I 2021 var norsk næringsliv preget av gjenåpning og vekst etter pandemien. Det viser tall fra statistikken for Næringenes økonomiske utvikling. Innhentingen kommer til syne i utviklingen i antall foretak, så vel som i tall for omsetning, verdiskapning og sysselsetting.
Figuren under viser hvordan antallet mellomstore og store foretak igjen var økende i 2021. Dette kommer etter et år der tallene viste stans i en lang trend med økning i antall mellomstore og store foretak. Av hensyn til sammenlignbarheten er Næring 06 har vært ekskludert fra årgang 2018 til og med årgang 2020. Fra og med årgang 2021 er igjen næring 06 inkludert, i tillegg til næring 35, 49.5, og næringshovedområdene P, Q og R. Endelige tall 2021 for P, Q og R kommer i juni 2023. holdt utenfor tallgrunnlaget i figuren.
– Selv om antallet foretak ikke er helt tilbake på nivåene fra før pandemien så viser tallene tydelige tegn på normalisering av norsk næringsliv gjennom 2021, sier seniorrådgiver Kristin Foldal Haugen.
I samme periode økte Her målt som variabelen Bearbeidingsverdi til faktorpriser. Se "Om statistikken" for definisjon. med 89 milliarder kroner for Av hensyn til sammenlignbarhet er næringene 06, 35 og 49.5 holdt utenfor 2021-tallene. Næringshovedområdene P, Q og R er heller ikke tatt med her. . Det gir en vekst på 6,6 prosent fra 2020. Også antallet sysselsatte er igjen økende, med en samlet vekst på om lag 14 000 sysselsatte for disse næringene. Det gir en vekst på 0,9 prosent fra året før.
Vekst innen overnatting og servering omtrent på EU-gjennomsnittet
De forskjellige næringene ble imidlertid rammet av pandemien i ulikt omfang. Også utviklingen gjennom 2021 bærer preg av næringsvise forskjeller.
– Det er spesielt innenfor overnatting og servering at vi ser en kraftig vekst i 2021, sier Haugen.
Overnatting og servering var blant næringene som ble hardest rammet da pandemien inntraff i 2020. Bortfall av etterspørsel fra utlandet, økt etterspørsel fra nordmenn, og et skifte til catering og take-away, er noen av årsakene som er beskrevet i en SSB-rapport fra august 2021 (PDF).
Tall fra EUs statistikkbyrå, Eurostat, gir et bilde på hvordan ulike europeiske land hentet seg inn etter pandemien. Figuren under bygger på tall fra Eurostats Structural Business Statistics (ec.europa.eu), hvor den viktigste kilden er de forskjellige landenes versjon av statistikken for Næringenes økonomiske utvikling.
Med en omsetningsvekst på 17,1 prosent fra 2020 har den norske overnattings- og serveringsnæringen utviklet seg tilnærmet likt som den gjennomsnittlige veksten i EU i perioden. Samtidig gir økningen på nærmere 12 milliarder kroner en prosentvis vekst som er høyere enn den i Finland og Sverige fra 2020 til 2021.
Som figuren viser var Sverige det nordiske landet hvor omsetningen innen disse næringene var minst påvirket av pandemien i 2020. Dette kan henge sammen med at Sverige hadde en mildere smittevernsstrategi enn blant annet Norge og Danmark, og dermed også fikk en flatere utvikling gjennom 2021.
Fart i bygge- og anleggsnæringen
Bygge- og anleggsnæringen er et annet område som ble påvirket av pandemien. Figuren under viser at bygge- og anleggsnæringen i Norge hadde en lavere omsetningsvekst i 2020 enn tilsvarende tall for EU-gjennomsnittet og nordiske naboland. Der omsetningen innen norsk bygge- og anleggsnæring økte med 0,1 prosent fra 2019 til 2020, hadde et gjennomsnittlig EU-land en omsetningsvekst på 0,7 prosent i samme næring og periode.
En mulig forklaring på nedgangen i bygge- og anleggsbransjen i Norge er knyttet til det store innslaget av utenlandsk arbeidskraft. Innreiserestriksjoner og karanteneregler gjorde det utfordrende for mange arbeidsgivere å få utenlandske arbeidstakerne inn i landet.
Bygge- og anleggsnæringen i de nordiske nabolandene møtte lignende utfordringer, men i Sverige og Danmark var det i større grad fritak fra restriksjoner for utenlandsk arbeidskraft. Dette står nærmere beskrevet i denne SSB-rapporten (PDF).
Etter bremsen i omsetningsvekst i 2020, viser figuren at norsk bygge- og anleggsbransje igjen vokste i 2021. Dette kan henge sammen med lettelsene i smitteverntiltak og innreiserestriksjoner gjennom året. Omsetningen i næringen gikk opp med 52 milliarder kroner fra 2020 til 2021. Det gir en vekst på 8,3 prosent, og dermed en prosentvis vekst som var høyere enn den i Finland og Sverige i samme periode. Underliggende prisvekst i de enkelte landene kan også ha innvirkning på utviklingen, for eksempel prisøkningen på trelast i Norge fra 2020 til 2021.