En indikator brukes for å få en forståelse av tilstanden eller utviklingen på et spesifikt fagområde som ellers er for komplisert til å måle. For å kunne vurdere situasjonen på arbeidsmarkedet benyttes ofte Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. Prosenten regnes av arbeidsstyrken, altså summen av sysselsatte og arbeidsledige. og Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. som indikatorer. Disse standardindikatorene fanger ikke opp omfanget av personer som ikke oppfyller arbeidsledighetskriteriene, men som likevel er tilknyttet arbeidsmarkedet gjennom tilgjengelighet og arbeidsvilje eller gjennom jobbsøking. For å gi et mer komplett bilde av situasjonen på arbeidsmarkedet kan det derfor være en fordel å også benytte andre indikatorer.

Arbeidsledigheten – den tradisjonelle indikatoren

For å bli definert som arbeidsledig må man oppfylle spesifikke internasjonale kriterier knyttet til jobbsøking og tilgjengelighet. Under store økonomiske kriser er sannsynligheten for å få en jobb lavere og enkelte gir opp jobbsøkingen. Derfor blir enkelte personer, som under normale omstendigheter ville ha blitt definert som arbeidsledige, med ett definert å være utenfor Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og arbeidsledige.. Andre, som f.eks.  Langtidspermitterte er personer som har vært helt permittert i mer enn tre måneder. ønsker å vente med å søke en ny jobb fordi de håper å komme tilbake i den gamle jobben. Andre igjen søker jobber, men har ikke mulighet til å starte umiddelbart. Dette gjaldt flere med omsorg for barn under nedstengningene i koronapandemien. Årsaken til at personer ikke blir definert som arbeidsledige er mange.

Utfordringen med den tradisjonelle inndelingen av tilknytning til arbeidsmarkedet er at f.eks. en langtidspermittert som venter på å komme tilbake i jobb vil bli klassifisert som utenfor arbeidsstyrken. Det er samme status som en alderspensjonist, som har avsluttet sin yrkeskarriere får. Det vil si at bak en lav ledighetsrate kan det befinne seg mye skjult ledighet. Dette skjedde for eksempel i forbindelse med finanskrisen i 2008, oljekrisen i 2014 og koronakrisen i 2020. Mot slutten av lavkonjunkturene økte arbeidsledigheten. Økningen i arbeidsledigheten betydde at flere personer som midlertidig hadde trukket seg ut av arbeidsmarkedet under krisen, begynte å bli mer optimistiske med hensyn til jobbmuligheter og flere begynte å søke jobber igjen. Samtidig betyr en slik økning i arbeidsledigheten at det har vært en periode hvor mange har stått utenfor arbeidsstyrken og har trengt jobb, men uten at de ble regnet med i arbeidsledighetsraten. Arbeidsmarkedet var dermed svakere enn det ledighetsraten ga inntrykk av. Derfor trenger vi tilleggsindikatorene, som i større grad kan differensiere bildet av hvem som står utenfor arbeidsmarkedet. Det er helt sentralt for å kunne følge med på mekanismene som styrer utviklingen på arbeidsmarkedet.

Figur 1. Oversikt over arbeidsmarkedet. 2021
Figur 1. Oversikt over arbeidsmarkedet. 2021. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet. Alle tall i 1 000 personer.

Men behovet for tilleggsindikatorer stopper ikke ved de arbeidsledige og de utenfor arbeidsmarkedet. Vi har også sysselsatte som jobber deltid og som ønsket å jobbe mer, men som ikke får det. Disse kalles ufrivillig deltid og fanges heller ikke opp i den tradisjonelle inndelingen.

Tre nyttige tilleggsindikatorer

Personer som har ledig kapasitet, men som av ulike grunner ikke får jobb eller mer jobb kan sies å være personer med et Urealisert arbeidstilbud er summen de arbeidsledige, personer som ufrivillig jobber deltid og personer som inngår i den potensielle arbeidsstyrken. Den potensielle arbeidsstyrken består av personer som enten har søkt jobb, men ikke er tilgjengelige og personer ikke har søkt jobb, men er tilgjengelige..  Dette gjelder de arbeidsledige, personer som ufrivillig jobber deltid, personer som har søkt jobb, men som ikke er tilgjengelig og personer som ikke har søkt jobb, men som er tilgjengelig. Ved å kategorisere disse personene etter i hvilken grad de oppfyller de internasjonale kriteriene for å bli regnet som arbeidsledige, kan vi definere tre tilleggsindikatorer. Kriteriene for å bli definert som arbeidsledig er at man må:

  • være helt uten inntektsgivende arbeid
  • ha forsøkt å få jobb de siste fire ukene (søkekriteriet)
  • kunne starte å jobbe i løpet av to uker (tilgjengelighetskriteriet)

Figur 2. Hvordan defineres de ulike gruppene som har urealisert arbeidstilbud?
Figur 2. Hvordan defineres de ulike gruppene som har urealisert arbeidstilbud? Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) spør om personer er i jobb, om de har søkt og om de er tilgjengelige. Svarene avgjør hvilken gruppe personen havner i. Ufrivillig deltid: For å bli definert som undersysselsatt må personen, i tillegg til å jobbe ufrivillig deltid også aktivt søke etter mer arbeid.

Mens personer som ufrivillig jobber deltid er en del av arbeidsstyrken sammen med de arbeidsledige, er de som har søkt jobb, men ikke er tilgjengelige og de som ikke har søkt jobb, men er tilgjengelige, en del av befolkningen utenfor arbeidsstyrken. De to sistnevnte gruppene omtales som den Den potensielle arbeidsstyrken består av personer som enten har søkt jobb, men ikke er tilgjengelige og personer ikke har søkt jobb, men er tilgjengelige. da personene til en viss grad er aktive eller tilgjengelige for arbeidsmarkedet, men oppfyller ikke alle kriteriene for å bli klassifisert som arbeidsledig.  Forskjellen mellom den potensielle arbeidsstyrken og det vi har definert som urealiserte arbeidstilbudet er altså at i det urealiserte arbeidstilbudet inngår de arbeidsledige og personer som ufrivillig jobber deltid i tillegg til den potensielle arbeidsstyrken.

Den utvidede arbeidsstyrken

For å kunne sammenligne de nye grupperingene, som ikke alle tilhører arbeidsstyrken, brukes begrepet Den utvidede arbeidsstyrken er summen av den ordinære arbeidsstyrken og den potensielle arbeidsstyrken.. Forskjellen mellom arbeidsstyrken og den utvidede arbeidsstyrken er at arbeidsstyrken består kun av de arbeidsledige og sysselsatte mens den utvidede arbeidsstyrken i tillegg inkluderer den potensielle arbeidsstyrken. De som verken har søkt jobb eller er tilgjengelig defineres som Personer som verken har søkt jobb eller er tilgjengelig sies å stå utenfor den utvidede arbeidsstyrken..  

Figur 3. Den utvidede arbeidsstyrken (i 1000). 2021
Figur 3. Den utvidede arbeidsstyrken (i 1000). 2021. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Den utvidede arbeidsstyrken inkluderer grupper som tradisjonelt sett blir definert som utenfor arbeidsstyrken. Alle tall i 1 000 personer.

I internasjonal statistikk over arbeidsmarkedet benyttes som regel aldersgruppen 15-74 år. Arbeidsledighet er for eksempel definert på bakgrunn av dette ved at en arbeidsledig person minimalt kan være 15 år gammel og maksimalt 74. Derfor har vi i disse figurene også brukt aldersgruppen 15-74 år, men i tabellene som publiseres i statistikkbanken har vi i tillegg med tall for aldersgruppene 20-64 år og 20-66 år.

Flere måter å beregne andeler

Formålet og bruksområdet for indikatorene avgjør om det er mest hensiktsmessig å benytte arbeidsstyrken, den utvidede arbeidsstyrken eller befolkningen totalt som nevner i beregningen av prosentandeler.  SSB har valgt å publisere tallene for den utvidede arbeidsstyrken i prosent av befolkningen totalt, i tillegg til tall i 1 000. Valget falt på befolkningen totalt da vi i hovedsak ønsker å følge endringer i størrelsen på hver av gruppene, og ikke relativt sett i forhold til arbeidsstyrken eller den utvidede arbeidsstyrken.

Figur 4. Den utvidede arbeidsstyrken (i prosent). 2021
Figur 4. Den utvidede arbeidsstyrken (i prosent). 2021. Les mer om innholdet i tekstbeskrivelse og kilde under figuren.

Bosatte personer 15-74 år. Alle tall er oppgitt i prosent av befolkningen 15-74 år.

Sammenligning av endringer i sysselsettingen og urealisert arbeidstilbud 

Ved hjelp av data tilbake til 2008 ser vi at det er mest vanlig å være arbeidsledigheten blant personer med et urealisert arbeidstilbud. Hakk i hel følger personer som ufrivillig jobber deltid og personer som ikke søker jobb, men er tilgjengelig. Det er noe mindre vanlig å ha statusen søker jobb, er ikke tilgjengelig.

Figur 5. Komponentene i det urealiserte arbeidstilbudet. I prosent av urealisert arbeidstilbud totalt. 2008-2020

Selv om de arbeidsledige utgjør den største andelen av det urealiserte arbeidstilbudet varierer det likevel hvordan en nedgang i sysselsettingen blir oppveid i økonomiske krisene som i 2008, 2014 og 2020. I 2008/2009 økte andelen personer utenfor den utvidede arbeidsstyrken mest da sysselsettingen gikk ned. Dette er i motsetning til i 2019/2020 hvor nedgangen i sysselsettingen nesten utelukkende ble oppveid av en økning i det urealiserte arbeidstilbudet. Omtrent 40 prosent av økingen i det urealiserte arbeidstilbudet kom blant de arbeidsledige og de resterende 60 prosenten kom blant øvrige typer urealisert arbeidstilbud. Dette synliggjør at sysselsettingsprosenten og arbeidsledighetsprosenten alene gir et noe forenklet bilde av utviklingen på arbeidsmarkedet.

Figur 6. Utvikling i urealisert arbeidstilbud, sysselsatte og personer utenfor den utvidede arbeidsstyrken målt som andel av befolkningen 15-74 år. Endring i prosentpoeng fra året før. 2008-2020

For å enda bedre kunne forstå mekanismene og situasjonen på arbeidsmarkedet må vi benytte inndelingen som brukes i den utvidede arbeidsstyrken og se på utviklingen blant de sysselsatte, personer med urealisert arbeidstilbud og personer utenfor den utvidede arbeidsstyrken samtidig. Disse tre kategoriene utgjør til sammen hele befolkningen.

Standardindikatorer

Arbeidsledige: Personer uten inntektsgivende arbeid og som prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og som kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker blir regnet som arbeidsledige. Prosenten regnes av arbeidsstyrken, altså summen av sysselsatte og arbeidsledige.

Sysselsatte: Sysselsatte er personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende.

Arbeidsstyrken (ordinær definisjon): Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og arbeidsledige.

Tilleggsindikatorer

Den potensielle arbeidsstyrken: Den potensielle arbeidsstyrken består av personer uten arbeid som enten har søkt jobb, men ikke er tilgjengelige og personer ikke har søkt jobb, men er tilgjengelige.

Den utvidede arbeidsstyrken (alternativ definisjon): Den utvidede arbeidsstyrken er summen av den ordinære arbeidsstyrken og den potensielle arbeidsstyrken

Urealisert arbeidstilbud: Urealisert arbeidstilbud er summen av de arbeidsledige, personer som ufrivillig jobber deltid og personer som inngår i den potensielle arbeidsstyrken. Den potensielle arbeidsstyrken består av personer uten arbeid som enten har søkt jobb, men ikke er tilgjengelige og personer ikke har søkt jobb, men er tilgjengelige.

Listen over indikatorer som er blitt nevnt i denne artikkelen er ikke uttømmende. Bruksområde og formål avgjør om f.eks. heltid/deltid, fast/midlertidig ansatt, kort- og langtidspermitterte, utførte ukeverk eller utenforskap (ikke sysselsatt, under utdanning eller annen opplæring) mfl. er mer hensiktsmessige indikatorer.