Dagens arbeidstakere må lære underveis i arbeidslivet for å møte stadig nye kompetansekrav. Teknologisk utvikling og det grønne skifte påvirker fremtidige kompetansebehov og Stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge» skal bidra til å dekke de viktigste kompetansebehovene (regjeringen.no).

Kompetanseutvikling og læring kan skje på ulike måter; gjennom deltakelse i Formell utdanning referer til all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs., deltakelse på kurs og gjennom læring i arbeidshverdagen. I denne artikkelen ser vi på alle personer i alderen 21 – 58 år som var lønnstakere i 2017 og som hadde en stillingsprosent på minst 60 prosent. Hvor vanlig var det å ta videreutdanning og hvordan går det med lønnstakere etter at de har fullført videreutdanningen? Bytter lønnstakere som har tatt videreutdanning jobb og yrke i større grad enn de som ikke har fullført en videreutdanning?

Livslang læring er all organisert læring gjennom livet, og inkluderer formell utdanning så vel som annen organisert læring gjennom arbeid og andre aktiviteter.

Formell utdanning referer til all offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. Dette inkluderer grunnskole, moduler, årskurs, fagbrev eller studiekompetanse på videregående skolenivå (inkludert lærlingepraksis og praksiskandidatkurs), offentlig godkjent fagskoleutdanning, utdanning som gir studiepoeng ved høgskole eller universitet og godkjent videreutdanning som gir spesialisering for profesjoner (for eksempel spesialisering innen medisin).

Formell videreutdanning omfatter offentlig godkjent utdanning som leder til formell kompetanse. All formell videreutdanning er også formell utdanning, men all formell utdanning er ikke nødvendigvis formell videreutdanning. Formell videreutdanning vil ofte være en spesialisering/påbygging av en grunnutdanning. I denne statistikken defineres formell videreutdanning som formell utdanning tatt av følgende grupper: 1) Alle personer i alderen 35-59 år som har deltatt i formell utdanning og 2) personer i alderen 22-34 år som har deltatt i formell utdanning, og som siden 19 års alder har hatt minimum 3 års sammenhengende opphold/pause i sitt studieløp.

Ikke-formell opplæring omfatter kurs, seminarer og konferanser der opplæring er hovedformålet. Privattimer og forelesninger/foredrag som ikke inngår i en formell utdanning er også inkludert.

Uformell læring brukes om den kunnskapen man tilegner seg på egenhånd, utenom organiserte utdannings- og opplæringsopplegg. Læringen må være planlagt i den grad at den skjer på bakgrunn av et bevisst ønske om læring og mål for egen innsats og/eller utbytte. Det at læringen er planlagt skiller uformell læring fra tilfeldig læring, som er den typen kunnskap vi tilegner oss hver dag, uten å tenke så mye over det.
 

Kvinner deltar mest i formell videreutdanning

I 2017 var det 1 706 645 lønnstakere i alderen 21 – 58 år som hadde en stillingsprosent på minst 60 prosent. Av alle lønnstakere med stillingsprosent 60 eller mer var det 6 prosent som begynte på en formell videreutdanning i 2018, altså året etter.  Figur 1 viser at ikke alle som begynte på en formell videreutdanning, fullførte utdanningen i løpet av tre år. Totalt var det 3 prosent (55 735 personer) av alle som var lønnstakere, som hadde fullført en videreutdanning skoleårene 2018/2019 – 2020/2021. 

At ikke alle har fullført videreutdanningen de har begynt på, kan ha flere årsaker. En lønnstaker kan ha droppet ut av utdanningen uten å ta eksamen på grunn av mangel på tid til å ta mer utdanning ved siden av jobb. En annen årsak kan være at vi ser på hvorvidt utdanningen var fullført i løpet av tre skoleår. En betydelig andel av de som har påbegynt, men ikke fullført videreutdanningen, har tatt en grad på universitets- og høgskolenivå. Å kombinere utdanning og jobb kan være krevende og kan føre til at lønnstakere ikke tar utdanningen på heltid og dermed bruker lengre tid på å fullføre den.

Figur 1. Deltakelse i formell videreutdanning blant lønnstakere 21 - 58 år i 2017, etter kjønn. Prosent

Omfatter lønnstakere med en stillingsprosent på 60 eller mer og utdanning påbegynt høsten 2018 og fullført innen høsten 2021.

Formell videreutdanning er definert som formell utdanning tatt av følgende grupper: 

  • Personer i alderen 22–34 år som i løpet av det siste året har tatt formell utdanning, og som siden 19 års alder har hatt minimum 3 års sammenhengende opphold/pause i sitt studieløp.
  • Personer i alderen 35–59 år som tar formell utdanning.

I denne artikkelen avgrenser vi videreutdanninger til fagbrev/vitnemål med yrkeskompetanse fra videregående opplæring, fullført fagskoleutdanning og fullført utdanning/grad ved universitet og høgskole. For kortere utdanninger ved universitet og høgskole kartlegger vi også antall avlagte studiepoeng. Vi ser på hvorvidt lønnstakere var i videreutdanning høsten 2018 og hvorvidt utdanningen ble fullført innen høsten 2021. Personer som har påbegynt en videreutdanning etter høsten 2018, vil ikke regnes med i gruppen «har tatt videreutdanning».
 

I denne artikkelen tar vi utgangspunkt i personer som var lønnstakere i 4. kvartal 2017. Opplysninger om yrke er også knyttet til personens hovedarbeidsforhold. Ettersom det er vanlig blant studenter i Norge å ha jobb ved siden av studiene, avgrenser vi populasjonen til å omfatte kun sysselsatte som har en stillingsprosent på 60 prosent eller mer. Dette samsvarer med resultater fra Eurostudent-undersøkelsen som viser at personer som jobber mer enn 20 timer i uken, hovedsakelig ser på seg selv som yrkesaktive som studerer ved siden av jobb (tabell på eurostudent.eu), mens personer som jobber mindre, først og fremst er studenter som jobber ved siden av studiene. I analysene ser vi kun på personer som var bosatt i Norge både i 2017 og som også var bosatt i 2022. Et fåtall personer som jobber i næringsgruppen «Lønnet arbeid i private husholdninger» utelates fra analysen.

Opplysninger om påbegynt og fullført utdanning er hentet fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB). Vi ser på om personer som var lønnstakere i 2017 har påbegynt en formell videreutdanning i 2018 og om videreutdanningen ble fullført skoleårene 2018/2019, 2019/2020 eller 2020/2021.

For å vite hvordan det har gått med personer som var lønnstakere i 2017 og om personer som har tatt videreutdanning skiller seg ut, kobler vi på opplysninger om personens hovedarbeidsforhold i 4. kvartal 2022, ett år etter at personer som har tatt videreutdanning har fullført utdanningen. 
 

Deltakelsen varierer noe blant kvinnelige og mannlige lønnstakere. Mens det var 8 prosent av de kvinnelige lønnstakere som tok en videreutdanning i 2018, var tilsvarende andel 4 prosent blant mannlige lønnstakere. Ettersom kvinner har større deltakelse i formell videreutdanning enn menn, er det heller ikke overraskende at også andel lønnstakere som fullførte en videreutdanning innen 2021 var større blant de kvinnelige lønnstakerne, med henholdsvis 4 og 3 prosent.  

Forskjeller i deltakelsen blant kvinner og menn kan henge sammen med hvor stor andel kvinner som jobber i ulike næringer. Resultater fra spørreundersøkelsen Lærevilkårsmonitoren viser at deltakelsen i formell videreutdanning er størst blant sysselsatte i de tre næringene offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester (tabell på ssb.no). Spesielt undervisning og helse- og sosialtjenester skiller seg ut ved å ha en stor kvinneandel. Henholdsvis 66 og 80 prosent av alle sysselsatte i alderen 15 – 74 år, var kvinner i 4. kvartal 2022 (tabell på ssb.no).

De som er høyt utdannet fra før, deltar oftest i videreutdanning

Deltakelse i videreutdanning varierer også etter hvilket utdanningsnivå lønnstakerne hadde før de begynte på en videreutdanning. En videreutdanning kan være på samme nivå som utdanningen en har fra før, eller være en utdanning på et lavere eller høyere nivå. For eksempel kan en person som har en bachelorutdanning som sin høyeste fullførte utdanning fra tidligere, enten ta en ny utdanning på bachelornivå, eller velge å begynne på en masterutdanning, altså en utdanning på et høyere nivå.

Figur 2 viser at personer som har universitets- og høgskoleutdanning før de begynner på en videreutdanning, er de som i størst grad deltar i formell videreutdanning. Mens 10 prosent av lønnstakerne i 2017 med dette utdanningsnivået deltok i en ny utdanning året etter, er tilsvarende andel kun 3 prosent for de som har utdanning på videregående skolenivå. Tilsvarende forskjeller finner vi også når vi ser på hvorvidt utdanningene er fullført. Mens 5 prosent av lønnstakerne med universitets- og høgskolenivå hadde fullført en videreutdanning, var andelen på 1 - 2 prosent blant lønnstakere på øvrige utdanningsnivåer.

Figur 2. Deltakelse i formell videreutdanning blant lønnstakere 21 - 58 år i 2017, etter utdanningsnivå. Prosent

Omfatter lønnstakere med en stillingsprosent på 60 eller mer og utdanning påbegynt høsten 2018 og fullført innen høsten 2021.

At personer med universitets- og høgskoleutdanning deltar i videreutdanning i størst grad, gjenspeiles også i når vi ser på deltakelsen i formell videreutdanning i ulike yrkesgrupper (tabell 1). Ledere og akademikere er gruppen som deltar og fullfører i størst grad, og personer som er tilsatt i disse stillingene, har ofte fullført universitets- og høgskoleutdanning (tabell på ssb.no).

Mest videreutdanning på universitets- og høgskolenivå

Formell videreutdanning omfatter utdanning på alle nivåer, fra grunnskole til doktorgrad, og som allerede nevnt, kan en videreutdanning være på samme nivå som utdanningen en har fra før, men kan også være på et lavere eller et høyere nivå. I denne artikkelen ser vi kun på utdanninger som er mest relevante for lønnstakere som skal videreutdanne eller omskolere seg, nemlig yrkesfaglig videregående utdanning, høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) og universitets- og høgskoleutdanning i form av en grad eller kortere moduler og emner. For å se om det har betydning at utdanningen er fullført, vil i resten av artikkelen fokusere på lønnstakere som har fullført en videreutdanning. En videreutdanning regnes som fullført dersom lønnstakerne som påbegynte videreutdanningen høsten 2018, har fullført utdanningen innen høsten 2021.  

Blant alle 55 735 lønnstakere som fullførte en formell videreutdanning i perioden 2018/2019 – 2020/2021, var det mest vanlig å ta utdanning på universitets- og høgskolenivå. Tabell 2 viser at 86 prosent av alle lønnstakere som fullførte en videreutdanning, avla utdanning på dette nivået. Det var mer vanlig å kortere moduler enn en hel grad, og over halvparten av lønnstakere som fullførte en videreutdanning, fullførte kortere moduler. 

Av alle personer som fullførte en videreutdanning, var det færrest som tok en videregående utdanning som leder til yrkeskompetanse, kun 5 prosent. Ser vi nærmere på hvilket utdanningsnivå lønnstakerne hadde før de tok en videreutdanning, ser vi imidlertid at det er betydelige forskjeller i hvilke videreutdanninger de tar. Blant personer som hadde grunnskoleutdanning før de tok videreutdanningen, var det mest vanlig å ta yrkesfaglig utdanning på videregåendenivå. 

