Arbeidet med MOSART-modellen startet opp i 1987 for å analysere betydningen av demografisk utvikling og andre faktorer for utdanningsatferd, arbeidsstyrke og offentlige pensjonsutgifter. Siden slutten av 1990-tallet har fokus blitt rettet mot å analysere konsekvensene av ulike utforminger av det norske pensjonssystemet. Videreutvikling og bruk av den dynamiske mikrosimuleringsmodellen MOSART har stått sentralt i de fleste analysene. Dette gjelder blant annet arbeidet med Pensjonskommisjonen i 2004, og Pensjonsutvalget i 2022. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og til dels Kunnskapsdepartementet har vært viktigste oppdragsgivere. Fra 2018 har modellen også blitt benyttet i SSBs statistikkproduksjon til beregninger av pensjonsformue på individnivå og leveranser av totaltall til Nasjonalregnskapet og Eurostat.

Finansiør: Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet

Publikasjoner

En kortfattet modelldokumentasjon finnes her:

Andreassen, L., Fredriksen, D., Gjefsen, H.M., Halvorsen, E. and Stølen, N.M. (2020): The dynamic cross-sectional microsimulation model MOSART. International Journal of Microsimulation 13 (1), 97-119.

En eldre, men fortsatt i høy grad en relevant og mer detaljert dokumentasjon av sentrale deler av modellen finnes i Fredriksen (1998): Projections of population, education, labour supply and public pension benefits.

Forskning og analyser

Halvorsen, E., Jia, Z., Kruse, H. and Vigtel, T. (2022): Social security pension generosity and the effect on household saving, Discussion paper no. 989, Statistics Norway

Fredriksen, D., Kruse, H. og Stølen, N.M. (2022): Dynamisk justering av aldersgrensene i pensjonssystemet belyst ved modellen MOSART. Rapporter 2022/22, Statistisk sentralbyrå.

Fredriksen, D., Halvorsen, E. og Stølen, N.M. (2022): Sosial bærekraft i systemet for alderspensjon. Søkelys på arbeidslivet, Vol 39, nr. 2-2022, 1-18.

Halvorsen, E. og A. W. Pedersen (2022): Bidrar folketrygdens pensjonssystem til inntektsutjevning i et livsløpsperspektiv? Søkelys på arbeidslivet, Vol 39, nr. 1-2022, 1-17.

Røstadsand. J.I., Stølen, N.M. og Fredriksen, D. (2021): Opparbeidede pensjonsrettigheter, nasjonale tall 2014-2018. Rapporter 2021/18, Statistisk sentralbyrå.

Fredriksen, D. og Stølen, N.M. (2021): MOSART og analyser av AFP i privat sektor. I NHO og LO (2021): Utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor. Hovedrapport, mai 2021, Vedlegg 2, 128-136.

Stølen, N.M., Fredriksen, D., Hernæs, E. and Holmøy, E. (2020): The Norwegian NDC Scheme: Balancing Risk Sharing and Redistribution. In Holzmann, R., Palmer, E., Palacios, R. and Sacchi, S. (2020): Progress and Challenges of Nonfinancial Defined Contribution Pension Schemes Vol 1. World Bank Group, Washington DC, 119-139.

Fredriksen, D., Holmøy, E., Strøm, B. og Stølen, N.M. (2019): Betydningen av pensjonsreformen for arbeidstilbud og offentlige finanser. Søkelys på arbeidslivet, Vol 36, nr. 4, 266-281.

Halvorsen, E. and A. W. Pedersen (2019): Closing the gender gap in pensions. A microsimulation analysis of the Norwegian NDC pension system, Journal of European Social Policy, 29(1), 130-143, 2019.

Fredriksen, D. og Stølen, N.M. (2019): Reform av offentlig tjenestepensjon. Samfunnsøkonomen nr. 2, 2019, 28-39.

Brinch, C. N., D. Fredriksen and O. L. Vestad (2018): Life expectancy and claiming behavior in a flexible pension system, Scandinavian Journal of Economics 120(4): 979-1010.

Fredriksen D. og N.M. Stølen (2018): Reform av offentlig tjenestepensjon. Rapporter 2018/33, Statistisk sentralbyrå.

Fredriksen, D., E. Holmøy, B. Strøm and N.M. Stølen (2017): Fiscal effects of the Norwegian pension reform – A micro-macro assessment. Journal of Pension Economics and Finance. pp. 1-36.

Fredriksen, D. and N.M. Stølen (2017): Lifetime pension benefits relative to lifetime contributions. International Journal of Microsimulation, Vol 10 (2), pp. 177-207.

Nicolajsen, S. og N.M. Stølen (2016): Fordelingsvirkninger av pensjonsreformen. Søkelys på arbeidslivet, Vol. 33, Nr. 1-2, 24-44