118838
118838
forskning
2011-03-02T07:00:00.000Z
no

Innvandrernes bruk av trygdeytelser i 2009

Publisert:

Blant innvandrere ankommet etter 1989 mottok 48 prosent en eller annen trygdeytelse i 2009. Det er litt høyere enn andelen på 45 prosent for hele befolkningen. Flyktninger mottar oftere ytelser og større utbetalinger enn arbeidsinnvandrere og familieinnvandrere. Lengre botid ser ut til å øke bruken av trygdeordninger.

Dette er noen av funnene i rapporten Innvandreres bruk av velferdsordninger i 2009. Mottak av 16 typer trygdeytelser blant ulike innvandrergrupper av Torkil Løwe. Rapporten kartlegger bruk av trygdeytelser blant 305 427 bosatte innvandrere som kom til Norge i perioden 1990-2008, basert på overføringer i enkeltåret 2009.



Litt flere trygdemottakere blant innvandrerne

Mens 48 prosent av innvandrerne mottok en eller annen form for trygdeytelse i 2009, var andelen for hele befolkningen 45 prosent. Målt i beløp per person, mottok innvandrerne alt i alt 11 000 kroner mindre enn gjennomsnittspersonen i hele befolkningen. Forskjellen kan blant annet forklares med at det er få alderspensjonister blant innvandrerne. Dersom alderspensjon utelates, utgjør overføringene gjennomsnittlig 11 000 kroner mer per innvandrer enn per person i hele befolkningen.



Barnetrygd vanligste stønad

Barnetrygd er den vanligste trygdeytelsen blant innvandrere. Bruken av ordningen er også det som skiller innvandrerne mest fra hele befolkningen (henholdsvis 26 mot 14 prosent mottakere). Innvandrernes mottaksandel er deretter som følger: Sykepenger (12 prosent), dagpenger ved arbeidsledighet (9 prosent), sosialhjelp (8 prosent), bostøtte (7 prosent) og kontantstøtte (5 prosent). Mindre vanlig er ytelsene rehabiliterings- og attføringspenger, overgangsstønad, fødselspenger, introduksjonsstønad, stønad til barnetilsyn, kvalifiseringsstønad og utdanningsstønad, uførepensjon og alderspensjon. Sistnevnte ytelse mottas av kun 1 prosent av innvandrerne sammenlignet med 14 prosent av befolkningen. Forskjellen har sammenheng med at det er langt færre eldre blant innvandrerne - særlig blant dem som er under lupen i denne rapporten.

Større bruk av sosialhjelp – særlig blant eldre

Rapporten viser at innvandrere har en høyere sosialhjelpsbruk sammenlignet med hele befolkningen, både målt i kroner og andel mottakere og uansett aldersgruppe. Rapporten viser at sosialhjelpsutbetalingene til innvandrerne - i motsetning til hva som gjelder i befolkningen under ett - øker med alder, og er særlig høye blant de eldste. Dette må sees i lys av at sosialhjelp er alternativet for innvandrere som har begrenset rett til trygdeytelser basert på opptjeningstid i arbeidslivet eller i folketrygden.



Innvandringsgrunn spiller en rolle

Mens 43 prosent av arbeidsinnvandrerne mottar trygdeytelser i en eller annen form, gjelder dette 59 prosent av flyktningene. Rapporten ser også på såkalte familieinnvandrere, dvs personer som har bosatt seg i Norge for å gjenforenes med arbeidsinnvandrere eller flyktninger eller stifte familie. Blant familieinnvandrere mottok 48 prosent en eller annen form for trygdeytelse i 2009. Bruken av ordningene er mindre - og mindre enn blant arbeidsinnvandrere - dersom familieinnvandrerne kommer fra regioner som representerer arbeidsinnvandrere eller hvis de kun har bodd kort tid i Norge.

Lang botid og økt trygdebruk

Rapporten viser at innvandrere med lang botid oftere er mottakere av trygdeytelser – uansett innvandringsgrunn og/eller hvilken region de kommer fra. Bruken av trygdeytelser ser dermed ut til å øke jo lenger de har bodd i Norge. Mens 55 prosent av innvandrerne som bosatte seg i Norge i perioden 1990-2004 mottok stønad, var andelen 38 prosent blant de senere ankomne. Det er viktig å understreke at sammenhengen mellom botid og trygdeytelser må tolkes med varsomhet av hensyn til metoden i denne rapporten. Kartleggingen tar kun utgangspunkt i data fra ett enkeltår – 2009 –, og metodisk er det høyst problematisk å måle effekter av botid på grunnlag av slike tverrsnittstall. Det understrekes også at rapporten primært dokumenterer forskjeller i trygdebruk, og ikke ser nærmere på årsaker til disse forskjellene.  



Rapporten er skrevet på oppdrag for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.



Les hele Innvandreres bruk av velferdsordninger i 2009. Mottak av 16 typer trygdeytelser blant ulike innvandrergrupper .

Mer om innvandrerutvalget

Rapportens ser på trygdebruk blant 305 427 bosatte innvandrere som kom til Norge i perioden 1990-2008. Tar man i tillegg med dem som innvandret til Norge før 1990, og som fremdeles var bosatt i Norge i 2009, er antallet innvandrere 422 595. Eldre innvandrere med svært lang botid er dermed underrepresentert i rapporten, noe som dels bøtes på ved å skille mellom alders- og botidsgrupper.

Grunnen til at personer som innvandret til Norge før 1990 er utelatt, er at man ikke har opplysninger om innvandringsgrunn (første oppholdsgrunnlag) for disse. Rapporten har nemlig som sentralt mål å se på forskjeller i trygdebruk etter innvandringsgrunn, det vil si om innvandreren kom som flyktning, arbeidsinnvandrer eller familieinnvandrer.



Kontakt