ble avvirket på skogeiendommer med mindre enn 25 dekar produktivt skogareal. Fra og med 2012 henter vi data om skogavvirkning fra Skogfonddatabasen i stedet for Virkesdatabasen VSOP. I kombinasjon med at antall eiendommer har økt, er det ubetydelig mengder tømmer som ikke kan knyttes til en eiendom. For personer som eier skog i sameie, bygger personopplysninger i statistikken bare på opplysninger om oppgitt referanseperson.

Ikke relevant

Kontakt