Norsk kulturbarometer

Oppdatert: 24. mai 2022

Neste oppdatering: Foreløpig ikke fastsatt

Andel som går på kino i løpet av et år
Andel som går på kino i løpet av et år
2021
40
%

Om statistikken

Statistikken kartlegger befolkningens bruk av ulike kulturtilbud som kino, teater, konserter, tros- og livssyn, museum, bibliotek og idrettsarrangementer. Kulturbarometeret informerer om alder, kjønn, bosted og utdanningsnivå blant brukerne av ulike kulturtilbud.

Ikke relevant

Alder

Respondentene gis den alderen de hadde ved utgangen (31.12.) av året før de besvarte undersøkelsen. For 2021-undersøkelsen blir dette da respondentens alder ved 31.12.2020.

Landsdeler

  • Oslo/Viken
  • Innlandet
  • Agder og Sør-Østlandet
  • Vestlandet
  • Trøndelag
  • Nord-Norge

Bostedsstrøk

Personer er gruppert etter om de bor i spredtbygd strøk eller i tettbygd strøk i bestemte størrelsesgrupper. Som spredtbygd strøk regnes foruten all spredt bosetting, også husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter.

Familiefase

De intervjuede personene grupperes etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og barnas alder. Undersøkelsen skiller mellom enslige og par (både gifte og samboende).

Enslig refererer til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene.

Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år.

Husholdningstype

Husholdning er definert som kosthusholdning. Den omfatter alle personer som er fast bosatt på samme adresse og som har felles kost. Adresse er faktisk adresse, ikke formell. Husholdningene er gruppert etter type etter om de omfatter én eller flere personer, om de omfatter ett par (gift eller samboende) og om paret bor sammen med egne barn i alderen 0-19 år. Par uten egne barn er gruppert etter eldste persons alder.

Sosioøkonomisk status

Grupperingen av yrker fra og med 2000 bygger på Standard for yrkesklassifisering (NOS C 521).

  • Yrkesgruppe 1-2: (1) Administrative ledere og politikere, (2) Akademiske yrker
  • Yrkesgruppe 3: Yrker med kortere høgskole- og universitetsutdanning og teknikere
  • Yrkesgruppe 4-5: (4) Kontor- og kundeserviceyrker, (5) Salgs-, service- og omsorgsyrker
  • Yrkesgruppe 6-9: (6) Yrker innenfor jordbruk, skogbruk og fiske, (7) Håndverkere o.l., (8) Prosess- og maskinoperatører og transportarbeidere mv., (9) Yrker uten krav til utdanning
  • I yrkesgruppe 0: Militære yrker og uoppgitte, plasseres Menige i yrkesgruppe 9, Befal 1 plasseres i yrkesgruppe 3 og Befal 2 plasseres i yrkesgruppe 1-2.

Yrkesstatus er beregnet for aldersgruppen 16-79 år.

Utdanning (16-79 år)

Utdanningsnivå er basert på egne spørsmål i undersøkelsen. De er kategorisert ifølge Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000), publisert i NOS C 617.

Grunnskolenivå: Inkluderer barne- og ungdomsskoleutdanning, 1.-10. klassetrinn

Videregående skolenivå: Inkluderer videregående utdanning 11.-13. klassetrinn og nivået 'Påbygging til videregående utdanning' som omfatter utdanninger som bygger på videregående skole, men som ikke er godkjent som høyere utdanning. Fagskole er inkludert her.

Universitets- og høgskolenivå kort: Inkluderer høyere utdanning t.o.m. 4 år.

Universitets- og høgskolenivå lang: Inkluderer utdanninger med en varighet på mer enn 4 år, samt forskerutdanning.

Norsk kulturbarometer

Foreløpig ikke fastsatt

360 Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Hele landet, landsdeler og bostedsstrøk.

Kulturbruksundersøkelsen har blitt gjennomført sammen med mediebruksundersøkelsen hvert fjerde år, i 1991, 1994, 1997, 2000, 2004, 2008, 2012 og 2016. Fra og med 2021 blir kulturbruksundersøkelsen gjennomført som egen spørreundersøkelse og publiseres annethvert år.

Ingen

Ikke relevant

Formålet med Norsk kulturbarometer er å presentere befolkningens tilgang og bruk av kulturtilbud. Tallene er samlet inn gjennom kulturbruksundersøkelsen.

Kulturbruksundersøkelsen ble første gang gjennomført i 1991 sammen med mediebruksundersøkelsen, og har deretter blitt fulgt opp med små endringer frem til 2020. Fra og med 2021 er kulturbruksundersøkelsen en selvstendig undersøkelse.

Viktige brukere er Kultur- og likestillingsdepartementet og Norsk kulturråd. Kulturbruksundersøkelsen blir finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet.

Dataene blir særlig brukt til å vise hvem som er brukere av ulike kulturtilbud og utviklingen på disse feltene over tid.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. For mer informasjon, se Prinsipper for likebehandling

Kulturbruksundersøkelsen vil fra 2021 bli gjennomført som sin egen, avgrensede undersøkelse, men har en lengre, samkjørt historikk med mediebruksundersøkelsen.

Frivillig

Ingen

Populasjonen er et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 9-79 år (øvre grense fjernet i 2021). Hver person som er med i undersøkelsen blir intervjuet, eller tilsendt webskjema, om tilgang og bruk av ulike kulturtilbud. Intervjuet til kulturbruksundersøkelsen varer i gjennomsnitt om lag 20 minutter, mens de som fyller ut webskjema bruker ca. 13 minutter.

Datagrunnlaget for Norsk kulturbarometer er kulturbruksundersøkelsen, som er en egen uavhengig spørreundersøkelse. I den siste undersøkelsen er flere av bakgrunnsvariablene (utdanning, husholdningstype, fødeland osv.) innhentet fra SSBs personregistre.



Kulturbruksundersøkelsen skiller på hovedundersøkelsen og tilleggsundersøkelsen (kulturbruk blant innvandrere). Til hovedundersøkelse trekkes det et landsrepresentativt utvalg på 6000 personer i alderen 9 år og eldre (fom. 2021). Etter frafall blir nettoutvalg ca. 3600 personer.

Telefonintervju og/eller webskjema.

Telefonintervjuet foregår ved bruk av spørreskjema. Dette inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet.

Ved bruk av webskjema isteden for telefonintervju, ligger det også en rekke kontroller og filtre for å sikre at skjema skal være lett å besvare. Slik mister vi færrest mulig potensielle svar.

Ikke relevant

Alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. Undersøkelsen gjennomføres etter lovpålagte regler og SSB er underlagt kontroll både fra Datatilsynet og vårt eget personvernombud. Det vil aldri bli kjent utenfor SSB hva enkeltpersoner har svart på spørsmålene.

I hovedtrekk er det sammenlignbarhet fra og med undersøkelsen i 1991. Der tall ikke er sammenlignbare, vil dette være påpekt.

Varians

Statistisk usikkerhet og feilmarginer ved utvalgsundersøkelser

Utvalgsvarians er den usikkerhet vi får i resultatene fordi vi bare bygger på opplysninger om en del av befolkningen som undersøkelsen dekker. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet på observasjoner i utvalget, og av fordelingen til de ulike undergruppene i utvalget som omfattes av undersøkelsen. Vi kan anslå standardavviket ved hjelp av observasjonene i utvalget.

Statistisk sentralbyrå har ikke foretatt spesielle beregninger av slike anslag for tallene i denne publikasjonen, men i tabellen på denne siden har vi antydet størrelsen av standardavviket for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser.

For å illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall som angir nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte.

I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M÷2S) og (M+2S). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Følgende eksempel illustrerer hvordan en kan bruke tabellen til å finne konfidensintervaller: Anslaget på standardavviket til en observert prosentandel på 70 blant 2 000 observasjoner er 1,0. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensen 70 ± 2 x 1,0, dvs. det strekker seg fra 72 til 68 prosent.

Når antallet observasjoner for en gruppe er mindre enn 25, foretas det ikke prosentberegninger i rapporten.

I praksis vil en ikke nøye seg med å betrakte en og en prosentandel fra en eller flere undersøkelser særskilt, men sammenlikne prosentandeler for forskjellige grupper. Da er det nødvendig å være oppmerksom på at to andeler som sammenliknes, begge er usikre, og at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir større enn usikkerheten knyttet til hver andel.

Tabell 1. Standardfeil i prosentpoeng for observerte prosentandeler ved ulike utvalgsstørrelser. Prosent

Tallet på observasjoner

Prosenttall

5(95)

10(90)

20(80)

30(70)

40(60)

50(50)

25

4,4

6,0

8,0

9,2

9,8

10,0

50

3,1

4,2

5,7

6,5

6,9

7,1

100

2,2

3,0

4,0

4,6

4,9

5,0

250

1,4

1,9

2,5

2,9

3,1

3,2

400

1,1

1,5

2,0

2,3

2,4

2,5

800

0,8

1,1

1,4

1,6

1,7

1,8

1000

0,7

0,9

1,3

1,4

1,5

1,6

1500

0,6

0,8

1,0

1,2

1,3

1,3

2000

0,5

0,7

0,9

1,0

1,1

1,1

2500

0,4 0,6 0,8 0,9 1,0 1,0

Frafall og skjevhet

Svarprosenten i kulturbruksundersøkelsene har i de seinere åra ligget mellom 60 og 65 prosent. Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall i de ulike undersøkelsene se publikasjonene for de enkelte undersøkelsene.

Undersøkelsen til og med 2016 dekker de fire månedene mars, juni, september og desember og alle dager i uka. Fra og med 2021 dekker undersøkelsen mars og september for første og andre halvår. For å korrigere for at frafallet i disse periodene kan skape et skjevt utvalg, er tallene i tabellene vektet, slik at alle periodene teller like mye. I de åra da undersøkelsen omfatter både kulturbruk og mediebruk, er det brukt et doblet utvalg av barn fra 9-15 år. I tabellene er denne aldersgruppen vektet ned til å ha halv verdi, slik at utvalget blir i overensstemmelse med den reelle befolkningen.

Ikke relevant

Faktasider

Kontakt