368906
/natur-og-miljo/statistikker/fritidsbyggomr/aar
368906
statistikk
2018-12-04T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
fritidsbyggomr, Fritidsbyggområder, hytteområder, hyttelandsbyer, hyttebyer, hytte, fritidsbolig, fritidshusAreal, Natur og miljø
true

Fritidsbyggområder

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

49 %

av fritidsbyggene står innenfor tettbygde fritidsbyggområder

Tettbygde fritidsbyggområder, per 1. januar
2018
Antall fritidsbygg1Andel av total antall fritidsbyggAntall områderAreal (km2)Andel areal av totalen
1Antall fritidsbygg i statistikk over fritidsbyggområder er ikke direkte sammenlignbar med beslektede statistikker, for ytterligere detaljert informasjon se ‘Om statistikken’.
2Øvrige fritidsbygg utenfor fritidsbyggområder, enkeltstående eller i en samling med inntil fire fritidsbygg.
Innenfor tettbygde fritidsbyggområder227 4194913 47740961
5-24 fritidsbygg105 6442311 61317927
25-49 fritidsbygg38 71181 1437311
50 eller flere fritidsbygg83 0641872115724
Utenfor tettbygde fritidsbyggområder2236 3935125939
Totalt463 81210013 477668100

Se utvalgte tabeller fra denne statistikken

Tabell 1 
Sammenhengende fritidsbyggområder. Fritidsbygg fordelt etter størrelse på område. Antall, andel, areal. 1.Januar. Landet.

Sammenhengende fritidsbyggområder. Fritidsbygg fordelt etter størrelse på område. Antall, andel, areal. 1.Januar. Landet.
2018
Antall fritidsbygg1Andel av total antall fritidsbyggAntall områderAreal (km2)Andel areal av totalen
1Antall fritidsbygg i statistikk over fritidsbyggområder er ikke direkte sammenlignbar med beslektede statistikker, for ytterligere detaljert informasjon se ‘Om statistikken’.
2Øvrige fritidsbygg utenfor fritidsbyggområder, enkeltstående eller i en samling med inntil fire fritidsbygg.
Innenfor sammenhengende fritidsbyggområder402 6468712 0803 58094
5-24 fritidsbygg93 091209 31994325
25-49 fritidsbygg48 233101 40250113
50 eller flere fritidsbygg261 322561 3592 13656
Utenfor sammenhengende fritidsbyggområder261 166132426
Totalt463 81210012 0803 822100

Tabell 2 
Tettbygde fritidsbyggområder. Fritidsbygg etter størrelse på område, siste 2 år. Antall og endring. Landet.

Tettbygde fritidsbyggområder. Fritidsbygg etter størrelse på område, siste 2 år. Antall og endring. Landet.
Fritidsbygg per 1. januarEndringDerav nye fritidsbygg1
1'Nye fritidsbygg' inkludere kun nybygde, og er basert på dato på faktisk igangsettingstillatelse. Eksisterende bygg som ble omgjort til fritidsbygg er ikke tatt med, heller ikke påbygg/tilbygg. Antall nye fritidsbygg gjelder for perioden 1. januar forrige år til 1. januar dette år.
2Øvrige fritidsbygg utenfor fritidsbyggområder, enkeltstående eller i en samling med innil fire fritidsbygg.
 20172018
Innenfor tettbygde fritidsbyggområder221 702227 4195 7173 773
5-24 fritidsbygg104 640105 6441 0041 254
25-49 fritidsbygg37 62538 7111 086715
50 eller flere fritidsbygg79 43783 0643 6271 804
Utenfor fritidsbyggområder2236 300236 393931 176
Totalt458 002463 8125 8104 949

Tabell 3 
Fritidsbygg etter bygningstype. Antall. 1.Januar. Fylke.

Fritidsbygg etter bygningstype. Antall. 1.Januar. Fylke.1
2018
Fritidsbygning (hytter, sommerhus o.l.)Helårsbolig benyttet som fritidsboligVåningshus benyttet som fritidsboligTotalt
1Antall fritidsbygg i statistikk over fritidsbyggområder er ikke direkte sammenlignbar med beslektede statistikker, for ytterligere detaljert informasjon se 'Om statistikken'
Norge430 89614 23518 681463 812
Østfold19 83120623520 272
Akershus14 4608511914 664
Oslo2 225132 229
Hedmark35 62765595637 238
Oppland49 56771664750 930
Buskerud46 93411125347 298
Vestfold14 09438916514 648
Telemark30 53641963231 587
Aust-Agder17 7594561 10319 318
Vest-Agder19 4687971 54921 814
Rogaland18 66963962219 930
Hordaland30 6941 2161 47033 380
Sogn og Fjordane11 3708411 37113 582
Møre og Romsdal18 7441 2071 49321 444
Trøndelag48 5031 9811 62752 111
Nordland28 2522 9834 18335 418
Troms - Romsa12 9261 0191 59315 538
Finnmark - Finnmárku11 23751466012 411

Om statistikken

Statistikken omfatter hytter og andre fritidsbygg, samt hyttefelt og fritidsbyggområder i Norge. Det gis statistikk på antall hytter og andre fritidsbygg i Norge basert på Matrikkelen, sammen med både antall og areal av hyttefelt og andre fritidsbyggområder. 

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Fritidsbyggområde: Med fritidsbyggområde menes en samling med minst 5 fritidsbygg, der avstanden mellom byggene ikke overstiger 75 meter for tettbygde fritidsbyggområder og 500 meter for sammenhengende fritidsbyggområder.

Tettbygde fritidsbyggområder: Tettbygde fritidsbyggområder er intensivt utnyttede områder. Disse områdene er som oftest sterkt preget av utbyggingen/inngrepet i naturen, med sannsynligvis også relativt god infrastruktur og tilbud til beboerne. Typiske områder er eksempelvis såkalte "hyttelandsbyer".

Sammenhengende fritidsbyggområder: Områder der det kan være større avstand mellom fritidsbygg. Tettbygde fritidsbyggområder inngår i sammenhengende fritidsbyggområder. Utøving av friluftsliv vil være er en vesentlig del av arealbruken, og områdene vil nok ofte bli betegnet som "flerbruksområder".

Fritidsbygg: alle bygg under kategorien Fritidsbolig i bygningsregisteret til Matrikkelen; 

  • 161 Hytter, sommerhus og fritidsbygg
  • 162 Helårsbolig benyttet som fritidsbolig
  • 163 Våningshus benyttet som fritidsbolig

 

Størrelse på fritidsbyggområdene:

- Innenfor fritidsbyggområder:

  • Store områder: 50 eller flere fritidsbygg
  • Middels områder: 25 til 49 fritidsbygg
  • Små områder: 5 til 24 fritidsbygg

- Utenfor fritidsbyggområder:

  • Enkeltstående fritidsbyggøvrige fritidsbygg, enkeltstående eller i en samling med inntil 4 fritidsbygg

 

Nye fritidsbygg

Nye fritidsbygg er bygg som har dato for «faktisk igangsettingstillatelse» i det forrige året, dvs. fra 01.01. til 31.12. 

 

Arealbruk og arealressurs i Norge:

Arealbruk: beskriver bebygde områder etter formål, og kan for eksempel omfatte områder som brukes til bolig, næring, rekreasjon eller samferdselsformål. Det bebygde området kan være en eiendom, en del av en eiendom eller det nærmeste området rundt bygget, vi kaller dette bebygde området en arealfigur. Bygningstypen som finnes på en arealfigur (eiendom) bestemmer hvilken klasse arealfiguren skal være.

Arealressurs: fellesbetegnelse på de ubebygde områdene klassifisert etter markslagstyper. Dette sier noe om hvordan overflaten på arealene ser ut og hvor egnet de er for dyrking og naturlig plantevekst.

Ubebygd areal/område: Arealer/områder uten permanent opparbeidet overflate, samt jordbruksareal (dyrka mark og beite).

Bebygde arealfigurer:

I SSBs arealbruksstatistikk blir altså bebygd areal avgrenset på grunnlag av om det finnes bygninger på et område. De bebygde arealfigurene klassifiseres således på grunnlag av bygningene som finnes innen arealfiguren. Der en arealfigur inneholder bygninger av flere ulike arealbruksklasser blir areafiguren definert som blanda i kartet, men i statistikken blir arealet til figuren fordelt mellom de ulike arealbruksklassene, basert på grunnarealet til bygningene

Bebygd areal/område:

Alle typer bebyggelse, konstruksjoner og permanent opparbeidet overflate samt tilhørende arealer.

 

Standard klassifikasjoner

- Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål
- Standard for bygningstyper 2000

Administrative opplysninger

Navn og emne

Ansvarlig seksjon

Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk

Regionalt nivå

Landet, fylke og kommune

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Internasjonal rapportering

Ingen

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett i SSB geodatabase, og kan benyttes til andre analyser ved behov.

Bakgrunn

Formål og historie

Formål: For å kunne følge med på om arealutviklingen i forhold til fritidsbebyggelse går i en bærekraftig retning, er det blitt etablert en løpende nasjonal statistikk som viser utviklingen av antall fritidsbygg innen fritidsbyggområder etter bygningstype og områdestørrelse over tid. Statistikken gir forvaltningen et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Historie: Et stadig større areal av Norge blir brukt til fritidsbebyggelse. Et viktig forhold ved utbygging av fritidsbygg, er om det blir etablert nye områder eller om bygging av fritidshus foregår som en fortetting eller utvidelse av allerede eksisterende fritidshusområder.

I forhold til arealutnytting og arealkonflikter er det ikke likegyldig hvordan utbygging foregår Større og mer konsentrerte områder synes mer i landskapet, men de belaster i mindre grad de store naturområdene og forhindrer en bit-for-bit-utbygging i fjellet og langs kysten. For naturverninteressene vil også små, enkle fritidsbygg eller hyttefelt i spesielt sårbare områder være av større skade enn store, prangende hyttefelt beliggende i områder som i stor grad allerede er utbygd med alpinanlegg m.m.

Utviklingen innen fritidsbebyggelse de siste år med flere hytter, fortetting av felt, bygging mer bygdenært, nær turistanlegg og langs kysten griper i tillegg i stor grad inn i "nærturmiljøet" til mange grupper. Fritidsbebyggelsen kan bli mer konfliktdrivende i forhold til lokalbefolkning, korttidsturister, eksisterende hytteeiere og nye hytteeiere. Dette kan ramme tilgjengeligheten for allmennheten, det tradisjonelle friluftslivet, redusere opplevelsene og reise ubehag ved å måtte gå for tett innpå hytteveggene.

Brukere og bruksområder

Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning.

Miljøverndepartementet, Miljøverndirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ha nytte av statistikken som bakgrunn for å kunne si noe om fritidsbyggområdene går i en bærekraftig retning og er i samsvar med st.meld og i annen plansammenheng.

Hos fylker og kommuner kan statistikken danne basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Tar utgangspunkt i Arealstatistikken

Antall fritidsbygg er ikke direkte sammenlignbar med tall i statistikken om Bygningsmasse og Byggeareal og skyldes primært ulike datagrunnlag.

Statistikken over fritidsbyggområder:

  • bruker et geografisk datasett som kobler Matrikkelen og FKB-bygningsflater.
  • inkluderer kun bygninger som har koordinater.
  • har ikke med fritidsbygg som ligger på blanda arealfigurer der de utgjør mindre enn 50 prosent av bygningsmassen, selv om de ellers oppfyller kravene til å være med i fritidsbyggområder. Disse fritidsbyggene faller dermed bort fra beregningsgrunnlaget og blir ikke med i statistikken.
  • inkluderer bygninger med status «Igangsatt», «Midlertidig brukstillatelse», «Ferdigattest», «Tatt i bruk», «Meldingssak registrerer tiltak», «Meldingssak tiltak fullført».
  • inkluderer ikke påbygg og tilbygg, heller ikke bygninger med bygningsstatus «Byggesøknad godkjent» og «Rammetillatelse» er med.

