Arbeidsstyrken består av de som er Personer som har utført inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i den uka vi samler inn informasjon om. I tillegg er personer som har slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende grunnet sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende også definert som sysselsatte. Definisjonen av sysselsatte er internasjonalt bestemt gjennom FN-organisasjonen ILO. og de som er Arbeidsledige er personer som ikke utførte betalt arbeid og som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid i løpet av de siste fire ukene og som kunne ha påtatt seg arbeid i løpet av referanseuka eller de to påfølgende ukene. Alle de tre kriteriene må være oppfylt samtidig. Personer som har vært eller forventer å være permittert i mer enn tre måneder regnes også som arbeidsledige dersom de oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet..

Arbeidsstyrkeprosenten steg 0,1 prosentpoeng fra 2. kvartal 2022 til 2. kvartal 2023. Det tilsvarer en økning i arbeidsstyrken på 33 000 personer.

– Tross en relativt svak økning i arbeidsstyrkeprosenten fra 2. kvartal i fjor til 2. kvartal i år, så har vi ikke sett en høyere arbeidsstyrkeprosent siden samme kvartal i 2009, sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.

Figur 1. Arbeidsstyrken og personer utenfor arbeidsstyrken i prosent av befolkningen. 2. kvartal 1988-2. kvartal 2023. Prosent.

Mange har blitt sysselsatt etter å ha vært utenfor arbeidsstyrken

Strømmer mellom arbeidsstyrkestatuser viser at det var ekstra mange som gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til å være sysselsatt i 2. kvartal i 2021. 2021 var et ekstremår etter nedstengingen, men nivået har holdt seg på et høyt nivå siden. Fra å ligge på rundt 80 000 personer i andre kvartal tidligere år, har antallet ligget på rundt 100 000 både i 2022 og 2023.

– Det høye antallet som gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til å bli sysselsatt i 2021 har holdt seg på et jevnt høyt nivå også etter pandemien, sier Køber.

Figur 2. Strømmer mellom arbeidsstyrkestatuser fra forrige kvartal til inneværende kvartal. 2. kvartal 2006 - 2. kvartal 2023. 1000 personer.

De som ikke har endret status, det vil si de som er enten sysselsatt, utenfor arbeidsstyrken eller arbeidsledig to kvartal etter hverandre er ikke inkludert i figuren.

Flest alderspensjonister blant dem utenfor arbeidsstyrken

I AKU spørres personer utenfor arbeidsstyrken om hva de anser som sin hovedsakelige virksomhet

De største gruppene blant dem utenfor arbeidsstyrken for alle i alderen 15-74 år, er alderspensjonister (36 prosent), arbeidsuføre (32 prosent) og studenter og skoleelever (21 prosent).

Denne fordelingen varierer noe i de ulike aldersgruppene. Naturlig nok er det ingen som anser seg som alderspensjonister blant dem under 55 år, og tilsvarende er det få som oppgir å være student eller skoleelev blant dem over 40 år. I aldersgruppen 40-54 år, oppgir hele 75 prosent at de er arbeidsuføre.

Figur 3. Personer utenfor arbeidsstyrken etter hovedsakelig virksomhet. 2. kvartal 2023. Prosent.

Sammensetningen blant dem utenfor arbeidsstyrken har endret seg litt de siste to årene. Andelen alderspensjonister har gått ned fra 38 til 36 prosent, mens andelen arbeidsuføre har gått opp fra 26 til 32 prosent fra 2. kvartal 2021 til 2. kvartal i 2023. Etter pandemien har det vært en nedgang i antall studenter, andelen studenter eller skoleelever har gått ned fra 24 prosent i 2021 til 21 prosent i 2023. 

I AKU må du tilfredsstille et sett med kriterier for å bli klassifisert som for eksempel sysselsatt eller arbeidsledig. For å bli klassifisert som sysselsatt må en person enten være i jobb eller være midlertidig borte fra en jobb. For å bli klassifisert som arbeidsledig må en person – i tillegg til å være uten jobb – både søke og være tilgjengelig for arbeid. For å fange opp sysselsatte og arbeidsledige i AKU stiller vi derfor en rekke spørsmål der svarene man gir avgjør hvilken kategori man havner i, basert på et sett med objektive kriterier. Variabelen «hovedsakelig virksomhet» består derimot av et spørsmål som ikke inneholder noen slike kriterier og der det er helt opp til den som intervjues å oppgi hva hun eller han betrakter som sin hovedsakelige virksomhet. Variabelen er altså ment å fange opp personens subjektive vurdering av hva ens hovedsakelige virksomhet er.

59 000 med deltid vil jobbe mer

I 2. kvartal 2023 var det 59 000 undersysselsatte personer.  Dette er personer som jobber deltid, men som ønsker å jobbe mer, som har forsøkt å få lengre arbeidstid, og som kan starte med økt arbeidstid innen en måned. Sammenliknet med 2022 var det 17 000 færre undersysselsatte i 2. kvartal i år. Blant de undersysselsatte oppgir to av tre at de ønsker en arbeidstid på 37 timer eller mer i uka.

– Antallet deltidsarbeidere som ønsker å jobbe heltid og de som ønsker å øke sin deltidsprosent var på et historisk lavt nivå i 2. kvartal 2023, sier Køber.

Figur 4. Undersysselsatte etter ønsket arbeidstid per uke. 2. kvartal 1996 - 2. kvartal 2023. 1000 personer.

Der det ikke er verdi er tallet prikket på grunn av kvalitetshensyn.