331024
/transport-og-reiseliv/statistikker/havn/kvartal
331024
statistikk
2018-03-13T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Svalbard
no
havn, Godstransport på kysten, skipsanløp, skipstyper (for eksempel tankskip, tørrlastskip, passasjerfartøy), innenriksfart, utenriksfart, godstransport, fergetransport, hurtigruten, kjøretøytransport, lastetype, tørr bulk, våt bulk, containereTransport og reiseliv, Sjøtransport, Transport og reiseliv, Svalbard
true

Godstransport på kysten

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

47,5

millioner tonn gods ble transportert til og fra de største norske havnene i 4. kvartal 2017

Godstransport på kysten. Tonn
4. kvartal 2017Andel
Alle havner47 470 855100,0
Oslo1 499 5333,2
Porsgrunn2 870 9876,0
Kristiansand463 8911,0
Stavanger798 7561,7
Karmsund3 132 4926,6
Bergen og Omland13 154 83227,7
Ålesund530 3951,1
Trondheim1 170 7842,5
Narvik5 422 60211,4
Tromsø262 8880,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Fergetransport mellom Norge og utlandet

Fergetransport mellom Norge og utlandet
4. kvartal 2017
PassasjererVeigående kjøretøy til godstransport og medfølgende tilhengerePersonbilerBusserMotorvognerAndre mobile selvgående enheterGodstilhengere og semitrailere uten trekkvognCampingtilhengere u/trekkvogn og andre veigående landbruks- og industrikjøretøyJernbanevogner, spesialtilhengere for sjøtransport og skipslektereAndre mobile ikke-selvgående enheter
I alt1 224 83039 485231 5721 4067 9388 98411 2053560106
Borg3 474000000000
Oslo558 7047 19624 7226092 91208 18232700
Sandefjord306 2043 67396 590396000000
Larvik95 55415 93332 27779000000
Porsgrunn35 4413 1978 370162701282900
Kristiansand197 5837 43559 2512760098800106
Eigersund0000000000
Stavanger12 3961 5144 77074 8780849000
Karmsund0000000000
Bergen og Omland15 4745375 592231218 9841 058000

Tabell 2 
Hurtigruten Bergen - Kirkenes

Hurtigruten Bergen - Kirkenes
Passasjerer
Oktober 2017November 2017Desember 2017
I alt48 59239 37851 344
Bergen15 86112 15611 813
Florø357170235
Måløy103124193
Torvik154131246
Ålesund1 6047811 261
Hjørundfjorden10300
Geiranger000
Ålesund000
Molde710484699
Kristiansund378342492
Trondheim4 7243 0913 563
Rørvik679808938
Brønnøysund723632918
Sandnessjøen770666837
Nesna232272397
Ørnes430330590
Bodø2 5092 0232 439
Stamsund1 4151 0211 378
Svolvær2 1121 6652 181
Stokmarknes332337532
Sortland396390743
Risøyhamn200227496
Harstad1 0679781 403
Finnsnes7556651 069
Tromsø4 6745 4578 823
Skjervøy450435642
Øksfjord222188226
Hammerfest8228651 069
Havøysund304182351
Honningsvåg704593889
Kjøllefjord342354463
Mehamn189184142
Berlevåg1007062
Båtsfjord188154150
Vardø217206151
Vadsø352324365
Kirkenes4 4143 0735 588

Tabell 3 
Anløp etter havn, skipstype og flag

Anløp etter havn, skipstype og flag1
4. kvartal 2017
Anløp av skipBruttotonnasje
1Inkluderer kun skip i godstransport som er 100 bruttotonn og over.
Alle rapporterte havner, kvartal14 03782 604 734
Etter havn
Borg3141 454 593
Moss107527 467
Oslo5042 508 416
Drammen4002 068 491
Tønsberg2052 830 014
Sandefjord42108 237
Larvik145902 297
Porsgrunn6835 336 954
Kristiansand1961 142 558
Eigersund148548 743
Stavanger1 4526 617 907
Karmsund1 2306 482 481
Bergen og Omland2 27417 202 714
Florø5902 222 008
Bremanger118981 685
Nordfjord3231 240 009
Ålesund5992 932 081
Molde3101 848 890
Kristiansund9743 824 092
Trondheim6452 629 227
Brønnøy81552 620
Mosjøen74342 643
Mo i Rana195840 893
Bodø300746 594
Narvik1675 913 594
Harstad219651 651
Tromsø4221 294 687
Hammerfest2633 759 528
Kirkenes81228 098
Sveagruva36149 336
Norge - Uspesifisert, kvartal8584 300 883
 
Etter skipstype
Tankskip1 98024 878 179
Bulkskip1 62514 332 452
Stykkgods-/andre tørrlastskip8 27832 299 094
Passasjerfartøy00
Offshoreskip2 15411 095 009
Slepefartøy og redningsfartøy00
Fiske- og fangstfartøy00
Spesialfartøy og hjelpefartøy00
Annet00
 
Etter flagg
Norge NOR5 16614 662 722
Norge NIS1 4156 893 752
Andre register, ikke NOR/NIS7 45661 048 260

Tabell 4 
Godstransport på kysten. Årlig. Tonn

Godstransport på kysten. Årlig. Tonn
2012
 
I alt205 958 907
Halden548 059
Borg2 807 454
Moss413 784
Oslo5 640 890
Bærum32 133
Drammen3 041 820
Holmestrand47 973
Borre77 784
Tønsberg9 128 637
Stokke16 000
Nøtterøy1 600
Sandefjord168 284
Larvik2 016 185
Porsgrunn10 311 741
Kragerø936 681
Risør3 700
Arendal192 339
Grimstad36 391
Lillesand75 945
Kristiansand1 817 395
Søgne57 804
Mandal421 563
Lyngdal5 710
Farsund304 749
Kvinesdal60 865
Flekkefjord4 515
Eigersund600 413
56 260
Sandnes263 374
Stavanger5 417 027
Strand10 534
Suldal18 000
Sauda1 267 131
Karmsund11 936 805
Ølen4 331
Etne33 106
Stord89 387
Tysnes165
Austevoll305 674
Jondal2 200
Fusa39 100
Kvam33 193
Granvin7 910
Bergen og Omland54 626 623
Osterøy10 800
Modalen60 000
Gulen0
Høyanger10 670
Aurland213 000
Årdal3 741
Luster18 220
Balestrand1 950
Sogndal2 131
Florø1 962 018
Bremanger3 557 356
Nordfjord339 945
Stranda7 452
Ørsta81 500
Sykkylven5 487
Ålesund1 834 648
Molde7 201 621
Steinshamn21 626
Eid596 954
Sunndalsøra0
Kristiansund6 151 481
Agdenes3 000
Ørland55 000
Bjugn40 000
Åfjord18 855
Osen420 050
Orkanger0
Trondheim1 971 096
Verdal1 690 688
Steinkjer0
Namsos221 254
Fosnes1 200
Vikna164 978
Leka55 510
Sømna30 000
Brønnøy1 932 870
Vega4 150
Mosjøen1 545 168
Sandnessjøen908 796
Leirfjord1 000
Nesna27 515
Mo i Rana4 151 267
Meløy2 850
Beiarn7 000
Saltdal1 800
Bodø1 146 440
Fauske18 401
Sørfold881 104
Moskenes3 020
Steigen8 622
Værøy0
Flakstad0
Vestvågøy125 700
Vågan135 387
Ballangen7 445
Narvik19 415 779
Lødingen301 474
Bø, Vesterålen1 250
Hadsel516 700
Sortland82 940
Myre-Øksnes360 098
Andøy110 446
Harstad417 113
Gratangen0
Salangen1 131
Sørreisa12 765
Storfjord1 310
Tromsø967 733
Lyngen148 954
Kåfjord1 662
Skjervøy11 082
Kvænangen4 630
Loppa6 020
Alta665 946
Hammerfest4 817 843
Måsøy19 080
Nordkappregionen76 776
Lebesby0
Gamvik7 084
Berlevåg1 072
Båtsfjord83 486
Vardø8 389
Vadsø14 011
Kirkenes2 417 110
Longyearbyen141 709
Sveagruva1 300 407
Norge - Uspesifisert, år23 502 907