Statistikken over Byggeareal og Bygningsmasse bruker et direkte registeruttrekk fra Matrikkelen.

Antall nye fritidbygninger er heller ikke direkte sammenlignbar med tall i statistikken om Bygningsmasse og Byggeareal, men skyldes primært ulike utvalgskriterier i datagrunnlaget:

  • Nye fritidsbygg i statistikk over fritidsbyggområder er valgt ut etter «dato på faktisk igangsettingstillatelse» fra Matrikkelen
  • Nye bygg i statistikken over Byggeareal bruker «dato på registrert igangsettingstillatelse»

 

Lovhjemmel

Bruker registeropplysninger (Statistikkloven §3.2).

EØS-referanse

Ingen

Produksjon

Omfang

Statistikken er en fulltelling og omfatter alle kommuner i Norge.  Statistikken omfatter Norges landareal. Svalbard er ikke med i statistikken.

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på følgende grunnlagsdata:

- Arealbruk og arealressurser i Norge etter følgende arealklasser:

  • Arealbruk med fritidsbebyggelse som formål: Fritidsbebyggelse 02000000
  • Arealbruk bebygd, blanda bruk: Klasse 88888800, der mer enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate.

- Bygningstyper:

Alle bygg under kategorien 16 Fritidsbolig. Disse ligger under bygningstype 1 Bolig, og er derfor alle private frittstående fritidsbygg.

  • 161 Hytter, sommerhus og fritidsbygg
  • 162 Helårsbolig benyttet som fritidsbolig
  • 163 Våningshus benyttet som fritidsbolig

- Nye fritidsbygg:

Antall nye fritidsbygg er valgt ut basert på «dato på faktisk igangsettingstillatelse» fra Matrikkelen. F.eks. regnes alle fritidsbygg med faktisk igangsettingstillatelse mellom 01.01.2016 og 31.12.2016 som nybygd i 2016. De bygningene som ligger uten dato i Matrikkelen vil ikke regnes med. På grunn av noe etterslep i registrering av bygninger i Matrikkelen, kan tallene over nye bygg det siste året være noe mindre enn det faktiske.

 

Nytt fra 2013:

Grunnlagsdata over fritidsbygninger er bygninger tilrettelagt for arealbruk- og arealressurs i Norge og består av både byggpunkt fra Matrikkelen og bygningsflater fra FKB.

Bygningene med tilhørende opplysninger om bygningstype og status er hentet fra SSB-Matrikkelen per 1.januar. Der det er mulig kobles bygningene fra matrikkelen mot bygningsomriss fra FKB, slik at grunnareal og geografisk plassering er hentet derfra. Er dette ikke mulig hentes grunnarealet fra SSB-matrikkelen (for ytterligere beskrivelse se: Margrete Steinnes. Arealbruk og arealressurser. Dokumentasjon av metode. 2013)

Beregningene fra 2011 tok utgangspunkt i fritidsbygg fra bygningsregisteret Matrikkelen, og denne er derfor ikke direkte sammenlignbar med nyere statistikk over fritidsbyggområder.

 

 

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Beregningen over fritidsbyggområder er basert på registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS).

Arealbruk og arealressurs i Norge: En rekke digitale kartgrunnlag er bearbeidet ved hjelp av GIS (geografiske informasjonssystemer) og klassifisert etter Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål. Det er laget automatiske rutiner og programmer som, etter et sett kriterier, avgrenser de ulike arealkategoriene som er fastsatt i standarden.

Bygningsregisteret i Matrikkel: Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registrene. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

Nytt i 2013:

Bygningsregisteret i FKB: Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registrene. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

 

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Ingen

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av kartlagte objekter. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted.

For alle datagrunnlagene vil det være ett visst etterslep fra endringer i arealbruk skjer til det registreres i kartdatabasene og registrene. For Matrikkelen skal bygninger føres innen 5 dager etter at tillatelsen er gjort. Imidlertid kan manglende registreringer samt oppryddinger i Matrikkelen hos kommunene føre til at antall registrerte bygninger og deres bygningstyper i noen grad endres fra år til år

Statistikken for Arealbruk og arealressurser skal oppdateres årlig. Så lenge etterslepet i kartgrunnlagene er rimelig konstant skal det derfor ikke ha stor betydning for usikkerheten i statistikken.

Nytt i 2018:

«Datagrunnlaget for opptelling av bygninger er endret i 2018. I tidligere årganger (evt utgaver av statistikken) ble SSB-bygg benyttet for å finne antall bygg, i dette datasettet er bygningsopplysninger fra Matrikkelen satt sammen med bygningsomriss fra Felles kartbase (FKB). I tilfeller der flere bygningspunkt fra Matrikkelen treffer samme bygningsomriss (for eksempel et rekkehus), vil dette bare regnes som en bygning i SSB-bygg. Metoden er nå endret slik at antall bygg kun er basert på bygningspunkt fra Matrikkelen. Hver registrerte bygning i Matrikkelen vil da telles som et bygg, noe som gir bedre overenstemmelse med annen statistikk.

Endringen av datagrunnlag har medført at antall fritidsbygg øker med ca 0,25 prosent av den totale populasjonen. Dette er om lag 1100 bygg. Samme gjelder for nyoppførte bygg, altså en økning på cirka 0,25 prosent, eller 12 bygg.»

 

Nytt i 2017:

For 2017 er det i tillegg beregnet tall for variabelen «Antall nye fritidsbygg». Variabelen er basert på dato på faktisk igangsettingstillatelse av bygningen, hentet fra Matrikkelen.

 

Nytt i 2016:

Metoden er blitt noe justert, og statistikken er blitt mer nøyaktig og har fått hevet kvaliteten. Det er to endringer i metoden:

Den ene er at det nå foretas en klipping av områdene mot hav, slik at arealet av fritidsbyggområdene nå er langt mer nøyaktig. Fritidsbyggområder som ligger ved kysten vil kunne få relative store utslag i redusert arealer fra tidligere statistikk. Der fritidsbyggområdene tidligere gikk utover i havet eller mellom øyer og sund, er det nå "klippet", slik at fritidsbyggområdene følger kystlinjen.

Den andre justeringen i metoden er at fritidsbyggområder nå blir dannet på landsbasis, og blir deretter fordelt etter størrelsesgrupper på lands- fylkes- og kommunenivå. Tallene i statistikkbanken kan derfor ikke sammenlignes eller aggregeres fra kommune til fylke eller til landet. Der hvor et fritidsbyggområde går over et fylke og/eller en kommunegrense, vil de nå bli beregnet områdestørrelse for hvert nivå.

Samtlige årganger av statistikken er blitt tilbakeregnet, slik at statistikken er sammenlignbar.

 

Nytt i 2013:

Statistikk over fritidsbyggområder 2013 er ikke direkte sammenlignbar med statistikk over fritidsbyggområder 2011, da datagrunnlaget over fritidsbygg er endre fra Matrikkel-punkt til en blanding av Matrikkel-punkt og FKB flate, som har gitt et grunnlagsdata over fritidsbygg bygningsflater.

Dette resulterer i at flere fritidsbygg vil tilhøre et sammenhengende område etter størrelsesklassene (små, middels eller store), og det vil bli færre fritidsbygg innen størrelsesgruppene "spredt fritidsbebyggelse". Dette vil også medføre at det totale antall fritidsbyggområder går ned.

 

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Arealfigurer med formålet "blanda bruk":

Fritidsbygg som tilhører arealfigur av "Arealbruk bebygd, blanda bruk": Klasse 88888800, der mer enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate er tatt med i statisikken. Enkelte fritidsbygg som tilhører en arealfigur av  "Arealbruk bebygd, blanda bruk" , der mindre enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbyebyggelse vil ikke bli med i statistikken.

Matrikkelen og FKB_bygg. Feil i registreringer i Matrikkelen og FKB_bygg og unøyaktigheter i kartgrunnlaget vil påvirke resultatet. Feil i kartgrunnlaget kan skyldes generaliseringsrutiner i forhold til å gjenspeile naturen, samt etterslep i registrering av endringer. Feilkilder til bygningsregisterene i henhold til fritidsboliger er i stor grad knyttet til der det er uriktige opplysninger om bruken av bygger.

