Hvordan går det med innvandrere som blir arbeidsledige?

Arbeidsledigheten blant innvandrere er høyere enn i resten av befolkningen. 5,4 prosent av innvandrerne i 4. kvartal 2018 var registrerte arbeidsledige, mot 1,6 prosent i resten av befolkningen. En årsak kan være at en del innvandrere jobber i konjunkturutsatte næringer. I tillegg har innvandrere generelt vanskeligere enn ikke-innvandrere for å komme seg i jobb på grunn av språkbarrierer eller diskriminering i arbeidslivet.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjer med innvandrerne i årene etter at de er blitt arbeidsledige. Hvor mange kommer seg tilbake i arbeid, og hvor mange forlater Norge? Hvilken innvirkning har situasjonen på arbeidsmarkedet eller innvandrernes kjønn, alder, utdanning og innvandringsgrunn?

Nesten halvparten av nye ledige tilbake i jobb året etter

Av innvanderne i aldersgruppen 15-66 år som var sysselsatte i 2011, ble om lag 7 500 arbeidsledige i 2012. Allerede året etter, i 2013, var 42 prosent tilbake i jobb, slik figur 1 viser. Frem til 2017 økte denne andelen til 54 prosent.

13 prosent av innvandrerne som ble arbeidsledige i 2012, hadde i løpet av de fem påfølgende årene gått over på ulike offentlige ytelser, slik som uføretrygd, pensjon eller sosialhjelp. I tillegg var det 12 prosent som fortsatt var registrert bosatt i Norge, men hadde ukjent status. 12 prosent har utvandret fra Norge eller dødd i perioden vi ser på.

Arbeidsinnvandrere er de som helst forlater Norge

Innvandrere kommer til Norge av ulike grunner, og innvandringsgrunnen gjenspeiler seg i deres aktiviteter i og utenfor arbeidsmarkedet etter at de er blitt arbeidsledige. Tre av fire arbeidsinnvandrerne som mistet jobben i 2012, var enten tilbake i arbeid eller utvandret fra Norge fem år etter. En større andel flyktninger og personer som kom for familiegjenforening, havnet utenfor arbeidsstyrken. 34 prosent av nye arbeidsledige flykninger i 2012 var utenfor arbeidsstyrken i 2017, mens tilsvarende tall for familieinnvandrere var 29 prosent, som vist i figur 2.

Innvandringsgrunn er bare én av faktorene som påvirker om en innvandrer som er blitt arbeidsledig, igjen kommer i arbeid eller i annen aktivitet. I tillegg vil kjønn, botid eller utdanningsnivå – samt situasjonen på arbeidsmarkedet og konjunkturer spille inn.

Dessuten henger innvandringsgrunn tett sammen med landbakgrunn, noe som er synlig i figur 3. Vi har fordelt innvandrere på fire landgrupper basert på deres landbakgrunn:

• Norden
• Vest-Europa, Nord-Amerika og Oseania (Vest-Europa etc.)
• Nye EU-land fra 2004, 2007 og 2013
• Europa utenfor EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika (Afrika, Asia etc.)

Når det gjelder innvandrere med statsborgerskap fra Norden, mangler vi informasjon om innvandringsgrunn i registrene, siden det er fri innvandring til Norge for nordiske statsborgere. Informasjonen som er tilgjengelig, viser at arbeidsinnvandrere dominerte blant innvandrere fra EU, Nord-Amerika og Oseania. Flukt og familiegjenforening var de viktigste innvandringsgrunnene for innvandrere fra resten av verden.

Innvandrere fra Norden utvandrer i større grad

Figur 4 viser at andelen arbeidsledige innvandrere som igjen er blitt sysselsatt, lå på rundt 50 prosent for alle landgruppene og var størst for innvandrerne fra Afrika, Asia etc. Samtidig hadde denne landgruppen størst andel som fortsatt var utenfor arbeidsmarkedet i 2017: 41 prosent. Grunnen til dette er at bare 5 prosent av denne gruppen har utvandret fra Norge i denne perioden.

Innvandrerne fra Norden hadde derimot størst andel som utvandret etter å ha blitt arbeidsledige, hele 22 prosent. Til gjengjeld var det minst andel nordiske statsborgere som havnet utenfor det norske arbeidsmarkedet.

For innvandrerne fra Vest-Europa etc. og nye EU-land var det små forskjeller i andelene arbeidsledige som ble sysselsatt eller utvandret frem til 2017.

Med andre ord er det mer vanlig å utvandre for arbeidsledige fra land med stor andel arbeidsinnvandrere til Norge. Arbeidsledige fra land der flyktninger og familieinnvandrere dominerer, blir oftere igjen i Norge og havner derfor i større grad utenfor arbeid. Dette samsvarer med funnene vist i figur 2.

Hva kan påvirke om en arbeidsledig innvandrer utvandrer eller blir sysselsatt?

Vi ser på sannsynligheten for to ulike utfall for innvandrere som er blitt arbeidsledige i perioden 2009-2016. For det første estimerer vi sannsynligheten for å utvandre fra Norge. For det andre estimeres sannsynligheten for å komme seg tilbake i arbeid. Deretter vil vi se hvordan disse sannsynlighetene varierer med kjønn, alder, utdanningsnivå, innvandringsgrunn og botid. I tillegg kontrollerer vi for økonomiske konjunkturer ved å ta med arbeidsledighetsraten fordelt på kjønn og bostedsfylke.

Innvandrere med lengre botid blir oftere i Norge

Innvandrere fra forskjellige landgrupper har ulike faktorer som påvirker valget om å utvandre. Tabell 1 viser at kvinner fra Vest-Europa etc. og nye EU land har større sannsynlighet for å utvandre enn menn fra samme land, mens effekten er motsatt for kvinner fra Norden og Afrika, Asia etc. Dette er i tråd med funnene i en rapport fra Institutt for samfunnsforskning som ser på sannsynligheten for returmigrasjon for alle innvandrere.

Sannsynligheten for å reise ut av Norge går ned med alder for alle landsgruppene unntatt innvandrere fra nye EU-land.

Resultatene viser også at i alle landsgruppene unntatt Norden har personer med høyere utdanning større sannsynlighet for å utvandre enn de med lav utdanning. Nordiske innvandrere med høyt utdanningsnivå har derimot minst sannsynlighet for å utvandre.

Tabell 1. Effekter av ulike forklaringsvariabler på sannsynligheten for å utvandre

Til tabellen

Personer fra Vest-Europa etc. og nye land i EU som kom hit for å studere, har større sannsynlighet for å utvandre enn arbeidsinnvandrere fra samme områder. Det er derimot mindre sannsynlig at arbeidsledige flyktninger reiser ut av Norge.

Resultatene i tabell 1 viser positiv sammenheng mellom innvandringsår og sannsynligheten for å utvandre for alle landgrupper. Med andre ord ser det ut som lengre botid reduserer sannsynligheten for å utvandre, uavhengig av landbakgrunn. En slik konklusjon er trukket flere ganger tidligere, se for eksempel denne SSB-rapporten.

Vi finner også at økonomiske konjunkturer påvirker beslutningen å reise ut av Norge for ledige innvandrere fra nye EU-land. Denne gruppen har større sannsynlighet for å forlate Norge i årene med høyere arbeidsledighet.

Hvem kommer seg tilbake i arbeid?

Tabell 2 viser at kjønn, alder og utdanningsnivå har betydning for om arbeidsledige innvandrere går tilbake i arbeid.

Kvinner fra alle landgrupper unntatt Norden har mindre sannsynlighet for å komme seg tilbake i jobb enn menn. Denne negative sammenhengen er størst for kvinner fra Afrika, Asia etc. Ser vi på alle innvandrere uavhengig av landbakgrunn, er det større sannsynlighet for å bli sysselsatt for yngre og dem med fullført videregående skole eller høyere utdanning.

Tabell 2. Effekter av ulike forklaringsvariabler på sannsynligheten for å bli sysselsatt

Til tabellen

Ut ifra resultatene i tabell 2 har innvandringsgrunn liten betydning for om arbeidsledige innvandrere kommer tilbake i arbeid. Derimot finner vi effekter av botid. Alle innvandrere bortsett fra dem fra Afrika, Asia etc. med lengre botid i Norge har større sannsynlighet for å bli sysselsatt igjen etter at de er blitt arbeidsledige.

Vi finner i tillegg negativ korrelasjon mellom arbeidsledighetsraten og sannsynligheten for å bli sysselsatt. Det vil si at i årene med høy arbeidsledighet er det vanskeligere for innvandrere å få jobb, uavhengig av landbakgrunn. Innvandrerne fra Vest-Europa etc. og Afrika, Asia etc. ser ut til å være sterkest påvirket av konjunkturene, mens effekten er minst for innvandrere fra Norden.

For å oppsummere går sannsynligheten for å utvandre ned med botid for alle arbeidsledige innvandrere. Bortsett fra dette har ingen av variablene i modellen vår lik effekt på utvandring for alle fire landgruppene. Dette tyder på at det å utvandre i stor grad er påvirket av ulike faktorer for innvandrere fra de forskjellige landene.

Når det gjelder arbeidsledige innvandreres sannsynlighet for å bli sysselsatt, er den større for de yngre og de med høyere utdanning, uavhengig av landbakgrunn. Det er også lettere for innvandrere fra alle landgrupper å komme seg tilbake i arbeid i årene med lav arbeidsledighet.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet