Rapporten Education at a Glance 2023 viser at 25 prosent av elevene som begynte på et yrkesfaglig utdanningsprogram høsten 2015 i Norge, går ut av videregående med studiekompetanse innen 5 år. Det er høyere enn alle andre OECD-landene.
Latvia har den nest høyeste andelen elever som fullfører et studieforberedende utdanningsprogram selv om de startet på yrkesfag, med 13 prosent. Til tross for at Latvia er landet som tettest følger Norge, er dette likevel hele 12 prosentpoeng lavere enn her til lands.
Tilsvarende tall for Finland og Sverige er henholdsvis 1 og 2 prosent.
Tallene for Norge som danner grunnlag for gjennomføringsstatistikken i Education at a Glance 2023 er levert av SSB til OECD i tråd med internasjonale retningslinjer for leveransen. Statistisk sentralbyrå (SSB) måler gjennomføring i videregående opplæring ved å se på andelen som gjennomførte innen normert tid og to år etter normert tid. Hver elev som har gjennomført et studieprogram i denne perioden telles én gang. Blant elever som har oppnådd både yrkeskompetanse og studiekompetanse i perioden, telles kun yrkeskompetansen.
Fleksibilitet i videregående opplæring
OECD trekker fram at den høye andelen bytter blant norske elever kan skyldes at elever på videregående skole har stor fleksibilitet til å bytte mellom utdanningsprogrammene. For yrkesfagelevene inkluderer dette både Elever med ungdomsrett har med dagens opplæringslov rett til å gjøre ett omvalg, som vil si at de kan bytte mellom studieforberedende og yrkesfaglig videregående, eller til et annet programområde innenfor det utdanningsprogrammet de allerede går., Et tilbud hvor elever som har gått to år på et yrkesfaglig utdanningsprogram kan ta et tredje påbyggingsår (påbygg Vg3) som fører til generell studiekompetanse., samt studieforberedende Vg3-løp innenfor enkelte yrkesfaglige program som naturbruk. Denne fleksibiliteten vil bli enda større når den nye opplæringsloven trer i kraft høsten 2024, som åpner for flere muligheter til omvalg.
Det mest vanlige innenfor yrkesfaglige løp fram mot fag-/svennebrev er to år i skole etterfulgt av to år i lære. Imidlertid får ikke alle yrkesfagelever læreplass. I Education at a Glance trekker OECD fram at en del av disse elevene da velger å benytte seg av mulighet for påbygg Vg3 i det norske systemet og dermed fullfører med studiekompetanse fremfor yrkeskompetanse. De kan altså oppnå studiekompetanse uten at det krever at de går flere år i videregående enn elever som følger et vanlig treårig studieforberedende løp.
Andelen elever som bytter utdanningsprogram i ulike land vil være påvirket av fleksibiliteten elevene i videregående opplæring har til å bytte utdanningsprogram. I tillegg til at dette kan være forklaringen for Norge sin høye andel, kan en lignende forklaring gjelde for Latvia. Det latviske systemet åpner for at elever som har startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram kan kombinere dette med et studieforberedende utdanningsprogram. Denne løsningen fører til at elever på yrkesfag kan oppnå studiekompetanse.
I Finland og Sverige, der andelen er 1-2 prosent, er det et tydeligere skille mellom yrkesfaglige og studieforberedende programmer både i struktur og faglig innhold. Dette kan gjøre veien fra yrkesfag over til studieforberedende lenger, slik at færre elever velger å gjøre dette byttet.
Mindre vanlig å gå fra studieforberedende til yrkesfag
Det er langt færre som bytter fra studieforberedende til yrkesfag. Blant elevene som begynte på studieforberedende utdanningsprogram i Norge høsten 2016 var det 1 prosent som byttet til yrkesfag innen 5 år.
Muligheten til omvalg i det norske systemet omfatter også elever på studieforberedende, og noen skoler tilbyr utvalgte kryssløp fra studiespesialisering Vg1 til yrkesfaglig Vg2. Elever på studieforberedende har imidlertid ikke den samme påbyggsmuligheten som yrkesfagelever har.
Mens påbyggingsåret sikrer at man blir ferdig på videregående like raskt som de som har gått studieforberedende fra start, vil et bytte fra studieforberedende til yrkesfag ofte innebære at opplæringen tar lengre tid å fullføre.
Education at a Glance er en årlig rapport som utgis av OECD. Rapporten samler og sammenligner informasjon om utdanningssystemene og statistikk om utdanning for medlemslandene og samarbeidende land. Rapporten tar for seg utdanningssystemet fra barnehager til høyere utdanning. Rapporter og datagrunnlag er tilgjengelig på OECDs nettsider. I rapporten for 2023 er hovedtemaet yrkesfaglig utdanning.