Navnet MOSART er et akronym for "MOdell for mikrosimulering av Skolegang, ARbeidstilbud og Trygd." Modellen tar utgangspunkt i administrative data for hele befolkningen i Norge og simulerer det videre livsløpet for hvert enkelt individ med hensyn til inn- og utvandring, fødsler, død, husholdningsdannelse, skolegang og innvirkning på utdanningsnivå, arbeidstilbud og arbeidsinntekter og mottak av pensjonsytelser. Pensjonsberegningene er basert på et detaljert regelverk og faktiske opplysninger om tidligere arbeidsinntekter og opptjening av pensjonsrettigheter i de simulerte livsløpene. Langtidsytelsene fra folketrygden, slik som alderspensjon, etterlatteytelser og uføretrygd er inkludert i modellen sammen med avtalefestet pensjon (AFP) i offentlig og privat sektor, offentlig tjenestepensjon og obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor. Modellen har også en enkel simulering av andre inntektskomponenter og sparing, med en tilhørende beregning av skatt.

Simuleringen over livsløpet bygger på en antakelse om at hvert enkelt individ i hvert enkelt år har gitte sannsynligheter avhengig av sine egne kjennetegn for å oppleve begivenheter som påvirker de kjennetegnene vi modellerer. Modellen trekker så om disse begivenhetene inntreffer ved at "datamaskinen ruller terning". Når dette gjøres for et tilstrekkelig stort utvalg, kan man si noe om utviklingen for befolkningen og grupper av befolkningen, gitt de forutsetningene man gjør om sannsynlighetene som påvirker utviklingen i hvert enkelt livsløp. I en referansebane vil disse forutsetningene typisk være at alle sannsynlighetene holder seg på dagens nivå, og framskrivningen viser da konsekvensen av hva som skjer hvis "alt fortsetter som nå". I tillegg til referansebanen presenteres alternative beregninger som belyser følsomheten for endringer i forutsetningene (for eksempel endret utvikling i levealder) og konsekvenser av endringer i politikken (for eksempel ulike utforminger av pensjonssystemet).

Simuleringen av ekteskap og samboerskap (husholdningsdannelse) gjør det mulig å se ektefellenes pensjonsrettigheter i sammenheng, som for eksempel ved arv av pensjonsrettigheter. MOSARTs styrke som trygdemodell er et godt datagrunnlag og at modellen ser de ulike kjennetegnene i sammenheng på individnivå ("personregnskap"). For eksempel vil yrkesprosentene og den demografiske utviklingen påvirke både arbeidsstyrken som skal finansiere folketrygden og de rettigheter som blir opptjent.

Arbeidet med modellen startet opp i 1987, og analyser av konsekvensene av ulike utforminger av pensjonssystemet har vært modellens viktigste anvendelse siden slutten av 1990-tallet. Beregningene med modellen har dermed støttet opp om arbeidet som er gjennomført på feltet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Finansdepartementet. Resultater fra modellen har også blitt lagt til grunn for arbeidet med offentlige utredninger (for eksempel arbeidet i Pensjonskommisjonen i 2004 og Pensjonsutvalget i 2022). Foruten analysene av pensjonssystemet blir modellen også benyttet til framskrivinger av arbeidsstyrken etter utdanning for blant annet Kunnskapsdepartementet. Fra og med 2018 har modellen også blitt benyttet i SSBs statistikkproduksjon til beregninger av pensjonsformue på individnivå og leveranser av totaltall til Nasjonalregnskapet og Eurostat.