Kvaliteten på statistikken er i stor grad bestemt av kvaliteten på innholdet i Matrikkelen, i FKB_bygg og i kartene.

Går ut fra og med statistikk over fritidsbyggområder 2013;

Ikke alle fritidsbygg vil ha en tilhørende arealfigur etter arealbruksklassene det er tatt utgangspunkt i, og vil at den grunn ikke bli med i statistikken. Årsakene til dette er blant annet at flere bygningspunkter i Matrikkelen mangler koordinater, eller har ulike koordinater sammenlignet med FKB bygningsflate som danner grunnlaget for beregningen av arealbruk- arealressurskartene. Fritidsbygg som kommer inn under blanda bruk, der mindre enn 50 prosent av bebyggelsen er fritidsbebyggelse, målt etter bygningsgrunnflate vil ikke bli med i statistikken. Antall bygg kan derfor ikke sammenlignes med det totale antall bygg i annen beslektet statistikk.

Utvalg av nye fritidsbygg:

Antall nye fritidsbygg er valgt ut basert på «faktisk igangsattdato» fra Matrikkelen. et er for øvrig en del bygninger som ligger uten dato i Matrikkelen, og disse vil ikke regnes med. Tallene over nye bygg det siste året, vil på grunn av etterslep i registrering av bygninger i Matrikkelen også medføre at antall nye bygg vil kunne være noe mindre enn det virkelig er.

 

Revisjon

Ikke relevant

Analyser, artikler og publikasjoner

Tettere hyttebygging

Tettere hyttebygging

Publisert 4. desember 2018

I Norge er det omtrent 464 000 hytter og andre fritidsbygg. Det er fortsatt flest enkeltstående bygninger, men snart vil over halvparten av alle hytter ligge innenfor tettbygde fritidsbyggområder.

Les artikkelen
Fritidsbygg og -områder innen 4 timers kjøretid fra de største tettstedene i Norge

Fritidsbygg og -områder innen 4 timers kjøretid fra de største tettstedene i Norge

Publisert 14. september 2018

Rapporten presenterer tall for fritidsbygg som ligger innen 4 timers kjøretid fra de seks største tettstedene etter befolkningsstørrelse i Norge: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger/Sandnes, Drammen og Fredrikstad/Sarpsborg.

Les publikasjonen
Analyser av fritidsbyggområder

Analyser av fritidsbyggområder

Publisert 28. november 2017

I 2016 var det 454 000 fritidsbygg i Norge. De fleste er oppført utenfor tettbygde fritidsbyggområder, det vil si som enkeltstående eller i en samling med opptil fire bygg. Mer enn 236 000 fritidsbygg er oppført utenfor tettbygde fritidsbyggområder, eller 52 prosent av det totale antallet.

Les publikasjonen
Fritidsvaner i endring

Fritidsvaner i endring

Publisert 9. desember 2014

Unge og eldre, menn og kvinner mosjonerer. Mens hver fjerde trente minst tre ganger i uka i 2001, var halvparten av oss fysisk aktive i 2013. Hvilke kulturtilbud vi foretrekker, og hvilke massemedier vi bruker mye tid på, har også forandret seg.

Les artikkelen
Bygge hytter eller verne om naturen?

Bygge hytter eller verne om naturen?

Publisert 14. oktober 2014

Vernet natur er ikke helt uberørt av menneskelig aktivitet. 75 000 hytter ligger innenfor eller i randsonen til vernede områder, og 13 000 hytter befinner seg i inngrepsfri natur. 58 000 hytter ligger like ved eller i villreinens beiteområder.

Les artikkelen
Fritidsbyggområder

Fritidsbyggområder

Publisert 17. juni 2014

Dette notatet dokumenterer metode og datagrunnlag for avgrensing og beregning av statistikk over fritidsbyggområder. Arbeidet er bidragsfinansiert av Miljøverndepartementet.

Les publikasjonen

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB