var det 31 468 kandidater som gikk opp til fag- eller svenneprøve. Av alle kandidatene bestod 29 127, altså 93 prosent, prøven.

En kan ta fag- eller svenneprøve både som lærling, praksiskandidat, eller elev som har hatt fagopplæring i skole. Lærlinger utgjorde den største gruppen og stod for 62 prosent av alle kandidatene skoleåret 2020/2021. 34 prosent av kandidatene var praksiskandidater og 4 prosent elever i fagopplæring i skole. Elever i fagopplæring i skole hadde lavest andel med bestått fag- eller svenneprøve, 82 prosent. Til sammenligning bestod 92 prosent av lærlinger og 94 prosent av praksiskandidater prøven.

Resultater bakover i tid viser at det over lengre tid har vært forskjeller i andel bestått fag- eller svenneprøve, og elever i fagopplæring i skole skiller seg ut ved å ha klart lavere andel bestått sammenlignet med de to andre gruppene. Årsaken til forskjellen kan muligens ha sammenheng med at elevene i fagopplæring i skole har en kortere opplæringstid og mindre praksisnærhet sammenlignet med lærlingene.

Figur 1. Andel beståtte fag- eller svenneprøver, etter kandidattype. 2020/2021

Lærlinger er kandidater som gjennomfører opplæringen i en bedrift/virksomhet. I de fleste lærefag utgjør dette en periode på to år – ett år med opplæring og ett år med verdiskaping.

Praksiskandidater er kandidater som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til fag- eller svenneprøve uten å ha gått i lære. Inkludert i tallene for praksiskandidater er kandidater som går ordningen fagbrev på jobb – en ordning for voksne som er i et arbeidsforhold hvor de får realkompetansevurdering og opplæring på arbeidsplassen for å ta fag- eller svenneprøven.

Elever i fagopplæring i skole er kandidater som av ulike årsaker ikke har fått læreplass, og som har opplæringsdelen av læretiden i skole (vanligvis ett år). Disse elevene har ikke verdiskapingsdelen som lærlinger får i bedrift.

Færre fag- eller svenneprøver bestått innen design og håndverk

Andelen med bestått fag- eller svenneprøve varierer også etter utdanningsprogram. Størst andel som består prøven finner vi blant kandidatene som tok fag- eller svenneprøve innenfor teknologi- og industrifag, 96 prosent. Dette er 3 prosentpoeng høyere enn snittet for alle utdanningsprogrammene. Kandidatene som tok prøve innenfor design og håndverk hadde lavest andel bestått med 86 prosent – 9 prosentpoeng lavere sammenlignet med teknologi- og industrifag. Dette er også tilfellet når vi sammenligner tall 10 år tilbake i tid.

Ved en nærmere undersøkelse av tallene finner vi at det er størst andel elever i fagopplæring i skole blant dem som avla fag- eller svenneprøve i design og håndverk. For teknologi- og industrifag er andelen elever i fagopplæring i skole betraktelig lavere. Sammenligner vi tall for kun lærlinger og lærekandidater har fremdeles design og håndverk færrest beståtte fag- eller svenneprøver, imidlertid er forskjellene noe mindre. Ser vi til statistikken Gjennomføring i videregående opplæring, finner vi at elevene som startet på design og håndverk har nest lavest andel som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse innen 5/6 år.

Figur 2. Andel beståtte fag- eller svenneprøver, etter utdanningsprogram¹. 2020/2021

¹ Medier og kommunikasjon er holdt utenfor figuren på grunn av få observasjoner.