371524
/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/turismesat/aar
371524
statistikk
2019-03-22T08:00:00.000Z
Nasjonalregnskap og konjunkturer;Transport og reiseliv
no
turismesat, Satellittregnskap for turisme, turistkonsum, reiselivsnæringer (for eksempel hotell- og restaurantvirksomhet, reisebyråer, bilutleie), utenlandske turister, norske turister, forretningsreiser, reiselivstjenester, sysselsatte, bruttoinvesteringer, bruttoproduktNasjonalregnskap, Reiseliv, Nasjonalregnskap og konjunkturer, Transport og reiseliv
true

Satellittregnskap for turisme

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

99

milliarder kroner la norske turister igjen i Norge i 2017

Satellittregnskap for turisme
2015201620171
1Foreløpige tall
Samlet turistkonsum i Norge. Mill. kr158 669170 002176 618
Utlendingers turistkonsum som andel av samlet turistkonsum i Norge. Prosent28,629,529,8
Volumvekst i samlet turistkonsum. Prosentvis endring fra året før2,13,32,0
Norske husholdningers turistkonsum i Norge som andel av husholdningenes konsum i alt. Prosent7,07,17,1
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene som andel av BNP i Fastlands-Norge. Prosent4,24,34,3
Volumvekst i bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Prosentvis endring fra året før1,20,81,7
Sysselsatte i reiselivsnæringene som andel av samlet sysselsetting i Fastlands-Norge. Årsverk, heltidsekvivalenter, for lønnstakere og selvstendige. Prosent6,76,86,9

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)1
20132014201520162017
1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
01 Reiselivsprodukter i alt95 900100 000103 202109 866114 473
01.01 Overnattingstjenester14 73015 22715 87117 17918 357
01.02 Serveringstjenester18 11619 25820 45021 81722 842
01.03 Transport med jernbane2 6942 8122 9363 1943 406
01.04 Transport med buss og drosje4 3894 5724 6574 9414 988
01.05 Transport med skip og ferger7 7048 1948 5019 0479 713
01.06 Transport med fly24 80726 76227 83229 95129 636
01.07 Utleie av transportmidler559598625664693
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester19 18818 66318 11618 58520 174
01.09 Kultur- og underholdningstjenester1 6581 7441 8441 9402 017
01.10 Sports- og fritidstjenester2 0552 1702 3702 5482 647
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter49 25651 41655 46760 13662 145
0 Turistkonsum i alt145 156151 416158 669170 002176 618

Tabell 2 
Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
20132014201520162017
01 Reiselivsprodukter i alt21 02722 62625 15727 68429 214
01.01 Overnattingstjenester5 9036 1956 8587 7668 350
01.02 Serveringstjenester5 8766 3887 1537 7918 220
01.03 Transport med jernbane526578649714778
01.04 Transport med buss og drosje508555617690717
01.05 Transport med skip og ferger2 2102 3402 5572 7132 983
01.06 Transport med fly4 4224 8425 4615 9575 987
01.07 Utleie av transportmidler222242267290308
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester252270305360384
01.09 Kultur- og underholdningstjenester486533554597636
01.10 Sports- og fritidstjenester622683736806851
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter17 18718 00320 25022 51723 418
0 Turistkonsum i alt38 21440 62945 40750 20152 632

Tabell 3 
Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)

Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt (mill. kr)
20132014201520162017
01 Reiselivsprodukter i alt52 08953 52654 88457 84460 277
01.01 Overnattingstjenester5 2675 3765 5485 7125 895
01.02 Serveringstjenester7 4007 7808 2628 7258 908
01.03 Transport med jernbane1 3601 4261 5211 6901 800
01.04 Transport med buss og drosje2 7262 8312 9163 0903 180
01.05 Transport med skip og ferger4 0164 2964 4674 7705 170
01.06 Transport med fly11 07111 93512 60713 72713 516
01.07 Utleie av transportmidler199210220228234
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester17 44516 97416 41916 81718 398
01.09 Kultur- og underholdningstjenester1 1721 2111 2901 3431 380
01.10 Sports- og fritidstjenester1 4331 4871 6341 7421 796
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter32 06933 41335 21737 61938 727
0 Turistkonsum i alt84 15886 93990 10195 46399 004
 
Memo
Konsum i husholdninger1 175 4711 223 5521 281 1711 335 7851 391 556
Turistkonsumets andel av konsum i husholdninger i alt. Prosent7,27,17,07,17,1

Tabell 4 
Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)

Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt (mill. kr)
20132014201520162017
01 Reiselivsprodukter i alt22 78423 84823 16124 33824 982
01.01 Overnattingstjenester3 5603 6563 4653 7014 111
01.02 Serveringstjenester4 8405 0905 0355 3015 714
01.03 Transport med jernbane808808766790828
01.04 Transport med buss og drosje1 1551 1861 1241 1611 091
01.05 Transport med skip og ferger1 4781 5581 4771 5641 560
01.06 Transport med fly9 3149 9859 76410 26710 134
01.07 Utleie av transportmidler138146138146151
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester1 4911 4191 3921 4081 393
01.09 Kultur- og underholdningstjenester----0
01.10 Sports- og fritidstjenester----0
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter----0
0 Turistkonsum i alt22 78423 84823 16124 33824 982

Tabell 5 
Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Samlet turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før1
2014201520162017
1Omfatter norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge.
01 Reiselivsprodukter i alt1,90,12,12,1
01.01 Overnattingstjenester3,84,55,61,6
01.02 Serveringstjenester3,63,73,21,3
01.03 Transport med jernbane2,71,36,17,0
01.04 Transport med buss og drosje-0,1-2,81,4-1,9
01.05 Transport med skip og ferger2,6-0,41,93,5
01.06 Transport med fly3,7-1,82,42,3
01.07 Utleie av transportmidler1,12,41,80,9
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-3,8-4,6-2,83,2
01.09 Kultur- og underholdningstjenester2,02,7-1,61,2
01.10 Sports- og fritidstjenester4,16,43,50,7
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter2,56,05,51,8
0 Turistkonsum i alt2,12,13,32,0

Tabell 6 
Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Utlendingenes turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2014201520162017
01 Reiselivsprodukter i alt5,77,87,23,1
01.01 Overnattingstjenester5,411,010,62,3
01.02 Serveringstjenester5,99,35,32,0
01.03 Transport med jernbane7,59,06,99,4
01.04 Transport med buss og drosje4,65,96,31,0
01.05 Transport med skip og ferger2,13,81,76,0
01.06 Transport med fly7,24,89,13,9
01.07 Utleie av transportmidler3,28,13,62,8
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester6,011,07,81,4
01.09 Kultur- og underholdningstjenester6,60,91,43,9
01.10 Sports- og fritidstjenester8,34,95,42,4
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter2,910,58,22,4
0 Turistkonsum i alt4,49,07,72,8

Tabell 7 
Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Norske husholdningers turistkonsum i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2014201520162017
01 Reiselivsprodukter i alt0,3-0,7-0,11,8
01.01 Overnattingstjenester2,53,50,5-1,8
01.02 Serveringstjenester2,43,72,1-1,3
01.03 Transport med jernbane2,53,57,86,8
01.04 Transport med buss og drosje-0,6-1,90,60,0
01.05 Transport med skip og ferger2,4-2,22,54,5
01.06 Transport med fly3,3-1,0-0,21,8
01.07 Utleie av transportmidler-0,43,1-1,3-0,9
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-3,7-4,8-2,94,0
01.09 Kultur- og underholdningstjenester0,23,5-2,80,1
01.10 Sports- og fritidstjenester2,37,12,6-0,1
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter2,33,64,01,4
0 Turistkonsum i alt1,10,91,51,6

Tabell 8 
Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før

Norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge, etter produkt. Prosentvis volumendring fra året før
2014201520162017
01 Reiselivsprodukter i alt1,8-5,21,81,8
01.01 Overnattingstjenester3,1-5,04,05,7
01.02 Serveringstjenester2,6-3,32,04,2
01.03 Transport med jernbane0,0-8,11,95,1
01.04 Transport med buss og drosje-0,9-8,90,9-8,7
01.05 Transport med skip og ferger4,1-1,80,4-3,8
01.06 Transport med fly2,4-6,01,92,1
01.07 Utleie av transportmidler0,0-7,22,80,0
01.08 Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-6,2-5,1-4,0-6,0
01.09 Kultur- og underholdningstjenester....
01.10 Sports- og fritidstjenester....
02 Turistkonsum utenom reiselivsprodukter....
0 Turistkonsum i alt1,8-5,21,81,8

Tabell 9 
Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2014201520162017
Overnattingsvirksomhet27 12528 51129 43131 020
Serveringsvirksomhet51 37154 97358 17261 313
Transport med jernbane6 3696 7716 7847 021
Transport med buss, sporvei og drosje26 36827 38028 03029 011
Transport med skip og ferger17 61818 90420 29121 560
Transport med fly37 61839 23034 15440 067
Utleie- og leasingvirksomhet42 11442 26743 82646 547
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet19 05918 58419 20520 847
Kultur- og underholdningsvirksomhet21 55522 14323 98324 978
Sport og annen fritidsvirksomhet10 60511 51912 37613 160
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE259 802270 282276 252295 525
Fastlands-Norge4 470 3584 587 6774 650 3444 835 582
Reiselivsnæringenes andel av produksjon i Fastlands-Norge i alt. Prosent5,85,95,96,1
 
Totalt for næringer5 227 1155 230 2885 196 5845 485 360
Reiselivsnæringenes andel av produksjon i alt. Prosent5,05,25,35,4

Tabell 10 
Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Produksjon i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201520162017
Overnattingsvirksomhet4,30,51,7
Serveringsvirksomhet4,12,41,7
Transport med jernbane3,5-0,90,2
Transport med buss, sporvei og drosje-0,8-0,60,2
Transport med skip og ferger1,86,19,1
Transport med fly-0,7-14,920,8
Utleie- og leasingvirksomhet-2,32,85,3
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet-4,2-2,76,5
Kultur- og underholdningsvirksomhet-0,50,43,0
Sport og annen fritidsvirksomhet5,94,62,8
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE0,8-0,85,5
Fastlands-Norge1,1-0,82,1

Tabell 11 
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)

Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi (mill. kr)
2014201520162017
Overnattingsvirksomhet11 77012 06412 53913 420
Serveringsvirksomhet25 38527 09828 70830 726
Transport med jernbane2 2102 7772 4552 529
Transport med buss, sporvei og drosje14 68916 02416 86217 367
Transport med skip og ferger4 9375 6356 4456 453
Transport med fly6 3978 0699 4467 364
Utleie- og leasingvirksomhet17 12416 27517 82918 820
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet3 2353 2433 5453 767
Kultur- og underholdningsvirksomhet12 04412 44412 65913 009
Sport og annen fritidsvirksomhet5 1675 7956 3126 773
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE102 958109 424116 800120 229
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi2 539 5962 621 0322 712 7522 798 110
Reiselivsnæringenes andel av BNP Fastlands-Norge. Prosent4,14,24,34,3
 
Bruttonasjonalprodukt, markedsverdi3 146 6653 118 1163 119 2963 304 439
Reiselivsnæringenes andel av BNP. Prosent3,33,53,73,6

Tabell 12 
Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Bruttoprodukt i reiselivsnæringene. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201520162017
Overnattingsvirksomhet3,51,41,7
Serveringsvirksomhet5,32,61,7
Transport med jernbane20,8-13,00,2
Transport med buss, sporvei og drosje1,0-0,20,1
Transport med skip og ferger-3,24,07,5
Transport med fly-6,8-5,7-10,8
Utleie- og leasingvirksomhet-8,611,35,4
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet12,4-8,86,1
Kultur- og underholdningsvirksomhet-0,4-10,03,0
Sport og annen fritidsvirksomhet10,56,22,8
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE1,20,81,7
Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge, markedsverdi1,41,12,0

Tabell 13 
Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene (mill. kr)
2014201520162017
Overnattingsvirksomhet1 4471 0761 276...
Serveringsvirksomhet1 1361 1051 285...
Transport med jernbane1 2421 1962 285...
Transport med buss, sporvei og drosje1 3081 2581 724...
Transport med skip og ferger2 9261 4841 316...
Transport med fly1 1041 2581 401...
Utleie- og leasingvirksomhet4 0083 4237 515...
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet316342411...
Kultur- og underholdningsvirksomhet1 5261 6701 518...
Sport og annen fritidsvirksomhet93111870...
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE15 94412 93018 801...
Fastlands-Norge523 036540 622612 660
Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i Fastlands-Norge. Prosent3,02,43,1
 
Totalt for næringer749 473741 413790 306
Reiselivsn. andel av bruttoinvest. i fast realkapital i alt. Prosent2,11,72,4

Tabell 14 
Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før

Bruttoinvesteringer i fast realkapital i reiselivsnæringene. Prosentvis volumendring fra året før
201520162017
Overnattingsvirksomhet-28,216,0...
Serveringsvirksomhet-6,312,7...
Transport med jernbane-6,191,7...
Transport med buss, sporvei og drosje-12,836,0...
Transport med skip og ferger-52,9-13,2...
Transport med fly7,27,3...
Utleie- og leasingvirksomhet-11,2106,6...
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet2,317,1...
Kultur- og underholdningsvirksomhet3,6-12,7...
Sport og annen fritidsvirksomhet87,8-42,1...
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE-21,340,2...
Fastlands-Norge-0,210,7

Tabell 15 
Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 årsverk, heltidsekvivalenter, lønnstakere og selvstendige

Sysselsetting i reiselivsnæringene. 1 000 årsverk, heltidsekvivalenter, lønnstakere og selvstendige
2014201520162017
Overnattingsvirksomhet24,225,025,225,9
Serveringsvirksomhet45,546,848,949,7
Transport med jernbane4,64,44,44,4
Transport med buss, sporvei og drosje28,829,429,831,0
Transport med skip og ferger9,99,910,210,5
Transport med fly7,06,86,76,5
Utleie- og leasingvirksomhet7,26,96,97,1
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet5,25,55,45,6
Kultur- og underholdningsvirksomhet17,617,517,918,5
Sport og annen fritidsvirksomhet6,86,97,17,0
 
SUM REISELIVSNÆRINGENE156,8159,1162,5166,4
Fastlands-Norge2 358,22 368,62 378,02 402,7
Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i Fastlands-Norge. Prosent6,66,76,86,9
 
Totalt for næringer2 425,22 433,62 440,82 463,4
Reiselivsnæringenes andel av sysselsetting i alt. Prosent6,56,56,76,8

Tabell 16 
Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)

Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi (mill. kr)
2014201520162017
Overnattingstjenester15 44816 30117 264...
Serveringstjenester51 14655 11257 441...
Transport med jernbane4 5504 8665 092...
Transport med buss og drosje23 85624 37624 950...
Transport med skip og ferger10 67111 62012 503...
Transport med fly29 46430 68726 360...
Utleie av transportmidler5 8285 7586 047...
Reisebyrå- og reisearrangørtjenester18 88718 48019 059...
Kultur- og underholdningstjenester15 96716 44918 147...
Sports- og fritidstjenester6 1246 5897 138...
 
SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER181 941190 238194 001...
Fastlands-Norge4 470 3584 587 6774 650 344
Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i Fastlands-Norge. Prosent4,14,14,2...
 
Totalt for næringer5 227 1155 230 2885 196 584
Reiselivsproduktproduksjonens andel av produksjon i alt. Prosent3,53,63,7...

Tabell 17 
Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før

Produksjon av reiselivsprodukter. Basisverdi. Prosentvis volumendring fra året før
201520162017
Overnattingstjenester5,83,4...
Serveringstjenester5,20,8...
Transport med jernbane3,83,4...
Transport med buss og drosje-2,7-0,7...
Transport med skip og ferger2,53,5...
Transport med fly-1,2-15,4...
Utleie av transportmidler-3,13,5...
Reisebyrå- og reisearrangørtjenester-3,8-2,9...
Kultur- og underholdningstjenester-0,40,0...
Sports- og fritidstjenester11,34,7...
 
SUM PRODUKSJON AV REISELIVSPRODUKTER1,5-1,8...
Fastlands-Norge1,1-0,8

Om statistikken

Satellittregnskapet for turisme måler reiselivets betydning for norsk økonomi fra flere kanter. Regnskapet viser hvor mye som produseres i typiske reiselivsnæringer og av produkter som turister bruker mye. Regnskapet viser videre hvor mye norske og utenlandske turister bruker i Norge.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Alle begrepene er definert i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework’ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008) og ‘International Recommendations for Tourism Statistics 2008’ (FN, 2010). Nedenfor gjengis de mest sentrale begrepene.

En turist er definert som en person som reiser til eller oppholder seg på et sted som ligger utenfor det området han eller hun normalt ferdes i, der reisen er av en ikke rutinemessig karakter og oppholdet varer under et år. Både dags- og overnattingsturister er inkludert i turismebegrepet.

Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport operert av norske operatører i internasjonale farvann.

Reiselivsnæringer defineres ut fra deres avhengighet og/eller betydning for turisme. Det er definert som næringer som produserer reiselivsprodukter og som trolig ikke ville eksistert uten etterspørselen fra turister. Næringene som er definert som reiselivsnæringer i Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for turisme og deres forbindelse med næringsstandarden er gitt nedenfor.

* Standard for næringsgruppering 2007.

Næringsspesifikasjon Næringskode i SN2007*
Overnattingsvirksomhet 55
Serveringsvirksomhet 56
Transport med jernbane 49.1+49.2
Transport med buss, sporvei og drosje 49.3
Transport med skip og ferger 50.1, 50.202, 50.203, 50.3, 50.4
Transport med fly 51
Utleie- og leasingvirksomhet 77
Reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet 79
Kultur- og underholdningsvirksomhet Del 90 + 91
Sport og annen fritidsvirksomhet 93

Reiselivsprodukter er definert som varer og tjenester som er karakteristiske for reiselivsnæringene og er spesielt relevante i reiselivssammenheng, som f.eks. hotelltjenester og transporttjenester. Full oversikt over karakteristiske reiselivsprodukter i nasjonalregnskapet er gitt nedenfor.

 
Produktkode Produktspesifikasjon
491000 Passasjertransport med jernbane
493200 Drosjetjenester og bilutleie med sjåfør
493900 Rutebiltransport
493930 Landtransport med passasjerer, ikke rutetrafikk
501010 Utenriks sjøfart, passasjertransport ellers og bilferging
503010 Innenriks sjøfart, passasjerer og bilferging
511010 Flyreiser, passasjerer
551000 Overnattingsvirksomhet
553000 Drift av campingplasser og turisthytter
559090 Overnatting ellers
561010 Servering ved spisesteder
561020 Servering ved gatekjøkken etc.
563000 Servering ved skjenkesteder
771100 Utleie av personbiler
772000 Utleie av husholdningsutstyr m.m.
791100 Reisebyråtjenester
791200 Turoperatørtjenester
799000 Turistkontor og turistrelaterte tjenester INAS
900100 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet
900102 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig konsum
900103 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, statlig gebyr
900104 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt konsum
900105 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet, kommunalt gebyr
900200 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet
910000 Drift av biblioteker, museer o.a. kulturvirksomhet
910202 Museumstjenester, statlig konsum
910203 Museumstjenester, statlig gebyr
910204 Museumstjenester, kommunalt konsum
910205 Museumstjenester, kommunalt gebyr
931100 Drift av idrettsanlegg
931900 Andre sportsaktiviteter
932100 Drift av fornøyelsesetablissementer
932900 Andre fritidsaktiviteter

Standard klassifikasjoner

De viktigste klassifikasjonene knyttet til satellittregnskapet for turisme er gjengitt i ‘2008 Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Den inneholder de viktigste definisjonene for avgrensing av etterspørselen som kan relateres til turisme. I tillegg definerer den hvilke produkter og næringer som skal inkluderes i turismens tilbudsside i satellittregnskapet for turisme.

Standardene for grupperinger av næringer, produkter, konsum, investering og realkapital i regnskapet generelt er for øvrig de samme som for nasjonalregnskapet ellers, se " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for nasjonalregnskap

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå

Deler av regnskapet er publisert på fylkesnivå for enkelte årganger. Fylkesfordelte tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsetting i reiselivsnæringene er publisert for årgangene hvor fylkesfordelte tall er utarbeidet. For 2007 og 1997 er det utarbeidet og publisert et mer omfattende fylkesfordelt satellittregnskap der også turistkonsumet er fordelt.

Hyppighet og aktualitet

Årlig publisering. Vanligvis i år t med endelige tall for årgangene fram til og med t-3, og foreløpige tall for t-2.

Internasjonal rapportering

Eurostat, OECD og World Tourism Organization (UNWTO).

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Satellittregnskap for turisme er utarbeidet i tråd med internasjonale definisjoner og retningslinjer. Et fullstendig regnskap ble første gang publisert i 1997, med tidsserie tilbake til 1988.

Innenfor nasjonalregnskapets standardiserte kontoplan er det enkelte forhold som ikke så lett lar seg belyse, blant annet turisme. Formålet med satellittregnskapet for turisme er å beskrive den økonomiske effekten av turisme, på en måte som er sammenlignbar og konsistent med andre deler av økonomien beskrevet av nasjonalregnskapet. Den økonomiske effekten av at folk reiser kan ikke analyseres ved å se på en enkelt næring eller en enkelt gruppe varer og tjenester. Den økte etterspørselen som genereres ved at vi reiser retter seg mot en rekke ulike varer og tjenester. Det har derfor gjennom lang tid, både nasjonalt og internasjonalt, vært diskutert hva som skal inkluderes når den økonomiske effekten av turisme skal måles. Enkelte analyser av turismens effekt på økonomien har begrenset seg til kun å se på hotellnæringer, mens andre har inkludert alt fra kjøp av privatbiler til investeringer i næringer som leverer varer og tjenester til ulike reiselivsbedrifter.

Arbeid og planer innen internasjonale organisasjoner knyttet til utarbeiding av et rammeverk for satellittregnskap for turisme startet så smått opp i løpet av 1980-årene. OECD publiserte i 1991 en manual for utarbeiding av et økonomisk regnskap for turisme, basert på nasjonalregnskap (OECD, 1991). De anbefalte regnskapsoppstillingene i denne manualen ga ikke et fullt integrert satellittregnskap, men manualen var en solid byggestein for det senere arbeidet mot et satellittregnskap for turisme. I 1993 ble anbefalinger knyttet til turisme lagt frem og godkjent av internasjonale organisasjoner (FN, UNWTO, 1993). OECD og World Tourism Organization - UNWTO arbeidet etter dette parallelt med utarbeiding et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme, basert på et oppdatert internasjonalt rammeverk for nasjonalregnskap (SNA93). UNWTO la frem sin endelige versjon av et internasjonalt rammeverk for et satellittregnskap for turisme i 1999 (UNWTO, 1999), mens OECD publiserte sin versjon like etter (OECD, 2000). Medlemslandene i disse organisasjonene forlangte imidlertid en felles versjon, og i 2001 fremla de internasjonale organisasjonene UNWTO, OECD, EUs statistiske organ Eurostat og FN et felles rammeverk i manualen ´Tourism Satellite Accounts: Recommended Methodological Framework´ (OECD, EU, UNWTO og FN, 2001).

Utgangspunktet i denne manualen er at den økonomiske effekten av turisme må knyttes til den økte etterspørselen reiseaktiviteten skaper. Manualen definerer blant annet hvilke reisende som skal inkluderes, hvilke varer og tjenester denne etterspørselen skal omfatte og hvordan effekten av denne kan måles og presenteres.

Da arbeidet med det norske satellittregnskapet for turisme startet opp, var det kun den tidligere manualen (OECD 1991), som var tilgjengelig, i tillegg til de internasjonale definisjonene knyttet til turisme i (UNWTO og FN, 1993). Norge var imidlertid tidlig ute med implementering av SNA93 i det norske nasjonalregnskapet, og hadde også dette som grunnlag for arbeidet. I tillegg har Norge vært en aktiv bidragsyter i det internasjonale arbeidet med utvikling av et internasjonalt rammeverk. Dermed er det norske satellittregnskapet for turisme i all hovedsak konsistent med det senere publiserte internasjonale rammeverket for utarbeiding av satellittregnskapet for turisme.

Brukere og bruksområder

Tall fra det norske satellittregnskapet for turisme benyttes av Nærings- og fiskeridepartementet og andre offentlige etater, reiselivsorganisasjoner og andre private institusjoner, enkeltindivider mv. som er interessert i å analysere struktur og/eller økonomisk utvikling innen reiseliv og turisme.

Satellittregnskapet for turisme er basert på internasjonale retningslinjer og prinsipper. Dette muliggjør sammenligning over tid og mellom land. Statistikken benyttes av internasjonale institusjoner som EU, World Tourism Organization og OECD.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Satellittregnskapet for turisme er den integrerte del av det årlige nasjonalregnskapet og publiserte tall for satellittregnskapet er dermed konsistente med nasjonalregnskapets publiserte tallserier.

Endelige tall er basert på endelig nasjonalregnskap . De foreløpige tallene i satellittregnskapet er basert på kvartalsvis nasjonalregnskap . De fylkesfordelte tallene er basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap .

Ved sammenligning av tall fra satellittregnskapet for turisme (for eksempel tall for reiselivsnæringer) med tilsvarende tall for andre deler av økonomien belyst ved nasjonalregnskapet (andre næringer), er det imidlertid viktig å huske på at tall for turismerelaterte størrelser er integrert i de ordinære kontiene til nasjonalregnskapet.

Lovhjemmel

Ikke relevant

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA 2008) og the European System of National and Regional Accounts (ESA (2010). Se også " om statistikken " for årlig nasjonalregnskap.

Begrep knyttet til turisme er avgrenset av internasjonale definisjoner gitt av FN (2010) i International Recommendations for Tourism Statistics 2008. Rammen for satellittregnskapet for turisme, herav begrep og innhold knyttet til turismens etterspørselsside og tilbudsside er videre avgrenset i internasjonale rammeverk for utarbeiding av nasjonale satellittregnskap for turisme (OECD, EU, UNWTO og FN, 2008).

Etterspørselssiden viser turistenes forbruksutgifter (turistkonsum) i Norge fordelt på ulike varer og tjenester. Samlet turistkonsum i Norge er definert som de samlede turistrelaterte utgiftene til norske og utenlandske turister innenfor norsk område. Norsk område inkluderer i tillegg til området innenfor norske grenser transport mellom Norge og utlandet samt transport internasjonalt med norske operatører.

Samlet turistkonsum er videre inndelt i utlendingers turistkonsum, norske husholdningers turistkonsum og norske næringers utgifter til forretningsreiser.

Utlendingers turistkonsum omfatter forbruksutgifter som knyttes til reisen til Norge. Utgiftene omfatter alle utgifter uavhengig av om de er forhåndsbetalte eller betales under oppholdet. I tillegg inkluderes utgifter til varer og tjenester i tilknytning til reisen som er produsert av norske produsenter, men betalt og konsumert før ankomst i Norge, dvs. varer og tjenester som regnes som eksport i nasjonalregnskapet. Det kan eksempelvis være transporttjenester som produseres av norske operatører.

Nordmenns turistkonsum er først og fremst knyttet til reiser og aktivitet i Norge, men turistkonsumet omfatter også utgifter som betales i Norge i forbindelse med reiser til utlandet, for eksempel utgifter til pakketurer og transport til og fra utlandet. Derimot er nordmenns utgifter som påløper i utlandet utelatt.

Norske næringers utgifter til forretningsreiser omfatter alle utgifter i forbindelse med en reise som er betalt av arbeidsgiver. Private utgifter under reisen inkluderes i norske husholdningers turistkonsum.

I tråd med internasjonale anbefalinger er en rekke næringer definert som reiselivsnæringer og en gruppe varer og tjenester er definert som reiselivsprodukter. Dette definerer tilbudssiden i satellittregnskapet. For reiselivsnæringene er tall for produksjon, bruttoprodukt, sysselsetting og investeringer presentert og for reiselivsproduktene er produksjonen beregnet.

Datakilder og utvalg

Satellittregnskapet for turisme er bygget opp som en såkalt satellitt til nasjonalregnskapet. Det innebærer at tallene i regnskapet er konsistente med nasjonalregnskapet. Det betyr videre at vi i beregningene kan nyttiggjøre oss av en unik datamengde og et system som sikrer at vi har balanse mellom tilbud og etterspørsel av alle varer og tjenester som inngår i satellittregnskapet.

Eksempelvis finnes alle tallene for produksjon av reiselivstjenester i nasjonalregnskapet, men tallene er ikke publisert på en form som egner seg for å belyse turisme. For enkelte størrelser må det foretas en finere fordeling enn det som ellers ville være gitt i nasjonalregnskapet, og da benyttes alle relevante tilgjengelige datakilder. Eksempelvis er forbruksundersøkelser blant turister brukt for å beregne turistkonsumet.

For de delene av nasjonalregnskapet som er relevant i turismesammenheng er strukturstatistikk for næringer definert som reiselivsnæringer og forbruksundersøkelsen fra SSB hovedkildene. I tillegg benyttes overnattingsstatistikk, statistikk over antall reisende med blant annet fly og båt og forbruksundersøkelsen blant turister foretatt av SSB, Innovasjon Norge, Avinor og Transportøkonomisk institutt.

Datainnsamling, editering og beregninger

Satellittregnskapet for turisme bygger på statistikk innsamlet for andre statistikkformål i SSB og har ingen egen datainnsamling. I tillegg benyttes annen relevant informasjon som for eksempel forbruksundersøkelser av turister, se punkt om datakilder.

Tallene til satellittregnskapet for turisme blir kvalitetsvurdert og avstemt i utarbeidelsen nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme.

Hoveddelen av arbeidet med satellittregnskapet er å knytte data til kildene i nasjonalregnskapet. I enkelte tilfeller må man anvende andre kilder for å skille ut de delene som skal identifiseres i satellittregnskapet for turisme. Det gjelder i de tilfeller der nasjonalregnskapet ikke har tilgjengelige data på tilstrekkelig detaljert nivå. For eksempel brukes data fra forbruksundersøkelser blant turister, overnattingsstatistikk og annen relevant informasjon for å kunne gjøre de nødvendige beregningene.

Tallene i satellittregnskapet for turisme lages både i løpende og faste priser. Fastpristallene (deflatorene) hentes fra nasjonalregnskapet der tallene beregnes i fjorårets priser ved å deflatere utgiftstallene på et detaljert nivå.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Etter Statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det derfor være minst 3 foretak innen det området det leveres statistikk for.

I de tilfeller der dette er relevant for satellittregnskapet for turisme, vil tallene aggregeres i publiseringen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Et av hovedformålene med satellittregnskapet for turisme er sammenlignbarhet over tid og mellom land. Regnskapet er derfor i stor grad sammenlignbart med andre land som har etablert tilsvarende regnskap.

Det har vært flere revisjoner av nasjonalregnskapet siden de første tidsseriene for satellittregnskapet for turisme ble publisert for perioden 1988 til 2001. Dette har medført brudd i tidsseriene til satellittregnskapet.

De internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme ble endret i 2008. Disse ble innarbeidet i hovedrevisjonen 2011 sammen med de endrede standardene for nasjonalregnskapet. 

Etter hovedrevisjonen i 2011 ble det utarbeidet en overlappende årgang for 2007 og etter hovedrevisjon 2014 ble det utarbeidet en overlappende overgang for 2011. Dette kan hjelpe brukerne med å sammenligne tidsseriene over de respektive bruddene.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Kvaliteten på nasjonalregnskapstall er avhengig av et godt og dekkende statistikkgrunnlag. Dette gjelder også tallene i satellittregnskapet for turisme. På områder der statistikkgrunnlaget regnes som usikkert, vil også usikkerheten i tallene fra satellittregnskapet for turisme være stor.

Nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme bygger på mange forskjellige statistiske kilder. Dette er kilder som enten inneholder data basert på innsamlede opplysninger fra bedrifter, foretak eller husholdninger, eller på data fra ulike registre. Nasjonalregnskapstallene vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og de beregningsmetoder som benyttes. Feilkilder og usikkerhet knyttet til de enkelte kildene er vanligvis beskrevet som en del av kildedokumentasjonen i nasjonalregnskapet. Flere av de statistiske kildene som ligger til grunn for nasjonalregnskapet har relativt lang bearbeidingstid. Dette medfører at de foreløpige nasjonalregnskapstallene er mer usikre enn de endelige tallene.

Siden nasjonalregnskapet er et integrert system som inneholder mange rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data, er det imidlertid grunn til å anta at nasjonalregnskapet på enkelte områder kan bidra til å redusere noe av den usikkerheten som ligger i kildegrunnlaget. På den annen side krever nasjonalregnskapet at det skal beregnes tall på områder hvor grunnlagsstatistikken er mangelfull, og man må i dette tilfelle avlede tallene ved residualberegninger.

Revisjon

Tallene i satellittregnskapet hentes fra detaljer i nasjonalregnskapet og vil dermed endres ved løpende revisjoner av de aktuelle delene av nasjonalregnskapet.

Nasjonalregnskapet er i tillegg til løpende revisjoner av foreløpige tall frem til endelige tall gjenstand for revisjon av også tilbakegående tallserier med jevne mellomrom. Det foreligger internasjonale anbefalinger om å gjennomføre "hovedrevisjoner" om lag hvert femte år. Nasjonalregnskapet gjennomgår også større revisjoner når de internasjonale retningslinjene endres vesentlig.

Det foretas også endringer i de internasjonale retningslinjene for satellittregnskap for turisme. Vanligvis revideres ikke allerede publiserte endelige tall som følge av slike endringer. Dette ble unntaksvis gjort for referanseåret 2007 i forbindelse med hovedrevisjonen 2011, hvor FNs Tourism Satellite Account: Recommended Methodological Framework 2008 også ble innarbeidet.

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB