faktaside

2017-10-18T12:56:00.000Z

Fakta om

Arbeid

Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet. 2020

*Befolkning per 1. januar 2020. Noen i denne gruppen kan være i arbeid, men telles ikke i arbeidskraftundersøkelsen.

Lurer du på hvor høy arbeidsledigheten er, hvor stor andel av ungdom som verken er i jobb eller utdanning, eller hvilke næringer folk jobber i nå sammenlignet med før? Her finner du tall og grafer som belyser hvordan arbeidslivet i Norge ser ut.

Innhold

Arbeidsledighet

5.0 %

Arbeidsledighet 15-74 år

	15-74 år
	15-74 år
1977	1.5
1978	1.8
1979	2.0
1980	1.7
1981	2.0
1982	2.6
1983	3.4
1984	3.2
1985	2.6
1986	2.0
1987	2.1
1988	3.2
1989	4.9
1990	5.2
1991	5.5
1992	5.9
1993	6.0
1994	5.4
1995	4.9
1996	4.8
1997	4.0
1998	3.2
1999	3.2
2000	3.4
2001	3.5
2002	3.9
2003	4.5
2004	4.5
2005	4.6
2006	3.4
2007	2.5
2008	2.7
2009	3.3
2010	3.8
2011	3.4
2012	3.3
2013	3.8
2014	3.6
2015	4.5
2016	4.7
2017	4.2
2018	3.8
2019	3.7
2020	4.6
November 2020	5.0

Arbeidsledighet 15-74 år
	15-74 år
1977	1.5
1978	1.8
1979	2.0
1980	1.7
1981	2.0
1982	2.6
1983	3.4
1984	3.2
1985	2.6
1986	2.0
1987	2.1
1988	3.2
1989	4.9
1990	5.2
1991	5.5
1992	5.9
1993	6.0
1994	5.4
1995	4.9
1996	4.8
1997	4.0
1998	3.2
1999	3.2
2000	3.4
2001	3.5
2002	3.9
2003	4.5
2004	4.5
2005	4.6
2006	3.4
2007	2.5
2008	2.7
2009	3.3
2010	3.8
2011	3.4
2012	3.3
2013	3.8
2014	3.6
2015	4.5
2016	4.7
2017	4.2
2018	3.8
2019	3.7
2020	4.6
November 2020	5.0

11.5 %

Arbeidsledighet 15-24 år

	15-24 år
	15-24 år
1977	4.9
1978	5.8
1979	6.6
1980	4.8
1981	5.5
1982	7.4
1983	8.8
1984	7.3
1985	6.5
1986	5.1
1987	5.3
1988	8.1
1989	11.4
1990	11.8
1991	12.8
1992	13.8
1993	13.7
1994	12.8
1995	11.8
1996	12.5
1997	10.8
1998	9.3
1999	9.5
2000	10.2
2001	10.6
2002	11.4
2003	11.7
2004	11.6
2005	12.0
2006	9.2
2007	7.4
2008	8.0
2009	9.3
2010	10.1
2011	8.9
2012	8.8
2013	9.7
2014	8.1
2015	10.5
2016	11.3
2017	10.8
2018	9.6
2019	9.9
2020	11.5
November 2020	11.5

Arbeidsledighet 15-24 år
	15-24 år
1977	4.9
1978	5.8
1979	6.6
1980	4.8
1981	5.5
1982	7.4
1983	8.8
1984	7.3
1985	6.5
1986	5.1
1987	5.3
1988	8.1
1989	11.4
1990	11.8
1991	12.8
1992	13.8
1993	13.7
1994	12.8
1995	11.8
1996	12.5
1997	10.8
1998	9.3
1999	9.5
2000	10.2
2001	10.6
2002	11.4
2003	11.7
2004	11.6
2005	12.0
2006	9.2
2007	7.4
2008	8.0
2009	9.3
2010	10.1
2011	8.9
2012	8.8
2013	9.7
2014	8.1
2015	10.5
2016	11.3
2017	10.8
2018	9.6
2019	9.9
2020	11.5
November 2020	11.5

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som prøvde å skaffe seg det i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av to uker.

I arbeid

Sysselsetting

Andel av befolkningen 15-74 år som er i arbeid

Menn (15-74 år)

68.8 %

[ 2020 ]

1.4 prosentpoeng

Endring fra året før

Kvinner (15-74 år)

63.8 %

[ 2020 ]

1.6 prosentpoeng

Endring fra året før

kilde: Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert

Personer regnes som i arbeid hvis de utfører inntektsgivende arbeid, enten som lønnstakere eller som selvstendig næringsdrivende. Også de som har en deltidsjobb eller som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon o.l. er medregnet.

Nedgang i sysselsettingsandelen på grunn av flere eldre?

Publisert 5. februar 2018

Én vanlig forklaring på de siste årenes nedgang i sysselsettingsandelen er at befolkningen stadig blir eldre. Siden 2003 har aldringen i befolkningen trukket sysselsettingsandelen ned med rundt 2,7 prosentpoeng. Framover ventes aldringen av befolkningen å få mindre betydning.

Les mer

Antall personer som jobber i utvalgte næringer (1 000 personer)

	1970	1995	2020
	1970	1995	2020
Helse- og omsorgstjenester	112.1	363.2	574.6
Varehandel og reparasjon av motorvogner	249.7	301.3	353.1
Industri	361.4	273.5	216.3
Bygge- og anleggsvirksomhet	114.6	102.6	246.4
Undervisning	90.1	158.4	221.3
Offentlig administrasjon og forsvar	127.2	193.8	225.0
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	24.0	67.4	145.8
Forretningsmessig tjenesteyting	12.8	47.5	130.4
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester	0.0	24.0	57.5
Jordbruk og skogbruk	187.2	86.7	49.7

Antall personer som jobber i utvalgte næringer (1 000 personer)
	1970	1995	2020
Helse- og omsorgstjenester	112.1	363.2	574.6
Varehandel og reparasjon av motorvogner	249.7	301.3	353.1
Industri	361.4	273.5	216.3
Bygge- og anleggsvirksomhet	114.6	102.6	246.4
Undervisning	90.1	158.4	221.3
Offentlig administrasjon og forsvar	127.2	193.8	225.0
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	24.0	67.4	145.8
Forretningsmessig tjenesteyting	12.8	47.5	130.4
Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester	0.0	24.0	57.5
Jordbruk og skogbruk	187.2	86.7	49.7

I løpet av de siste 50 årene har næringsstrukturen i Norge endret seg radikalt. Sysselsettingen i de ulike næringene har endret seg. Generelt er det snakk om en vridning bort fra primær- og sekundærnæringene mot tertiærnæringene. Jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon. Vi jobber sjeldnere på åkeren og i fabrikkhallen og stadig oftere i butikker og på kontor.

Midlertidig ansatte i ulike aldersgrupper

	15-24 år	25-29 år	30-39 år	40-54 år	55-74 år
	15-24 år	25-29 år	30-39 år	40-54 år	55-74 år
2009	24.9	12.5	6.5	3.6	3.1
2010	26.3	13.4	6.4	3.8	3.0
2011	23.5	13.2	7.5	3.5	2.6
2012	23.5	13.5	8.4	3.9	3.2
2013	23.1	14.3	7.9	3.9	3.0
2014	22.6	13.6	6.8	3.6	3.1
2015	23.9	13.8	7.2	3.5	2.6
2016	27.4	14.8	7.8	3.7	2.7
2017	26.3	14.4	7.6	3.6	2.5
2018	26.2	13.5	7.3	3.7	3.0
2019	25.1	12.6	6.6	3.5	3.1
2020	25.4	12.5	6.6	3.3	2.7

Midlertidig ansatte i ulike aldersgrupper
	15-24 år	25-29 år	30-39 år	40-54 år	55-74 år
2009	24.9	12.5	6.5	3.6	3.1
2010	26.3	13.4	6.4	3.8	3.0
2011	23.5	13.2	7.5	3.5	2.6
2012	23.5	13.5	8.4	3.9	3.2
2013	23.1	14.3	7.9	3.9	3.0
2014	22.6	13.6	6.8	3.6	3.1
2015	23.9	13.8	7.2	3.5	2.6
2016	27.4	14.8	7.8	3.7	2.7
2017	26.3	14.4	7.6	3.6	2.5
2018	26.2	13.5	7.3	3.7	3.0
2019	25.1	12.6	6.6	3.5	3.1
2020	25.4	12.5	6.6	3.3	2.7

Over 200 000 midlertidig ansatte

Publisert 6. september 2017

I fjor var det 214 000 midlertidig ansatte i Norge. Midlertidig ansettelse er klart vanligst for dem under 30 år og gjelder kvinner i større grad enn menn.

