Tre mennesker i et hus, illustrasjon

Det er ingen bred enighet om hvordan fattigdom skal måles, men det finnes flere ulike mål som kan si noe om hvor mange som sliter økonomisk i et samfunn. I dette undervisningsopplegget ser vi på mål og tall for lavinntekt blant barn og unge i Norge. Kort forklart dreier fattigdom seg da om å oppleve problemer fordi man har inntekt under en viss grense.

Når vi skal måle fare for fattigdom, er det vanlig å bruke det som kalles en relativ lavinntektsgrense. Personene som har en inntekt under denne grensen, har det vi kaller lavinntekt. Tallet for hvor mange som lever med lavinntekt i en treårsperiode, brukes ofte som mål på hvor mange som er «fattige» i Norge.

Her er en kort oversikt over noen fakta du kan lære mer om senere:

  • I 2021 var det 110 700, eller 11,3 prosent, av alle barn og unge under 18 år i Norge som bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt. Altså drøyt én av ti.
  • I år 2000 var tilsvarende lavinntektstall for barn og unge 4 prosent, og tallet steg fram til 2020.

For å forstå det vi senere skal si om lavinntekt og fare for å oppleve fattigdom, er det lurt å sette seg inn i hva noen viktige begreper betyr:

  • median
  • husholdning
  • inntekt
  • forbruksenheter
  • lavinntekt
  • vedvarende
  • vedvarende lavinntekt

Du kan slå opp begrepene når du jobber videre med temaene, og du kan gjerne laste ned begrepsoversikten og ha den ved siden av deg.

Her finner du begrepene.

Medianen er tallet i midten i ei rekke av tall. I en sortert rekke er medianinntekten den midterste inntekten. Når det er to i midten, som i illustrasjonen under, er medianinntekten gjennomsnittet av de to. Medianinntekten per måned er 39 000 kroner i vårt eksempel.

illustrasjon-medianinntekt.svg

Når vi lager tall for hvem som lever med så lav inntekt i Norge at vi kan si at de er i fare for å oppleve fattigdom, ser vi ikke på inntekten for hver enkelt person, men på inntektene for husholdningene de lever i. Det er for eksempel fordi det vil ha mye å si for barn og unge hvor mye penger familien har. Men hva er en husholdning i statistikken?

Jo, som en privat husholdning regnes alle personer som bor fast i boligen, og som har felles husholdningsøkonomi.

Inntekt er ikke bare lønn, bonuser og lignende som du får ved å jobbe hos en arbeidsgiver eller i din egen bedrift. Som inntekt regner vi også renter du får ved å spare på konto, og avkastning ved å plassere penger i aksjer eller andre verdipapirer. Inntekt er også det du får i pensjon, sykepenger, arbeidsledighetstrygd, foreldrepenger, barnetrygd, studiestipend og lignende.

Når vi skal definere vedvarende lavinntekt i dette undervisningsopplegget, ser vi på inntekten til private husholdninger, ikke enkeltpersoner, og vi ser på inntekter etter skatt.

Husholdninger er forskjellige. Husholdninger har for eksempel ikke like mange medlemmer som har inntekt, eller som skal bruke inntektene. Eksempler er en husholdning som kun består av én person, og en husholdning som består av et par med fire barn. For å kunne sammenligne inntektsnivået til forskjellige husholdninger må vi «justere» husholdningsinntekten. Det gjør vi ved hjelp av såkalte forbruksenheter. Forbruksenhetene skal ta hensyn til at store husholdninger trenger større inntekter enn små husholdninger for å ha samme økonomiske velferdsnivå. Men forbruksenhetene skal også ta hensyn til at store husholdninger har noen fordeler fordi de for eksempel kan fordele utgifter som strøm, internett, matinnkjøp osv. på flere personer. Den forbruksenheten som oftest benyttes i inntekts- og formuesstatistikken er "EU-skalaen". Se illustrasjonen nedenfor om hvordan vi bruker forbruksenheter for å «justere» inntekter mellom forskjellige typer husholdninger for å kunne sammenligne inntektene deres i statistikk og analyse om lavinntekt.

  1. Personene i husholdning A og B har lik inntekt etter skatt
1-eu-skalaen-lik-inntekt.svg

Kun én av dem havner under lavinntektsgrensen

  1. Omregning med EU-skalaen

Husholdning B har antagelig høyere utgifter enn husholdning A, men de har også fordeler ved at de er flere som kan dele på utgiftene. Forbruksenheter sikrer at inntekt i husholdning med ulikt antall personer kan sammenlignes.

I EU skalaen regnes den første voksne i husholdningen som 1 forbruksenhet. Hver voksen utover det regnes som 0,5 forbruksenheter. Hvert barn på 17 år eller under regnes som 0,3 forbruksenheter.

2-eu-skalaen-forbruksenheter.svg
  1. Inntekt etter omregning

Inntekt etter skatt deles på forbruksenhet for å finne sammenlignbar inntekt.

3-eu-skalaen-omregnet-inntekt.svg
  1. Lavinntektsgrensen

Lavinntektsgrensen endrer seg fra år til år, og er alltid 60 prosent av årets medianinntekt.

4-eu-skalaen-lavinntektsgrensen.svg
  1. Levestandard

For at personene i husholdning A og B skal ha lik levestandard, målt ved inntekt, må inntekten i husholdning B være høyere enn i husholdning A.

5-eu-skalaen-levestandard.svg

Årlig inntekt etter skatt per forbruksenhet som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen.

Her: tre år eller mer.

Nå har vi definert de seks begrepene median, husholdning, inntekt, forbruksenheter, lavinntekt og vedvarende. Vi definerer da vedvarende lavinntekt slik:

gjennomsnittlig treårig husholdningsinntekt per forbruksenhet som er lavere enn 60 prosent av gjennomsnittet av medianinntektene i befolkningen de samme tre årene

For å oppsummere om vedvarende lavinntekt:

Vi kan si at begrepet «vedvarende lavinntekt» er et uttrykk som forteller at personene med slik inntekt, i alle fall i en treårsperiode, har et økonomisk velferdsnivå som er betydelig lavere enn for resten av befolkningen. Situasjonen med å ha lave husholdningsinntekter er ikke kortvarig, men har vart over flere år. Det betyr ikke nødvendigvis at alle som har vedvarende lavinntekt, opplever seg som fattige. Men inntekten er da så lav at politikere og andre som styrer landet og kommunene våre, må være oppmerksomme på denne gruppen. De som har så lav inntekt, kan ha utfordringer med å skaffe seg alt de trenger av mat og andre varer og tjenester, og kan være i fare for å oppleve utenforskap.

Kahoot: Husker du begrepene?

Hva sier levekårsstatistikken om fattigdomsproblemer?

I tillegg til å lage tall for hvor mange som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt, lager SSB også levekårsstatistikk om hvilke utfordringer lavinntekt gir for levekår, for eksempel om man opplever å mangle materielle og sosiale goder. Slik statistikk for alle personer i Norge, altså ikke bare for familier med barn og unge, viser at flertallet av personer i lavinntektsgruppen ikke rapporterer om fattigdomsproblemer.

Hvem er de som i mindre grad enn andre med lavinntekt, rapporterer om opplevde fattigdomsproblemer og økonomiske vansker når vi spør om dette? Det er særlig eldre, de som eier bolig, personer med formue, og de som er bosatt i mindre sentrale strøk.

Dette reflekterer hvordan fattigdom i tillegg til størrelsen på inntekten også handler om hvilke utgifter, forbruksmønstre og andre ressurser husholdningene har, for eksempel formue. Men samtidig er det en klar sammenheng mellom husholdningsinntekt og slike vansker: Jo lavere inntekt, jo større andel oppgir å ha økonomiske vansker og mangler materielle og sosiale goder.

Hvor mange barn og unge lever med vedvarende lavinntekt? Antall og andel

Da er vi klare til å se på tallene. Stoffet i avsnittet er hentet fra Normann & Epland (2023).

Når du leser og jobber med tallene nå, så husk at det er tallet for hvor mange som lever med vedvarende lavinntekt som vi her bruker som en indikator for hvor mange som lever i fare for å oppleve fattigdom.

De tre årene 2019–2021 er de siste årene vi har tall for. Da var det 110 700, eller 11,3 prosent, av alle barn og unge under 18 år i Norge som bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt.

Var dette flere eller færre enn tidligere? Svaret er at det var færre barn og unge under 18 år, og en lavere andel av dem, som levde med vedvarende lavinntekt i 2019–2021 enn i de to treårsperiodene før. For disse periodene, altså periodene som slutter med 2019 og 2020, var det 115 000 eller 11,7 prosent av barn og unge under 18 år som bodde i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Grunnen til nedgangen for årene 2019–2021 var at:

  • Inntektene steg litt mer for barnefamilier i 2021 enn i resten av befolkningen fordi barnetrygden økte for de yngste.
  • Det ble færre barn i befolkningen (lavere antall nyfødte enn antall som ble 18 år og som ikke lenger regnes som «barn»).
  • Det var mindre innvandring i perioden (blant annet på grunn av pandemien).

I figur 1 ser dere at:

  • Andelen barn og unge under 18 år som lever med vedvarende lavinntekt i Norge, var 4 prosent i treårsperioden som sluttet i år 2000.
  • Andelen var nokså stabil på inntil 8 prosent for treårsperioder med sluttår mellom 2008 og 2012.
  • Andelen steg videre og ble tosifret, altså nådde 10 prosent, i treårsperioden som sluttet med 2015.
  • Andelen steg også fram til treårsperioden som sluttet med 2019, stoppet opp i 2020 og sank litt i 2021.

Figur 1. Andel barn under 18 år med vedvarende lav husholdningsinntekt¹. Prosent

¹ Gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) i en treårsperiode under 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme treårsperiode.

Nå kan dere løse oppgave A

Normann, T. M., & Epland, J. (2023, januar 24). Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021

Statistisk sentralbyrå. (2022, august 31). Fattigdomsproblemer, levekårsundersøkelsen. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/fattigdomsproblemer-levekarsundersokelsen

With, M. L., & Rustad, L. T. (2018, februar 26). Materielle og sosiale mangler i den norske befolkningen. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/_attachment/339727?_ts=161bdb9a620