Universitets- og høgskoleutdanning

Artikler og publikasjoner

Analyser, artikler og publikasjoner

Viser 22 av 22
Høy sysselsetting blant unge med høyere utdanning

Sysselsettingsgraden blant unge voksne med en universitets- og høgskoleutdanning var høyere i Norge enn noe annet OECD-land i 2021.

Slik henger utdanning sammen med foreldrenes utdanningsnivå

Barn av foreldre med lavere utdanning presterer i gjennomsnitt dårligere på skolen, fullfører videregående skole sjeldnere og tar i mindre grad høyere utdanning enn de som har foreldre med mer utdanning.

Levekårsundersøkelsen for studenter 2021. Dokumentasjonsnotat

Levekårsundersøkelsen for studenter 2021 ble gjennomført i november og desember 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne gi oppdatert kunnskap om levekår blant studenter.

Høy arbeidsbelastning blant studenter med jobb

En heltidsstudent med jobb bruker i gjennomsnitt 50 timer i uken på studier og jobb. Studentene med jobb bruker i snitt tre timer mindre i uka på studier enn de som ikke jobber.

Studenters levekår 2021. En levekårsundersøkelse blant studenter i høyere utdanning

Denne rapporten har som formål å gi en oppdatert oversikt over studenters levekår per 2021. Studentmassen er i konstant endring, og det er behov for oppdatert kunnskap om levekårene til samtlige av studenttypene som finnes i dag.

Nå er det over 300 000 studenter i Norge

Gjennom pandemien har det vært en stor økning i antall studenter ved norske universiteter og høgskoler, og nå er det for første gang over 300 000 studenter i Norge. Økningen er størst blant de eldste studentene.

Endringer i universiteter og høgskoler i Norge

Omorganiseringer og fusjoner i universitet- og høgskolesektoren påvirker statistikkene som går på lærested og skoleslag da det blir større/mindre enheter og noen enheter endrer skoleslag. Her finner du en oppdatert oversikt over institusjoner som inngår i ulike skoleslag, samt en oversikt over endringer.

Bosetting etter endt utdanning

Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kartlegge uteksaminerte velferdskandidatenes studiested og bosted to og fem år etter endt utdanning i forhold til oppvekststedet.

1 av 5 studenter bytter utdanning

Blant studentene som begynte på en gradsutdanning i 2012, byttet 20 prosent til en ny utdanning. De fleste gjennomførte byttet i løpet av første studieår.

1 av 4 studenter sluttet på utdanningen

1 av 4 som begynte på en universitets- og høgskoleutdanning i 2012 falt fra. Over halvparten returnerte til studiene på et senere tidspunkt, men svært mange endte opp med å aldri fullføre en grad likevel.

Frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning

Denne rapporten har som formål å gi innsikt i omfanget av frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning.

Innvandrere – hvordan går det med dem i utdanningsløpet?

Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.

School value-added and long-term student outcomes

En rekke nyere studier finner at forskjellige tiltak i skolen kan ha viktige varige konsekvenser for elevene, samt at vesentlige forskjeller i skolers bidrag til elevenes læring.

Hver fjerde student har barn

En av fire studenter i Norge har barn. Norge har større andel studenter med barn enn mange andre land – også når vi tar hensyn til studentenes alder.

Se lanseringsseminar for Eurostudent VII direkte

Statistisk sentralbyrå (SSB) legger frem resultatene fra den europeiske studentundersøkelsen EUROSTUDENT VII. Se direkte fra klokken 11.00-11.45.

Hvilke studenter føler seg best forberedt på arbeidslivet?

Studenter som har hatt praksisopphold eller en studierelevant jobb under studiene føler seg bedre forberedt på arbeidslivet enn de som ikke har hatt det. Studenter som tar en profesjons- eller integrert masterutdanning føler seg også oftere godt forberedt på arbeidsmarkedet enn andre studenter.

Offentlig studiestøtte spiller en avgjørende rolle i finansieringen av utvekslingsopphold

I europeisk sammenheng er Norge blant landene med størst andel studenter som finansierer studieoppholdet i utlandet ved offentlig studiestøtte, og lavest andel som bruker midler fra foreldre eller EU-stipend.

Jobbinntekter står for en økende andel av studenters inntekter

Studenter i Norge tjente i snitt 9 950 kroner i måneden fra betalt arbeid i 2019. Det utgjorde over halvparten av studentenes totale inntekter, og er en økning fra 45 prosent i 2016.

Mange studenter opplever vanskeligheter i studietiden

4 av 10 studenter i Norge opplever studierelaterte vanskeligheter, som høye arbeidskrav og organisatoriske utfordringer, i studieprogrammet sitt. Dette gjelder spesielt de yngste studentene.

Dette er de største studiestedene i Norge

De seks største studiestedene tiltrekker seg over halvparten av alle som tar høyere utdanning.

Foreldrenes utdanningsnivå betyr fremdeles mye for gjennomføring

Selv om en stadig høyere andel velger å ta en universitets- eller høgskoleutdanning, har foreldrenes utdanningsnivå fortsatt stor betydning både for hvem som velger å studere og også for hvordan det går med studentene. Jo høyere utdanning minst én av foreldrene har, jo større andel fullfører en grad.

Dette er de mest populære studiene i Norge

En av ti studenter i Norge tar en bachelorgrad i økonomiske og administrative fag.

Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet høyere utdanning.

faktasider