404770
/transport-og-reiseliv/statistikker/havn/kvartal
404770
statistikk
2020-09-16T08:00:00.000Z
Transport og reiseliv;Svalbard
no
havn, Godstransport på kysten, skipsanløp, skipstyper (for eksempel tankskip, tørrlastskip, passasjerfartøy), innenriksfart, utenriksfart, godstransport, fergetransport, hurtigruten, kjøretøytransport, lastetype, tørr bulk, våt bulk, containereTransport og reiseliv, Sjøtransport, Transport og reiseliv, Svalbard
true

Godstransport på kysten

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

47

millioner tonn gods ble transportert til og fra de største norske havnene i 2. kvartal 2020

Godstransport på kysten. Alle havner og utvalgte havner. Tonn
2. kvartal 2020Andel
Alle havner47 333 678100,0
Oslo1 325 2052,8
Kristiansand504 9781,1
Stavanger525 1891,1
Bergen og Omland13 374 62028,4
Ålesund345 8260,7
Trondheim1 064 3902,3
Narvik5 824 10012,4
Tromsø217 3850,5

Om statistikken

Statistikken viser omfang og utvikling av gods- og passasjertransport på sjø. For gods viser statistikken transporten mellom norske havner og mellom norske og utenlandske havner. For passasjertransport er passasjerer med ferge til og fra utlandet, samt Hurtigruten inkludert i statistikken.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Havn

Havne- og farvannsloven definerer havn som «kai eller kaier med tilknyttede sjø- og landområder som er tilrettelagt for mottak og fortøyning av fartøy i næringsvirksomhet eller offentlig tjeneste, og andre områder som er tilknyttet disse.»

Innenriks og utenriks, trafikk og transport

Skip som går mellom norske havner defineres som innenriksfart, mens skip som går mellom en norsk og en utenlandsk havn defineres som utenriksfart. Det samme forhold gjelder transport av gods og passasjerer. Transittlast fra utlandet registreres som utenriks transport inn til Norge, og som innenriks i den videre transporten til norske havner

Lasting og Lossing

Om gods som tas inn i båten sier man at godset lastes ombord, mens gods som går ut av båten losses.

Lastetype

Lastetypen i sjøtransport beskriver hvordan varer transporteres på skip og hvordan de håndteres i havn. Klassifiseringen gjenspeiler dermed krav til fartøy og havnefasiliteter. Noen varer er transportert uten noen form for emballering mens andre varer må pakkes, stables eller transporteres i konteiner

Olje og malm i løs bulk stiller spesielle krav til både havn og skip og er eksempler på varer som ofte er transportert som henholdsvis våt- og tørrbulk. Begge varene kan imidlertid også transporteres som stykkgods. Dersom oljen er i fat som står på paller, vil lastetypen være stykkgods. Dersom oljen er i fat som står i konteiner som lastes/losses med kran (løftes), er lastetypen Lo-Lo konteiner (lift-on lift off). Spørsmålet om lastetype går på hvordan varen håndteres når den lastes eller losses. I tillegg til kodene i standard for lastetype fra EU har SSB supplert med koder for Ro-Ro konteinere (roll-on roll-off).

Lasteenhet

Enhet som kan frakte gods eller som er godset selv (f.eks. en konteiner eller et kjøretøy).

TEU (Twenty-foot equivalent unit)

Forkortelse for Twenty-foot equivalent unit. Et skip eller en terminals konteinerkapasitet uttrykkes som regel i antall TEU (tilsvarende en standardkonteiner på 20 x 8 x 8 fot).

Skipstype

Det er mange måter å gruppere skip på, og for å kunne sammenstille statistikk med ulike skipstypegrupperinger, har SSB utarbeidet en standard for skipstyper i SSB, som brukes i både innsamling og presentasjon av data. SSBs skipstypegruppering er i samsvar med kategoriene som blir brukt ved rapportering til EUs statistikkmyndighet Eurostat:

Flytende bulkskip inkluderer oljetankskip, kjemikalietankskip, LNG og LPG gasstankskip, tanklektere og andre tankskip. 

Stykkgodsskip er fartøy som kan transportere flere typer gods. Blant disse finner vikjøleskip, Ro-Ro-passasjerskip, Ro-Ro-konteiner- og bilferger, Ro-Ro-konteinerskip, andre Ro-Ro-skip, kombinert stykkgods-/passasjerskip, kombinert stykkgods-/konteinerskip, stykkgodsskip med ett dekk og stykkgodskip med flere dekk. 

Konteinerskip er en egen skipstype og betegner fartøy som er spesifikt innredet for transport av konteinere.

Spesialskip er fartøy utstyrt for å transportere en spesifikk type gods. Dette er fartøy somlekterskip, kjemikalieskip, skip for transport av bestrålt brensel, dyretransportskip, biltransportskip og andre spesialskip. 

Tørrlastlekter inkluderer lektere med dekk, mudderlekter, åpen lekter til tørrlast, lukket lekter til tørrlast og andre lektere. 

Passasjerskip er fartøy som kan transportere mer enn 12 betalende passasjerer.

Fiskerfartøy inkluderer fartøy for fiske og fiskeforedling. 

Offshoreskip inkluderer bore- og letevirksomhet samt forsyning. 

Slepebåter inkluderer også skip som skyver.

Diverse er mudringsprammer, skip innen forskning og skip som ikke er nevnt ellers.

Nord- og sørgående passasjerer på Hurtigruten

Hurtigruten er i nordgående trafikk på vei nordover og i sørgående trafikk på vei sørover. Statistikkbanktabellen med Hurtigruten omfatter kun passasjerer. Tallene viser hvor mange passasjerer som starter eller avslutter reisen i de enkelte havnene. En rundreise blir registrert som en reise. Det vil si at en passasjer som er på rundreise fra Bergen til Bergen vil bli telt som en passasjer.

Standard klassifikasjoner

SSBs standard for varetype i transportstatistikk er basert på EUs varegruppering for transportstatistikk NST 2007.

Standard for klassifisering av lastetype i sjøtransport er basert på kodelister fra den europeiske statistikkmyndigheten Eurostat.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk

Regionalt nivå

Havnedistrikt

Hyppighet og aktualitet

Statistikk fra de største havnene frigis per kvartal og publiseres senest 3 måneder etter kvartalets utløp.

For mindre havner, hvor det kun publiseres årlige tall, er publisering senest 6 måneder etter utgangen av året.

Internasjonal rapportering

Kvartals- og årsdata rapporteres til Eurostat i henhold til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/42/EF av 6. mai 2009 om statistiske oppgaver over transport av gods og passasjerer til sjøs.

Passasjertall for Hurtigruten er ikke en del av rapporteringen til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata lagres som SAS-filer. Historiske data lagres som ASCII-filer på LINUX.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet til statistikken er å vise omfang og utvikling av gods- og passasjertransport mellom norske havner og norske og utenlandske havner.

Statistikken i sin nåværende form, med datainnhenting fra havner, går tilbake til 2003. Før dette ble statistikk for sjøtransport produsert ved datainnhenting fra skipseier, altså transportøren. Disse undersøkelsene ble generelt betegnet som undersøkelser innen leie- og egentransport. Den siste utvalgsundersøkelsen om leie- og egentransport ble gjennomført i 1993.

Statistikken er i dag en forpliktelse Norge har gjennom i EØS-avtalen.

Brukere og bruksområder

Brukere er offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner (departementer, Kystverket og Transportøkonomisk institutt), offentlige og private havner med tilknyttede kommuner, fylkeskommuner og private foretak avhengig av sjøtransport i sin næringsvirksomhet. Statistikken brukes også av nasjonalregnskapet som en av flere kilder i konjunkturstatistikken.

Statistikken er viktig som grunnlag for analyser av utviklingen i transportstrømmer og konkurranseflater mellom transportformene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Forenklet havnestatistikk ble laget for 14 havnedistrikt fram til og med 1999.

Til og med 1999 ble Årsstatistikk for norskregistrerte skip og Innenlandsk rutefart publisert som egne statistikker. For 2000 og 2001 ble disse to undersøkelsene slått sammen til Sjøtransportundersøkelsen. Samtidig ble økonomidata ble tatt ut av undersøkelsen og erstattet med strukturstatistikk.

Ny nasjonal havnestatistikk kom i drift fra og med 2003 og erstattet Sjøtransportundersøkelsen.

Økonomi-/regnskapstall for havner (Næringsgruppe 63.221 Drift av havner og kaianlegg) finnes i Tjenester tilknyttet transport, strukturstatistikk.

I statistikk for kollektivtransport er passasjertransporten med hurtigbåt langs kysten beskrevet.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§ 2-2, 2-3.

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/42/EF av 6. mai 2009 om statistiske oppgaver over transport av gods og passasjerer til sjøs (omarbeiding) (EUT L 141 av 6.6.2009, s. 29 – 47)

Kommisjonsbeslutning 2010/216/EU av 14. april 2010 (EUT L 94 av 15.4.2010, s. 33-40)

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1090/2010 av 24. november 2010 (EUT L 325 av 9.12.2010, s. 1-3)

Delegert kommisjonsbeslutning 2012/186/EU av 3. februar 2012 (EUT L 101 av 11.4.2012, s. 5-14)

Produksjon

Omfang

Rammen for statistikken er all godstransport mellom norske havner og norske og utenlandske havner, samt transport av passasjerer mellom Norge og utlandet og passasjerer på hurtigruten. Populasjonen er norske havner og et utvalg private foretak med egen kai. Rammen gjelder ikke:

  • Transport mellom norske offshoreinstallasjoner og utlandet er ikke med.
  • Transport av passasjerer og gods på hurtigbåter og bilferger i rute mellom norske havner er ikke med.
  • Transport med fiske- og fangstfartøy er ikke med. Transport av foredlet fisk er derimot med og rapporteres under stykkgods.
  • Trafikk med slepebåter, fartøy for boring og letevirksomhet, forskningsskip og mudringsfartøy er ikke med.

Datakilder og utvalg

Data er hentet direkte fra private og offentlige havner, industribedrifter med egen kai og havneområder administrert av enkelte kommuner eller interkommunale samarbeid.

Havnene med gods- eller passasjertrafikk deles inn i to grupper: Kvartalshavner og årshavner.

  • Kvartalshavner er store havner som årlig håndterer mer enn 1 000 000 tonn gods eller 200 000 passasjerer.
  • Årshavner er havner som håndterer mindre enn 1 000 000 tonn gods eller færre enn 200 000 passasjerer

Kategoriene "Sør-Norge, uspesifisert" og "Nord-Norge, uspesifisert" omfatter private og offentlige havner med mindre enn 10 000 tonn i godsomslag årlig. Med Sør-Norge menes alle fylker langs kysten f.o.m Viken t.o.m Trøndelag. Nord-Norge består av fylkene Nordland og Troms og Finnmark.

Noen av havnene er organisert i interkommunale foretak mens andre er kommunale foretak. Listen under er offentlige havner (kommuner i parentes) som per 1. januar 2020 rapporterer til SSB per kvartal.

  • Borg Havn IKS (Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler)
  • Moss Havnevesen KF (Moss)
  • Oslo Havn KF (Oslo)
  • Drammenregionens Interkommunale Havnevesen (Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Svelvik)
  • Tønsberg Havnevesen (Tønsberg)
  • Sandefjord Havnevesen (Sandefjord)
  • Larvik Havn KF (Larvik)
  • Grenland Havn IKS (Skien, Bamble, Porsgrunn)
  • Kristiansand Havn KF (Kristiansand)
  • Kvinesdal Havnevesen (Kvinesdal)
  • Eigersund Havnevesen KF (Eigersund)
  • Stavanger Interkommunale Havn IKS (Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy)
  • Sauda Havnevesen (Sauda)
  • Karmsund Interkommunale Havnevesen IKS (Sveio, Tysvær, Haugesund, Bokn, Bømlo, Karmøy)
  • Bergen og Omland Havnevesen (Bergen, Askøy, Austrheim, Fedje, Fjell, Lindås, Meland, Os, Radøy, Sund, Øygarden)
  • Flora Havn og Næring KF (Alden hamneområde: Flora, Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Naustdal)
  • Bremanger Hamnevesen KF (Bremanger)
  • Nordfjord Havn IKS (Vågsøy, Selje, Gloppen, Stryn)
  • Ålesund Havn KF (Ålesund, Giske, Haram, Sula)
  • Molde og Romsdal Havn IKS (Molde, Aukra, Fræna, Midsund, Nesset, Rauma, Vestnes)
  • Kristiansund og Nordmøre Havnevesen  (Aure, Averøy, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Sunndal, Surnadal, Smøla, Tingvoll, Hemne, Hitra)
  • Trondheim Havnevesen (Trondheim, Orkdal, Stjørdal, Malvik, Frosta, Leksvik, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Frøya, Namsos)
  • Brønnøy Havnevesen (Brønnøy)
  • Helgeland Havnevesen (Mosjøen (Vefsn), Alstahaug, Dønna, Leirfjord)
  • Mo i Rana Havnevesen (Rana)
  • Bodø Havnevesen (Bodø)
  • Narvik Havnvesen (Narvik, kjøpsvik, Hekkestrand, Bjerkvik)
  • Harstad Havnevesen (Harstad Ibestad)
  • Tromsø Havnevesen (Tromsø)
  • Hammerfest Havnevesen (Hammerfest)
  • Kirkenes Havnevesen (Sør-Varanger)

Datainnsamling, editering og beregninger

Datainnsamlingen avhenger av om havnen rapporterer kvartalsvis eller årlig.

For data om gods og passasjerer ved kvartalshavner mottar havnen en beskrivelse av en fil (xls. elle csv.) med vare- eller lasteenhet som statistikkenhet og et gitt antall tilhørende variabler. Disse variablene beskriver egenskaper ved transportenheten, som for eksempel lastetype, innenriks-/utenriksfart eller flagg på fartøy. Enkelte fartøy transporterer verken gods eller passasjerer. For å fange opp denne trafikken er det nødvendig med en egen fil for anløp. Fra og med første kvartal 2017 har anløpstrafikken vært rapportert til SSB fra kystverket med data fra SafeSeaNet Norge (SSN N) Anløpsstatistikken inneholder nå i hovedsak skip over 300 bruttotonn, mens den tidligere har inneholdt alle godsskip over 100 bruttotonn.

For de fleste havner er den kvartalsvise rapporten til SSB forhåndsdefinert i fagsystemene. Leverandørene av fagsystemene er i regelmessig kontakt med SSB for oppdatering av kodelister for ikke-numeriske variabler. Kjente leverandører av fagsystem for havn er Seamless (Portwin), Inport  og Amesto .

For data om gods, passasjer og anløp ved årshavner, er både omfanget og metoden i datafangsten forskjellig fra kvartalsundersøkelsen. Datainnhentingen er basert på et spørreskjema som kun etterspør noen aggregerte hovedtall for året. Fra oppgaveåret 2016 rapporteres opplysningene elektronisk over Internett via innrapporteringskanalen Altinn. Skjemaet legges til rette i foretakets meldingsboks. Årshavnene har også mulighet til å levere data på samme format som i kvartalsundersøkelsen.

Tall for Hurtigruten sendes til SSB via en sikker innrapporteringsportal.

Alle ikke-numeriske variable blir kontrollert for teknisk overensstemmelse med filbeskrivelse. Ikke-numeriske variable med definerte kodelister kontrolleres. Numeriske variable (tonn eller passasjerer) kontrolleres først på aggregert nivå og mot tidligere perioder. Ved store avvik på aggregert nivå vil videre kontroll basere seg på identifisering av utslagsgivende observasjoner. Konsistens mellom variable kontrolleres (for eksempel om en tankbåt er brukt til passasjertrafikk). Ved manglende variabelverdier eller mistanke om feil, tar SSB kontakt med havnen.

Tall for Hurtigruten mottas på aggregert nivå og blir kontrollert mot tidligere perioder. Ved store avvik tar SSB kontakt med rederiet.

De norske skipsregistrene er benyttet i kontroll av data.

Dersom en havn ikke leverer data i tide, kan estimerte tall benyttes som en midlertidig løsning. Estimatene vil da som regel være basert på endringsrater fra de øvrige havnene i samme periode.

Sesongjustering

Ikke aktuelt

Konfidensialitet

Industribedrifter med egne kaianlegg får sine konfidensialitetskrav ivaretatt gjennom gruppering. Godsomslag fra disse blir summert og presentert som tilhørende NO88K Norge Uspesifisert, kvartal i kvartalstabeller, og NO88A - Uspesifisert, år i årstabellene.

Fra og med året 2016 er NO88A splittet i de to kodene:

  • NO88N Nord-Norge, uspesifisert
  • NO88S Sør-Norge, uspesifisert

Offentlige havner med få brukere og et lite mangfold i vare- og lastetype vil få sitt godsomslag publisert, selv om det her kan være mulig å utlede informasjon som er konkurransesensitiv for transportør eller vareeier.

Godsstrømmer mellom enkelthavner blir ikke publisert hverken av SSB eller Eurostat.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Statistikken i sin nåværende form ble etablert 1. kvartal 2003. Tidligere statistikk er ikke direkte sammenlignbar.

Årlig havnestatistikk er tilgjengelig fra og med 2002.

Statistikk for anløp er sammenlignbar fra 2004 til 2016. Kystverket overtok rapporteringen for anløp fra og med 2017. Anløpene rapporteres via SafeSeaNet Norge (SSN N)

Fra 1. kvartal 2016 er Sauda med i den kvartalsvise statistikken over Godstransport på kysten.

Fra 1. kvartal 2020 er Kvinesdal med i den kvartalsvise statistikken over Godstransport på kysten.

Fra tid til annen kan det oppstå endringer hos enhetene som inngår i statistikken som forårsaker et brudd i tidsserien. Endring av et havneområdes størrelse eller ansvarsområde er eksempler på dette.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Havnene registrerer sine data på bakgrunn av opplysninger fra havnebrukerne (speditører og rederier). Dersom opplysninger herfra er mangelfulle eller feil vil det gjenspeiles i statistikken. Manglende utfylling av godsmengde i konteinere kan være et eksempel på dette.

En annen feilkilde finnes i havnenes bruk av kodelister som SSB har spesifisert. Ulik bruk av kodelister vil gi feil i statistikken.

Gods- og passasjeropplysninger i havnenes datasystem kan noen ganger korrigeres etter innrapportering til SSB. Dersom slike oppdateringer ikke ettersendes til SSB, vil havnenes egen statistikk avvike fra SSBs havnestatistikk.

Måle- og bearbeidingsfeil reduseres ved at tall blir sjekket med den enkelte havn ved feil eller uklarheter.

SSB vil i noen tilfeller bruke estimater for data som mangler i rapporteringen fra en havn.

Oversikten over populasjonen og de utvalgte enhetene i statistikken avhenger av rapporteringen fra havnene. SSB identifiserer nye foretak med privat kai ved at det i årsundersøkelsen blir spurt om nye private kaier i kommunens geografiske ansvarsområde.

Store offentlige havner er avhengig av egen datainnsamling for å møte dataforespørselen fra SSB. I tilfeller der denne datainnhentingen ikke er direkte inkludert i administrasjonssystemet, kan risikoen for bearbeidingsfeil hos havnen være høyere.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB