Utdanning betyr mye for om flyktninger kommer i jobb

Publisert:

3. mars 2020

Drøyt halvparten av flyktningene i yrkesaktiv alder var sysselsatt ved utgangen av 2018. Med fullført videregående stiller imidlertid flyktninger omtrent like sterkt på arbeidsmarkedet som resten av befolkningen – særlig hvis utdanningen er tatt i Norge.

Forfatter: Åsmund Gram Dokka

4. kvartal 2018 var det i alt registrert 103 051 sysselsatte flyktninger i Norge, noe som utgjør en sysselsettingsandel på 50,9 prosent for flyktningene i alderen 15–66 år, viser tall fra rapporten Flyktninger i og utenfor arbeidsmarkedet 2018.

I hele befolkningen i samme alder var tilsvarende andel 72,5 prosent, dvs. en forskjell på 21,6 prosentpoeng.

– Andel sysselsatte blant flyktninger har økt noe siden 2015, men forskjellen i forhold til andel sysselsatte i hele befolkningen (20–66 år) har ikke endret seg noe særlig siden 2010. Den har ligget på mellom 21 og 23 prosentpoeng, påpeker seniorrådgiver Bjørn Olsen i SSB.

¹ Brudd i tidsserien pga. overgang til a-ordningen

Sysselsatte i alt og sysselsatte flyktninger 15-66 år. 4.kvartal 2001-2018¹

	2001	2002	2003	2004	2005	2006	2007	2008	2009	2010	2011	2012	2013	2014	2015	2016	2017	2018
Sysselsatte i alt	76.1	70.1	69.4	69.3	68.5	70.0	71.6	71.6	69.7	73.2	73.4	73.1	73.2	73.3	71.2	71.0	71.5	72.5
Flyktninger i alt	55.6	52.5	50.4	50.1	50.2	53.7	56.9	56.2	52.0	51.6	51.6	51.0	50.4	50.5	48.1	47.4	48.5	50.9

Sysselsettingen øker med botiden

Botiden i Norge har stor betydning for flyktningenes sysselsettingsnivå. Blant dem med botid på under fire år deltar mange i introduksjonsprogrammet for flyktninger og er derfor utenfor arbeidsstyrken. Sysselsettingen er en del høyere i grupper med botid på 4 år og mer, men den stagnerer til et nivå i underkant av 60 prosent i gruppene med 8 til 20 års botid. Blant dem med botid på 20 år og mer ligger derimot nivået litt over 60 prosent.

– Botid øker imidlertid ikke sysselsettingen i samme grad i alle grupper av flyktninger. Vi ser for eksempel at menn kommer raskere i arbeid enn kvinner. Det er store kjønnsforskjeller i menns favør blant dem med botid på mellom 4 og 9 år. I noen utvalgte landgrupper med mer enn 4 års botid ser vi dessuten at flyktninger fra Myanmar, Eritrea, Etiopia og Afghanistan har et høyere sysselsettingsnivå enn dem fra Somalia, Irak, Russland og Syria, sier Olsen, som viser til at det i de sistnevnte gruppene særlig er kvinnene som trekker sysselsettingsnivået ned.

Utdanning betyr mye

Utdanningsnivået har også stor betydning for sysselsettingen. De med kun grunnskole har desidert minst andel sysselsatte, både blant flyktninger og i befolkningen som helhet. Da halvparten av flyktningene kun har grunnskole, trekker denne gruppen gjennomsnittet en del ned.

– Flyktninger med videregående eller høyere utdanning tatt i Norge, har derimot en sysselsetting tett opptil hele befolkningen på samme utdanningsnivå. Mange av disse har innvandret i ung alder. Flyktninger med fullført videregående utdanning har generelt høyere sysselsetting enn dem i hele befolkningen som kun har grunnskole, understreker Bjørn Olsen.