Utviklingstrekk:
- Nettofinansinvesteringene i driftsregnskapet halvert sammenlignet med andre kvartal i fjor
- Handelsbalansen svekket grunnet lavere priser på petroleumseksporten
- Høyere rentenivå ga større renteinntekter og utgifter for landet
- Norges nettofordringer over utlandet økte i andre kvartal 2023
- Kursgevinster i aksjemarkedene og svakere kronekurs var viktige årsaker til at nettofordringene økte i verdi
Kronekursen har svekket seg mot våre handelspartnere over den siste 12-månedersperioden. Dette er illustrert i figuren nedenfor.
Figuren viser beregning av I-44. Valutakursindeksen I-44 er en nominell effektiv valutakursindeks beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. I-44 beregnes som et veiet geometrisk gjennomsnitt av kursene til 44 land. Vektene skiftes årlig og beregnes på grunnlag av SSBs statistikk for Norges import fra de 44 største landene målt i importverdi til Norge. Landsammensetningen er ikke fast. Vektene som er beregnet på grunnlag av importen for et år tas i bruk fra og med annen virkedag i september i det påfølgende året. Indeksen beregnes etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen. Indeksen er også nærmere beskrevet i en ramme i Inflasjonsrapport 1999/1
Driftsregnskapet - Eksport og import
Eksport og import blir påvirket av valutakursen. Når den norske kronen styrker seg vil importen bli billigere for oss (nordmenn), mens eksporten blir dyrere for utlendinger. Tilsvarende vil en svekkelse av kronen mellom to perioder ha en motsatt effekt – import blir dyrere for oss og eksporten blir billigere for utlendinger. Det vil også være relevant om produktene som opplever prisendring er et produkt der prisen bestemmes på verdensmarkedet eller i et annet land - eller om prisen bestemmes lokalt her – i dette tilfellet Norge. For import er det nesten alltid slik at man er pristaker. For eksporten vil det i enkelte tilfeller være slik at prisen bestemmes på hjemmemarkedet.
Det vil også være slik at volumer av eksport og import påvirkes av den prisen man oppnår. Men det blir vanskelig å skille mellom disse volumendringene og andre volumendringer i statistikken.
Valutakursendringen kan derfor sees på som en prisendring som kommer på toppen av den øvrige prisendringen på eksport (norsk prisendring) og import (prisendring i det landet man importerer fra). Men denne prisendringen som skriver seg fra valutakursen vil typisk ofte variere slik at det noen perioder er positiv valutakursprisvekst og andre perioder negativ-, men med forventning over tid om gjennomsnittlig endring nær null. Prisendringer på eksport og import kan man finne i nasjonalregnskapet.
Driftsregnskapet - renter og stønader
Valutakursendringer på inntekter og utgifter overfor utlandet vil på mange måter fortone seg analogt med eksport og import. På samme måte som en eksport vil også en driftsinntekt betalt til Norge fra utlandet (for eksempel en utbyttepostering) med oppgjør i utenlandsk valuta forårsake en høyere inntekt i NOK ved en svekkelse av NOK mot den samme utenlandske valutaen, og vice versa for en styrking av NOK.
Finansregnskapet
Svingninger i kronekursen påvirker Norges nettofordringer overfor utlandet. For eksempel, hvis aksjeplasseringene i utlandet er utstedt i en annen valuta, og norske kroner styrker seg i forhold til den utenlandske valutaen som aksjene er utstedt i, vil verdien av aksjebeholdningen reduseres i et regnskap som føres i norske kroner. Dette vil vises som en negativ valutakursomvurdering i finansregnskapet, som igjen reduserer beholdningen ved utgangen av perioden.
Lavere overskudd på handelsbalansen
Vare- og tjenestebalansen, også kjent som handelsbalansen, viste et overskudd på 134 milliarder kroner i andre kvartal, ned fra 328 milliarder¹ i samme periode året før. Fallet i overskuddet på handelsbalansen var dermed på 59 prosent. Fallet i overskuddet på handelsbalansen er særlig drevet av lavere gasspriser, sammenlignet med fjoråret. Handelsbalanseoverskuddet utgjør 15 prosent av BNP Fastlands-Norge. Overskudd på handelsbalansen var i andre kvartal på nivå med de høyeste observasjonene i perioden før oljeprisfallet i 2014.
¹ Millioner ble rettet til milliarder 6. september 2023 kl. 09.44.
Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 553 milliarder kroner i andre kvartal av 2023. Dette er en reduksjon på 149 milliarder sammenlignet med samme periode året før, og en prosentvis nedgang på 11 prosent. Vareeksporten gikk ned med 27 prosent, mens tjenesteeksporten økte med 5 prosent. Viktige positive bidrag til norsk eksport kom fra varer utenom petroleum og skip, og finans- og forretningstjenester.
Til sammenligning importerte Norge varer og tjenester for 419 milliarder kroner i andre kvartal av 2023. Importen økte dermed med 12 prosent. Vareimporten økte med 8 prosent mens tjenesteimporten økte med 21 prosent sammenlignet med samme periode året før. Oppgangen i tjenesteimporten skyldes i stor grad økt reisetrafikk.
Svekkelsen i kronekursen bidro til høyere importpriser.
Figuren viser noen balanseposter overfor utlandet: (1) Vare- og tjenestebalansen som eksport minus import, (2) Rente- og stønadsbalansen som inntekter minus utgifter mot utlandet, og Driftsbalansen som summen av disse to.
Økt overskudd på rente- og stønadsbalansen
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 37 milliarder kroner i andre kvartal av 2023, 23 milliarder kroner høyere enn i andre kvartal 2022. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 4 prosent av BNP Fastlands-Norge i andre kvartal av 2023.
Rentebetalinger viser sterk vekst både på utgifts- og inntektssiden. Norges renteinntekter var på 92 milliarder kroner i andre kvartal, opp fra 37 milliarder kroner i samme periode i fjor. Norges renteutgifter var på 59 milliarder kroner opp fra 20 milliarder kroner i andre kvartal 2022. Høyere rentenivå i Norge og internasjonalt er en viktig grunn til økningen i rentebetalingene.
Økte nettofordringer
Norges nettofordringer overfor utlandet utgjorde 14 820 milliarder kroner ved utgangen av andre kvartal 2023. Dette var en økning på 1 120 milliarder kroner, eller 8 prosent, fra første kvartal, hvor nettofordringene lå på 13 700 milliarder kroner. Sammenlignet med 2. kvartal 2022, har nettofordringene økt med 4 069 milliarder kroner på ett år. Det er en økning på 38 prosent.
Utviklingen i Norges finansregnskap overfor utlandet er illustrert i figuren. Endringer i nettofordringene, eller nettoformuen, overfor utlandet forklares av nettofinanstransaksjoner og andre endringer (gevinster og tap).
Figuren viser utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet, netto finanstransaksjoner og netto andre endringer.
Gevinster i aksjemarkedene
Som den blå linjen i figuren viser, har nettofordringene fortsatt å øke i andre kvartal 2023. Det var spesielt gevinster i de globale aksjemarkedene som bidro til den økte verdien av nettofordringene dette kvartalet. Disse gevinstene inngår i størrelsen «andre endringer». Her inngår også gevinster som følge av endringer i valutakurser. Dette kvartalet bidro svekkelsen av den norske kronen også til en økning i nettoformuen, dog ikke i like stor grad som i årets første kvartal.
Kjøp av verdipapirer i utlandet
Nettofinanstransaksjonene har ligget på et relativt stabilt positivt nivå de siste kvartalene, slik det framgår av figur 3 over. Finansregnskapet viser nettofinansinvesteringer på 263 milliarder kroner i andre kvartal 2023. Det var i all hovedsak Statens pensjonsfond utland som bidro til høye nettofinansinvesteringer gjennom sine investeringer i aksjer og rentebærende verdipapirer i utlandet.
Tallene i utenriksregnskapet revideres som en følge av oppdatert kildegrunnlag. Revisjoner i finansregnskapet er gjort tilbake til første kvartal 2022. Revisjoner i driftsregnskapet er gjort for første kvartal 2023.