Les mer

Andel av befolkningen 15-74 år som er i arbeid eller er arbeidsledig

70.6 %

[ November 2020 ]

0.3 prosentpoeng

Endring fra måneden før

kilde: Arbeidskraftundersøkinga, sesongjusterte tal

Summen av de som jobber og de som er arbeidsledige kalles arbeidsstyrken. Det er de som tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Sammenliknet med andre land er en stor del av befolkningen i Norge i arbeid. Det skyldes først og fremst at mange kvinner er yrkesaktive, men også at arbeidsledigheten fortsatt er relativt lav.

Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?

Publisert 23. januar 2020

SSB og NAV publiserer begge tall over arbeidsledige i Norge. Hvorfor blir tallene forskjellige?

Les mer

Innvandrere i arbeid

Andel av innvandrere 15-74 år som er i arbeid

Kvinner (15-74 år)

58.2 %

[ 2020 ]

1.3 prosentpoeng

Endring fra året før

Menn (15-74 år)

64.8 %

[ 2020 ]

2.2 prosentpoeng

Endring fra året før

kilde: Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert

Sysselsetting blant innvandrere og befolkning for øvrig.

	Befolkning uten innvandrere	EU/EØS, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand	Resten av verden
	Befolkning uten innvandrere	EU/EØS, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand	Resten av verden
15-19 år	35.4	24.6	20.9
20-24 år	65.3	50.2	52.4
25-39 år	83.3	72.4	62.3
40-54 år	84.8	78.4	62.7
55-66 år	68.9	67.5	44.8
67-74 år	19.1	20.8	11.0

Sysselsetting blant innvandrere og befolkning for øvrig.
	Befolkning uten innvandrere	EU/EØS, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand	Resten av verden
15-19 år	35.4	24.6	20.9
20-24 år	65.3	50.2	52.4
25-39 år	83.3	72.4	62.3
40-54 år	84.8	78.4	62.7
55-66 år	68.9	67.5	44.8
67-74 år	19.1	20.8	11.0

Det er til dels store forskjeller mellom innvandrere fra EØS-landene, Australia og Nord-Amerika sammenlignet med resten av verden når det gjelder prosentandel sysselsatte i de enkelte aldersgruppene. Disse forskjellene skyldes blant annet svært ulik sammensetning med hensyn til innvandringsgrunn i og med at svært mange fra EØS-landene kommer som arbeidsinnvandrere, mens den andre gruppen er dominert av flyktninger og familiegjenforente.

Utenfor arbeidsmarkedet

Personer (15-74 år) som ikke jobber eller regnes som arbeidsledig

1199000 personer

[ 4. kvartal 2020 ]

1.1 %

Endring fra samme kvartal året før

kilde: Arbeidskraftundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå

Personer (15-74 år) som ikke er aktive jobbsøkere, men som ønsker arbeid

199000 personer

[ 4. kvartal 2020 ]

2.1 %

Endring fra samme kvartal året før

kilde: Arbeidskraftundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå

Det er mange grunner til at personer ikke er en del av arbeidsstyrken. De kan være under utdanning, uføre, pensjonister, hjemmearbeidende eller av andre grunner ikke jobbe eller søke jobb. Noen går imidlertid inn og ut av arbeidsstyrken, særlig blant de yngste, og en del av dem som er utenfor arbeidsstyrken, ønsker jobb, men de oppfyller ikke alle betingelsene for å bli regnet som arbeidsledige: aktiv søking og mulighet for å kunne begynne i en jobb på kort varsel.

Ungdom (15 – 29 år) som verken er i jobb eller utdanning

Personer (prosent)	15-19 år	20-24 år	25-29 år
Personer (prosent)	15-19 år	20-24 år	25-29 år
2010	2	8	11
2011	2	8	10
2012	2	8	9
2013	3	9	10
2014	2	8	10
2015	2	8	11
2016	2	8	10
2017	2	7	10
2018	2	7	9
2019	2	7	9
2020	2	8	10

Ungdom (15 – 29 år) som verken er i jobb eller utdanning
Personer (prosent)	15-19 år	20-24 år	25-29 år
2010	2	8	11
2011	2	8	10
2012	2	8	9
2013	3	9	10
2014	2	8	10
2015	2	8	11
2016	2	8	10
2017	2	7	10
2018	2	7	9
2019	2	7	9
2020	2	8	10

Likestilling

Andel menn og kvinner i arbeid

Andel menn og kvinner (15-74 år) i arbeid

	Menn	Kvinner
	Menn	Kvinner
1975	76.0	45.6
1976	77.3	49.3
1977	78.0	50.3
1978	77.7	51.6
1979	76.9	52.8
1980	78.3	53.8
1981	78.1	54.8
1982	77.6	54.8
1983	76.0	55.5
1984	76.0	56.3
1985	76.4	57.7
1986	77.2	60.7
1987	77.4	62.1
1988	76.0	61.6
1989	73.2	59.4
1990	71.8	59.4
1991	70.2	59.2
1992	69.6	59.0
1993	69.1	59.1
1994	69.9	59.8
1995	71.3	61.1
1996	72.9	62.6
1997	74.7	64.4
1998	76.0	66.0
1999	75.4	66.5
2000	75.1	66.6
2001	74.9	66.8
2002	74.2	67.1
2003	72.9	66.3
2004	72.6	66.0
2005	72.5	65.6
2006	72.8	65.8
2006 Gml	73.7	66.7
2007	74.0	67.4
2008	74.5	68.3
2009	72.5	67.6
2010	71.4	66.6
2011	71.5	66.5
2012	71.5	66.4
2013	71.0	65.9
2014	70.8	65.4
2015	70.2	65.2
2016	69.1	64.9
2017	68.8	64.5
2018	70.0	64.8
2019	70.5	65.1
2020	69.7	64.5

Andel menn og kvinner (15-74 år) i arbeid
	Menn	Kvinner
1975	76.0	45.6
1976	77.3	49.3
1977	78.0	50.3
1978	77.7	51.6
1979	76.9	52.8
1980	78.3	53.8
1981	78.1	54.8
1982	77.6	54.8
1983	76.0	55.5
1984	76.0	56.3
1985	76.4	57.7
1986	77.2	60.7
1987	77.4	62.1
1988	76.0	61.6
1989	73.2	59.4
1990	71.8	59.4
1991	70.2	59.2
1992	69.6	59.0
1993	69.1	59.1
1994	69.9	59.8
1995	71.3	61.1
1996	72.9	62.6
1997	74.7	64.4
1998	76.0	66.0
1999	75.4	66.5
2000	75.1	66.6
2001	74.9	66.8
2002	74.2	67.1
2003	72.9	66.3
2004	72.6	66.0
2005	72.5	65.6
2006	72.8	65.8
2006 Gml	73.7	66.7
2007	74.0	67.4
2008	74.5	68.3
2009	72.5	67.6
2010	71.4	66.6
2011	71.5	66.5
2012	71.5	66.4
2013	71.0	65.9
2014	70.8	65.4
2015	70.2	65.2
2016	69.1	64.9
2017	68.8	64.5
2018	70.0	64.8
2019	70.5	65.1
2020	69.7	64.5

I Norge er en ganske stor andel menn og kvinner i arbeid. Kvinner inntok for alvor arbeidsmarkedet fra 1970-årene, og i dag er kjønnsfordelingen ganske balansert. Arbeidsstyrken består nå av nesten like mange kvinner som menn, men likevel er det norske arbeidsmarkedet kjønnsdelt.

Sterkest sysselsettingsvekst blant kvinner i Oslo

Publisert 8. mars 2018

Antall sysselsatte med arbeidssted i Oslo økte med 2,4 prosent fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Kvinner sto for størsteparten av denne veksten og hadde en økning på 2,6 prosent.

Les mer

Andel 15-74 år som jobber deltid

Andel menn (15-74) år som jobber deltid

15.3 %

[ 2020 ]

0.4 prosentpoeng

Endring fra året før

Andel kvinner (15-74 år) som jobber deltid

34.9 %

[ 2020 ]

1.4 prosentpoeng

Endring fra året før

kilde: Arbeidskraftundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå

Kjønnsfordelingen i arbeidsstyrken, lederstillinger, offentlig og privat sektor og deltidsarbeid sier noe om likestillingen på arbeidsmarkedet. I statistikken Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene tar man utgangspunkt i at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell det er på disse indikatorene, jo mindre likestilt er menn og kvinner på det området.

Antall menn og kvinner i ulike yrker.

