Konjunkturtendensene 2019/1 med Økonomisk utsyn over året 2018

Oppgangen i norsk økonomi fortsetter, men med noen skjær i sjøen

Publisert:

Den moderate oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Enda lavere vekstutsikter internasjonalt eller et markert varig fall i oljefondet kan likevel skape problemer for bedrifter og finanspolitikken.

Makroøkonomiske hovedstørrelser 2009-2022. Regnskap og prognoser. Prosentvis endring fra året før der ikke annet framgår

Til tabellen

Internasjonal og norsk økonomi med Økonomisk utsyn over året 2018 (PDF)

Svakere vekstforløp internasjonalt

Den internasjonale oppgangskonjunkturen er forventet å fortsette for syvende år på rad i 2019. Med utsikter til et svakere internasjonalt konjunkturforløp, fortsatt usikre globale handelsforhold og intern uro, spesielt i Europa, ser vi for oss at vekstforløpet vil bli svakere enn det vi la til grunn for våre prognoser sist. Nedsiderisikoen er dessuten fortsatt stor, spesielt med hensyn til det realøkonomiske forløpet. Muligheten for at vi skal få en ytterligere opptrapping av pågående handelskonflikter er fremdeles til stede.

Balansert utvikling i norsk økonomi

Mye av oppgangen vi har bak oss i norsk økonomi var preget av ekspansiv finanspolitikk, lave renter og lønnsmoderasjon. Gjennom fjoråret har finanspolitikken blitt mer nøytral, lønnsveksten har tatt seg litt opp og Norges Bank har økt renta for første gang på mer enn to år. Disse drivkreftene ser ut til å gi nøytrale eller kontraktive impulser i årene som kommer. For petroleumsinvesteringene er bildet motsatt og her ventes det markert vekst i 2019. Samlet sett ser det ut til at norsk økonomi vil være nær konjunkturnøytral i hele perioden fram mot 2022.

Nøytral finanspolitikk

Finanspolitikken har gradvis blitt mer konjunkturnøytral etter at det i årene 2014 til 2016 ble ført en svært ekspansiv finanspolitikk for å demme opp for de negative impulsene som fulgte av oljeprisfallet i 2014. Vi legger til grunn at finanspolitikken fortsatt blir nær konjunkturnøytral og bruken av oljepenger vil bli i overkant av 2 prosent av oljefondets verdi i 2022. En slik moderat bruk av oljepenger er rimelig utfra konjunktursituasjonen fram mot 2022, ønsket om å skaffe seg en buffer for å møte eventuelt store endringer i oljefondets verdi og behovet for å finansiere økte utgifter knyttet til en aldrende befolkning.

Boligmarkedet er også inne i en nokså nøytral utvikling

Etter å ha falt gjennom andre halvår i 2017 og første halvår i 2018, var boliginvesteringene nær uendret i andre halvår i fjor. Ifølge våre beregninger vil boliginvesteringene ta seg noe opp i løpet av første halvår 2019. Økte boligpriser gjør boligbygging mer lønnsomt og oppgangen kommer som følge av at boligprisene steg gjennom 2018, etter å ha falt markert gjennom 2017. Framover drives boligprisveksten av økte inntekter, men dempes av økte renter og noe lavere befolkningsvekst. Boligprisveksten ventes som følge av dette å bli såpass moderat at boligprisene reelt sett er nær uendret fram til 2022. Sammenliknet med de siste fem årene, som var preget av store svingninger i både boligpriser og boliginvesteringer, er boligmarkedet nå i bedre balanse.

Petroleumsinvesteringene har nådd et vendepunkt

Fra 2013 falt petroleumsinvesteringene i fire år. I begynnelsen av 2018 snudde utviklingen til en liten oppgang, og vi venter at investeringene vil vokse markert i 2019. Det er i hovedsak utbyggingsprosjektene Johan Sverdrup fase 2 og Johan Castberg som bidrar til dette. Lavere kostnader og forventninger om en oljepris på vel 60 dollar fatet gjør også mange andre prosjekter lønnsomme. I 2020-2022 ventes investeringsnivået å holde seg nær nivået i 2019, noe som er rundt 19 prosent lavere enn rekordnivået fra 2013.

Moderat vekst i næringsinvesteringene framover

Økte renter, moderat vekst i norsk økonomi og stor usikkerhet rundt utviklingen internasjonalt demper investeringsveksten framover. Vi anslår at veksten i næringsinvesteringene faller fra i overkant av 3 prosent i inneværende år til mellom 1 og 2 prosent fram mot 2022.

Konsumveksten blir moderat framover

Konsumet drives av forløpet i husholdningenes inntekter, formue og renter. Lønnsinntektene, som er den viktigste inntektskilden for husholdningene, ventes å øke i årene framover både som følge av høyere årslønnsvekst og vekst i sysselsettingen. Aldringen av befolkningen medfører at også offentlige stønader vil vokse. Svak utvikling i realboligprisene og økte renter demper derimot konsumveksten. I sum gir dette en konsumvekst i årene framover som ligger litt over trendveksten i Fastlands-Norge, men som er adskillig lavere enn i tidligere oppgangskonjunkturer.

Lønnsveksten fortsetter å ta seg opp

Etter en topp på litt over 5 prosent i begynnelsen av 2016 var arbeidsledigheten 3,7 prosent som gjennomsnitt fra november 2018 til januar 2019, ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Som årsgjennomsnitt venter vi at ledigheten faller til 3,6 prosent mot slutten av prognoseperioden. Framover vil en bedret konjunktursituasjon, lavere arbeidsledighet og lavere energipriser gi grunnlag for høyere lønnsvekst, både nominelt og reelt. I 2022 ventes den nominelle årslønnsveksten å ta seg opp til rundt 3,5 prosent. Med denne utviklingen vil lønnsandelen i industrien framover ligge nær gjennomsnittet for de siste 30 årene.

Betydelig usikkerhet rundt valutakursutviklingen

Sammenlignet med euroområdet er renta nå høyere i Norge, noe som ut fra teorien om udekket renteparitet taler for at krona skal svekke seg. Samtidig er krona på et svakt nivå sett i forhold til den historiske relative prisutviklingen mellom euroområdet og Norge. Dette taler for en styrking av krona. Ettersom det er stor usikkerhet rundt valutakursutviklingen framover og uklart hvilken retning summen av de økonomiske drivkreftene virker, har vi forutsatt uendret valutakurs gjennom prognoseperioden. Dette innebærer at en euro vil koste rundt 9,7 kroner framover. Sammenlignet med vår prognose fra desember 2018 innebærer dette en svakere krone.

Inflasjonen

Veksten i både KPI og KPI-JAE anslås til 2,3 prosent i 2019. Økte kraftpriser og svakere krone bidrar til å trekke anslagene for prisvekst opp sammenlignet med vår forrige prognose. Med et noe strammere arbeidsmarked ser det ut til at lønnsveksten, og dermed også den innenlandske kostnadsveksten, tar seg opp. Den underliggende inflasjonen ventes å øke fra rundt 1,5 prosent de siste to årene til i overkant av 2 prosent i årene som kommer.

Rundt ett prosentpoeng høyere rente fram til slutten av 2022

Norges Banks operative mål er en årsvekst i konsumprisene som over tid skal være nær 2 prosent. I tillegg skal pengepolitikken bidra til at produksjon og sysselsetting stabiliseres rundt det høyest mulige nivået som er forenlig med prisstabilitet over tid. Oppgangen i norsk økonomi ser ut til å fortsette i et moderat tempo og det er ventet at Norges Bank vil heve styringsrenta ytterligere. Vi har lagt til grunn fire rentehevinger på 0,25 prosentpoeng innen utgangen av 2022. Renta på rammelån vil da stige til rundt 4 prosent i 2022.