Statistikken antall arbeidsforhold og lønn viser at sesongjusterte tall for antall økte med over 58 000 fra august til november. Den positive utviklingen i antall jobber startet i mai og fortsatte etter at samfunnet gradvis åpnet opp.

− De foreløpige tallene for desember viser det samme bildet, med en økning i antall jobber på 0,3 prosent, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.

Figur 1. Antall jobber (arbeidsforhold), sesongjusterte tall fra januar 2016 til november 2021

Økning i sysselsettingen og nedgang i arbeidsledigheten

Fra august til november ble det 16 000 færre og 25 000 flere personer, viser sesongjusterte tall fra Arbeidskraftsundersøkelsen.

─ At sysselsettingen har steget mer enn arbeidsledigheten har falt betyr at personer som tidligere sto helt utenfor arbeidsmarkedet har begynt å jobbe, sier Køber.

Figur 2. Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (AKU). Brudd- og sesongjusterte tall, tremåneders glidende gjennomsnitt

Den største nedgangen i arbeidsledigheten skjedde blant menn, som gjennom koronakrisen har hatt en noe høyere ledighet enn kvinner.

Selv om arbeidsledigheten nå samlet sett er tilbake på samme nivå som før koronapandemien startet og sysselsettingen har økt den siste tiden er det fremdeles stor etterspørsel etter arbeidskraft og rekordmange ledige stillinger.

Det er fortsatt uvisst hvordan smittevernstiltakene som ble innført mot slutten av 2021 vil påvirke etterspørselen etter arbeidskraft i de kommende månedene.

Grunnen til at vi sammenligner november-tallene med august-tallene, og ikke med resultatet fra oktober er forklart i denne artikkelen. Tallene fra AKU er gjennomsnitt av tre måneder og navngitt etter den midterste måneden. AKU-tall for november er derfor i realiteten gjennomsnitt av oktober, november og desember. Tilsvarende er AKU-tallene for august gjennomsnitt av perioden juli-september.

En kort forklaring på hva sesongjustering er finner du her.

På grunn av koronakrisa er det knyttet ekstra usikkerhet til endringene på arbeidsmarkedet den siste tiden. I tråd med internasjonale anbefalinger om at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret, korrigerer vi bare for den systematiske sesongvariasjonen beregnet på data før koronakrisa. Det betyr at vi legger til grunn uendret sesongmønster under koronakrisa.

I tillegg til å være justert for sesongvariasjoner er AKU-tallene justert etter bruddanslag for sysselsatte og for arbeidsledige fordi undersøkelsen fra og med 2021 blant annet har nytt spørreskjema. Ved sammenlikninger av tall før og etter bruddet må man ta hensyn til usikkerheten knyttet til bruddanslagene, i tillegg til ordinær utvalgsusikkerhet.

Det er flere forskjeller mellom de to statistikkene som gjør tallene kan avvike noe fra hverandre. For eksempel omfatter registertallene både bosatte og ikke-bosatte lønnstakere i alle aldersgrupper som jobber i virksomheter tilhørende i Norge. AKU-tallene viser derimot tall for personer i alderen 15-74 år som er bosatt i private husholdninger i Norge. AKU inkluderer dermed også selvstendig næringsdrivende, men ikke grensependlere til Norge. Det er også knyttet ekstra usikkerhet til de brudd- og sesongjusterte AKU-tallene, som forklart nærmere nedenfor.