	Menn	Kvinner
	Menn	Kvinner
Ledere	151	77
Akademiske yrker	315	452
IKT-rådgivere	58	14
Høyskoleyrker	255	173
Ingeniører mv.	108	20
Helserelaterte yrker	13	35
Kontormedarbeidere	11	32
Salgsyrker	69	113
Pleie- og omsorgsarbeidere	50	209
Bønder, fiskere mv.	37	11
Håndverkere	236	14
Elektrikere, elektronikere mv.	48	2
Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv.	96	5
Renholdere mv.	13	44

Antall menn og kvinner i ulike yrker.
	Menn	Kvinner
Ledere	151	77
Akademiske yrker	315	452
IKT-rådgivere	58	14
Høyskoleyrker	255	173
Ingeniører mv.	108	20
Helserelaterte yrker	13	35
Kontormedarbeidere	11	32
Salgsyrker	69	113
Pleie- og omsorgsarbeidere	50	209
Bønder, fiskere mv.	37	11
Håndverkere	236	14
Elektrikere, elektronikere mv.	48	2
Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv.	96	5
Renholdere mv.	13	44

Flere kvinner med lang utdanning i arbeid

Publisert 1. juni 2016

Antall sysselsatte med lange universitet- og høyskoleutdanninger økte med 57 000 fra 2008 til 2013. Over 35 000 av disse var kvinner. Mer enn halvparten av høyt utdannede kvinner jobber i offentlig forvaltning.

Les mer

Arbeidsmiljø

Krav på jobb forstyrrer hjemmeliv og familieliv, ofte eller alltid

15 %

[ 2019 ]

Leser og svarer daglig på e-post utenom arbeidstid

23 %

[ 2019 ]

Ansatte som opplever dårlig forhold mellom ansatte og ledelse, ofte eller av og til

32 %

[ 2019 ]

Utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet eller lignende, et par ganger i måneden eller mer

4 %

[ 2019 ]

kilde: Arbeidsmiljø, levekårsundersøkelsen. Statistisk sentralbyrå

Arbeidsmiljø handler om de fysiske og de sosiale delene av arbeidet. Det kan handle om at man trives på jobb, at jobben kan utføres innenfor trygge rammer, eller at forholdet til leder og kolleger er godt.

Sterkest sysselsettingsvekst blant kvinner i Oslo

Publisert 8. mars 2018

Antall sysselsatte med arbeidssted i Oslo økte med 2,4 prosent fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Kvinner sto for størsteparten av denne veksten og hadde en økning på 2,6 prosent.

Les mer

Færre utsettes for helserisikoer på jobb

Publisert 27. juni 2017

De siste tiårene har andelen sysselsatte som utsettes for ulike fysiske belastninger på jobben, falt. Færre løfter tungt, jobber i dårlig inneklima eller i passiv røyk. Vi ser samtidig at flere jobbrelaterte helseplager har blitt mindre utbredt.

Les mer

Antall rapporterte arbeidsulykker per 1 000 ansatte

7.7 per 1 000 ansatte

[ 2019 ]

7.2 %

Endring fra året før

kilde: Arbeidsulykker, Statistisk sentralbyrrå

Arbeidsulykker fordelt på næringer

	2019
	2019
Jordbruk, skogbruk og fiske	11.0
Bergverksdrift og utvinning	5.3
Industri	9.9
Elektrisitet, vann og renovasjon	12.0
Bygge- og anleggsvirksomhet	9.8
Varehandel, reparasjon av motorvogner	3.7
Transport og lagring	13.0
Overnattings- og serveringsvirksomhet	3.1
Informasjon, finansieringsvirksomhet og faglig tjenesteyting	1.4
Forretningsmessig tjenesteyting	7.4
Off.adm., forsvar, sosialforsikring	16.0
Undervisning	9.5
Helse- og sosialtjenester	8.7
Personlig tjenesteyting	3.2

Arbeidsulykker fordelt på næringer
	2019
Jordbruk, skogbruk og fiske	11.0
Bergverksdrift og utvinning	5.3
Industri	9.9
Elektrisitet, vann og renovasjon	12.0
Bygge- og anleggsvirksomhet	9.8
Varehandel, reparasjon av motorvogner	3.7
Transport og lagring	13.0
Overnattings- og serveringsvirksomhet	3.1
Informasjon, finansieringsvirksomhet og faglig tjenesteyting	1.4
Forretningsmessig tjenesteyting	7.4
Off.adm., forsvar, sosialforsikring	16.0
Undervisning	9.5
Helse- og sosialtjenester	8.7
Personlig tjenesteyting	3.2