371137
/virksomheter-foretak-og-regnskap/statistikker/regnut/kvartal
371137
statistikk
2019-06-05T08:00:00.000Z
Virksomheter, foretak og regnskap;Utenriksøkonomi
no
regnut, Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering, utanlandsgjeld, eigedelar i utlandet, fordringar, utanlandsgjeld, utanlandsinvesteringar, bankinnskott, landfordelingRegnskap, Fordringer og gjeld overfor utlandet , Virksomheter, foretak og regnskap, Utenriksøkonomi
true

Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltal

1 096

milliarder kroner i total gjeld til utlandet

Eigedelar og gjeld overfor utlandet. Millionar kroner. Førebelse tal
1. kvartal 2019Endring i prosent
4. kvartal 2018 - 1. kvartal 20191. kvartal 2018 - 1. kvartal 2019
Eigedelar i alt1 560 409-0,46,6
Anleggsmiddel1 176 881-0,95,8
Omløpsmiddel383 5291,08,8
Gjeld i alt1 095 479-1,3-6,9
Langsiktig gjeld761 227-3,0-9,5
Kortsiktig gjeld334 2522,7-0,3

Sjå utvalde tabellar frå denne statistikken

Tabell 1 
Eigedelar og gjeld overfor utlandet, etter type. Millionar kroner

Eigedelar og gjeld overfor utlandet, etter type. Millionar kroner
Eigedelar i altAnleggsmiddelOmløpsmiddelGjeld i altLangsiktig gjeldKortsiktig gjeld
1Tala er førebelse.
2. kvartal 20151 612 6161 039 256573 3601 467 291990 665476 626
3. kvartal 20151 630 7771 097 798532 9801 507 7601 036 063471 696
4. kvartal 20151 573 6551 144 401429 2541 487 6411 077 572410 069
1. kvartal 20161 623 5061 219 149404 3571 513 6991 054 184459 514
2. kvartal 20161 675 6531 219 278456 3741 532 8441 054 040478 804
3. kvartal 20161 611 5041 196 836414 6681 475 2151 025 437449 778
4. kvartal 20161 539 1511 154 414384 7371 365 5621 002 439363 123
1. kvartal 201711 504 1591 147 778356 3821 342 161965 680376 480
2. kvartal 201711 529 3221 170 591358 7311 341 3041 007 064334 240
3. kvartal 201711 487 9321 134 211353 7211 272 595950 067322 528
4. kvartal 201711 553 4051 175 429377 9761 252 420908 389344 031
1. kvartal 201811 464 4281 111 864352 5641 176 637841 292335 345
2. kvartal 201811 500 1531 153 181346 9731 135 332827 175308 157
3. kvartal 201811 504 7281 128 120376 6081 097 125798 722298 403
4. kvartal 201811 566 7911 186 988379 8031 110 113784 777325 336
1. kvartal 201911 560 4091 176 881383 5291 095 479761 227334 252

Om statistikken

Statistikken viser norske ikkje-finansielle føretaks fordringar, gjeld, finansinntekter, finanskostnadar og eigarposisjonar i utlandet.

Omgrep

Definisjon av dei viktigaste omgrepa og variablane

Statistikken definerer utlending som utenlandsregistrerte juridiske personer, inkludert norskeide foretak som er registrert i utlandet. Dette betyr at også norske selskapers filialer i utlandet og fysiske personer bosatt i utlandet blir regnet som utlendinger.

I statistikken er det gjort et skille mellom anleggsmidler, omløpsmidler, kortsiktig og langsiktig gjeld i forhold til utenlandske konsernselskaper. Det foreligger konsernforhold når et selskap (morselskap) har bestemmende innflytelse over et eller flere andre selskaper (datterselskaper). Bestemmende innflytelse innebærer at et foretak direkte eller indirekte har styringsrett over et annet foretak.

Det samme skillet er gjort for utenlandske tilknyttede selskaper. Et tilknyttet selskap er et selskap hvor investor har en betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet. Etter regnskapsreglene anses betydelig innflytelse normalt å foreligge når investor har 20 prosent eller mer av stemmeberettiget kapital i slikt selskap. Anleggsmidler i utlandet omfatter eiendeler som hovedsakelig inngår i foretakets langsiktige verdiskapningsprosess og som er bestemt til varig eie eller bruk. Her inngår varige driftsmidler, immaterielle eiendeler (patenter, goodwill, lisenser osv.) og langsiktige kapitalplasseringer i utlandet (aksjer, andeler osv.). Fordringer og verdipapirer som forutsettes innløst mer enn ett år etter rapporteringstidspunktet blir også regnet som anleggsmidler.

Omløpsmidler i utlandet er eiendeler knyttet til foretakets omsetning. Eiendeler regnes som omløpsmidler hvis det er avtalt eller forutsatt at de skal betales tilbake innen ett år etter regnskapsårets utløp. I omløpsmidler inngår betalingsmidler, kortsiktige kapitalplasseringer i utlandet (bankinnskudd, aksjer, obligasjoner og lignende) og fordringer på utlandet.

Gjeld til utlandet omfatter alle forpliktelser som kan komme til å legge restriksjoner på den fremtidige bruken av foretakets ressurser. Gjeld deles i langsiktig og kortsiktig gjeld overfor utlandet.

Langsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling senere enn ett år fra rapporteringstidspunktet, og som ikke er knyttet opp til foretakets kortsiktige omsetning av varer og/eller tjenester.

Kortsiktig gjeld er gjeldsposter som forfaller til betaling innen ett år fra rapporteringstidspunktet eller som er direkte knyttet til foretakets kortsiktige omsetning av varer og/eller tjenester.

Standard klassifikasjonar

Årsstatistikken publiseres etter landgruppering. Landgrupperingen bygger på ISO-standarden 3166.

Administrative opplysingar

Namn og emne

Namn: Rekneskap for ikkje-finansielle føretaks utanlandsfinansiering
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Neste publisering

Ansvarleg seksjon

Seksjon for næringslivets utvikling

Regionalt nivå

Årsstatistikken er delt opp i land og ulike landgrupperinger.

Kor ofte og aktualitet

Den kvartalsvise statistikken frigis 10 uker etter kvartalets utløp. Foreløpige tall for den årlige statistikken frigis innen ett år etter undersøkelsesåret, endelige tall frigis sammen med påfølgende årgang.

Internasjonal rapportering

Statistikken inngår som en del av grunnlaget for utenriksregnskapet for ikke-finansielle foretak, samt i grunnlaget for rapportering av direkteinvesteringer og internasjonal investeringsposisjon til internasjonale organisasjoner som IMF, OECD og Eurostat.

Lagring og bruk av grunnmaterialet

Endelig statistikkfil blir lagret.

Bakgrunn

Føremål og historie

Formålet med statistikken er å belyse norske ikke-finansielle foretaks økonomi i forhold til utlandet. Frem til 2003 ble statistikken samlet inn som en del av Finanstellingen. Statistikken ble etablert på bakgrunn av at Norges Bank la ned utarbeidingen av vesentlige deler av grunnlaget for utenriksregnskapet.

Brukarar og bruksområde

Statistikken utgjør en viktig del av utenriksregnskapet og sektoren utlandet i nasjonalregnskapet. Informasjonen benyttes til å lage bruttonasjonalinntekten, og også som variable i makroøkonomiske modeller.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Se likebehandlingsprinsippet for mer informasjon.

Samanheng med annan statistikk

Regnskapsstatistikk, ikke-finansielle foretaks utenlandsfinansiering, danner en del av grunnlaget for utenriksregnskapet og internasjonal investeringsposisjon (IIP). IIP viser Norges beholdninger av fordringer og gjeld overfor utlandet.

Ettersom både den årlige statistikken og kvartalsstatistikken gir tall for utvalget og ikke for hele populasjonen, er statistikken ikke direkte sammenlignbar med utenriksregnskapet.

Lovheimel

Oppgavene hentes inn med hjemmel i Statistikkloven §§2-1, 2-2 og 2-3 (tvangsmulkt).

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) 184/2005.

Produksjon

Omfang

Undersøkelsen omfatter fordringer, gjeld, finansinntekter, finanskostnader og eierposisjoner i forhold til utlandet for ikke-finansielle foretak. Foretak regnes som en juridisk enhet som produserer varer og tjenester for salg i et marked. Foretaket er juridisk ansvarlig for dets handlinger, og eierne har ofte begrenset ansvar for foretakets forpliktelser.

Datakjelder og utval

Hovedkilden er opplysninger fra oppgavegiver. Deretter brukes ligningsopplysninger, regnskapsopplysninger, ad hoc kontakt med foretak, opplysninger i media for å kontrollere og komplettere opplysninger fra oppgavegiver. Vi benytter også opplysninger ved å koble til aksje- og regnskapsstatistikk og bedrifts- og foretaksregisteret.

Populasjonen bygger på opplysninger fra Finanstellingen i SSB og Valutastatistikken til Norges Bank. Disse statistikkene ble avviklet i 2003-2004.

Kvartalsutvalget inneholder rundt 600 av de største foretakene. Størrelse er her målt ved fordringer og gjeld overfor utlandet, aksjer i utlandet og aksjer på utenlandske hender.

Årsutvalget inneholder omtrent 3000 ikke-finansielle foretak inklusive kvartalsutvalget, som oppdateres med årlig tilganger og avganger av foretak. Årsaker til tilganger av foretak kan være fusjoner og økning i økonomisk aktivitet i det aktuelle foretaket.

De 600 største enhetene som er med i kvartalsutvalget står for rundt 90% av beløpene for det totale årsutvalget. Dekningsgraden varierer noe med hvilke poster man ser på.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Data samles i hovedsak gjennom elektroniske skjema i Altinn. Noen få av de største foretakene benytter filuttrekk.

De innsamlede data blir kontrollert fortløpende. Dataen kontrolleres mot regnskapsopplysninger, tidligere innrapporterte data og andre kilder. Ved vesentlige avvik kontaktes oppgavegiver.

Sesongjustering

Ikkje relevant

Konfidensialitet

Tall blir ikke offentliggjort dersom dette medfører fare for identifisering av enkeltenheter.

Samanlikningar over tid og stad

Revisjoner i regnskapslovverket kan føre til brudd i sammenlignbarheten mellom tidsperiodene.

Et annet aspekt som kan påvirke sammenlignbarhet er at selskaper følger ulike regnskapsregler. De innrapporterte opplysningene bygger på regnskapsmessige verdier og størrelser basert på prinsipper nedfelt i regnskapslovgivningen. Verdiene er ikke nødvendigvis i alle tilfeller et godt uttrykk for eiendelenes virkelige verdi eller markedsverdi.

De fleste foretak fører sine regnskaper etter norske regnskapsregler, men siden 2005 er det åpnet for å avlegge regnskapet etter den internasjonale regnskapsstandarden IFRS (International Financial Reporting Standards). I IFRS klassifiseres før eksempel avsatt til utbytte som en egenkapitalstørrelse og ikke som kortsiktig gjeld som for øvrige selskaper. IFRS tillater hyppigere bruk av virkelig verdi.

Nøyaktigheit og pålitelegheit

Feilkjelder og uvisse

Tolkningen av hva som er et mellomværende mellom norsk foretak og utlandet og hvordan dette skal fordeles på de ulike postene i næringsoppgaven kan variere noe mellom de ulike oppgavegiverne, og kan dermed føre til mangler i statistikken. Det kan forekomme feil eller mangler i selve innrapporteringen. De vanligste feilene er at rapportørenes føring av enkelte poster kan avvike fra det definisjonsmessige korrekte ut fra SSBs spesifikasjon, og at skillet mellom norsk og utenlandsk enhet kan være uklart.

Statistikkens kvalitet blir forringet av manglende innrapporteringer. For å redusere omfanget av frafallsfeil finner det sted maskinell imputering av data for enheter som ikke har rapportert tidsnok til å bli med i statistikkgrunnlaget og hvor det er mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene (partielt frafall).

For å sikre høy grad av relevans til lavest mulig kostnad, legges stor vekt på å dekke store enheter i populasjonen målt ved størrelsene som skal rapporteres. Foreløpig er det ikke gjennomført beregninger av utvalgsfeilen for undersøkelsen.

Utvalgstrekingen forutsetter i utgangspunktet at selve populasjonen omfatter det alt vesentligste av de enheter som har økonomiske mellomværende med utlandet. Det finnes imidlertid ingen samlet oversikt over foretak som har slike mellomværende, og i praksis vil det derfor være vanskelig å fange opp alle relevante enheter ved utgangen av den enkelte rapporteringsperiode.

Sammensetningen av poster i årsutvalget kan avvike vesentlig fra sammensetningen i kvartals- og månedsutvalgene. Det kan for eksempel være en overrepresentasjon av foretak med egenkapitalposter og en underrepresentasjon av foretak med kundefordringer og leverandørgjeld.

Revisjon

Ikkje relevant

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB