Videregående utdanning

I denne rapporten ses det nærmere på private grunnskoler og videregående skoler i Norge. I rapporten sammenlignes skoler med ulike godkjenningsgrunnlag etter privatskoleloven § 2-1, og det blir redegjort for hva som kjennetegner både skolene, elevene og lærerne. En slik sammenligning blir gjort for å avdekke forskjeller mellom ulike private skoler og offentlige skoler.

Her finner du tekst, tabeller og figurer som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

I denne rapporten kartlegges både den formelle kompetansen, den fagspesifikke kompetansen samt den pedagogiske kompetansen til alle som underviser i videregående skole. SSB har gjennomført en tilsvarende kartlegging høsten 2017.

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte i november 2022 en webundersøkelse om kompetanse blant undervisningspersonale i videregående opplæring.

En av fire elever på yrkesfaglige utdanningsprogram bytter til og fullfører et studieforberedende utdanningsprogram.

Av personer som søkte seg til høyere utdanning i skoleårene 2018/2019 – 2020/2021 var det nesten 3 000 som hadde forsøkt å forbedre karakterer fra videregående over flere år. De vanligste fagene denne gruppen ønsket å forbedre karakteren i var matematikk og norsk, og de søkte oftest sykepleierutdanningen, medisinstudiet eller master i rettsvitenskap.

Personer som tar privatisteksamen og som søker studier med høye poenggrenser, er en sammensatt gruppe. En av fire privatister som søker disse studiene får studieplass. Blant privatister som søker medisin, tannlegestudiet og profesjonsutdanning i psykologi, er andelen som får studieplass lavest.

Rundt 3 000 personer tar privatisteksamen og søker studier med nivåkrav, som lærer- eller sykepleierutdanningen hvert skoleår. Rundt halvparten av disse søker sykepleierutdanningen. Mange består nivåkravene, men over 60 prosent av forbedringsprivatistene som søker sykepleierutdanningen, får ikke tilbud om plass på utdanningen.

Blant elevene som startet på videregående opplæring i 2016, økte fullføringsgraden på normert tid 1,1 prosentpoeng sammenlignet med startkullet i 2015. Økningen er mindre enn tidligere.

Denne rapporten framskriver tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger. Framskrivingene er basert på modellen LÆRERMOD og publiseres hvert andre år.

Antall lærlinger har økt fra 44 000 i 2018 til over 50 000 i 2022. I de mannsdominerte utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk, elektro- og datateknologi og teknologi- og industrifag, var det nær 3 000 kvinnelige lærlinger i 2022. Dette er nesten 1 300 mer enn for fem år siden.

De fleste begynner direkte i videregående etter endt grunnskole, men elever fra distriktet tar andre valg i videregående opplæring enn elever fra mer sentrale steder. Flertallet av elevene fra distriktene går yrkesfag, mens flertallet fra sentrale steder går studieforberedende.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Blant de som tok en privatisteksamen skoleåret 2016/2017, var tre av fire førstegangsprivatister som kun tok fag de ikke hadde bestått fra før.

Privatistordningen i videregående opplæring har de senere årene vokst til å utgjøre en viktig del av utdanningssystemet.

Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning.

To av tre elever i videregående opplæring fullfører på normert tid. Dette er en økning på seks prosentpoeng sammenlignet med gjennomføringstallene for fem år siden. Elevene på yrkesfag har fremdeles lavere fullføring på normert tid enn elever på studieforberedende.

Skoleåret 2020/2021 bestod 93 prosent av kandidatene fag- eller svenneprøven. Sammenligner vi elever etter utdanningsprogram, har kandidatene som tok fag- eller svenneprøve i design og håndverk, lavest andel bestått.

Her finner du tekst, tabeller, figurer og kart som gir deg korte fakta om utdanning i Norge – fra barnehage til universitet.

Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.

Sammenlignet med andre OECD-land er Norge blant landene med størst grad av kjønnsdeling i videregående opplæring.

86 prosent av elevene i Vg1 fikk oppfylt førsteønsket sitt på høsten i skoleåret 2020/2021. Flere på studieforberedende utdanningsprogram fikk oppfylt førsteønsket enn på yrkesfag.

Innvandrerelever har i snitt større forskjeller mellom standpunkt- og eksamenskarakterer enn elever fra den øvrige befolkningen. Disse forskjellene blir imidlertid noe mindre når vi inkluderer andre kjennetegn som alder ved innvandring, skolestørrelse, kjønn og foreldres utdanningsnivå.

6 av 10 mannlige innvandrere som starter på studieforberedende, fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Men fullføringsgraden på yrkesfag er fortsatt lav.