Det var en uvanlig kraftig vekst i prisene norske industriforetak fikk for varene sine fra 2020 til rundt midten av 2022, men fra midten av 2022 og ut 2023 ble veksten dempet og prisene stabiliserte seg på et høyt nivå. I 2023 viste produsentprisindeksen for industrien en Generell vekst i verdien av en størrelse i et kalenderår sammenlignet med verdien for den samme størrelsen året før. Årsvekst beregnes ved å ta forholdet mellom gjennomsnittet av månedsindeksene for aktuelt år og tilsvarende. på 3,8 prosent, mens i 2022 var den på rekordhøye 24,7 prosent.

– Bildet er litt ulikt i forskjellige næringer, men for norsk industri samlet sett var 2023 et år med høye salgspriser. Den rekordsterke veksten fra 2022 stoppet opp, men så langt har vi sett en utflating på høyt nivå, heller enn et prisfall, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB. 

Figur 1. Produsentprisindeksen for industrien totalt fra 2018-2023. 2015=100.

Fortsatt høye priser på matvarer

Prisene i næringsmiddelindustrien steg kraftig gjennom hele 2022 og fram til og med 1.kvartal 2023, men begynte deretter å svinge mer.

–  I 2023 fortsatte den sterke prisveksten på blant annet kjøtt, fisk, frukt og grønnsaker i norske dagligvarebutikker. Spesielt i starten av året viste prisoppgangen seg tydelig også i produsentleddet, sier Kristiansen.

Samlet sett steg prisene i næringsmiddelindustrien med rundt 12 prosent fra 2022 til 2023, mens det året før var en årsvekst på rundt 17 prosent.

Prisene på frukt og grønnsaker økte tre ganger mer i 2023 enn året før, mens prisveksten på kjøtt og kjøttvarer var mer lik den vi hadde i 2022. Årsveksten på fisk var fortsatt sterk i 2023.

Året 2023 ble spesielt godt for norske sjømateksportører, godt hjulpet av en svak norsk krone mot blant annet euro og dollar gjennom store deler av året. Prisene på eksport av fisk hadde samlet sett en årsvekst på rundt 12 prosent. Dette var en sterk årsvekst sett i et historisk perspektiv, men prisveksten var det dobbelte året før.

Det var også en sterk årsvekst for mineralproduktindustrien og metallvareindustrien fra 2022 til 2023, med henholdsvis rundt 13 og 11 prosent oppgang.

Figur 2. PPI, årlige vekstrater for utvalgte industrinæringer, 2015-2023

Svakere år for norske metallprodusenter i 2023

Prisene i metallindustrien steg kraftig i 2021 og 2022, med oppganger på henholdsvis 28 og litt under 40 prosent. Fra 2022 til 2023 falt derimot prisene med 8,3 prosent. Prisene i metallindustrien er hovedsakelig styrt av prisene på jern, stål og ikke-jernholdige metaller som i stor grad fastsettes i det internasjonale markedet.

Metallprisene steg nesten sammenhengende fram mot mai 2023, før de begynte å falle fram til september, etterfulgt av nye prisoppganger de siste tre månedene av året.

Prisene på jern og stål falt kraftig fra 2022 til 2023, mens for de ikke-jernholdige metallene gikk prisene ned med kun 2,5 prosent. Året før var situasjonen en helt annen, da begge gruppene hadde en prisvekst på rundt 40 prosent.

En annen industrinæring med prisfall i 2023 var trelast- og trevareindustrien. Prisene gikk litt ned etter kraftig oppgang både i 2021 og 2022. Under koronapandemien benyttet flere nordmenn tiden på å pusse opp hus og fritidsboliger og etterspørselen etter trelast økte. I tillegg bidro et barkebilleangrep i Canada i 2021 til kraftig økning i tømmerprisene.

Prisfall på energivarer i 2023

En nedgang i prisene på Energivarene består av utvinning av råolje og naturgass, kraftforsyning og petroleums- og kullvareindustrienpå rundt 35 prosent var det som dro produsentprisene mest ned i 2023 i forhold til året før. PPI falt med nesten 22 prosent fra 2022 til 2023, i sterk kontrast til den høye årsveksten på 52 prosent i 2022. Årsveksten i PPI uten energivarer endte på 7 prosent i 2023.  

Prisene innen utvinning av råolje og naturgass steg kraftig både i 2021 og 2022. Størst var oppgangen fra 2020 til 2021, da prisene gikk opp med hele 120 prosent.

Figur 3. PPI, årlig vekstrate for utvinning av råolje og naturgass samt kraftforsyning fra 2015-2023

Flere forhold førte til rekordhøye gasspriser i 2021. I kjølvannet av pandemien ble det en sterk etterspørsel etter gass på det internasjonale markedet. Vi fikk også en lang og kald vinter i Europa samt høyere kvotepriser på Co2. I 2022 fortsatte gassprisene å stige, mye på grunn av krigen i Ukraina og bekymringer rundt gassforsyningen i Europa.

Fra 2022 til 2023 falt derimot prisindeksen for utvinning av olje og gass med 40 prosent.  

Prisene innen petroleums- og kullvareindustrien gikk også ned fra 2022-2023, med litt i underkant av 8 prosent. Året før var det en vekst på hele 67 prosent for denne næringen.

Innen Denne næringen består i all hovedsak av strømpriser og nettleie, med en mindre andel damp, gass og varmtvann til oppvarming. var det et prisfall på nærmere 14 prosent fra 2022 til 2023. De to foregående årene var det imidlertid en sterk prisvekst. Den kraftige prisveksten i 2021 og 2022 og tilsvarende prisfall i 2023 er sterkt korrelert med prisutviklingen på naturgass.

Nytt basisår fra og med neste publisering

Fra og med publiseringen av januarindeksen, som publiseres 9. februar, vil referanseåret bli endret til 2021=100. Inntil desember 2023 var referanseåret 2015=100.

Merk at oppdatert referanseår ikke påvirker endringer i indeksseriene over tid, utover avrundingseffekter som kan flytte enkelte endringsrater på desimalen.