Lavinntektshusholdninger-tekst-2-bilde.svg

Når du leser og jobber med tallene nå, så husk at det er tallet for hvor mange som lever med vedvarende lavinntekt, vi her bruker som en indikator for hvor mange som lever i fare for å oppleve fattigdom.

Bedre for de yngste barna

Det er gjerne de yngste barna på 0-5 år som har størst sannsynlighet for å tilhøre en husholdning med lavinntekt. Men det har blitt bedre for de yngste barna siden 2019. Da sank andelen med lavinntekt for dem, fra 12,7 prosent i 2019 til 12,6 prosent i 2020, og videre ned til 11,8 prosent i 2021. Fallet i andelen barn i alderen 0-5 år som har lavinntekt, kom samtidig med at barnetrygden økte for denne aldersgruppen.

Blant de barna som var 6-10 år og barn og unge 11-17 år kom nedgangen i andel barn med lavinntekt først i 2021. Og nedgangen var da svakere enn blant de yngste, og aller svakest for de fra 11 til 17 år.

Figur 2. Andel barn under 18 år med vedvarende lav husholdningsinntekt¹, etter alder. Prosent

¹ Gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) i en treårsperiode under 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme treårsperiode.

Andelen barn og unge med lavinntekt gikk ned i store kommuner

Det er stor variasjon mellom kommuner når det gjelder hvor store andeler barn som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Fra 2020 til 2021 ser vi en reduksjon i andelen barn og unge som lever med vedvarende lavinntekt i nesten alle de femten største kommunene i Norge.

Likevel øker andelen ganske mye i de fleste kommuner når vi ser på femårsperioden 2016-2021. Størst økning har Sandefjord, der 14,0 prosent av barn og unge levde med vedvarende lavinntekt i 2021, mens andelen i 2016 var på 11,1 prosent.

Også i 2021 fant vi størst andeler for barn og unge som lever med vedvarende lavinntekt i nabobyene Sarpsborg og Fredrikstad. Over tid har andelene økt merkbart i disse to byene, men i 2021 gikk andelen ned også her.

Oslo skiller seg litt ut med en mer positiv utvikling over noen år. Her har andelen barn og unge som lever med vedvarende lavinntekt, blitt redusert for tredje år på rad og er nå på 16,4 prosent. Vi må helt tilbake til 2013 for å finne tilsvarende andel.

Figur 3. Andel barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt¹. De femten største kommunene², 2015-2021

¹ Gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) i en treårsperiode under 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme treårsperiode. ² Kommunetall basert på kommuneinndeling fra og med 2020, også for tall bakover i tid.

Løs oppgave B og C før du går videre 

Seks av ti barn og unge med vedvarende lavinntekt har innvandrerbakgrunn

Nå skal vi snakke om forskjeller i lavinntekt mellom barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn. Men hva mener vi med «innvandrerbakgrunn» i statistikken? Jo, med innvandrerbakgrunn menes enten at barn eller unge har innvandret til Norge, eller er født her i landet av foreldre som har innvandret.

Tallene for vedvarende lavinntekt viser at også blant barn og unge med innvandrerbakgrunn er det en viss nedgang de siste to årene, selv om de fremdeles utgjør seks av ti barn og unge i lavinntektsgruppen. Barn og unge med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. For barn og unge uten innvandrerbakgrunn har 5,6 prosent, eller litt over ett av tjue barn, vedvarende lavinntekt.

Barn som selv har innvandret til landet, har fremdeles stor sannsynlighet for å tilhøre en husholdning med vedvarende lavinntekt. I 2021 var lavinntektsandelen på 46,7 prosent. Dette var 2,7 prosentpoeng mindre enn i 2019 da andelen var på sitt høyeste. I alt 27 100 barn som selv har innvandret, hadde vedvarende lavinntekt i 2021, og det er 2 000 færre enn to år tidligere.

Også blant norskfødte barn med innvandrerforeldre gikk andelen noe ned i 2021, da den var 31,0 prosent. Det er 3,4 prosentpoeng mindre enn i 2016, da andelen var på sitt største.

Men selv om andelen er mindre, økte likevel antallet norskfødte barn med innvandrerforeldre i lavinntektsgruppen frem til 2020. Det er fordi antallet i denne gruppen har økt mye de siste årene.

Også i 2021 ble det flere norskfødte barn med innvandrerforeldre i befolkningen. Men det var da likevel 1 100 færre av disse barna og unge som levde med vedvarende lavinntekt enn i 2020. Det skyldes nedgangen fra 2020 til 2021 i andelen som levde med lavinntekt.

Figur 4. Barn og unge med og uten innvandrerbakgrunn, og som lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Prosent
Figur 4. Barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Barn med og uten innvandrerbakgrunn. Antall og andel 2006-2021. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Figuren viser at andelen barn med vedvarende lavinntekt blant barn som selv har innvandret er 46,7 prosent i 2021, ned fra 48,4 prosent i 2020. Andelen var på sitt laveste i 2011 med 39,8 prosent. For norskfødte barn med innvandrerforeldre var andelen 31,0 prosent i 2021, ned fra 33,2 prosent i 2020. I 2011 var andelen 29,3 prosent. 5,6 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte lavinntektsgruppen i 2021, mens det gjaldt 4,6 prosent i 2011. Figuren viser også at barn med innvandrerbakgrunn utgjør flertallet av barn i lavinntekt, 27 100 innvandrerbarn og 38 800 norskfødte barn av innvandrerforeldre. 44 800 barn uten innvandrerbakgrunn hadde vedvarende lavinntekt i 2021.

  • 1Gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) i en treårsperiode under 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme treårsperiode.

Normann, T. M., & Epland, J. (2023, januar 24). Færre barn med vedvarende lavinntekt i 2021. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/artikler/faerre-barn-med-vedvarende-lavinntekt-i-2021

Nå kan du løse oppgave D