Arbeid

Arbeidsledige er personer uten inntektsgivende arbeid, men som prøvde å skaffe seg det i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av to uker. 

Personer regnes som i arbeid hvis de utfører inntektsgivende arbeid, enten som lønnstakere eller som selvstendig næringsdrivende. Også de som har en deltidsjobb eller som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon o.l. er medregnet.

I løpet av de siste 50 årene har næringsstrukturen i Norge endret seg radikalt. Sysselsettingen i de ulike næringene har endret seg. Generelt er det snakk om en vridning bort fra primær- og sekundærnæringene mot tertiærnæringene. Jordbruk og industri har måttet vike for tjenesteproduksjon. Vi jobber sjeldnere på åkeren og i fabrikkhallen og stadig oftere i butikker og på kontor.

Summen av de som jobber og de som er arbeidsledige kalles arbeidsstyrken. Det er de som tilbyr sin arbeidskraft på arbeidsmarkedet. Sammenliknet med andre land er en stor del av befolkningen i Norge i arbeid. Det skyldes først og fremst at mange kvinner er yrkesaktive, men også at arbeidsledigheten fortsatt er relativt lav.

Det er til dels store forskjeller mellom innvandrere fra EØS-landene, Australia og Nord-Amerika sammenlignet med resten av verden når det gjelder prosentandel sysselsatte i de enkelte aldersgruppene. Disse forskjellene skyldes blant annet svært ulik sammensetning med hensyn til innvandringsgrunn i og med at svært mange fra EØS-landene kommer som arbeidsinnvandrere, mens den andre gruppen er dominert av flyktninger og familiegjenforente.

Det er mange grunner til at personer ikke er en del av arbeidsstyrken. De kan være under utdanning, uføre, pensjonister, hjemmearbeidende eller av andre grunner ikke jobbe eller søke jobb. Noen går imidlertid inn og ut av arbeidsstyrken, særlig blant de yngste, og en del av dem som er utenfor arbeidsstyrken, ønsker jobb, men de oppfyller ikke alle betingelsene for å bli regnet som arbeidsledige: aktiv søking og mulighet for å kunne begynne i en jobb på kort varsel.

I Norge er en ganske stor andel menn og kvinner i arbeid. Kvinner inntok for alvor arbeidsmarkedet fra 1970-årene, og i dag er kjønnsfordelingen ganske balansert. Arbeidsstyrken består nå av nesten like mange kvinner som menn, men likevel er det norske arbeidsmarkedet kjønnsdelt.

Kjønnsfordelingen i arbeidsstyrken, lederstillinger, offentlig og privat sektor og deltidsarbeid sier noe om likestillingen på arbeidsmarkedet. I statistikken Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene tar man utgangspunkt i at der det er liten forskjell mellom kvinner og menn, tolkes dette som likestilling. Jo større forskjell det er på disse indikatorene, jo mindre likestilt er menn og kvinner på det området.

Arbeidsmiljø handler om de fysiske og de sosiale delene av arbeidet. Det kan handle om at man trives på jobb, at jobben kan utføres innenfor trygge rammer, eller at forholdet til leder og kolleger er godt.