118815
118815
forskning
2010-06-18T07:50:00.000Z
no

Innvandrere blir oftere værende i fattigdom

Publisert:

Innvandrere er mer utsatt for økonomisk langtidsfattigdom enn resten av befolkningen. Dette er også tilfelle når verdien av kommunale tjenester inkluderes i målingen av de økonomiske ressursene husholdningene rår over. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike innvandrergrupper.

 [bilde1 høyre]

Dette fremgår av rapporten Vedvarende økonomisk fattigdom blant innvandrere av SSB-forskerne Manudeep Bhuller og Rolf Aaberge. Hovedformålet med rapporten er å kartlegge omfanget av langtidsfattigdom blant ulike grupper av innvandrere i perioden 1993-2007.

Jevn inntektsvekst

De fleste befolkningsgrupper i Norge, også innvandrere, har hatt en jevn inntektsvekst i løpet av perioden 1993-2007. Det er imidlertid betydelige forskjeller i sammensetningen av inntektene for ulike befolkningsgrupper. Skattefrie overføringer og kommunale tjenester utgjør en større andel av inntektene for innvandrere, spesielt for de med flyktningbakgrunn. Nordmenn uten innvandrerbakgrunn får derimot en høyere andel av inntekten fra lønnsarbeid.

Mer utsatt for langtidsfattigdom

Innvandrere er betydelig mer utsatt for vedvarende økonomisk fattigdom enn befolkningen for øvrig - også når inntekt er definert som summen av kontantinntekter og verdien av kommunale tjenester. Etter OECDs målemetode er hele 8 prosent av innvandrerne og 10 prosent av flyktningene i Norge langtidsfattige, mens dette kun gjelder 1 prosent av befolkningen uten innvandrerbakgrunn. Etter EUs målemetode er henholdsvis 19, 27 og 3 prosent i de samme gruppene langtidsfattige. Beregningene av andelen langtidsfattige tar utgangspunkt i summen av årlige inntekter i perioden 1993 til 2007.

Den skjeve fordelingen henger sammen med at innvandrere som opplever økonomisk fattigdom i en bestemt treårsperiode har relativt høy sannsynlighet for å bli værende fattige. Basert på OECDs målemetode var 25 prosent av innvandrerne som var fattige i treårsperioden 1993-1995, også fattige i perioden 2005-2007, mens dette kun var tilfelle for 11 prosent av personene uten innvandrerbakgrunn.

Varierer i forhold til landbakgrunn

Det er store forskjeller mellom innvandrere fra ulike land. Størst andel langtidsfattige finner vi blant innvandrere fra Somalia, der 23 prosent hadde så lav inntekt i perioden 1993-2007 at de ble definert som fattige. Blant innvandrerne fra Pakistan var 17 prosent langtidsfattige, mens 15 prosent av innvandrerne fra Irak og Tyrkia opplevde økonomisk langtidsfattigdom i perioden 1993-2007.

Også fattige blant yrkesaktive

Selv om fulltids lønnsarbeid i Norge normalt har gitt tilstrekkelig inntekt til å unngå økonomisk fattigdom, gjelder ikke dette for alle innvandrere. Særlig utbredt er dette fenomenet blant innvandrere fra Pakistan, hvor 15 prosent av husholdene med to heltidsarbeidende voksne var fattige i treårsperioden 1993-1995. I perioden 2005-2007 var denne andelen sunket til 6 prosent. Også blant heltidsansatte innvandrere fra Tyrkia og Somalia er fattigdomsandelene forholdsvis høye. Fattigdom er så å si fraværende blant heltids yrkesaktive uten innvandrerbakgrunn.  

Mange barn og unge utsatt

Hele 12 prosent av innvandrerbarna levde i 2005-2007 i hushold som rådde over så små økonomiske ressurser at de ble karakterisert som fattige. Dette var en økning på 2 prosentpoeng fra de to forgående treårsperiodene, men en nedgang på 4 prosentpoeng fra perioden 1993-1995. Av barna med innvandrerbakgrunn i alderen 13-18 år var 13 prosent utsatt for økonomisk fattigdom i perioden 2005-2007, mens dette gjaldt 15 prosent av dem i alderen 19-24 år. De høyeste andelene fattige barn under 13 år lever i hushold med innvandringsbakgrunn fra Pakistan, Irak og Tyrkia. Her opplevde henholdsvis 27, 25 og 23 prosent av barna økonomisk fattigdom i perioden 2005-2007. I en rekke andre innvandrergrupper opplevde mer enn 10 prosent av barna økonomisk fattigdom i denne perioden.

 

Kontakt