De som hadde videregående skolenivå eller fagskolenivå fra før, tok ofte fagskoleutdanning (høyere yrkesfaglig utdanning). Henholdsvis 29 og 20 prosent av lønnstakerne med disse utdanningsnivåene tok fagskoleutdanning, et utdanningstilbud på nivå over videregående skole ofte rettet mot fagarbeidere. Kompetansebehovsutvalget har pekt på den viktige rollen fagskoleutdanningene har for å dekke kompetansebehovene dagens arbeidsliv står ovenfor (PDF, kompetansebehovsutvalget.no), da fagskoleutdanningene gir muligheter for spesialisering og kompetansepåfyll innenfor en rekke områder. At fagskoleutdanningene er utbredte videreutdanninger blant personer som har fullført fagskoleutdanning eller videregående utdanning fra før, kan tyde på at flere ønsker å fordype seg i et fagspesifikt område.

Blant de med universitets- og høgskoleutdanning som høyeste fullførte utdanningsnivå, tok så å si alle en utdanning på universitets- og høgskolenivået og rundt 6 av 10 som fullførte en videreutdanning, tok kortere emner fremfor en ny grad.

I tillegg til at det er forskjeller etter utdanningsnivå, ser vi også at personer i ulike yrkesgrupper deltar i ulike typer utdanninger. Blant håndverkere og arbeidere i primærnæringene, er flesteparten av de avlagte utdanningene på fagskolenivå eller en yrkesfaglig videregående utdanning. Ledere og akademikere på den andre siden, fullfører nesten utelukkende utdanninger på universitets- og høgskolenivå. Dette gjenspeiler også forskjeller i distribusjonen av utdanningsnivåene i de ulike gruppene, med et gjennomgående høyt utdanningsnivå blant ledere og akademikere, mens håndverkere på den andre siden ofte har videregående utdanning som sitt høyeste fullførte utdanningsnivå (tabell på ssb.no).

De som tar videreutdanning har større mobilitet på arbeidsmarkedet

Enkelte grupper lønnstakere har fullført videreutdanninger i større grad enn andre grupper. Men hva har videreutdanning å si for mobilitet i arbeidsmarkedet? Er lønnstakere som tar videreutdanning mer mobile enn de som ikke gjør det?

Vi vil først se nærmere på hvorvidt lønnstakerne har samme arbeidsgiver i 2022 som de hadde i 2017 (figur 3). Blant alle som var lønnstakere i 4. kvartal 2017, var det i overkant av 40 prosent som hadde byttet arbeidsgiver i 4.kvartal 2022. I overkant av halvparten var fremdeles hos samme arbeidsgiver, mens 7 prosent ikke lenger var sysselsatt. At en person ikke lenger er sysselsatt, kan bety at vedkommende har mistet jobben og blitt arbeidsledig, men kan også innebære overgang til pensjon eller overgang til fulltidsutdanning for yngre personer.

Tar vi hensyn til hvorvidt lønnstakerne har tatt videreutdanning, ser vi tydelige forskjeller. Blant de som har fullført en videreutdanning, var andelen som har byttet arbeidsgiver betydelig større. Hele 61 prosent av lønnstakere som har fullført en videreutdanning, var ansatt i et annet foretak i 2022, mens tilsvarende andel blant de som ikke har fullført en videreutdanning var 40 prosent. Resultatene er i tråd med analyser fra FAFO som også har funnet at når lønnstakere har tatt videreutdanning, så øker sannsynligheten for å bytte jobb (fafo.no). Dette betyr ikke nødvendigvis at lønnstakere tar mer utdanning for å kunne øke mulighetene på arbeidsmarkedet, men kan også tyde på at en bytter arbeidsgiver fordi en ikke får brukt den nye kompetansen i en jobb. Samtidig kan videreutdanning være et insentiv arbeidsgiver tilbyr for å beholde og videreutvikle medarbeidere, slik at det ikke er overraskende at 34 prosent av de som har fullført en videreutdanning ikke har byttet arbeidsgiver.  

Resultatene tyder på at videreutdanning bidrar til økt mobilitet på arbeidsmarkedet. Likevel er det viktig å ha i mente at vi kun ser på hvorvidt personer som påbegynte en videreutdanning i 2018 har fullført denne utdanningen. Vi vet ikke om lønnstakere har påbegynt videreutdanninger på et senere tidspunkt og vet at det var rekordmange studenter i pandemiåret 2020 (artikkel på ssb.no). Pandemien har også ført til permitteringer i flere næringsgrupper, som også kan ha bidratt til at lønnstakere har byttet jobb.

For å se på om lønnstakere har byttet arbeidsgiver, ser vi på hvorvidt lønnstakeren har byttet foretak. Vi kan ikke ta hensyn til hvorvidt foretaket har endret organisasjonsnummer på grunn av sammenslåinger av ulike foretak. Det er heller ikke mulig ta hensyn til hvorvidt noen har vært hos samme arbeidsgiver hele tiden eller byttet flere ganger i løpet av perioden vi ser på.

Når det gjelder endring i yrke, ser vi på yrkeskodene som er rapportert inn selv av arbeidsgiver og ser på hvorvidt den firesifrede yrkeskoden i 2017 er eksakt den samme i 2022 eller ikke. 

SSBs standard for klassifisering av yrke (ssb.no) gir en oversikt over hvilke yrker som inngår i de ulike gruppene som brukes til å klassifisere yrker i denne artikkelen: 

Ledere og akademikere, militære yrker og uoppgitt omfatter for eksempel yrkene politikere og toppledere, medisinske yrker, undervisningsyrker og ingeniører. 

Kontor, salg og personlig tjenesteytere omfatter kontormedarbeidere, salgsyrker og pleie- og omsorgsarbeidere. 

Håndverkere og arbeidere i primærnæringene omfatter elektrikere, byggearbeidere og jordbrukere. 

Transport, industri og hjelpearbeidere omfatter transportarbeidere, montører, renholdere og kjøkkenassistenter.
 

Figur 3. Andel lønnstakere i 2017 som har byttet arbeidsgiver 5 år senere, etter om de har tatt videreutdanning. Prosent

Omfatter lønnstakere med en stillingsprosent på 60 eller mer og utdanning påbegynt høsten 2018 og fullført innen høsten 2021.

Ledere og akademikere som tar videreutdanning, er mindre mobile enn andre yrkesgrupper

Lønnstakere som har fullført videreutdanning bytter arbeidsgiver i større grad enn de som ikke har tatt videreutdanning, uavhengig av hvilket utdanningsnivå de hadde før de tok videreutdanningen. Det er imidlertid mer markante forskjeller når vi tar hensyn til hvilket yrke lønnstakerne hadde i 2017. 

Blant personer som har fullført en videreutdanning er det lønnstakere med yrker innen kontor, salg og personlig tjenesteytere og transport, industri og hjelpearbeidere som i størst grad har byttet arbeidsgiver. I begge yrkesgruppen hadde rundt 70 prosent av lønnstakere en annen arbeidsgiver i 2022 sammenlignet med 2017. Blant ledere og akademikere som har fullført en videreutdanning, var det derimot kun 55 prosent som byttet arbeidsgiver etter fullført videreutdanning. Resultatene bekrefter at arbeidstakerne som har tatt videreutdanning har større mobilitet på arbeidsmarkedet enn de som ikke har tatt videreutdanning. Blant sistnevnte gruppe var andel som har byttet arbeidsgivere omtrent lik i alle yrkesgruppene.

Figur 4. Andel lønnstakere i 2017 som har byttet arbeidsgiver 5 år senere, etter om de har tatt videreutdanning og yrke. Prosent

Omfatter lønnstakere med en stillingsprosent på 60 eller mer og utdanning påbegynt høsten 2018 og fullført innen høsten 2021.

6 av 10 med videreutdanning har et nytt yrke

Videreutdanning kan bidra til å dekke fremtidige kompetansebehov og er en mulighet for å omskolere seg og utdanne seg i et nytt fagfelt. Hvorvidt et bytte av arbeidsgiver går hånd i hånd med at man også får et nytt yrke og nye arbeidsoppgaver, er imidlertid ikke gitt, da videreutdanning også kan bidra til å videreutvikle kompetanse for å utføre jobben man allerede har.

Blant alle lønnstakere som tok en videreutdanning, var det 60 prosent som hadde et annet yrke i 2022 enn de hadde i 2017. Andelen som har byttet yrke er altså større enn andelen som har byttet arbeidsgiver, som også kan tyde på at lønnstakere som har tatt videreutdanning har fått nye stillinger hos en tidligere arbeidsgiver. Igjen ser vi tydelige forskjeller etter hvilket yrke en hadde før videreutdanningen og det er personer i de to yrkesgruppene kontor, salg og personlig tjenesteytere og transport, industri og hjelpearbeidere som i størst grad har byttet yrke. I begge gruppene har over 70 prosent byttet yrke, mens tilsvarende andel er 51 prosent blant ledere og akademikere. Blant ledere vil en videreutdanning ofte være en mulighet for å utvikle mer kompetanse som er nødvendig for å utføre lederjobben, heller enn å være et incentiv for å få en høyere stilling eller bytte av jobb. 

Figur 5. Andel lønnstakere i 2017 som har byttet yrke 5 år senere, etter om de har tatt videreutdanning og yrke. Prosent

Omfatter lønnstakere med en stillingsprosent på 60 eller mer og utdanning påbegynt høsten 2018 og fullført innen høsten 2021.

Noen utdanninger kvalifiserer til et eller få yrker, mens andre utdanninger gir mer fleksible muligheter for å bytte jobb. Hvorvidt bytte av yrke henger sammen med at en har fullført en videreutdanning er dermed uklart. At det å ta videreutdanning gir utslag, ser vi når vi sammenligner lønnstakere som har fullført en videreutdanning med de som ikke har tatt videreutdanning. Blant de som ikke tok videreutdanning, er det tydelig at lønnstakerne har byttet jobb i mye mindre grad og kun 34 prosent av alle lønnstakerne i denne gruppen byttet yrke. Blant lønnstakerne som ikke tok videreutdanning, kan vi heller ikke finne de samme forskjellene mellom ulike yrkesgrupper som vi ser blant de som har fullført en videreutdanning.

Yrke før og yrke etter videreutdanningen

Til nå har vi sett at personer som har fullført en videreutdanning i større grad bytter både arbeidsgiver og yrke enn de som ikke har tatt videreutdanning. Men hvilke yrker har lønnstakerne etter videreutdanningen? I denne delen av artikkelen sammenligner vi yrkesgruppene i 2017 sammenlignet med yrkesgrupper i 2022 blant de som har byttet yrke.

Ettersom vi ser på hvorvidt selve yrkeskoden har endret seg fra 2017 til 2022, kan en person tilhøre samme overordnede yrkesgruppe begge årene, selv om det faktiske yrket altså har endret seg. Trenden er tydelig og figur 6 viser at mange av lønnstakerne som har fullført en videreutdanning har blitt ledere eller akademikere. Dette er spesielt tydelig blant lønnstakere som hadde yrker i gruppen kontor, salg og personlig tjenesteytere i 2017, hvor over 10 300 av 13 174 personer (80 prosent av alle som har fullført en videreutdanning) har byttet yrkesgruppe til ledere og akademikere. Også blant de som hadde yrker innen transport, industri og hjelpearbeidere og håndverkere og arbeidere i primærnæringene, er det henholdsvis 62 og 75 prosent av alle som har fullført en videreutdanning og som har byttet jobb, som har et yrke i gruppen ledere og akademikere i 2022. Blant personer som ikke har tatt videreutdanning, ser vi ikke de samme endringene og endringene i yrke skjer i større grad innenfor de samme yrkesgruppene  

Figur 6. Yrke før og etter fullført videreutdanning blant lønnstakere 21 - 58 år i 2017 som byttet yrke 5 år senere. Antall
Figur 6. Yrke før og etter fullført videreutdanning blant lønnstakere 21 - 58 år i 2017 som byttet yrke 5 år senere. Antall. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Diagrammet viser hvilken yrkesgruppe lønnstakerne som byttet yrke tilhørte i 2017, før de tok videreutdanning, og i hvilken yrkesgruppe de er i 2022. Før videreutdanningen var 16 215 lønnstakere i gruppen ledere og akademikere, militære yrker og uoppgitt. Etter videreutdanningen er hele 27 923 personer i denne yrkesgruppen.