Deltakerlandene i GGP gjennomfører spørreundersøkelser basert på standardiserte spørreskjemaer, Generations and Gender Survey (GGS). GGP har etablert retningslinjer for utvalgsrammen og utvalgsmetodene for spørreundersøkelsene, noe som sikrer representativiteten til dataene på nasjonalt nivå. Den første runden med spørreundersøkelser (GGS I) ble lansert av GGP i 2004, med harmoniserte data tilgjengelige for 19 land. I de fleste tilfeller omfatter det minst en oppfølgingsundersøkelse, noe som gir longitudinale data. Den andre runden med datainnsamling (GGS II) startet i 2020. Ved utgangen av 2023 har 19 land gjennomført den første datainnsamlingen eller en pilotstudie, mens andre land kommer til å samle in dataene i 2024 og 2025.
Generations and Gender Programme Data Portal (https://ggp.colectica.org) gir en oversikt over tilgjengelige datasett fra spørreundersøkelsene, samt tilsvarende dokumentasjonsrapporter. Forskere kan be om tilgang til dataene via GGP-nettstedet (https://www.ggp-i.org).
Datainnsamling i Norge
I Norge ble data til GGS I samlet inn i 2007/08 gjennom et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Velferdsforskningsinstiuttet NOVA (OsloMet). I 2020 ble den første runden av GGS II (som «Undersøkelse om familie og arbeid») gjennomført i samarbeid med Universitetet i Oslo (Prof. Trude Lappegård). Oppfølgingsundersøkelsen (GGS II - wave 2) er planlagt gjennomført i april 2024. Alle respondentene som deltok i 2020, vil bli invitert til å delta i «Undersøkelse om Dagligliv og planer i usikre tider».
Norsk samarbeid med GGP
GGP ble lansert i 2000 i regi av FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) som etterfølgeren til Fertility and Family Surveys (FFS). Siden den gang har GGP utviklet seg til å bli en distribuert forskningsdatainfrastruktur, med Nederland Interdisciplinary Demographic Institute som vertsinstitusjon. Norge, representert av Forskningsavdelingen til Statistisk sentralbyrå, har vært engasjert i og bidratt til både FFS og GGP fra starten av. Statistisk sentralbyrå representerer Norge i Consortium Board av GGP og er en av de 15 internasjonale partnerinstitusjonene av GGP-5D prosjektet (The GGP Preparatory Phase Project for the ESFRI-Roadmap, Horizon Europe, Grant Agreement No. 101079357).
Statistisk sentralbyrå undersøker for tiden mulige samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i Norge for å legge til rette for implementeringen av GGP i Norge og styrke Norges representasjon i GGPs internasjonale forskningsinfrastruktur. Målet er å sikre Norges vedvarende deltakelse i GGP og bidra til vitenskapelige utvikling av GGP.
Finansiør: Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Norges forskningsråd (prosjektnr. 300870).
Prosjektperiode: 2020-2029
Publikasjoner
Dokumentasjonsrapporter
Gauthier, A. H., et al. (2021). Generations and Gender Survey Baseline Questionnaire 3.1.1 (www.ggp-i.org) The Hague: Netherlands Interdisciplinary Demographic Institute.
Dommermuth, L. & Lappegård, T. (2021). The Norwegian Generations and Gender Survey, Round 2 - Wave 1 (2020). Documentation of the data collection process (www.ggp-i.org). Technical working paper. The Hague: Netherlands Interdisciplinary Demographic Institute.
Dommermuth, L. & Lappegård, T. (2021). The Generations and Gender Survey 2020 in Norway (www.ggp-i.org). GGP Connect Seminar, 3/2021.
The Generations and Gender Programme (2020). Technical Guidelines (www.ggp-i.org). The Hague: Netherlands Interdisciplinary Demographic Institute.
The Generations and Gender Programme (2020). Norway. National Questionnaire in Norwegian (GGS II – Wave 1) (ggp.colectica.org). Generations and Gener Programme Colectia Portal.
Lappegård, T. & Veenstra, M. (2010). Life-course, generation and gender. LOGG 2007. Field report of the Norwegian Generations and Gender Survey (2007). Documents 34/2010. Statistics Norway: Oslo.
Utvalgte vitenskapelige publikasjoner (med norske GGP-data)
OECD (2023). Exploring Norway's Fertility, Work, and Family Policy Trends, Paris, OECD Publishing, https://doi.org/10.1787/f0c7bddf-en
Arnsen. H. S. (2023). Arbeidsdeling i hjemmet: Er likestilte par mer fornøyde? [Division of household labour: Are gender equal couples more satisfied?], SSB analyse 2023/7.
Leocádio, V., Gauthier, A. H., Mynarska, M., & Costa, R. (2023). The quality of fertility data in the web-based Generations and Gender Survey. Demographic Research, 49(3), 31-46. https://doi.org/10.4054/DemRes.2023.49.3
Krapf, S., Buber-Ennser, I., & Bujard, M. (2023). Education and Intended Number of Children in Germany,Moldova and Norway: An International Comparison UsingFReDA and GGS-II-data. Comparative Population Studies, 48(2023), 589-628. https://doi.org/10.12765/CPoS-2023-22
Fallesen, P., Dommermuth, L., Hellstrand, J., Simonsen, E., Loft, L. T. G., & Mortensen, L. H. (2022). Research note: comparing ideal family size with observed and forecasted completed cohort fertility in Denmark and Norway. Max Planck Institute for Demographic Research Working Paper, 31(2022). https://doi.org/10.4054/MPIDR-WP-2022-031
Dommermuth, L., & Klüsener, S. (2019). Formation and realisation of moving intentions across the adult life course. Population, Space and Place, 25(5), e2212. https://doi.org/10.1002/psp.2212
Dommermuth, L., Hohmann-Marriott, B., & Lappegård, T. (2017). Gender equality in the family and childbearing. Journal of Family Issues, 38(13), 1803-1824. https://doi.org/10.1177/0192513X15590686
Dommermuth, L., Klobas, J., & Lappegård, T. (2015). Realization of fertility intentions by different time frames. Advances in Life Course Research, 24, 34-36. https://doi.org/10.1016/j.alcr.2015.02.001
Wiik, K. A., & Dommermuth, L. (2014). Who remains unpartnered by mid-life in Norway? Differentials by gender and education. Journal of Comparative Family Studies, XLV(3), 405-424. https://doi.org/http://www.jstor.org/stable/24339545
Statistisk sentralbyrå (2009). Livet i ulike faser. Livsløp, generasjon og kjønn. Samfunnsspeilet 1/2009. Statistisk sentralbyrå: Oslo.