1124_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvarbl/arkiv
1124
Auke blant menn, nedgang blant kvinner
statistikk
2000-11-24T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvarbl, Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå), arbeidsmarkedstiltak, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botidArbeid og lønn, Arbeidsledighet, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Registrerte arbeidsledige blant innvandrere (avsluttet i Statistisk sentralbyrå)3. kvartal 2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Auke blant menn, nedgang blant kvinner

For førstegenerasjonsinnvandrarar har det vore ein mindre auke i den registrerte arbeidsløysa på 0,3 prosentpoeng, frå 7,8 prosent i august 1999 til 8,1 prosent i august 2000, og det er blant menn vi ser auken. For heile befolkninga har arbeidsløysa ligge konstant på 2,9 prosent. Alt er rekna som del av arbeidsstyrken.

Framleis ligg den registrerte arbeidsløysa for innvandrarane frå Afrika aller høgst, med 15,2 prosent ved utgangen av august følgd av innvandrarane frå Asia med 11,3 prosent. For innvandrarar frå Aust-Europa som òg har ligge høgt, har det vore ein nedgang på 0,4 prosentpoeng, frå 11, 4 prosent til 11,0 prosent. Elles ser vi berre ein svak auke i arbeidsløyseprosenten blant innvandrarar frå dei andre verdsdelane.

Det er blant mannlege innvandrarar at auken har funne stad. Denne var på 0,7 prosentpoeng, frå 8,0 i august 1999 til 8,7 prosent i august 2000. Blant kvinner ser vi ein svak nedgang frå 7,6 til 7,5 prosent. For heile befolkninga var det ein svak auke blant menn på 0,1 prosentpoeng, frå 2,8 til 2,9 prosent og ein tilsvarande nedgang blant kvinner frå 3,0 til 2,9 prosent.

Nedgang for dei med butid 4-6 år

Det er blant dei med butid på mellom 4 og 6 år, og som har det høgste nivået på arbeidsløysa, at vi finn nedgang. Her gjekk arbeidsløysa ned frå 7,6 prosent i august 1999 til 6,7 prosent i august 2000 ( i prosent av personar i alt, 16-74 år), m.a.o. ein nedgang på 0,9 prosentpoeng. For dei andre med kortare eller lengre butid enn dette, har det vore ein svak auke.

 Ikkje-vestlege innvandrarar registrert arbeidslause eller på arbeidsmarknadstiltak i prosent av personar 16-74 år i alt, etter bustadfylke. Utgangen av august 2000

Den fylkesvise utviklinga

Vest-Agder og Nordland har den høgste registrerte arbeidsløysa blant førstegenerasjonsinnvandrarane med respektive 7,5 og 7,3 prosent målt i forhold til befolkninga frå 16-74 år. (NB! Sidan vi her nyttar befolkninga som nemnar, vert prosentdelane noko lavare enn dei som byggjer på arbeidsstyrken.) Begge desse fylka har og hatt ein auke med respektive 1,5 og 1,9 prosentpoeng frå august 1999 til august 2000. Elles ligg arbeidsløysa blant innvandrarane høgt i Rogaland og Finnmark som begge har 7,2 prosent. Rogaland hadde òg den høgste auka på 2,0 prosentpoeng. Elles har det vore nedgang i 13 av fylka i landet. Dei andre fylka som hadde ein viss auke i arbeidsløysa blant innvandrarar, var Buskerud, Aust-Agder, Troms og Finnmark.

Målt i prosent av befolkninga var arbeidsløysa på 2,1 prosent for alle busette og 5,1 prosent for alle

førstegenerasjonsinnvandrarar.

På arbeidsmarknadstiltak

Talet for personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak viser ein svak auke på 0,2 prosentpoeng for heile befolkninga sidan august 1999. Blant førstegenerasjonsinnvandrarane har auken vore på 0,7 prosentpoeng, frå 0,8 prosent til 1,5 prosent i august i år.

Ved utgangen av august finn vi 9 711 personar på ordinære arbeidsmarknadstiltak. Av desse er

3 163 førstegenerasjonsinnvandrarar. Dette utgjer ca. 33 prosent av alle deltakarane på arbeidsmarknadstiltak. I forhold til personar i alt var det innvandrarar frå Afrika som hadde den største delen av deltakarane med 2,5 prosent.

Det er Oppland og Telemark som har dei høgste deltakarprosentane for førstegenerasjonsinnvandrarar på respektive 2,9 og 2,6 prosent.

Statistikken kjem ut fire gonger i året.

Tabeller: