Dette viser nye tall fra den europeiske studentundersøkelsen Eurostudent som ble gjennomført i april/mai 2022. Da datainnsamlingen ble gjennomført var det ingen restriksjoner. Hvor lenge studentene har studert under pandemien og med hvor strenge restriksjoner varierer fra person til person.
- Studenter som tar profesjonsstudier oppgir i størst grad negative konsekvenser på studiemotivasjonen under pandemien, mens vi ser at motivasjonen til studenter på kortere studier, som årsstudier, i mye mindre grad ble påvirket av korona, sier seniorrådgiver Anna-Lena Keute i SSB.
Profesjonsstudier er lange studier med en varighet på 5 år eller mer og kvalifiserer for et bestemt yrke.
Mens 44 prosent av alle studenter ikke føler at pandemien har påvirket deres motivasjon til å studere, oppgir 42 prosent at korona har påvirket studiemotivasjonen ganske eller veldig negativt. 14 prosent oppgir at pandemien har påvirket studiemotivasjonen positivt.
Andel studenter som oppgir at pandemien påvirket studiemotivasjonen negativt er størst blant de som tar profesjonsstudier, med 54 prosent. Til sammenligning er tilsvarende andel 36 prosent blant masterstudentene og 24 prosent blant de som tar et årsstudium.
Resultatene viser også at andel studenter som studerte høstsemesteret 2019, altså semesteret før koronautbruddet i mars 2020, varierer mellom studenter på ulike studieprogram. Blant de som tar profesjonsstudier studerte to av tre før koronapandemien, mens tilsvarende andel er i underkant av 30 prosent blant studenter som tar enkeltemner og årsstudier.
- For studenter som har studert en lengre periode før korona kan pandemien ha gitt større utslag på motivasjonen. At profesjonsstudenter i større grad også studerte før pandemien kan være med å forklare forskjellene mellom profesjonsstudier og kortere programmer, sier Anna-Lena Keute.
De nasjonale kategoriene for studieprogrammer i Norge har følgende korrespondanse med ISCED, den internasjonale klassifiseringen av utdanning, som gjør det mulig å sammenlikne utdanning og kvalifikasjoner i ulike land: Profesjonsstudier omfatter 5-6 årige profesjonsstudier som kvalifiserer for et bestemt yrke (for eksempel medisin), samt 5-årige integrerte Masterprogrammer på nivå 7 i ISCED. Mastergrad omfatter 2-årige Masterprogrammer på nivå 7 i ISCED. Bachelorgrad omfatter 3-4 årige bachelorprogrammer på nivå 6 i ISCED. Årsstudium er et studium som går over ett år, og enkeltemner er emner som tilhører et studium og gir studiepoeng men som man kan ta uten å være student på studiet. Begge plasserer seg på nivå 6 i ISCED.
Pandemien påvirket kontakten med medstudenter
Gjennom pandemien har mye av undervisningen vært digital og studenter ble, som andre grupper i samfunnet, påvirket av kontaktrestriksjoner. Det er derfor ikke overraskende at 62 prosent av studentene opplever at pandemien har påvirket kontakten med medstudenter ganske eller veldig negativt.
Også når det gjelder kontakt med andre studenter, er det de som tar profesjonsstudier som opplever negative konsekvenser i størst grad. I denne gruppen oppgir 70 prosent av studentene at pandemien hadde negative konsekvenser på kontakten med medstudenter, mens tilsvarende andel er noe lavere blant bachelor- og masterstudenter, med henholdsvis 66 og 64 prosent. Igjen er det studenter på kortere studieløp som i lavest grad opplever negative konsekvenser på kontakten med medstudenter.
Studenter forventer ikke langsiktige effekter
Pandemien har påvirket studentene på ulike måter. Den kan både ha påvirket studenters motivasjon, karakterer og mulighet til å jobbe ved siden av studiene. Til tross for mindre motivasjon og kontakt med andre studenter, forventer 81 prosent av studentene at pandemien ikke påvirker deres videre studier.
Andelen som forventer at pandemien påvirker videre studier ganske eller veldig negativt er størst blant bachelorstudentene, med 15 prosent.
- Bachelorstudenter er ofte yngre og har mer tid igjen som studenter enn masterstudenter som snart skal ut på arbeidsmarkedet og det kan være vanskeligere å vite hvordan pandemien vil slå ut på lengre sikt, sier Keute.
Dataene er hentet fra spørreundersøkelsen Eurostudent 8. Eurostudent er en spørreundersøkelse som gjennomføres blant studenter i mange europeiske land. Formålet med undersøkelsen er å samle inn sammenlignbare data om studenter og høyere utdanning i Europa. Dette inkluderer ikke bare studenters studiesituasjon, men også deres økonomiske situasjon og bosituasjon. Den åttende runden av undersøkelsen gjennomføres i perioden 2022-2024. Datainnsamlingen ble i de fleste landene gjennomført våren 2022 og internasjonale resultater publiseres våren 2024. Av 24 000 studenter i det norske utvalget var det 35,3 prosent som svarte på undersøkelsen.
