Høy oljepris førte til et stort handelsoverskudd mot utlandet i 2. kvartal 2021

Vare- og tjenestebalansen

Vare- og tjenestebalansen var i likhet med foregående periode også i 2. kvartal svært høy med 60 milliarder kroner i overskudd. Prisene på råolje og naturgass holdt seg høye også i 2. kvartal, og dermed ble eksportinntektene på råolje og naturgass foreløpig beregnet til drøyt 144 milliarder kroner for kvartalet. Dette var omtrent som foregående kvartal, men det var over 84 milliarder mer enn i 2. kvartal 2020. Økningen skyldtes i all hovedsak høyere priser på olje- og gasseksporten, mens de eksporterte volumene var om lag som før. Også fraktinntektene i skipsfarten tok seg opp i 2. kvartal, og styrket tjenestebalansen sammenlignet med forrige kvartal og 2. kvartal i fjor.

En årsak til høyere handelsbalanse under hele pandemiperioden, er den store nedgangen i både eksport og import av reisetrafikk, som først og fremst skyldes reiserestriksjonene. Denne posten inneholder på importsiden - litt forenklet - alle kostnadene nordmenn har når de er på reise i utlandet, både privat og arbeidsreiser. Eksporten av reisetrafikk er det motsatte, altså utlendingers kostnader på reise i Norge. Som en illustrasjon kan man si at under normale omstendigheter er denne posten på rundt 33 milliarder kroner pr kvartal på importsiden, mens eksporten kun er om lag 11 milliarder. Dette betyr en gjennomsnittlig forbedring av handelsbalansen med 22 milliarder kroner pr kvartal hvis man ikke har med reisetrafikken. Under pandemien har nesten all reisetrafikk inn og ut av landet opphørt, og litt omtrentlig kan man dermed si at handelsbalansen samlet har blitt forbedret med over 100 milliarder kroner siden pandemiens start.

Total eksport ble om lag på 350 milliarder kroner i 2. kvartal, noe som er 13 milliarder høyere enn foregående kvartal og 111 milliarder mer enn samme kvartal i 2020. I tillegg til den nevnte veksten i olje og gasseksporten bidro også raffinerte petroleumsprodukter, metaller og elektrisitet til høyere eksportinntekter. Eksporten av tjenester ble om lag 85 milliarder kroner i 2. kvartal 2021. Her bidro økte frakttjenester i skipsfarten mest til inntektsveksten.

Samlet import steg med nær 25 milliarder kroner fra 1. til 2. kvartal, til om lag 289 milliarder kroner. Den sterke oppgangen var først og fremst drevet av vareimporten der import av biler, maskiner, metaller og raffinerte petroleumsprodukter bidro mye.

For mer informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.

Rente- og stønadsbalansen

Foreløpige beregninger av rente- og stønadsbalansen for 2. kvartal 2021 viser et overskudd på nesten 33 milliarder kroner. Dette er over 11 milliarder kroner høyere enn samme periode i 2020 og 13 milliarder kroner høyere enn forrige kvartal. Norges inntekter fra utlandet gikk opp med 21 milliarder kroner, mens de tilsvarende utgiftene økte med nesten 8 milliarder kroner, begge målt mot 1. kvartal 2021. Ser man på hvilke underkomponenter som har bidratt til veksten så er det helt klart utbytteinntektene som står for det meste av oppgangen. Dette gjelder både avkastning på direkteinvesteringer og på porteføljeinvesteringer. Mens nettoinntekter fra direkteinvesteringer på nesten 17 milliarder kroner for 2. kvartal er høyt så er nettoinntektene fra porteføljeinvesteringer på over 52 milliarder kroner meget høyt. En negativ netto reinvestert fortjeneste på 22 milliarder kroner demper isolert sett veksten i rente- og stønadsbalansen.

Driftsbalansen overfor utlandet ble dermed på over 93 milliarder kroner i 2. kvartal 2021, som er litt høyere enn i 1. kvartal. For 1. halvår var driftsbalansen på over 184 milliarder kroner, som er det høyeste siden 2014.

Finansregnskapet

Norges nettofordringer ovenfor utlandet fortsetter å øke og var ved utgangen av 2. kvartal 2021 på 10731 milliarder. Dette er en økning på 681 milliarder kroner siden utgangen av kvartalet før.

Økningen i Norges nettofordringer dette kvartalet skyldes i stor grad andre endringer, det vil si markedsprisendringer og valutakursendringer. Nettoverdien av andre endringer er betydelig høyere dette kvartalet enn i det første kvartalet av 2021. Nettofinanstransaksjoner har derimot falt siden forrige kvartal, se figur 2.

Andre endringer

I løpet av andre kvartal 2021 økte norske porteføljeinvesteringer i utlandet med 777 milliarder slik at beholdningen ved utgangen av kvartalet var på 14236 milliarder. Mye av denne økningen kan forklares av en oppgang i de globale aksjemarkedene som gjorde at verdien på norske aktørers aksjeinvesteringer i utlandet økte. Dette kan vi se ved å ta en kikk på Statens Pensjonsfond Utland som har hatt markedsprisgevinster på 506 milliarder kroner på deres porteføljeinvesteringer i aksjer og andeler dette kvartalet.

I tillegg har den norske kronen svekket seg i forhold til utenlandske valutaer i løpet av dette kvartalet, noe som gir positive valutakursendringer og dermed en økning i andre endringer.

Finanstransaksjoner

Netto finanstransaksjoner 2. kvartal 2021 var på 11 milliarder kroner, og som vi ser av figur 2, er dette lite sammenlignet med forrige kvartal. Sektorer, som bank og forsikring, har økt sine finansinvesteringer i utlandet i løpet av dette kvartalet. Samtidig har ikke-finansielle foretak økt gjelden ovenfor utlandet, i form av både direkteinvesteringer fra utlandet og økt lånegjeld. Nettoeffekten ble derfor liten.

God datainngang og -kvalitet

Mange deler av den økonomiske statistikken har blitt påvirket av koronapandemien, og usikkerheten ved tallene og beregningene er større enn vanlig. Leverandører av primærdata har imidlertid vært i stand til å samle inn nødvendig informasjon i henhold til planlagt løp, og datakvaliteten synes å være tilfredsstillende. Usikkerheten om utenriksregnskapet for 2. kvartal 2021 synes derfor ikke å være betydelig større enn normalt.