Om statistikken

Statistikken viser omfang og utvikling av gods- og passasjertransport på sjø. For gods er transporten mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner med i statistikken. For passasjertransport er passasjerer med fergene til og fra utlandet samt Hurtigruten inkludert.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Havn og havnedistrikt

Havne- og farvannsloven definerer havn som "... områder som er til bruk for fartøy

  • som skal laste eller losse gods eller transportere passasjerer som ledd i sjøtransport eller annen næringsvirksomhet,
  • som har behov for landings- og liggeplasser mv. i forbindelse med utøvelse av fiskeri- og havbruksnæring,
  • som for øvrig har behov for oppankrings- eller liggeplasser eller lignende."

Begrepet havnedistrikt er veldefinert i juridisk sammenheng og er områder med sjø- og landareal der offentlig havneaktivitet, og havneforvaltning er underlagt kommunal forvaltning.

Innenriks og utenriks, trafikk og transport

Skip som går mellom norske havner sies å være i innenriksfart, mens skip som går mellom en norsk og en utenlandsk havn er i utenriksfart. Det samme forhold gjelder transport av gods og passasjerer. Transittlast fra utlandet registreres som utenriks transport inn til Norge, og som innenriks i den videre transport til norske havner.

Lasting og Lossing

Om gods som tas inn i båten sier man at godset lastes ombord, mens gods som går andre veien losses.

Lastetype

Lastetype i sjøtransport beskriver hvordan varer transporteres på skip og hvordan den håndteres i havnen. Klassifiseringen gjenspeiler krav til fartøy og havnefasiliteter. Noen varer er transportert uten noen form for emballering mens noen varer må pakkes, stables og kanskje pakkes i en konteiner.

Olje og malm i løs bulk stiller spesielle krav til både havn og skip og er eksempler på varer som ofte er transportert som henholdsvis våt- og tørrbulk. Begge varene kan imidlertid også transporteres som stykkgods. Dersom oljen er i fat som står på paller så vil lastetype være stykkgods. Dersom oljen er i fat som står i konteiner som lastes/losses med kran (løftes) så er lastetypen konteiner og LoLo. Spørsmålet om lastetype går på hvordan varen håndteres idet den lastes eller losses. I tillegg til standard for lastetype fra EU (se lenke i avsnitt 4.2) har SSB supplert med koder for RoRo konteinere

Lasteenhet

Enhet som kan frakte gods eller som er godset selv (f.eks. en container eller et kjøretøy).

TEU

Forkortelse for Twenty-foot Equivalent Unit. Et skips containerkapasitet uttrykkes som regel i antall TEU (standardcontainer på 20 x 8 x 8 fot).

Skipstype

Det er mange måter å gruppere skip på, og for å kunne sammenstille statistikk med ulike skipstypegrupperinger, har SSB utarbeidet standard for skipstype i SSB som brukes både i innsamling og i presentasjon av data.

EU har egen skipstypegruppering som SSB må bruke ved forsendelse av data til Eurostat. Eurostats skipstypegruppering ser slik ut:

Flytende bulk inkluderer oljetankskip, kjemikalietankskip, gasstankskip, tanklektere og andre tankskip. Tørr bulk inkluderer bulkskip/oljeskip og bulkskip. Kontainerskip er skipstype alene. Spesialskip inkluderer lekterskip, kjemikalieskip, skip for transport av bestrålt brensel, dyretransportskip, biltransportskip og andre spesialskip. Stykkgodsskip, ikke spesialisert inkluderer kjøleskip, roro-passasjer, roro-konteiner- og bilferger, roro-konteinerskip, andre roro-skip, kombinert stykkgods-/passasjerskip, kombinert stykkgods-/konteinerskip, stykkgodsskip med ett dekk og stykkgodskip med flere dekk. Tørrlastlekter inkluderer lektere med dekk, mudderlekter, åpen lekter til tørrlast, lukket lekter til tørrlast og andre lektere. Passasjerskip er en skipstype som er adskilt fra skiptypen Cruiseskip . Fiskerifartøy inkluderer fartøy for fiske og fiskeforedling. Offshoreskip inkluderer bore- og letevirksomhet samt forsyning. Slepebåter inkludere også skip som skyver. I siste gruppe Diverse er mudringsprammer, skip innen forskning skip ikke nevnt ellers.

Nord- og sørgående, passasjerer på Hurtigruten

Hurtigruten på vei nordover er i nordgående trafikk og i sørgående trafikk på tur sørover. Statistikkbanktabellen med Hurtigruten omfatter kun passasjerer. Tallene viser hvor mange passasjerer som starter eller avslutter reisen i de enkelte havnene. En rundreise blir registrert som en tur.  Det vil si at en passasjer som er på rundreise fra Bergen til Bergen vil bli telt som en passasjer.

Standard klassifikasjoner

Standard for varetype i transportstatistikk ved SSB er basert på EUs transportstatistiske varenomenklatur NST 2007.

Standard for klassifisering av lastetype i sjøtransport er også basert på kodelister fra EU.

Standard for skipstype i SSB er brukt både i datafangst og i publisering.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for transport-, reiselivs- og IKT-statistikk

Regionalt nivå

Havnedistrikt

Hyppighet og aktualitet

Statistikk fra de største havnene frigis per kvartal og publiseres senest 3 måneder etter kvartalets utløp.

For mindre havner, der det kun utarbeides årlige tall, er publisering senest 6 måneder etter utgangen av året. Disse publiseres sammen med første kvartal påfølgende år.

Internasjonal rapportering

Data aggregert på havnerelasjoner rapporteres til Eurostat hvert kvartal.

Passasjertall for Hurtigruten er ikke en del av rapporteringen til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata lagres som SAS-filer. Historiske data lagres som ASCII-filer på LINUX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å vise omfang og utvikling av gods- og passasjertransport på sjø. For godstransport på sjø mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner. For passasjertransport mellom norske og utenlandske havner.

Statistikken i sin nåværende form, med datainnhenting hos trafikknutepunktet havn, går tilbake til 2003. Før dette ble statistikk på sjøtransport produsert med datainnhenting hos skipseier, altså transportøren. Disse undersøkelsene ble generelt betegnet som undersøkelser innen leie- og egentransport. Den siste utvalgsundersøkelsen om leie- og egentransport ble gjennomført i 1993.

Statistikken er i dag en forpliktelse Norge har gjennom i EØS-avtalen.

Brukere og bruksområder

Brukere er offentlige myndigheter generelt og transportetater spesielt (Fiskeri- og kystdepartementet, Kystverket og Transportøkonomisk institutt), offentlige og private havner med tilknyttede kommuner, fylkeskommuner og private foretak avhengig av sjøtransport i sin næringsvirksomhet. Statistikken brukes også av nasjonalregnskapet som en av flere kilder i konjunkturstatistikken.

Statistikken er nødvendig i analyse av transportstrømmer og konkurranseflater mellom transportformene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Forenklet havnestatistikk ble laget for 14 havnedistrikt fram til og med 1999.

