Kultur

Talet på framsyningar av norsk film går opp i 2023 i forhold til året før og norsk film har gjennomsnittleg flest besøkande per framsyning.

I denne rapporten legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om kulturbruk hos innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 2023.

I Norsk kulturbarometer 2023 legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en landsomfattende undersøkelse om folks kulturbruk i 2023. Publikasjonen er en oppfølger av tidligere kulturbarometre og gjengir en del hovedtall fra kulturbruksundersøkelsene fra og med 1991.

Mange sier at de gjerne skulle vært oftere på kino, teater, konsert og idrettsarrangementer, men at de ikke finner tid eller penger til å delta i kulturlivet så ofte som de skulle ønske.

Nye tall for 2023 viser at publikum i stor grad har kommet tilbake til de fysiske kulturtilbudene etter noen vanskelige år med pandemi. Det var de yngste som deltok mest i kulturlivet.

I 2023 var det barn og unge med innvandrerbakgrunn som i størst grad leste bøker på fritiden, og spesielt unge jenter i alderen 9 til 15 år. Denne gruppen besøkte også folkebibliotek mest.

I 2022 var det flere som benyttet seg av ulike kulturtilbud etter to år med pandemi. For eksempel hadde norske museer mer enn fire millioner flere besøkende og kinoene hadde tre millioner flere solgte billetter, sammenlignet med 2021. Denne artikkelen tar for seg noen av hovedtallene innenfor kulturnæringene fra 2022.

Kulturstatistikk er en årlig publikasjon som Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet siden 1975. Årets utgave publiseres i et nytt og heldigitalt format på ssb.no. I denne artikkelen gjør vi rede for bakgrunnen for at Kulturstatistikk fra nå av vil utgis i nytt digitalt format, og veien mot en mer tilgjengelig og samlet kulturstatistikk.

Sju prosent av daglige ledere og styrerepresentanter i kulturnæringer er innvandrere. De fleste av dem er fra land i Europa utenom Norden, men totalt sett er det flest rolleinnehavere fra Sverige.

Fra og med 1991 har SSB jevnlig gjennomført kvartalsvise undersøkelser om kulturtilbud. Formålet er å kartlegge i hvilket omfang folk bruker ulike typer kulturtilbud.

Barn og unge er hyppige brukere av kulturtilbud i Norge, men andelen som driver med idrett på fritiden synker jo eldre barna blir.

Denne publikasjonen presenterer oppdaterte tal og statistikk for ulike område relatert til kultur. Føremålet med publikasjonen er å skildre og gje ei samla oversikt over den tilgjengelege statistikken for ulike kulturområde i Noreg.

I 2022 deltok 17 prosent av befolkningen som frivillig i en eller flere aktiviteter knyttet til kulturminnearbeid. De mest aktive finner vi i aldersgruppen 67-79 år.

Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn er basert på Statistisk sentralbyrås undersøkelser om kulturbruk, og er et tillegg til Norsk kulturbarometer 2021 som ble publisert 24. mai 2022.

Syv av ti barn med innvandrerbakgrunn oppga i 2021 at de hadde vært på et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Bibliotek ble i stor grad også brukt av voksne med innvandrerbakgrunn. Én av fire boklesere med innvandrerbakgrunn lånte boken de leste på biblioteket.

I 2021 var talet på fysiske utlån frå fag- og forskingsbiblioteka på 1,3 millionar. Dette var ein auke på nær 10 prosent, frå året før. Talet på utlån for 2020 var 1,2 millionar og for 2019 vart det registrert 1,7 millionar utlån.

I Norsk kulturbarometer 2021 legger Statistisk sentralbyrå fram hovedresultatene fra en lands-omfattende undersøkelse om folks kulturbruk i 2021. Publikasjonen er en oppfølger av tidligere kulturbarometre og gjengir en del hovedtall fra kulturbruksundersøkelsene fra og med 1991.

I løpet av koronapandemien var det barn som var de mest aktive brukerne av kulturtilbud i Norge, både på kino, teater, museum og folkebibliotek.

Bruk av fysiske kulturtilbud falt kraftig i 2021, men digitale tilbud har kommet tydelig på banen. 35 prosent av befolkningen var på digitale konserter i 2021, mot 23 prosent som var på fysiske konserter.

Året 2020 var i stor grad preget av koronapandemien. For mange kulturinstitusjoner ble resultatet blant annet en markant nedgang i besøkstall, hovedsakelig som følge av perioder med besøksrestriksjoner og nedstengning.

Denne publikasjonen presenterer oppdaterte tal og statistikk for ulike område relatert til kultur. Føremålet med publikasjonen er å skildre og gje ei samla oversikt over den tilgjengelege statistikken for ulike kulturområde i Noreg.

Nye KOSTRA-tall viser at koronapandemien hadde store konsekvenser for de kommunale fritidstilbudene. Det var reduserte åpningstider og færre fysiske tilbud i 2020. Samtidig var driftsutgiftene og tilskuddene til barn og unge på samme nivå som tidligere år.

Talet på utlån frå fag- og forskingsbiblioteka gjekk ned frå 1,7 millionar i 2019 til 1,2 millionar utlån i koronaåret 2020, ein nedgang på heile 29 prosent. Talet på fjernlån gjekk òg ned med 17 prosent.

I 2020 hadde dei norske musea samla sett 4,4 millionar enkeltbesøk og over 0,7 millionar gruppebesøk. Til saman 5,1 millionar besøk, og nær 2,4 millionar av desse var betalande besøkjande.