Lavere eksportinntekter på naturgass er den viktigste årsaken til fallet. Sammenlignet med perioden før pandemien er driftsbalanseoverskuddet likevel fortsatt høyt. Norges nettofordringer, eller nettoformuen overfor utlandet, falt med 4 prosent i løpet av 3. kvartal og utgjorde 14 134 milliarder kroner ved utgangen av kvartalet.
- Driftsbalanseoverskuddet er redusert med nesten 70 prosent siden tredje kvartal i fjor
- Handelsbalansen er redusert med 74 prosent i samme periode, særlig grunnet lavere priser på naturgass
- Norges nettofordringer overfor utlandet falt med 641 milliarder kroner, eller 4 prosent i 3. kvartal.
Figuren viser beregning av I-44. Valutakursindeksen I-44 er en nominell effektiv valutakursindeks beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. I-44 beregnes som et veiet geometrisk gjennomsnitt av kursene til 44 land. Vektene skiftes årlig og beregnes på grunnlag av SSBs statistikk for Norges import fra de 44 største landene målt i importverdi til Norge. Landsammensetningen er ikke fast. Vektene som er beregnet på grunnlag av importen for et år tas i bruk fra og med annen virkedag i september i det påfølgende året. Indeksen beregnes etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen. Indeksen er også nærmere beskrevet i en ramme i Inflasjonsrapport 1999/1
Driftsregnskapet - Eksport og import Det vil også være slik at volumer av eksport og import påvirkes av den prisen man oppnår. Men det blir vanskelig å skille mellom disse volumendringene og andre volumendringer i statistikken. Valutakursendringen kan derfor sees på som en prisendring som kommer på toppen av den øvrige prisendringen på eksport (norsk prisendring) og import (prisendring i det landet man importerer fra). Men denne prisendringen som skriver seg fra valutakursen vil typisk ofte variere slik at det noen perioder er positiv valutakursprisvekst og andre perioder negativ-, men med forventning over tid om gjennomsnittlig endring nær null. Prisendringer på eksport og import kan man finne i nasjonalregnskapet. Driftsregnskapet - renter og stønader Finansregnskapet
Eksport og import blir påvirket av valutakursen. Når den norske kronen styrker seg vil importen bli billigere for oss (nordmenn), mens eksporten blir dyrere for utlendinger. Tilsvarende vil en svekkelse av kronen mellom to perioder ha en motsatt effekt – import blir dyrere for oss og eksporten blir billigere for utlendinger. Det vil også være relevant om produktene som opplever prisendring er et produkt der prisen bestemmes på verdensmarkedet eller i et annet land - eller om prisen bestemmes lokalt her – i dette tilfellet Norge. For import er det nesten alltid slik at man er pristaker. For eksporten vil det i enkelte tilfeller være slik at prisen bestemmes på hjemmemarkedet.
Valutakursendringer på inntekter og utgifter overfor utlandet vil på mange måter fortone seg analogt med eksport og import. På samme måte som en eksport vil også en driftsinntekt betalt til Norge fra utlandet (for eksempel en utbyttepostering) med oppgjør i utenlandsk valuta forårsake en høyere inntekt i NOK ved en svekkelse av NOK mot den samme utenlandske valutaen, og vice versa for en styrking av NOK.
Svingninger i kronekursen påvirker Norges nettofordringer overfor utlandet. For eksempel, hvis aksjeplasseringene i utlandet er utstedt i en annen valuta, og norske kroner styrker seg i forhold til den utenlandske valutaen som aksjene er utstedt i, vil verdien av aksjebeholdningen reduseres i et regnskap som føres i norske kroner. Dette vil vises som en negativ valutakursomvurdering i finansregnskapet, som igjen reduserer beholdningen ved utgangen av perioden.
Lavere overskudd på handelsbalansen
Handelsbalansen viste et overskudd på 152 milliarder kroner i 3. kvartal, ned fra 576 milliarder i samme periode året før. Fallet i overskuddet på handelsbalansen var dermed på 74 prosent. Fallet i overskuddet på handelsbalansen etter de rekordhøye nivåene gjennom 2022 er særlig drevet av lavere gasspriser. Overskudd på handelsbalansen var i 3. kvartal på nivå med de høyeste observasjonene i perioden før oljeprisfallet i 2014. Handelsbalanseoverskuddet tilsvarer 16,5 prosent av BNP Fastlands-Norge.
Samlet eksporterte Norge varer og tjenester for 565 milliarder kroner i 3. kvartal av 2023. Dette er en reduksjon på 421 milliarder sammenlignet med samme periode året før, og en nedgang på 43 prosent. Vareeksporten gikk ned med 51 prosent, mens tjenesteeksporten økte med 2 prosent.
Samlet import av varer og tjenester til Norge utgjorde 413 milliarder kroner i 3. kvartal av 2023, og steg dermed svakt med 1 prosent fra samme periode året før vareimporten falt med 7 prosent, mens tjenesteimporten økte med 13 prosent sammenliknet med samme periode året før. Oppgangen i tjenesteimporten skyldes i stor grad økt reisetrafikk.
Utviklingen i kronekursen bidro til høyere importpriser for 12-månedersperioden. I 3. kvartal styrket krona seg noe.
Handelsbalansen utenom eksport av olje og gass har vært relativt stabil med et underskudd på cirka 100 milliarder kroner per kvartal over de siste 5-6 årene.
For informasjon om volum- og prisutvikling i eksport og import samt sesongjusterte tall, se Kvartalsvis nasjonalregnskap.
Figuren viser noen balanseposter overfor utlandet: (1) Vare- og tjenestebalansen som eksport minus import, (2) Rente- og stønadsbalansen som inntekter minus utgifter mot utlandet, og Driftsbalansen som summen av disse to.
Redusert overskudd på rente- og stønadsbalansen
Rente- og stønadsbalansen viste et overskudd på 41 milliarder kroner i 3. kvartal av 2023, 4 milliarder kroner lavere enn i 3. kvartal 2022. Overskuddet på rente- og stønadsbalansen utgjorde 4,3 prosent av BNP Fastlands-Norge i 3. kvartal av 2023.
Rentebetalinger viser sterk vekst både på utgifts- og inntektssiden. Norges renteinntekter var på 82 milliarder kroner i 3. kvartal, opp fra 46 milliarder kroner i samme periode i fjor. Norges renteutgifter var på 67 milliarder kroner opp fra 30 milliarder kroner i 3. kvartal 2022. Høyere rentenivå i Norge og internasjonalt er en viktig grunn til økningen i rentebetalingene.
Rente og stønadsbalansen har vist overskudd over flere kvartaler, noe som reflekterer økte formuesinntekter for landet, blant annet fra Statens pensjonsfond utlandet.
Fall i Norges nettofordringer overfor utlandet
Norges nettofordringer overfor utlandet utgjorde 14 135 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2023. Dette var en nedgang fra kvartalet før, hvor nettofordringene utgjorde 14 776 milliarder kroner.
Utviklingen i Norges finansregnskap overfor utlandet er illustrert i figuren nedenfor. Endringer i nettofordringene, eller nettoformuen, overfor utlandet forklares av nettofinanstransaksjoner og andre endringer (gevinster og tap).
Figuren viser utviklingen i Norges nettofordringer overfor utlandet, netto finanstransaksjoner og netto andre endringer.
Tap i aksjemarkedene
Store deler av Norges formue i utlandet er i aksjer. Formuen er dermed i stor grad påvirket av utviklingen i de globale aksjemarkedene, og markedene var preget av nedgang i 3. kvartal. Kurstap på aksjer og også andre verdipapirer, påvirket verdien av nettofordringene negativt. I tillegg styrket den norske kronen seg i løpet av 3. kvartal, og dette dro også verdien av utlandsformuen ned (se faktaboks om hvordan endringer i valutakurser påvirker utenriksregnskapet).
Kjøp av verdipapirer i utlandet
Nettofinanstransaksjonene har ligget på et relativt stabilt positivt nivå de siste årene, slik det framgår av figur 3 ovenfor. Finansregnskapet viser nettofinansinvesteringer på 198 milliarder kroner i 3. kvartal 2023. Her var det i all hovedsak Statens pensjonsfond utland som bidro ved blant annet å investere i rentebærende verdipapirer i utlandet.
Drifts- og kapitalregnskapet I denne publiseringsrunden er perioden 1. kvartal 2021 til 2 kvartal 2023 revidert. Tallene for 2021 ansees nå som endelige, mens det er foreløpige tall for 1. kvartal 2022 til 3. kvartal 2023. Både eksport og import er revidert en del gjennom tidsperioden. For eksporten er det petroleumsproduktene som har blitt revidert mest med eksporttall som er oppjustert med 91 mrd kroner for 2021 og 41 mrd kroner for 2022. De store revisjonene henger sammen med de volatile prisene i markedet for naturgass. Omsetningsverdien av dette er vanskelig å måle på kort sikt. Dette handler mest om revisjoner av pris snarere enn av volum. For 1. og 2. kvartal 2023 har også petroleumseksporten blitt revidert opp med hhv 16 og 6 mrd kroner. Tjenesteeksporten er også revidert opp for hele perioden med 4 mrd kroner for 2021 og 15 for 2022. I 2021 bidro bruttofrakter mye til oppjusteringen. Også i 2022 ble bruttofraktene oppjustert med om lag 4 mrd kroner, mens finans og forretningstjenester og tjenester ellers ble justert opp med 8 mrd kroner. For de to første kvartalene i 2023 ble tjenesteeksporten justert opp 9 mrd kroner med bidrag fra reisetrafikk, samferdsel og tjenester ellers. Når det gjelder importen var det stor forskjell på varer og tjenester. Mens importverdien av varer har blitt revidert ned mye både for 2021 og 2022 så er det motsatte tilfelle for tjenester der særlig importen av reisetrafikk og tjenester ellers er revidert opp mye. Totalt er importen revidert opp med 5 mrd kroner for 2021 og 26 mrd kroner for 2022. for de to første kvartalene i 2023 er importen revidert opp med hhv 11 og 9 mrd kroner. Det har også vært en del revisjoner i utgifter og inntekter til Norge igjennom denne perioden. Det er særlig noen hovedposter som har endret seg, og disse henger til dels sammen. Dette er utbytter på finanskapital, og reinvestert fortjeneste. Netto er revisjonene størst i 2021 med netto nedjustering av rente- og stønadsbalansen med 28 mrd kroner. Brutto er revisjonene størst i 2022 der inntektene er revidert opp med 57 mrd kroner mens utgiftene er revidert opp med 52 mrd kroner, altså en netto oppjustering av rente- og stønadsbalansen med 5 mrd kroner. For de to første kvartalene i 2023 er rente- og stønadsbalansen revidert med hhv 16 mrd kroner og -2 mrd kroner. Det kan allikevel bemerkes at for alle 10 kvartaler er den totale revisjonen av rente- og stønadsbalansen kun ned 8 mrd kroner. Finansregnskapet Finansregnskapet er revidert for perioden 1. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023.
