Landbruk i hele landet

Landbrukseiendommer med bygninger og arealer er grunnlaget for et aktivt jord- og skogbruk. Eiendommene finnes over hele landet, i kulturlandskap som over tid har blitt formet av menneskenes bruk og behov. Mange eiendommer har en historie som går over flere hundre år. Til sammen utgjør arealet tilhørende landbrukseiendommene over tre fjerdedeler av fastlandsarealet.

I 2018 ble det registrert 182 300 landbrukseiendommer med et samlet areal på om lag 249 millioner dekar. Dette utgjør 77 prosent av det totale fastlandsarealet. En tredjedel av arealene er jordbruksareal og produktivt skogareal, mens to tredjedeler omfatter uproduktiv skog, åpen fastmark, fjell, myr og vann. Landbrukseiendommene omfatter også store bygningsressurser, med i alt 950 000 bygninger fordelt på 165 800 eiendommer med bebyggelse.  Fire av fem eiendommer hadde bolighus, og det var i alt 111 700 bebodde eiendommer. Det betyr at over 33 000 gårdsbruk med bolighus er uten fast bosetting. Fra 2000 til 2018 har antall bosatte på landbrukseiendommer minket med 148 000, til 369 500 personer i 2018. Det vil si at 7 prosent av landets befolkning bor på en landbrukseiendom i 2018. I Sogn og Fjordane er nærmere 20 prosent bosatt på landbrukseiendommer. Eierne på drøyt 65 000 av landbrukseiendommene har egen drift i jord- og/eller skogbruk.

Nesten halve jordbruksarealet er leiejord

Nedgangen i tallet på eiendommer med egen jordbruksdrift har gått fort. I 1959 hadde nesten 200 000 eiendommer egen jordbruksdrift, mens tallet i 2018 er redusert til 38 000. I tillegg var det i 2018 rundt 87 000 eiendommer som leide ut jordbruksareal til andre aktive gårdbrukere. Andelen av leiejord har økt fra 12 prosent av arealet som var i drift i 1959, til 45 prosent i 2018. For 44 700 eiendommer med i alt 870 000 dekar jordbruksareal er det ikke registrert jordbruksaktivitet. Noe av dette arealet kan en anta blir brukt til hobbyvirksomhet, for eksempel hestehold. Gjennom de siste 50-60 årene har totalt jordbruksareal i drift endret seg lite. Det har vært en betydelig nedgang i det fulldyrka arealet i drift, mens arealene med innmarksbeite har økt.

Hver fjerde landbrukseiendom solgte tømmer siste tiårsperiode

Størrelsen på skog- og utmarksarealene varierer mye. Noen eiendommer har kun jordbruksareal, mens andre eiendommer har mer enn 100 000 dekar produktivt skogareal. Det betyr også at enkelte kan hogge i skogen hvert år, mens andre må la det gå mange år mellom hver hogst. Som mål for aktivitet i skogen, har en valgt å bruke avvirkning for siste tiårsperiode. I alt 42 000 av landbrukseiendommene i 2018 hadde skogavvirkning for salg i perioden 2008-2017. Totalt ble det hogd nær 90 millioner m³ industrivirke for salg. Antall eiendommer med hogst har vært ganske stabilt i et par tiår. Kvantumet som avvirkes hvert år kan variere mye, ikke minst på grunn av prisendringer. 

Nesten 5 prosent av skogen er vernet

Stortinget har vedtatt at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. I januar 2019 var 4,8 prosent av det totale skogarealet og 3,6 prosent av det produktive skogarealet vernet. I 2003/2004 ble det innført en ordning med frivillig skogvern. Det vil si at private skogeiere kan tilby skogareal for framtidig vern. Fra oppstarten er det nå blitt opprettet rundt 550 naturreservat. I tillegg er det også vernet 139 områder av offentlig eid skog. I alt er det fra og med høsten 2005 vernet 2,9 millioner dekar skog, hvorav 1,5 millioner dekar er produktivt skogareal. Dette er arealer av stor verneverdi, ofte gammel skog der det er vanskelige driftsforhold, områder med truede arter mm. De verna arealene er fremdeles del av landbrukseiendommene, men med store begrensninger knytta til aktivitet. Beiting, jakt, fiske og friluftsliv kan fortsette som før.

Stadig flere gårdsbruk blir bolig og fritidseiendom

Mange nordmenn kommer fra gardsbruk eller har foreldre eller andre slektninger som gjør det. Det er kanskje derfor mange drømmer om å bo på et småbruk, dyrke egne grønnsaker, en hest i hagen og med god plass rundt seg. Trass i at mange landbrukseiendommer er fraflyttet, er det likevel vanskelig å få kjøpt en landbrukseiendom. Totalt blir det årlig registrert mellom 8 000 og 9 000 overdragelser av landbrukseiendommer. Formålet med overdragelsene blir registrert på skjøtet. I 2018 hadde 63 prosent av eiendomsoverdragelsene formål landbruk, 23 prosent formål bolig og 9 prosent formål fritidsbruk. For bebygde eiendommer i fritt salg med formål landbruk har prisen i perioden 2000-2018 økt fra 707 000 kroner til 2 800 000 kroner. For salg med formål bolig har det vært en økning fra 715 000 kroner til 2 636 000 kroner og med fritidsformål fra 239 000 kroner til 1 332 000 kroner. Prosentvis har økningen vært størst for omsetninger med fritidsformål, med nesten 500 prosent. Mange mindre eiendommer langs kysten er attraktive feriesteder, mens eiendommer med store utmarksarealer lokker med jakt- og fiskemuligheter.

Kvinner eier en av fire landbrukseiendommer

I 2018 hadde nær 170 000 landbrukseiendommer personlig eier, fordelt på 122 900 menn og 47 100 kvinner. Om lag 80 prosent av eiendommene har en eier, mens 5 prosent har tre eller flere eiere. To eiere er mest vanlig for ektefeller som eier eiendommen sammen. 94 500 eiere er bosatt på landbrukseiendommene. Utdanningsnivået til eierne har endret seg over tid mot mer høyere utdanning. Om lag hver fjerde personlige eier har universitets- eller høgskoleutdannelse. I alt 87 300 eiere kan knyttes til ett eller flere foretak i SSBs Virksomhets- og foretaksregister. Drøyt 66 000 av de personlige eierne er registrert med næringene jord- eller skogbruk. Av øvrige næringer har rundt 15 000 eiere næringskode for bygg- og anleggsvirksomhet.

Mye jordbruksareal har blitt bygd ned 

Deler av «Utkant-Norge» er nå preget av fraflytting, bygninger som forfaller og gjengroing av jordbruksarealer. Når menneskene flytter, så overtar naturen igjen. I andre områder er det motsatt problemstilling - med stor befolkningsvekst øker presset for å ta jord- og skogarealer til boligbygging, næringsutvikling og infrastruktur. Tall fra KOSTRA for årene 2006-2018 viser at totalt 155 500 dekar dyrka og dyrkbar jord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i perioden. Mye av de omdisponerte arealene ligger i områder med god matjord og med lang vekstsesong. I samme periode viser KOSTRA-tallene at det ble tillatt nydyrking av i alt 223 600 dekar. Halvparten av dette arealet ligger i Hedmark, Trøndelag og Rogaland. Tillatt nydyrkingsareal for Akershus og Oslo i perioden 2006-2018 var 4 900 dekar. Samtidig hadde romerikskommunene Ullensaker, Nes, Eidsvoll og Nannestad en samlet omdisponering til andre formål enn landbruk med 10 700 dekar dyrka og dyrkbar mark.