336059
/utdanning/statistikker/fagskoler/aar
336059
statistikk
2018-04-11T08:00:00.000Z
Utdanning
no
fagskoler, Fagskoler, fagskolestudenterFagskoleutdanning, Utdanning
true

Fagskoler

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

15 270

studenter i fagskoleutdanning høsten 2017

Studenter i fagskoleutdanning. Kjønn, eierforhold og fagfelt. Antall og prosent
20162017Endring
2016 - 2017
Antall studenter14 74815 271523
Andel kvinner41421
Andel i offentlige skoler53530
Andel i 2-årige studier5756-1
 
Antall studenter på fagfelt
Humanistiske og estetiske fag1 8471 841-6
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk23138115
Samfunnsfag og juridiske fag269263-6
Økonomiske og administrative fag1 4531 415-38
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag6 7086 667-41
Helse-, sosial- og idrettsfag3 1693 585416
Primærnæringsfag13214614
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag1 1471 21669

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Studenter i fagskoleutdanning. Fagfelt, varighet og kjønn.

Studenter i fagskoleutdanning. Fagfelt, varighet og kjønn.
2017
Alle, uansett varighetUnder 2 år2 år
Begge kjønnMennKvinnerMennKvinner
Fagfelt i alt15 2711 6854 9717 1371 478
Humanistiske og estetiske fag1 841120270466985
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk1381911900
Samfunnsfag og juridiske fag2637416686
Økonomiske og administrative fag1 4153561 025826
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag6 667523785 763303
Helse-, sosial- og idrettsfag3 5853453 219219
Primærnæringsfag146747200
Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag1 21624118473259

Tabell 2 
Studenter i fagskoleutdanning. Innvandringskategori, kjønn og eierforhold. Antall og prosent

Studenter i fagskoleutdanning. Innvandringskategori, kjønn og eierforhold. Antall og prosent
2017
Antall studenterAndel mennAndel kvinnerAndel i offentlige skolerAndel i private skoler
I alt15 27158425347
Innvandrere1 88738623664
Norskfødte med innvandrerforeldre22860403664
Den øvrige befolkningen13 15661395644

Tabell 3 
Studenter i fagskoleutdanning. Alder og eierforhold. Antall og prosent

Studenter i fagskoleutdanning. Alder og eierforhold. Antall og prosent
2017
TotaltOffentligPrivat
Antall studenter i alt15 2718 1267 145
Andel 20 år og yngre8511
Andel 21-25 år313329
Andel 26-30 år192116
Andel 31-35 år131411
Andel 36-40 år101010
Andel 41-45 år778
Andel 46-50 år658
Andel 51 år og eldre547

Tabell 4 
Gjennomføring i fagskoleutdanning for nye studenter, og status 5 år etter oppstart. Kjønn. Antall og prosent

Gjennomføring i fagskoleutdanning for nye studenter, og status 5 år etter oppstart. Kjønn. Antall og prosent1
2012-2016
AntallProsent
Alle, uansett varighetUnder 2 år2 årAlle, uansett varighetUnder 2 år2 år
1Studenter som startet i fagskoleutdanning første gang i perioden 1.10.åååå-1 - 30.09.åååå. (Feks. for startåret 2009 blir start i perioden 1.10.2008 - 30.9.2009)
Begge kjønn7 1912 4664 725100,0100,0100,0
Fullført fagskoleutdanning innen 2 år3 6651 5392 12651,062,445,0
Fullført fagskoleutdanning på 3-5 år7665371310,72,115,1
Fortsatt i fagskoleutdanning etter 5 år0000,00,00,0
Fullført annen utdanning286682184,02,84,6
Ikke fullført2 4748061 66834,432,735,3
Menn4 0505983 452100,0100,0100,0
Fullført fagskoleutdanning innen 2 år1 8884041 48446,667,643,0
Fullført fagskoleutdanning på 3-5 år6801366716,82,219,3
Fortsatt i fagskoleutdanning etter 5 år0000,00,00,0
Fullført annen utdanning8816722,22,72,1
Ikke fullført1 3941651 22934,427,635,6
Kvinner3 1411 8681 273100,0100,0100,0
Fullført fagskoleutdanning innen 2 år1 7771 13564256,660,850,4
Fullført fagskoleutdanning på 3-5 år8640462,72,13,6
Fortsatt i fagskoleutdanning etter 5 år0000,00,00,0
Fullført annen utdanning198521466,32,811,5
Ikke fullført1 08064143934,434,334,5

Om statistikken

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 1. oktober og avsluttet utdanning ved endt skoleår. Flere årganger av igangværende og avsluttet utdanning er koblet sammen for å lage gjennomføringsstatistikk på fagskoleområdet.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Igangværende utdanning: Studenter som er registrert ved en fagskole per 1. oktober

Eierforhold: Skolene blir inndelt etter offentlig og private eiere.

Hjemstedsfylke: Baseres på adresse per 1.10 det aktuelle året eller ved fylte 16 år.

Sosial bakgrunn: Mor eller fars utdanningsbakgrunn. Den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå definerer elevens sosiale bakgrunn.

Avsluttet utdanning: Utdanningsaktivitet som er fullført ved en utdanningsinstitusjon i den aktuelle perioden.

Fullført og bestått: Betyr at studenten har oppnådd avsluttende utdanning på fagskolenivå i den aktuelle perioden.

Elever med innvandrerbakgrunn: Elever med innvandrerbakgrunn defineres her som personer født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (innvandrer), og elever født i Norge med to utenlandske foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre (norskfødte med innvandrerforeldre).

Standard klassifikasjoner

Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble utarbeidet av SSB i 1970, og sist revidert i 2000 (NUS2000). Skoleslag er inndelt etter Standard for næringsgruppering. Begge standarder er tilgjengelige via SSBs standardbase.

Til internasjonale statistikkformål benyttes ISCED 2011 - the International Standard Classification of Education.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk

Regionalt nivå

Statistikken er presentert på nasjonalt nivå. Grunnlagsdataene inneholder opplysninger som gjør det mulig å gi tall på ulike andre regionale inndelinger. 

Hyppighet og aktualitet

Statistikken publiseres årlig i april/mai.

Internasjonal rapportering

Data rapporteres til OECD, Unesco og Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

All utdanningsstatistikk i SSB er langtidslagret på forsvarlige og standardiserte måter i samråd med blant annet Datatilsynet.

Spesialtabeller i tillegg til de tabellene som er publisert er det mulig å få ved å henvende seg til Statistisk sentralbyrå, tlf. 62 88 55 00, seksjon for utdanningsstatistikk. Prisen vil avhenge av omfanget av bestillingen.

Bakgrunn

Formål og historie

Det er et stort behov for en samlet offisiell utdanningsstatistikk, og formålet med statistikken er å dokumentere fagskolesektoren i Norge. Statistikken er individbasert og bygger på data om den enkelte student.

Fra og med 2015 ble fagskolestatistikken et eget statistikkområde. Før 2015 var statistikk på fagskoleområdet inkludert i statistikk for videregående opplæring.

Antallet innvandrere med uoppgitt utdanning har fortsatt å øke år for år. Per 1. oktober 2014 manglet det opplysninger om utdanning for 25 prosent av bosatte innvandrere i registeret over Befolkningens utdanningsnivå. For å kunne si noe mer om alle innvandreres utdanningsnivå, også de som denne opplysningen mangler for, er det gjort endringer i rutinene for innvandrere med uoppgitt fra og med 1.10.2014. Ved hjelp av statistiske metoder er det beregnet utdanningsnivå for denne gruppen i registeret. Dette fører til at SSB kan presentere statistikk uten uoppgitte for innvandrere på aggregert nivå, men ikke på individnivå. Endringene er nærmere beskrevet under Produksjon.

Fagskolestatistikken finansieres via SSBs statsoppdrag.

Brukere og bruksområder

Viktige brukere av utdanningsstatistikken er offentlig forvaltning, interesseorganisasjoner, media, forskere og næringsliv. Sentrale brukere blant departementene er spesielt Kunnskapsdepartementet (KD), Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Finansdepartementet (FIN). Statistikken blir også benyttet av internasjonale organisasjoner som Eurostat, OECD og UNESCO.

I tillegg brukes statistikken internt i SSB til publisering og oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Data for fagskoler benyttes som grunnlagsdata i KOSTRA. Statistikk om fagskoler finnes også i Database for statistikk om høgere utdannings fagskolestatistikk.

Data om fagskolestudenter blir slått sammen med de andre skoleslagene og inngår i datagrunnlaget for Nasjonal utdanningsdatabase.

Statistikk om fagskolene rapporteres til OECD i henhold til International Standard Classification of Education (ISCED2011). UOE (Unesco, OECD, Eurostat) er et sett med omfattende innsamlingstabeller for utdanningsdata, som hentes inn en gang i året. Disse inngår i et samarbeid mellom de internasjonale organisasjonene OECD, Unesco og Eurostat (EU).

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-1, 2-2, 3-2 (Skjema/registre).

EØS-referanse

Kommisjonsforordning (EF) nr. 88/2011 om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) 452/2008 med hensyn til statistikk over utdanning og opplæringssystemer.

Produksjon

Omfang

Statistikken omfatter opplysninger om igangværende utdanning per 01.10. og avsluttet utdanning ved endt skoleår. Flere årganger av igangværende og avsluttet utdanning er koblet sammen for å lage gjennomføringsstatistikk på fagskoleområdet.

Datakilder og utvalg

Data om fagskoler hentes fra 2013 via Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), som innhenter data fra den enkelte fagskole. Deretter kobles øvrige utdanningsdata og demografiske kjennetegn fra SSBs registre på studentdataene.

Før 2013 ble data fra fylkeskommunale fagskoler innhentet via fylkeskommunens datasystem for inntak til videregående opplæring (VIGO), mens data fra private fagskoler ble innrapportert av den enkelte skole.

Statistikken er basert på fulltelling, det benyttes derfor ikke utvalg i denne statistikken.

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamling: SSB innhenter data fra DBH-F med hjemmel i statistikkloven. DBH - Fagskolestatistikk (DBH-F) er database for statistikk om fagskoleutdanning som omfatter alle fagskoler i Norge. Databasen ble etablert på initiativ fra Kunnskapsdepartementet, og rapporteringskravene er fremsatt på vegne av de viktigste aktørene i fagskolesektoren; SSB, Lånekassen, NOKUT, Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt fagskoleråd og fagskolene selv.

Sammenlignbarhet over tid og sted: Når det gjelder sammenlignbarheten til innvandreres utdanningsnivå over tid er den påvirket av at alle innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå fikk beregnet et utdanningsnivå i 2014 (se punktet "Datainnsamling, editering og beregninger" over).

Editering: Det gjennomføres maskinelle kontroller av fagskoledata etter mottak i Statistisk sentralbyrå. Disse omfatter fjerning av identiske dubletter, sjekk av variasjoner mellom årets og fjorårets datamateriale og tester av hvorvidt observasjoner har gyldige verdier på variablene i forhold til kravspesifikasjonen. Fødsels- og personnummer kontrolleres for gyldighet, og ugyldige/manglende nummer kontrolleres mot BeReg (kopi av Det sentrale folkeregister (DSFI)) for å finne korrekte opplysninger, mens fagskolenes organisasjonsnummer kontrolleres mot Virksomhets- og foretaksregisteret (VoF).

Rapportering av fødselsnummer gjør at SSB også kan påføre andre kjennemerker fra andre registre som for eksempel bostedsopplysninger og innvandreropplysninger. Det gjennomføres også kontroller under og etter revisjon og påføring av nye variable for å sikre at tilførte variable blir korrekt plassert og at det ikke oppstår feil i statistikkgrunnlaget som følge av selve bearbeidingen.

Beregninger: Statistikken er basert på fulltelling av antall fagskolestudenter per 1.10 og avsluttende utdanningsaktiviteter ved endt skoleår.

Fra og med 1.10.2014 er det gjennomført tiltak for å kunne gi bedre statistikk på aggregert nivå over utdanningsnivå for innvandrere som står med uoppgitt i registeret. Utdanningsnivået er beregnet ved hjelp av en statistisk metode kalt «predictive mean matching» og er en variant av «nærmeste-nabo-metoden» som går ut på å finne en donor (en person som er så lik personen med uoppgitt utdanningsnivå som mulig, men som har oppgitt utdanningsnivå) og bruke dennes observerte verdi. Ved hjelp av diverse bakgrunnsvariabler tilpasses en regresjonsmodell til tilgjengelige data. Både individer med oppgitt og de med uoppgitt utdanningsnivå får en predikert verdi som beregnes ved hjelp av modellen. Til hvert individ med uoppgitt utdanning, finner man den predikerte verdien som er nærmest. Den predikerte verdien til donoren brukes til å imputere en verdi for utdanningsnivå som erstatter den manglende verdien. Bakgrunnsvariabler som brukes for å finne den nærmeste naboen er: kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringskategori, statsborgerskap, registrert dato for innflytting til Norge, yrke, yrkesinntekt og utdanningsnivå. For en nærmere redegjørelse for metoden, se Jentoft (2014)

Imputeringen fører til at SSB kan presentere representativ statistikk på aggregert nivå for innvandrere. Statistikken gir et godt bilde av situasjonen på aggregert nivå, men er ikke beregnet for bruk på veldig små grupper. Imputerte verdier må naturligvis ikke inngå i imputering av andre kjennetegn, men forskere må selv avgjøre om de vil bruke tall med imputerte verdier eller om de vil ha datasett uten imputering til sitt formål.

 

 

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Hovedregelen er at en ikke kan offentliggjøre tall dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, og dette medfører fare for identifisering, dvs. at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver eller annen identifiserbar person.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Startåret for innsamling av individbasert utdanningsstatistikk er 1974. De fleste variablene er sammenliknbare over tid, mens andre har endret seg. Norsk standard for utdanningsgruppering er blitt omkodet for å gjøre sammenlikning med eldre årganger mulig. Andre endringer, som for eksempel næringskoder, lar seg ikke omkode og kan derfor ikke sammenliknes i samme grad.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan være ulike feilkilder i statistiske undersøkelser. Feil kan bl.a. oppstå ved innsamling av data ved at de enheter som undersøkes ikke alltid er helt identiske med den masse av enheter som ønskes undersøkt. Det kan også oppstå feil ved koding av de data som hentes inn.

Ved innrapportering av data fra den enkelte skole kan data bli feilrapportert, ved at det blir lagt inn ugyldige fødselsnumre, feil fagkoder eller feil resultater.

Måling av resultater er avgjørende for tall om avsluttede utdanningsaktiviteter og for gjennomstrømningsstatistikken. Data for resultater kan inneholde målefeil som følge av at registrering og kontroll av resultater er avhengig av manuelle rutiner.

Andre feil kan være at de samme studentene blir rapportert flere ganger og at personer som blir innrapportert som studenter egentlig skulle ha blitt innrapportert som personer som har avsluttet eller avbrutt en utdanning. I tillegg er det mulig at studenter som har avsluttet utdanningen sin, ikke har blitt rapportert til SSB i samsvar med det kodeverket SSB har for avsluttet utdanning.

Utdanningsstatistikken er ikke basert på utvalgstrekking, og SSB forsøker så langt det er mulig å få med alle personer som statistikken per definisjon skal omfatte.

Registerfeil kan forekomme pga. feil eller mangelfulle opplysninger eller feilaktig innrapportering fra oppgavegiveren. En del av disse feilene kan imidlertid bli oppdaget ved kontroll- og revisjonsrutinene.

Revisjon

Se SSBs prinsipper for revisjon.

Faktaside

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB