En vanlig grunn til å ta opp fag, er et ønske om å forbedre karakteren for å komme inn på studier som stiller spesifikk karakter som krav, såkalte nivåkrav (artikkel om forbedringsprivatister som søker studier med nivåkrav på ssb.no), eller at man ønsker å komme inn på studier som har høye poenggrenser (artikkel på ssb.no). I denne artikkelen ser vi på personer som både har søkt høyere utdanning og forsøkt å forbedre karakterene sine over flere år. Hvilke studier søker de? Hva kjennetegner personene som var Personer som melder seg opp til eksamen i et fag, uten å følge ordinær undervisning i en videregående skole. Privatister som ikke har møtt opp til eksamen er ikke inkludert. over lengre tid og hvilke fag tok de opp?

Figur 1. Antall personer som er forbedringsprivatister i flere år. Skoleårene 2018/2019 - 2020/2021. Antall

I skoleårene 2018/2019 og 2019/2020 var det henholdsvis 9 278 og 9 640 personer som var forbedringsprivatister og søkte høyere utdanning. Noen personer var privatister i flere av årene. Som figur 1 viser, var 2 865 personer forbedringsprivatister i minst to av skoleårene 2018/2019, 2019/2020, 2020/2021. Av disse, var flesteparten forbedringsprivatister i to av skoleårene, mens 282 av dem var forbedringsprivatister i minst ett fag alle tre skoleårene.

Førstegangsprivatist: De som ikke har tatt faget fra før, eller som kun har «ikke bestått» på eksamen.

Forbedringsprivatist: De som er registrert med bestått (tallkarakter i faget) fra før.

Kombinasjonsprivatist: De som både er førstegangsprivatist i et fag og forbedringsprivatist i et annet fag innenfor det samme skoleåret. Kombinasjonsprivatister tar privatisteksamen i mer enn ett fag.

Følgende studier inngår i «studier med nivåkrav»:

Alle lærerutdanninger - master: krever 3 i norsk, 4 i fellesfaget matematikk og 35 skolepoeng eller 3 i norsk, 3 i fellesfaget matematikk og 40 skolepoeng

Alle sykepleierutdanninger – bachelor: krever 3 i norsk, 3 i fellesfaget matematikk

I tillegg er det noen studier ved enkelte institusjoner som krever karakterer i spesifikke fag: Integrerte masterstudier i teknologiske fag (sivilingeniør) ved NTNU krever 4 i R2 matematikk, bachelor i samfunnsøkonomi ved UiB: krever 4 i fellesfaget matematikk og bachelor i journalistikk ved OsloMet krever karakter 4 i norsk.

Sykepleierutdanning og medisin de mest populære studieønskene

Hvilke studier ved universitet og høgskoler hadde personene som var forbedringsprivatister i flere år som sitt førstevalg? En person som er privatist kan ha hatt samme førstevalg i flere år eller ha byttet hvilket studium som har vært prioritet. Figur 2 viser førstevalget det første året i perioden personen var forbedringsprivatist.

Sykepleiefag er et populært studieønske blant privatister (SSB-rapport om privatister, s. 34), og som figuren viser, var dette også det mest populære førsteønsket blant de flerårige forbedringsprivatistene. Av 2 865 personer som var forbedringsprivatister i flere år, var det 388 personer (14 prosent) som valgte dette studiet. Sykepleierstudiet er et studium med mange søkere og over 13 000 personer søkte sykepleiestudiet i 2021 (faktanotat fra Samordna opptak, s. 18). Denne utdanningen har såkalte nivåkrav og krever spesifikke karakterer i matematikk og norsk. Dette gjelder også lærerutdanninger som vi også finner blant de vanligste førstevalgene, hvor 225 av privatistene søkte utdanningen. En grunn til at personer som søker disse utdanningene tar opp fag i flere år, kan være at de ikke oppnår god nok karakter i matematikk eller norsk. Tidligere analyser viser at 6 av 10 forbedringsprivatister som søkte lærerutdanning skoleårene 2018/2019 – 2020/2021 ikke er kvalifisert (artikkel om forbedringsprivatister som søker studier med nivåkrav på ssb.no).

Figur 2. Førstevalg til personer som er forbedringsprivatist i flere år. Skoleårene 2018/2019 - 2020/2021.

Det nest vanligste førstevalget var medisinstudiet, med 356 søkere. Medisinstudiet er ett av studiene med høyest poenggrenser. I 2021 var poenggrensene i det ordinære hovedopptaket mellom 68,1 og 69,5 (oversikt over poenggrenser hos Samordna opptak). Også blant andre studier med mange søkere, finner vi studier med høye poenggrenser, som profesjonsutdanningen i psykologi og rettsvitenskap. Profesjonsstudiet i psykologi ved universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og NTNU hadde poenggrense 65,8 – 66,2 i ordinært hovedopptak i 2021. Tilsvarende poenggrense for rettsvitenskap var også over 60 poeng ved flere institusjoner (se oversikt over poenggrenser på Samordna opptak sine nettsider). Disse studiene krever ikke en spesifikk karakter i et fag, slik som sykepleierutdanningen eller lærerutdanningen, men ettersom de har høye poenggrenser må søkere ha gode karakterer i fagene fra videregående for å få en av studieplassene.

Manger av de andre studiene forbedringsprivatister har som sitt førstevalg gjelder andre utdanninger innenfor helse, bachelorprogrammer i samfunnsfag og juridiske fag, samt bachelorutdanninger i økonomiske og administrative fag populære. Sistnevnte er det mest populære studiet i Norge (artikkel på ssb.no).

Over halvparten yngre enn 22 år

Tabell 1 viser kjennetegn ved personer som har vært forbedringsprivatister i flere år. Av alle som var forbedringsprivatister i mer enn to skoleår, var over halvparten (53 prosent) yngre enn 22 år det første året de tar opp fag som forbedringsprivatist. Den nest største gruppen var personer i alderen 22 – 24 år, som utgjør rundt 30 prosent av alle forbedringsprivatister. Vi har tidligere sett at personer som er yngre enn 22 år utgjør mesteparten av privatistene som søker studier med nivåkrav, men at det også er store aldersforskjeller med tanke på hvilke studier en søker seg inn på (artikkel om forbedringsprivatister som søker studier med nivåkrav på ssb.no). For eksempel skiller forbedringsprivatister som søker sivilingeniørutdanningen ved NTNU seg ut ved å ha særlig høy andel i den yngste aldersgruppen, mens forbedringsprivatister som søker sykepleierutdanning oftere er 30 år eller eldre.

60 prosent av alle som var forbedringsprivatister i flere år, var kvinner. Tidligere har SSB sett at kvinner også er overrepresentert blant forbedringsprivatister som søker studier med nivåkrav, men at det også er store variasjoner i kjønnsforskjellene avhengig av hvilke studier en søker seg til. For eksempel er flertallet av privatistene som søker sykepleier- og lærerutdanning kvinner (artikkel om forbedringsprivatister som søker studier med nivåkrav på ssb.no). 

Andelen forbedringsprivatister som er Personer som er bosatt i Norge, men som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. kan også variere etter hvilke studier en søker seg til, og er eksempelvis høy innen sykepleierutdanning (artikkel om forbedringsprivatister som søker studier med nivåkrav på ssb.no). Ser vi på alle som var forbedringsprivatister i flere år utgjør Personer som er født i Norge, har to foreldre som er innvandrere, og fire besteforeldre født i utlandet. og innvandrere henholdsvis 7 og 8 prosent.

Blant de flerårige forbedringsprivatistene, hadde to av tre personer foreldre med høyere utdanning. Det er kun 7 prosent hvis foreldre har grunnskoleutdanning eller ingen utdanning. Tidligere analyser viser at det er store variasjoner mellom enkelte studier når man ser på foreldrenes utdanningsnivå. Noen av de mest populære førstevalgene til høyere utdanning hos forbedringsprivatistene, har en høy andel søkere med høyt utdannede foreldre. Blant privatister som søkte medisin og profesjonsutdanningen i psykologi hadde rundt 75 prosent foreldre med høyere utdanning (artikkel på ssb.no om privatister som søker studier med høye poenggrenser).

Ikke vanlig å ta opp fag og ta nye fag samme år

En person kan velge å forbedre karakter i ett eller flere fag, men kan også samme skoleår ta fag en ikke har tatt tidligere. Denne gruppen omtales som kombinasjonsprivatister. Blant personer som er forbedringsprivatister i flere år, er det mest vanlig å fokusere på å ta opp fag. Hele 67 prosent er utelukkende forbedringsprivatister første året de er forbedringsprivatist og ytterliggere 23 prosent har et høyere antall eksamener de forbedrer karakter i, sammenlignet med antall fag de tok for første gang.

Figur 3. Personer som er forbedringsprivatister i flere år, etter privatisttype. Skoleårene 2018/2019 - 2020/2021. Prosent.

Andelen som kun tok opp fag, er spesielt høy blant forbedringsprivatister som søkte sykepleierutdanningen første året, med 72 prosent. Blant de som søkte rettsvitenskap og medisin, ser vi at det også er vanlig å ta fag for første gang. Over 40 prosent av de som søkte medisinstudiet kombinerte det å ta opp fag med å ta fag de ikke hadde en vurdering i fra tidligere. Dette kan henge sammen med at medisin er ett av studiene med høyest poenggrenser og at privatister som søker seg til medisinstudiet ønsker å ta fag som gir tilleggspoeng i søknaden.

3 av 10 tar kun opp ett fag

Som vi allerede har sett, er det noen personer som ikke bare er forbedringsprivatister, men som også tar privatisteksamen i fag de ikke har tatt tidligere. Tabell 2 viser imidlertid at det vanligste er at privatistene i perioden vi ser på kun tar opp ett fag det første året. Hele 31 prosent tar opp bare ett fag og ytterliggere 21 prosent tar eksamen i to fag. En av tre forbedringsprivatister tar eksamen i fire eller flere fag.

Igjen varierer andelene etter hvilke studier en har søkt. Ser vi på de som søkte sykepleierutdanningen, tok hele 35 prosent eksamen i kun ett fag og 25 prosent avla to eksamener. Blant de som søkte rettsvitenskap og medisin, var det vanligere å ta flere fag. Her tar kun henholdsvis 24 og 16 prosent ett fag og det er også mer vanlig å ta fire eller flere eksamener enn det er blant de som søker sykepleierutdanningen.

Eldre forbedringsprivatister søker oftere de samme studiene

Vi har allerede sett at det er noen studier som skiller seg ut ved å ha fått mange søknader blant de som er forbedringsprivatister i flere år. En forbedringsprivatist har ikke nødvendigvis det samme førstevalget hvert år, men kan bytte studieønsket i løpet av årene. 

Blant alle som har vært forbedringsprivatister i flere år, var det 64 prosent som hadde et stabilt førsteønske, og søkte samme studium minst to av årene de hadde vært forbedringsprivatist. Med andre ord søkte 36 prosent ulike studier hvert år. Ettersom vi kun ser på førstevalget, vet vi ikke hvorvidt det er vanlig at man hadde de samme studiene blant de høyest prioriterte ønskene hvert år.

Figur 4. Andel forbedringsprivatister som har et stabilt førsteønske, etter alder. Skoleårene 2018/2019 - 2020/2021. Prosent

Ser vi på hvilke studier forbedringsprivatistene søkte, er det å ha et stabilt førstevalg mest vanlig blant de som søkte medisinutdanningen. Av de som hadde utdanningen som sitt førstevalg første året som privatist, var det kun 8 prosent som hadde et annet førstevalg neste år de var forbedringsprivatist. Blant de som søkte rettsvitenskap er tilsvarende andel høyere, med 16 prosent.

Forbedringsprivatister som søkte sykepleierstudiet, byttet førsteønske i større grad. Her var det 26 prosent som ikke hadde et stabilt førstevalg. Å bytte førstevalg var imidlertid enda vanligere blant de som søkte andre utdanninger. Ser vi bort fra søkere til medisin, sykepleierutdanning og rettsvitenskap, var det hele 47 prosent som byttet førstevalget sitt hvert år. Det er imidlertid vanlig å ta utdanning året etter å ha avlagt en eksamen som forbedringsprivatist (artikkel om privatister på ssb.no). At en ikke har et stabilt førstevalg, kan ha sammenheng med at de begynner på andre studier samtidig som de prøver å forbedre karakterer for å øke sjansen til å komme inn på et annet studium.

Tabell 3 viser at alder ser ut til å gi mest utslag på hvorvidt førstevalget er stabilt eller ikke. Kjønnsforskjellene er ikke særlig markerte. Mens 65 prosent av kvinnene har et stabilt førstevalg, gjelder dette 63 prosent av mannlige forbedringsprivatister. Også forskjeller etter innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå er forholdsvis små.

En annen dimensjon som har betydning, er hvor mange år en person har vært forbedringsprivatist. Blant de som var forbedringsprivatist alle tre skoleårene, søkte 9 av 10 det samme studiet hvert år. Blant de som var forbedringsprivatister kun to av årene, gjelder tilsvarende for 6 av 10 personer.

Matematikk og norsk mest vanlig å ta opp

Tabell 4 viser antall eksamener som ble avlagt av personer som har vært forbedringsprivatist i flere år. Samme person kan være forbedringsprivatist i samme fag i flere år, men kan også forbedre karakter i ett fag det ene skoleåret, og ta opp et annet fag neste år. Som vi allerede har sett, er det noen personer som også er førstegangsprivatist i fag samme år som de forbedrer karakterer i fag de har tatt tidligere. I denne delen ser vi kun på fag personer er forbedringsprivatister i.

Blant personer som var forbedringsprivatister i flere år var det mest vanlig å ta opp faget MAT1011 - Matematikk 1P. Av alle 19 907 eksamener avlagt skoleårene 2018/2019 – 2020/2021 av de som var forbedringsprivatister i flere av disse skoleårene, ble 1 641 eksamener avlagt i dette faget. De nest vanligste fagene var NOR1211 - Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig og NOR1212 - Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig. I tillegg ble mange eksamener avlagt i SAF1001 – Samfunnsfag og MAT1015 - Matematikk 2P. Matematikk- og norskfagene var spesielt vanlig å ta opp blant de som søkte sykepleierutdanningen, hvor MAT1011 - Matematikk 1P og MAT 1015 - Matematikk 2P stod for over 20 prosent av alle avlagte eksamener.

Blant de som søkte rettsvitenskap var det også vanlig å ta opp fag i matematikk, norsk og samfunnsfag. Eksempelvis står eksamener i NOR1211 - Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig og NOR1212 - Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig for rundt 15 prosent av avlagte eksamener.

Hos de som søkte medisinutdanningen var det mindre vanlig å ta opp matematikkfagene. MAT1011 - Matematikk 1P stod for kun 4 prosent av avlagte eksamener, mens andel eksamener i norsk muntlig og skriftlig ligner på de andre studiene. Blant privatistene som søkte medisinutdanning var det vanligere å ta opp realfag (artikkel om privatister som søker studier med høye poenggrenser på ssb.no). Utvalgte realfag gir tilleggspoeng når man søker høyere utdanning, mens enkelte studier, som lærerutdanningen, har krav om en gitt karakter i fagene matematikk og norsk.

I opptak til universitets- og høgskoleutdanning blir karaktersnitt fra videregående opplæring ganget med 10. I tillegg får søkere poeng dersom de har tatt dersom de har tatt utvalgte realfag eller fremmedspråk. For enkelte studier gis det også gis det også kjønnspoeng. Blant annet får mannlige søkere til profesjonsutdanninger i psykologi og kvinnelige søkere til enkelte ingeniørutdanninger ett ekstrapoeng. Summen av disse poengene utgjør kvoten for de som søker for førstegangsvitnemål. For ordinær kvote, kommer tilleggspoeng for blant annet militærtjeneste og alderspoeng i tillegg. Les mer om poengberegningen (informasjon om poengberegningen hos Samordna opptak)

Best karakter i geografi, dårligst karakter i norsk

Blant alle som var forbedringsprivatister i flere år, var karakterene i fag de ønsket å forbedre fra videregående opplæring i snitt 3,4. Karakterene var dårligst i matematikkfagene MAT1011 - Matematikk 1P og MAT1015- Matematikk 2P, med henholdsvis 2,6 og 2,7. Blant fagene det er vanligst å ta opp blant forbedringsprivatister i flere år, er det fagene SAF1001 – Samfunnsfag og GEO1001 - Geografi, som hadde høyest snittkarakter fra videregående, med 3,9.

Figur 5. Snittkarakter i faget fra videregående opplæring og på privatisteksamen blant de som er forbedringsprivatister i flere år. Skoleårene 2018/2019 - 2020/2021.

Snittkarakteren for alle privatisteksamener som ble avlagt av flerårige forbedringsprivatister, var 4,3. Hvor gode karakterer privatistene fikk, varierer mellom fag. De som tok opp faget SAF1001 – samfunnsfag, fikk i snitt de beste karakterene, med et karaktersnitt på 5,1 på privatisteksamen i faget. Som vi allerede har sett, er dette også faget privatistene hadde høyest snittkarakter i fra videregående.

Eksamener i norsk og matematikk, fag mange privatister tar opp, hadde langt dårligere snittkarakterer på privatisteksamen enn samfunnsfag. For MAT1011 - Matematikk 1P var snittkarakteren på privatisteksamen 3,6 og for MAT1015 – Matematikk 2P var snittet 3,2. I de to norskfagene NOR1212 - Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig og NOR1211 - Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig var snittkarakterene henholdsvis på 3,9 og 3,6. Sammenlignet med snittkarakterene fra videregående, har karakterene likevel blitt betydelig forbedret.

 

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet