Universitets- og høgskoleutdanning
Region A Statistikker
Statistikk
Statistikk fra andre enn SSB
Artikler og publikasjoner
Analyser, artikler og publikasjoner
Gjennom pandemien har det vært en stor økning i antall studenter ved norske universiteter og høgskoler, og nå er det for første gang over 300 000 studenter i Norge. Økningen er størst blant de eldste studentene.
Omorganiseringer og fusjoner i universitet- og høgskolesektoren påvirker statistikkene som går på lærested og skoleslag da det blir større/mindre enheter og noen enheter endrer skoleslag. Her finner du en oppdatert oversikt over institusjoner som inngår i ulike skoleslag, samt en oversikt over endringer.
Hovedformålet med dette prosjektet har vært å kartlegge uteksaminerte velferdskandidatenes studiested og bosted to og fem år etter endt utdanning i forhold til oppvekststedet.
Blant studentene som begynte på en gradsutdanning i 2012, byttet 20 prosent til en ny utdanning. De fleste gjennomførte byttet i løpet av første studieår.
1 av 4 som begynte på en universitets- og høgskoleutdanning i 2012 falt fra. Over halvparten returnerte til studiene på et senere tidspunkt, men svært mange endte opp med å aldri fullføre en grad likevel.
Denne rapporten har som formål å gi innsikt i omfanget av frafall og bytter i universitets- og høgskoleutdanning.
Utdanning er en sentral kilde til kunnskap og ferdigheter. Riktig og tilstrekkelig utdanning kan gi bedre jobb og et bedre liv, og skape velstand og bedre sosial integrering. For dem som faller utenfor kan dette ha negative konsekvenser, både økonomisk og sosialt.
En rekke nyere studier finner at forskjellige tiltak i skolen kan ha viktige varige konsekvenser for elevene, samt at vesentlige forskjeller i skolers bidrag til elevenes læring.
En av fire studenter i Norge har barn. Norge har større andel studenter med barn enn mange andre land – også når vi tar hensyn til studentenes alder.
Statistisk sentralbyrå (SSB) legger frem resultatene fra den europeiske studentundersøkelsen EUROSTUDENT VII. Se direkte fra klokken 11.00-11.45.
Studenter som har hatt praksisopphold eller en studierelevant jobb under studiene føler seg bedre forberedt på arbeidslivet enn de som ikke har hatt det. Studenter som tar en profesjons- eller integrert masterutdanning føler seg også oftere godt forberedt på arbeidsmarkedet enn andre studenter.
I europeisk sammenheng er Norge blant landene med størst andel studenter som finansierer studieoppholdet i utlandet ved offentlig studiestøtte, og lavest andel som bruker midler fra foreldre eller EU-stipend.
Studenter i Norge tjente i snitt 9 950 kroner i måneden fra betalt arbeid i 2019. Det utgjorde over halvparten av studentenes totale inntekter, og er en økning fra 45 prosent i 2016.
4 av 10 studenter i Norge opplever studierelaterte vanskeligheter, som høye arbeidskrav og organisatoriske utfordringer, i studieprogrammet sitt. Dette gjelder spesielt de yngste studentene.
De seks største studiestedene tiltrekker seg over halvparten av alle som tar høyere utdanning.
Selv om en stadig høyere andel velger å ta en universitets- eller høgskoleutdanning, har foreldrenes utdanningsnivå fortsatt stor betydning både for hvem som velger å studere og også for hvordan det går med studentene. Jo høyere utdanning minst én av foreldrene har, jo større andel fullfører en grad.
En av ti studenter i Norge tar en bachelorgrad i økonomiske og administrative fag.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner for delområdet høyere utdanning.