Til og med 1999 ble Årsstatistikk for norskregistrerte skip og Innenlandsk rutefart publisert som egne statistikker. For 2000 og 2001 ble disse to undersøkelsene slått sammen til Sjøtransportundersøkelsen, samt at økonomidata ble tatt ut av undersøkelsen og erstattet med strukturstatistikk.

Ny nasjonal havnestatistikk kom i drift fra og med 2003 og erstattet Sjøtransportundersøkelsen.

Økonomi-/regnskapstall for havner (Næringsgruppe 63.221 Drift av havner og kaianlegg) finnes i Tjenester tilknyttet transport, strukturstatistikk

I statistikk for kollektivtransport er passasjertransporten langs kysten beskrevet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2, 2-3.

EØS-referanse

Commission Decision 2001/423/EC of 22 May 2001 (on dissemination) (OJ L151 of 7.6.2001 p. 41)

Commission Decision 2008/861/EC of 29 October 2008 (codified version) (Port list) (OJ L306 of 15.11.2008 pp. 66-97)

Directive 2009/42/EC of the EP and the Council of 6 May 2009 (recast) (OJ L141 of 6.6.2009 pp. 29-47)

Commission Decision 2010/216/EC of the EP and the Council of 14 April 2010 (OJ L94 of 15.4.2010 pp. 33-40)

Regulation 1090/2010 of the EP and the Council of 24 November 2010 (OJ L325 of 9.12.2010 pp. 1-3)

Commission Delegated Decision 2012/186/EU of 3 February 2012 amending Directive 2009/42/EC of the European Parliament and of the Council on statistical returns in respect of carriage of goods and passengers by sea. (OJ L101 of 11.4.2012 pp. 5-14)

Produksjon

Omfang

Rammen for statistikken er all trafikk og all transport av passasjerer og gods. For godstransport mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner. For passasjertransport mellom norske og utenlandske havner. Populasjonen er trafikkhavner og et utvalg private foretak. Rammen er gitt av følgende avgrensninger:

  • Trafikk og transport mellom norske offshoreinstallasjoner og utlandet er ikke med.
  • Trafikk og transport av passasjerer og gods på hurtigbåter og bilferger i rute mellom norske havner er ikke med.
  • Trafikk og transport i forbindelse med fiske- og fangstfartøy er ikke med. Transport av foredlet fisk er derimot med og rapporteres under stykkgods
  • Trafikk fra slepebåter, fartøy for boring og letevirksomhet, forskningsskip og mudringsfartøy er ikke med.

Datakilder og utvalg

Data er hentet direkte fra kommuners tekniske enheter/avdelinger, offentlige havnedistrikt (kommunale og interkommunale foretak) og industribedrifter med egen kai.

Hurtigruten er eneste transportør som blir bedt om å levere data.

Havnene langs kysten, med gods- eller passasjertrafikk, deles inn i to grupper.

De store (håndterer årlig 1 000 000 tonn gods eller 200 000 passasjerer) og andre viktige kvartalshavner.

De små havnene, årshavnene, håndterer mindre enn det som skal til for å innlemmes i kvartalshavnene, men er allikevel betydelige trafikkhavner.

Kategoriene "Sør-Norge, uspesifisert" og "Nord-Norge, uspesifisert" omfatter private havner og offentlige havner på mindre enn 10 000 tonn godsomslag årlig. Med Sør-Norge menes alle fylker langs kysten f.o.m Østfold t.o.m Nord-Trøndelag. Nord-Norge består av fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

Noen av havnene er organisert i interkommunale foretak mens andre er kommunale foretak. Listet under er de offentlige havner/havnedistrikt (kommuner i parentes) som per januar 2018 rapporterer til SSB per kvartal.

  • Borg Havn IKS (Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler)
  • Moss Havnevesen KF (Moss)
  • Oslo Havn KF (Oslo)
  • Drammenregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik)
  • Tønsberg Havnevesen (Tønsberg)
  • Sandefjord Havnevesen (Sandefjord)
  • Larvik Havn KF (Larvik)
  • Grenland Havn IKS (Skien, Bamble, Porsgrunn)
  • Kristiansand Havn KF (Kristiansand)
  • Eigersund Havnevesen KF (Eigersund)
  • Stavanger Interkommunale Havn IKS (Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy)
  • Sauda Havnevesen (Sauda)
  • Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS (Sveio, Tysvær, Haugesund, Bokn, Bømlo, Karmøy)
  • Bergen og Omland Havnevesen (Bergen, Askøy, Austrheim, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden)
  • Flora Havn og Næring KF (Alden hamneområde: Flora, Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Naustdal)
  • Bremanger Hamnevesen KF (Bremanger)
  • Nordfjord Havn IKS (Vågsøy, Selje, Eid, Gloppen, Stryn)
  • Ålesund Havn KF (Ålesund, Giske, Haram, Sula)
  • Molde og Romsdal Havn IKS (Molde, Aukra, Fræna, Midsund, Nesset, Rauma, Vestnes)
  • Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (Aure, Averøy, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Sunndal, Surnadal, Smøla, Tingvoll, Hemne, Hitra)
  • Trondheim Havn IKS (Trondheim, Orkdal, Stjørdal, Malvik,Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Frøya, Namsos )
  • Brønnøy Havn KF (Brønnøy)
  • Mosjøen havn KF (Vefsn)
  • Mo i Rana Havn KF (Rana)
  • Bodø Havn KF (Bodø)
  • Narvik Havn KF (Narvik)
  • Harstad Havn KF (Harstad, Ibestad)
  • Tromsø Havn KF (Tromsø)
  • Hammerfest Havn KF (Hammerfest)
  • Kirkenes Havn (Sør-Varanger)

Datainnsamling, editering og beregninger

Metoder anvendt i datainnsamlingen er avhengig av om havnen rapporterer kvartalsvis eller årlig.

For data på gods og passasjerer i kvartalsundersøkelsen gis havnen en beskrivelse av en fil (xls elle csv) med vare eller lasteenhet som statistikkenhet og med et gitt antall tilhørende variabler. Disse variablene er karakteristika ved varepartiet i havn som for eksempel lastetype, innenriks-/utenriksfart eller flagg på fartøy. En egen fil for anløp er nødvendig da ikke alle fartøy som er innom havnen driver passasjer- eller godstransport. Filene sendes SSB på en sikker innrapporteringsportal.

For de fleste havner er den kvartalsvise rapporten til SSB forhåndsdefinert i fagsystemene. Leverandørene av fagsystemene er i regelmessig kontakt med SSB for kodelister for ikke-numeriske variable. Kjente leverandører av fagsystem for havn er  Seamless (Portwin), Inport  og Amesto .

 

For data på gods, passasjer og anløp hos havner i årsundersøkelsen er både omfang og metode i datafangsten forskjellig fra kvartalsundersøkelsen. Datainnhentingen er basert på et spørreskjema der kun bes om aggregerte tall. Fra oppgaveåret 2016 rapporteres opplysningene elektronisk over Internett via innrapporteringskanalen Altinn. Skjemaet legges til rette i foretakets meldingsboks. Årshavnene har også mulighet til å levere data på samme format som i kvartalsundersøkelsen. Til og med oppgaveåret 2015 ble data rapportert via innrapporteringsportalen Idun.

Tall for Hurtigruten sendes SSB via en sikkert innrapporteringsportal.

Alle ikke-numeriske variable blir kontrollert for teknisk overensstemmelse med filbeskrivelse. Ikke-numeriske variable med definerte kodelister kontrolleres. Numeriske variable (tonn eller passasjerer) kontrolleres først på aggregert nivå og mot tidligere perioder. Ved store avvik på aggregert nivå vil videre kontroll basere seg på identifisering av utslagsgivende observasjoner. Konsistens mellom variable (er for eksempel en tankbåt brukt til passasjertrafikk) kontrolleres. Ved manglende variabelverdier eller mistanke om feil tas det kontakt med havnen.

Tall for Hurtigruten mottas på aggregert nivå og blir følgelig kun kontrollert mot tidligere perioder. Ved store avvik tas det kontakt med rederiet.

De norske skipsregistrene er benyttet i kontroll av data.

Det er ingen beregninger i den ordinære produksjonen utover det som kreves for aggregeringer over karakteristika som for eksempel havn, lastetype og varetype.

Dersom en havn ikke klarer å levere data i tide, kan den få beregnet foreløpige tall. Beregningen vil da baseres på endringsrater hos de øvrige havner.

 

Sesongjustering

Ikke aktuelt

Konfidensialitet

Industribedrifter med egne kaianlegg får sine konfidensialitetskrav ivaretatt gjennom gruppering. Godsomslag fra disse blir summert og presentert som tilhørende Private.

Offentlige havner med få brukere og et lite mangfold i vare- og lastetype vil få sitt godsomslag publisert, selv om det her kan være mulig å utlede informasjon som er konkurransesensitiv for transportør eller vareeier.

Godsstrømmer på havnerelasjoner er ikke publisert hverken av SSB eller Eurostat.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken i nåværende utforming kom 1. kvartal 2003. Tidligere statistikk er ikke direkte sammenlignbar.

Årlig havnestatistikk fra og med 2002.

Statistikk på anløp fra og med 2004.

Fra tid til annen kan det oppstå endringer hos enhetene som inngår i statistikken som forårsaker et brudd i tidsserien. Endring av et havnedistrikts størrelse er et eksempel på dette.

Fra 1. kvartal 2016 er Sauda med i den kvartalsvise statistikken over godstransport på kysten.

SSB la om ramme for statistikken og metoden i beregning av anløp i 2015. I den nye serien i statistikkbanken er kun anløp fra skip brukt i godstransport tatt med. Avgrensning er gjort ved bruk av skipstype alene. Tidligere metode brukte skipstype sammen med type trafikk. Skipstype for norske skip er validert mot registerdata. 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Havnene baserer sine registreringer i fagsystem på opplysninger fra havnebrukerne (speditører og rederier). Dersom opplysninger herfra er mangelfulle eller feil vil det gjenspeiles i statistikken. Manglende utfylling av godsmengde i containere med gods er et eksempel på dette.

En annen feilkilde finnes i havnenes bruk av kodelister som SSB har spesifisert. Ulik bruk av kodelister vil gi feil i statistikken.

Gods og passasjeropplysninger i havnenes datasystem kan noen gangen korrigeres etter innrapportering til SSB. Med mindre korrigeringen ettersendes til SSB, vil havnenes egen statistikk avvike fra den nasjonale havnestatistikken.

Måle- og bearbeidingsfeil reduseres ved at tall aggregert på havn blir verifisert med den enkelte havn.

Ingen enhetsfrafall eller partiell frafall. I noen sjeldne tilfeller har enheter ikke  levert data. SSB har da måttet produsere estimerte (og foreløpige) tall.

Oversikt over populasjon og valg av enheter for utvalget er avhengig av rapportering av trafikk og transport fra  korresponderende havner. Dersom de korresponderende havner ikke fanger opp de nye havnene (som regel industriforetak med privat kai) så forblir de ukjent for SSB. SSB ingen systematisk metode for identifisering av nye foretak med privat kai utover at det i årsundersøkelsen spørres om det er oppstått nye private kaier i kommunens geografiske ansvarsområde.

Store offentlige havner er avhengig av egen datainnsamling for å møte dataforespørselen fra SSB. I noen tilfeller der denne datainnhentingen ikke er direkte inkludert i regnskapssystemet så vil risiko for bearbeidingsfeil hos havnen være høy.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB