Det viser rapporten Bosetting etter endt utdanning – Troms og Finnmark. Rapporten har Troms og Finnmark som casefylke, og følger Studenter ved følgende velferdsutdanninger: barnehagelærer-, lærer-, sykepleier-, sosialarbeider-, psykologi- og medisinutdanning. som er oppvokst i Troms og Finnmark og som fullførte utdanningen sin i 2017.
Av totalt 852 personer fra Troms og Finnmark som fullførte en velferdsutdanning i 2017, bodde 52 prosent i Kommunen en person bodde i ved 16 års alder. Dette regnes som den kommunen man vokste opp i. eller en En kommune som deler grense med en annen kommune. to år etterpå.
Barnehagelærerne flytter oftest hjem
Nærmere seks av ti velferdsstudenter som fullførte en barnehagelærerutdanning i 2017 bodde i oppvekstkommunen sin i 2019 – to år etter fullført utdanning. I tillegg bodde i underkant av 6 prosent i en nabokommune.
– Barnehager og skoler er en type arbeidsplass som finnes i enhver kommune, og jobbmulighetene kan gjøre det mer attraktivt å bo også i de mindre kommunene for disse velferdsstudentene, sier forfatteren bak rapporten, Maj-Lisa Lervåg.
Blant de som tok psykologiutdanning bodde 41 prosent i oppvekstkommunen to år etter fullført utdanning.
– En mulig forklaring kan være at det på lokale steder vil kunne være mindre behov for stillinger innenfor psykologi, sammenlignet med for eksempel barnehage eller undervisning, sier Maj-Lisa Lervåg.
En av fire som studerte i Oslo flytter hjem
Jo lenger unna velferdsstudentene flytter for å ta utdanningen, jo mindre er andelen som flytter tilbake til Troms og Finnmark etterpå.
Blant velferdsstudentene som fullførte utdanningen i Oslo, bodde 25 prosent i Troms og Finnmark to år etter utdanningen. Blant de som studerte i Trondheim bodde 44 prosent i Troms og Finnmark innen to år, og blant velferdsstudentene i Bodø var andelen enda høyere (60 prosent).
Velferdsstudentene som tok utdanningen i Tromsø bodde i stor grad fortsatt i Troms og Finnmark etter fullført utdanning, med tre av fire.
– Dette kan bety at tilgang på lokale utdanningstilbud er viktig for å sikre at regionen har tilgang på kvalifisert arbeidskraft, sier Maj-Lisa Lervåg.
Fire av ti tok utdanningen i Tromsø
Velferdsstudentene fra Troms og Finnmark trekkes mot mer sentrale steder, noe som også er vanlig blant studenter ellers i Norge. Flertallet av velferdsstudentene tok utdanningen innad i fylkene Troms og Finnmark, med Tromsø som det klart største studiestedet. Hele 41 prosent av velferdsstudentene fra Troms og Finnmark tok utdanningen i Tromsø.
Det er også interessant å se hvor stor andel av de som tok utdanningen i Tromsø som blir boende der etterpå (Figur 3). Blant velferdsstudentene som tok utdanningen i Tromsø, valgte halvparten å bli boende i Tromsø kommune også to år etter fullført utdanning (49 prosent).
Studenter fra Troms og Finnmark som tar velferdsutdanninger kan tilføre sårt tiltrengt kompetanse til regionen. Selv om syv av ti bor i Troms og Finnmark etter fullført utdanning, viser rapporten at velferdsstudenter fra Troms og Finnmark tilnærmet aldri bosetter seg i en distriktskommune – med mindre de selv har vokst opp i en distriktskommune. Barnehagelærere og sosialarbeidere er den gruppen velferdsstudenter som i størst grad bosetter seg i de mindre sentrale kommunene etter fullført utdanning.
Resultatene stammer fra SSB-rapporten Bosetting etter endt utdanning - Troms og Finnmark (2023). Rapporten kartlegger uteksaminerte velferdskandidaters bosted to år etter endt utdanning, blant kandidater som er oppvokst i Troms og Finnmark. Rapporten belyser bosettingsmønstre basert på blant annet sentralitet, studiested og studieby, type velferdsutdanning og personlige kjennetegn. Populasjonen består av 852 velferdsstudenter som fullførte en velferdsutdanning i studieåret 2016/2017. Se ellers til kapittel 1 i rapporten for en nøyaktig beskrivelse av populasjonen, samt utfyllende beskrivelser av resultatene.