399662
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/laeiby/aar
399662
statistikk
2020-07-02T08:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri;Bygg, bolig og eiendom
no
laeiby, Landbrukseiendommer, gårdsbruk, skogareal, skogeiendommer, jordbrukseiendommer, bosetting, boligbygninger, driftsbygninger, jordbruksarealEiendom, Landbrukseiendommer , Jord, skog, jakt og fiskeri, Bygg, bolig og eiendom
true

Landbrukseiendommer

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

30 670 

landbrukseiendommer med boligbygning uten fast bosetting 

Landbrukseiendommer1
2019
AntallProsent av alle eiendommer
1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.
I alt180 933100
Type eiendom
Eiendom med jordbruksareal160 42589
Eiendom med produktivt skogareal129 28771
Eiendom med boligbygning144 01080
Eiendom med boligbygning uten fast bosetting30 67017
 
Type eier
Mann121 38867
Kvinne47 06926
Dødsbo/upersonlig/uoppgitt12 4767

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Landbrukseiendommer, innbyggere og bosatte, etter kommunenes folketall og type landbrukseiendom

Landbrukseiendommer, innbyggere og bosatte, etter kommunenes folketall og type landbrukseiendom
Personer i NorgePersoner bosatt på landbrukseiendomLandbrukseiendommer i altLandbrukseiendommer med bolighusUbebodde landbrukseiendommer med bolighusØvrige landbrukseiendommer
1Basert på folketallet 1. januar for gjeldende år.
2019
Hele landet5 328 212359 198180 933144 01030 67036 923
Kommunenes folketall1
Færre enn 2 500 innbyggere201 93649 67033 22625 4068 0147 820
2 500 - 4 999 innbyggere313 50465 41936 21929 0897 3017 130
5 000 - 9 999 innbyggere623 62991 92947 02837 8897 9529 139
10 000 - 24 999 innbyggere1 129 87093 25640 35532 8535 0537 502
25 000 innbyggere og over3 059 27358 92424 10518 7732 3505 332

Tabell 2 
Landbrukseiendommer, bebyggelse og fast bosetting

Landbrukseiendommer, bebyggelse og fast bosetting1
Landbrukseiendommer i altBebygde landbrukseiendommerBebygde landbrukseiendommer (prosent)Landbrukseiendommer med boligbygningLandbrukseiendommer med boligbygning og bosettingLandbrukseiendommer med boligbygning uten bosetting (prosent)Personer i alt bosatt på landbrukseiendommer med boligbygg
1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.
2019
Hele landet180 933164 85691,1144 010113 34021,3359 198
Fylke
Østfold (-2019)6 6845 94288,95 3904 84810,116 460
Akershus (-2019)7 4896 58687,95 9495 4618,220 974
Oslo14511982,1847411,9525
Hedmark (-2019)15 68914 37591,612 82410 53517,831 436
Oppland (-2019)14 66213 44691,711 91710 16814,732 516
Buskerud (-2019)9 4838 65191,27 5346 46314,222 028
Vestfold (-2019)4 5394 13891,23 7993 5157,512 483
Telemark (-2019)8 1847 52892,06 5305 14721,215 512
Aust-Agder (-2019)5 5534 92688,74 4053 35323,99 580
Vest-Agder (-2019)7 4736 64488,95 7494 12128,311 646
Rogaland10 3149 40091,18 3427 03515,727 203
Hordaland (-2019)12 50011 97795,810 5567 96924,524 889
Sogn og Fjordane (-2019)10 1599 71795,68 9426 65925,521 229
Møre og Romsdal13 41312 60994,011 2878 99820,327 147
Trøndelag - Trööndelage20 51418 94992,416 75813 94316,848 057
Sør-Trøndelag (-2017)000,0000,00
Nord-Trøndelag (-2017)000,0000,00
Nordland18 59316 44388,413 2077 93839,919 946
Troms - Romsa (-2019)11 74910 34788,18 2705 43934,213 181
Finnmark - Finnmárku (-2019)3 7903 05980,72 4671 67432,14 386
 
Eier
Mann121 388113 35293,4101 67383 01218,4266 946
Kvinne47 06942 75790,837 04327 46225,981 564
Dødsbo/upersonlig/uoppgitt12 4768 74770,15 2942 86645,910 688
 
Eid jordbruksareal
0 - 4 dekar20 50813 01663,56 7283 89442,19 933
5 - 49 dekar98 27190 92992,578 71755 84829,1149 958
50 - 99 dekar28 79228 00497,326 59423 20912,775 328
100 - 199 dekar21 77121 42798,420 78219 5326,073 759
200 - 299 dekar6 9316 85498,96 6896 4693,327 593
300 - 499 dekar3 6243 59599,23 5013 4202,316 689
500 dekar og mer1 0361 03199,59999683,15 938
 
Produktivt skogareal
0-24 dekar51 64646 43589,939 94430 26424,288 050
25-99 dekar44 24838 70787,533 00324 97524,374 084
100-249 dekar34 13331 31991,827 66721 77421,368 186
250-499 dekar22 43321 11894,119 06315 61718,152 515
500-999 dekar15 70815 00095,513 61011 45415,840 450
1 000-1 999 dekar7 9307 61596,06 8695 94513,521 829
2 000-4 999 dekar3 5883 45696,33 0052 63112,410 277
5 000-19 999 dekar1 01397596,271359416,72 950
20 000 dekar eller mer23423198,71368636,8857

Tabell 3 
Bygninger på landbrukseiendommer

Bygninger på landbrukseiendommer1
Bebygde landbrukseiendommerBebygde landbrukseiendommer med byggeaktivitet siste 10 år (prosent)Bygninger i altBygninger med SEFRAK-registrering (prosent)2Boligbygninger i altDriftsbygningerSeterhus, skogskoier, naust mmØvrige bygninger
1Omfatter eiendommer som har minst 5 dekar eid jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.
2Omfatter bygninger som er oppført før 1900. I Finnmark er bygninger fra før 1945 registrert.
2019
Hele landet164 85618,5934 70521,5201 684438 51185 115209 395
Fylker
Østfold (-2019)5 94220,232 13718,97 84817 9764895 824
Akershus (-2019)6 58620,038 71823,59 51717 78550410 912
Oslo11931,92 22823,93082121011 607
Hedmark (-2019)14 37516,690 94926,118 86745 4786 84719 757
Oppland (-2019)13 44619,095 43222,818 12152 1938 59916 519
Buskerud (-2019)8 65119,964 97129,311 64034 4214 50314 407
Vestfold (-2019)4 13820,621 83122,65 25910 4564165 700
Telemark (-2019)7 52818,546 08025,29 38521 6702 78612 239
Aust-Agder (-2019)4 92621,624 21930,85 40210 6241 4626 731
Vest-Agder (-2019)6 64420,827 82125,96 95412 2261 7806 861
Rogaland9 40030,153 72411,413 15326 1273 13111 313
Hordaland (-2019)11 97718,372 08324,114 48332 60011 05713 943
Sogn og Fjordane (-2019)9 71716,763 19326,613 07832 3468 6879 082
Møre og Romsdal12 60916,967 76927,014 82928 5609 48414 896
Trøndelag - Trööndelage18 94922,4111 29415,124 04854 86910 54321 834
Sør-Trøndelag (-2017)00,000,00000
Nord-Trøndelag (-2017)00,000,00000
Nordland16 44312,067 27310,715 82822 3818 25020 814
Troms - Romsa (-2019)10 34712,242 88314,110 03514 5795 73412 535
Finnmark - Finnmárku (-2019)3 05910,212 1008,72 9294 0087424 421

Om statistikken

Statistikken omfatter tall for antall landbrukseiendommer, arealressurser, antall og type bygninger, bosetting på landbrukseiendommer samt eieropplysninger.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Landbrukseiendom

Eiendom som benyttes eller kan benyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt som tilhører samme eier i en kommune hører til samme landbrukseiendom uten hensyn til om den omfatter flere matrikkelnumre (grunneiendommer). Noen eiendommer følger ikke hovedregelen. Det gjelder f.eks. en del offentlig eide eiendommer som tilhører ulike forvaltningsområder. 

Bygningstype

Bygningstype blir fastlagt etter hvilken funksjon en bygning skal ha. I denne statistikken omfatter kategorien boligbygninger bygningskodene 111 – 199, med unntak av kodene 161, 171, 172, 181, 182 og 183, driftsbygninger består av bygningskodene 231 – 249 og seterhus, skogskoier, naust med mer av bygningskodene 171,172 og 183. "Øvrige bygninger" utgjør resten av bygningskodene.

Byggeaktivitet siste 10 år

Opplysninger hentes fra bygningsdelen av Matrikkelen. "Byggeaktivitet siste 10 år" er knyttet til bygninger med igangsattdato for nybygg/tilbygg/ombygging i aktuell tiårsperiode.

Bosetting

En landbrukseiendom regnes som bosatt dersom minst en person i Det sentrale folkeregisteret er registrert med fast adresse på eiendommen.

Standard klassifikasjoner

Bygningstype

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Fylke og kommune.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata blir tatt vare på i det ordinære datalagringssystemet i SSB.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi et bilde av bebyggelse, bosetting og arealer på landbrukseiendommer. Statistikken omfatter også opplysninger om eierne av landbrukseiendommer og næringsaktivitet.

Brukere og bruksområder

Statistikken benyttes av offentlige etater og ulike næringsorganisasjoner. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner og media er andre brukere av statistikken.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken "Strukturen i skogbruket" omfatter landbrukseiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal og statistikken "Strukturen i jordbruket" omfatter landbrukseiendommer med aktiv jordbruksdrift i egen regi.

Enhetene i statistikken "Strukturen i skogbruket" følger hovedregelen for hva som er en landbrukseiendom (se Definisjoner). Det medfører at antall eiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal er noe lavere i skogstatistikken enn i statistikken for landbrukseiendommer.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Fram til og med 2010 omfattet statistikken alle landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal .

Fra og med 2012 bygger deler av statistikken på endret datagrunnlag. Matrikkelen, som er Kartverkets offentlige register over grunneiendommer, eiendommer og eiere, har også et digtitalt eiendomskart. Dette har sammen med data fra Landbruksregisteret og Arealressurskart fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) vært grunnlaget for en GIS-analyse som har ført fram til et nytt datagrunnlag for arealer og eiendomsstruktur. Den kartbaserte informasjonen har ført til at vi har bedre kontroll med de ulike arealtypene på eiendommene. Noen av eiendommene i Landbruksregisteret er tatt ut fordi de ikke oppfyller kravene til en landbrukseiendom, mens andre eiendommer har kommet til. Statistikken omfatter landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal.

Statistikkene for 2015, 2016 og 2017 bygger på en ny utgave av GIS-analysen med data for 2015. 2018-statistikken bygger på ny utgave av GIS-analysen med data for 2018.

 

Datakilder og utvalg

Statistikken bygger på data fra Landbruksregisteret, Matrikkelen, Virksomhets- og foretaksregisteret, Det sentrale folkeregisteret, SEFRAK-data om bygninger bygd før 1900 og fredete bygninger samt SSBs Totalpopulasjon for jordbruksbedrifter. Tall for bosetting er per 1. januar gjeldene år, mens eieropplysningene er per 31. desember gjeldene år.

Landbruksregisteret er landbrukets registerkjerne for tilskuddsforvaltning og administrasjon. Landbruks- og matdepartementet er registereier, mens Landbruksdirektoratet har forvaltningsansvaret.

Matrikkelen er landets offisielle eiendomsregister. Den inneholder en oversikt over eiendommer, eiere, digitale eiendomsgrenser, adresser og bygninger. Kartverket er registereier.

SEFRAK er Riksantikvarens landsdekkende register over eldre bygninger og fredede bygninger.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken bygger på direkte utnyttelse av registre nevnt under 3.2.

Det blir gjennomført kontroller av dubletter og flere logiske kontroller.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Tall offentliggjøres ikke hvis det fører til fare for identifisering av enkelteiendommer.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken landbrukseiendommer ble første gang publisert i 2006. Tilsvarende statistikk er utarbeidet for 2000 . Ved sammenligning av statistikk for 2000 med årgangene fra 2006, kan kvalitetsheving av registrene og ulik populasjonsavgrensning være årsak til en del endringer på lokalt nivå. Det er ikke publisert tall for 2011. Det skyldes dels at ny metodikk for å bestemme populasjonen ble utviklet under Landbrukstelling 2010 og dels forsinkelse ved Bolig- og folketelling 2011 knyttet til adresser og bosetting.

Resultatene for 2000 ble blant annet presentert ved indikatoren "bosetting på bebygde landbrukseiendommer". For 2006 blir indikatoren "bosetting på landbrukseiendommer med boligbygninger" benyttet. Skifte av indikator førte til en endring i andelen ubebodde eiendommer.

Bygningstypene "helårsboliger benyttet som fritidsbolig" og "våningshus benyttet som fritidsbolig" inngår fra og med 2006-tallene som boligbygninger, mens de i 2000-tallene ikke var definert som boligbygninger.

Innføring av eiendomsskatt i en del kommuner har i enkelte tilfeller medført endringer i klassifisering av bygninger etter bygningstype. Spesielt kan omkoding av fritidsbolig til våningshus eller enebolig ha betydning for andel bebodde eiendommer med bolighus.

Et omfattende arbeid med oppdatering av gårdskart ble avsluttet i 2014. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet utarbeidet kart som viser arealressurser og arealtall for hver enkelt landbrukseiendom. Dette ajourføres årlig. 

Opplysninger om eier av landbrukseiendom blir fra og med 2007 hentet fra Matrikkelen, det vil si tinglyste hjemmelshavere. Dette omfatter både personer og selskap. Snaut 38 000 landbrukseiendommer har mer enn en eier, mange av disse er ektefeller. Som referanseeier for eiendommen har en i slike tilfeller valgt den som har størst eierandel, ved like andeler den eldste. Fra og med 2015 er det foretatt en justering i de tilfellene der det er flere eiere og der eieren med størst eierandel er død. I slike tilfeller velges den av øvrige eiere som har størst eierandel som referanseeier. Før 2007 er det eieropplysninger fra Landbruksregisteret som er benyttet. I en del tilfeller er det i Landbruksregisteret ført en kontaktperson eller et driftsselskap som eier, likeså er det uklart hvordan eieropplysningene behandles når kun deler av en eiendom har skiftet eier.

Bygninger som er ført som meldingssak etter at Matrikkelen i 2008 ble tatt i bruk som erstatning for GAB-registeret (Grunneiendom, Adresse, Bygning), har blitt mangelfullt registrert i 2008 og 2009. I 2010 er meldingssakene registrert, og de omfattet da 5000-6000 nye bygninger i landbruket.

Fram til og med 2010 omfattet statistikken landbrukseiendommer i Landbruksregisteret per desember for aktuell årgang med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Det nye GIS-baserte opplegget fra og med 2012 (se Produksjon) medførte en liten økning i totalt antall landbrukseiendommer.  Datagrunnlaget for 2013 og 2014 bygger i stor grad på de samme arealoppgavene som for 2012, men med noen justeringer basert på nye eiendommer i Landbruksregisteret eller eiendommer som er fjernet fra registeret. Deling av landbrukseiendommer (tun/bebyggelse, landbruksarealer som selges til andre landbrukseiendommer) er vanskelig å fange opp. Det betyr at endringer i publiserte tall fra 2014 til 2015 også kan omfatte noen endinger som faktisk skjedde i perioden 2012-2013 eller 2013-2014. Tilsvarende vil gjelde for overgang fra 2015- data til nytt 2018-datagrunnlag.    

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Feilkilder er feilføringer og manglende opplysninger ved innlegging av data i de ulike registrene som statistikken bygger på. Under kontroll av dataene i de ulike registrene kan det også oppstå feil.

De registrerte arealene i ulike registre kan være feil. Over tid skjer det omdisponering, tilkjøp og frasalg av arealer. Selv om registerdataene generelt er av god kvalitet, kan det forekomme feil på grunn av feilklassifisering, manglende oppdatering eller oppdatering til ulike tidspunkt. For eksempel kan en landbrukseiendom ha tilknyttet grunneiendom som er blitt omdisponert til annet enn landbruk. For upersonlige eiere, som fylker og kommuner, kan innslaget av feil grunneiendommer ha betydning, spesielt i forhold til antall bosatte. Alders- og sykehjem og utleieboliger kan ha blitt talt sammen med landbruksgrunneiendommer.

I slike tilfeller blir antall bosatte korrigert på grunneiedomsnivå. Dette gjøres ved at grunneiendommer med bygningstype som sykehjem, bo- og servicesenter, boligblokker osv, eller som totalt omfatter bygninger med mer enn seks boenheter, blir korrigert i forhold til bosetting. Oppsummert til landbrukseiendom utgjør dette om lag 10 000 personer på i alt ca 200 landbrukseiendommer.

Det gjenstår fremdeles en del kommuner som ikke har foretatt overgang fra matrikkeladresser til offisiell adresser (gateadresser). For noen kommuner tar dette mange år, i andre kommuner skjer det fort. I slike overgangsfaser kan ulike tidspunkt for ajourhold av informasjon i ulike registre få en viss betydning. Ulikt tidspunkt for oppdateringa i befolkningsregisteret og i Matrikkelen kan medføre manglende kopling av bosatte.

Den største feilkilden fra og med 2012 er mangelfull eiendomsidentifikasjon i Matrikkelen. Det er ikke alle eiendomsteiger det er mulig å finne eier eller eiere til i Matrikkelen. I andre tilfeller kan eiendomskartet mangle grunnleggende identifikasjon som gårdsnummer eller bruksnummer. Andre eiendomsteiger er det knyttet usikkerhet til med hensyn til hvem som eier og hvor eiendomsgrensene går. Det kan også være teiger som har tilknyttet mange matrikkelnummer og eiere. I opplegget for landbrukseiendommene er det gjort registerkoblinger med inntil fire eiere. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å definere en eller flere eiendomsteiger som en egen landbrukseiendom. Disse eiendomsteigene, uten en klart definert eier, er tatt med i datagrunnlaget fordi de har jordbruksareal eller skogareal, og kommer som et tillegg til arealstatistikken for landbrukseiendommene. Restgruppen for 2015 av eiendomsteiger, uten en klart definert eier, hadde et totalareal på 44 666 km2, hvorav 81,6 km2 var jordbruksareal og 1 752 km2 var produktivt skogareal. I alt 87 prosent av arealet på teigene uten en klart definert eier besto av åpen fastmark, vann og bart fjell.

Revisjon

Ikke relevant

Faktaside

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB