Sesongjustert Omsetningsvolum: Den prisjusterte omsetningen. For å fjerne priseffekter og måle den underliggende volumutviklingen for salget i varehandelen, benyttes en deflator. Denne salgsdeflatoren er en prisindeks som er tilpasset spesifikt for varehandelen og som reflekterer prisendringer på varene som selges. for detaljhandel i januar gikk marginalt ned 0,1 prosent. Dette skjer etter en nedgang på 1,2 fra november til desember.
– Detaljhandelen samlet sett er tilnærmet uendret fra desember til januar, viser tall for sesongjustert omsetningsvolum. Dagligvare trakk mest ned i januar, mens handel med sportsutstyr bidro til å holde detaljhandelen oppe, sier førstekonsulent Edvard Garmannslund i SSB.
Ser vi på siste tremånedersperiode (november 2023 - januar 2024) sammenlignet med foregående tremånedersperiode var det også her kun en marginal nedgang på 0,1 prosent for omsetningsvolumet i detaljhandelen. Fra januar 2023 til januar 2024 var det imidlertid en nedgang på 1,2 prosent i kalenderjustert omsetningsvolum.
Oppgang for samlet varehandel i januar
Varehandel samlet er opp 0,8 prosent fra desember 2023 til januar 2024, viser tall for sesongjustert omsetningsvolum. Oppgangen skyldes vekst i engroshandel.
– Engroshandel trakk opp i januar. Handel med motorvogner har hatt en nedadgående trend hele 2023, mens detaljhandelen har hatt en flatere trend, med noe nedgang på slutten av 2023. Engroshandel har en tendens til å svinge mer enn detaljhandelen, sier Garmannslund.
Eurosonen litt ned i desember
Tall fra Eurostat (ec.europa.eu), statistikkontoret i EU, viste at landene i Eurosonen: Omfatter de 20 EU-landene som har valgt euro som valuta samlet sett hadde en nedgang på 1,1 prosent i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra november til desember 2023. Tallene for eurosonen er revidert slik at oktober til november viser nå opp 0,3 prosent istedenfor ned 0,3 prosent. Sverige hadde en nedgang på 0,6 prosent i desember, mens Danmark hadde en nedgang på 3,2 prosent.
Fra og med publiseringen av januarindeksen er referanseåret endret til 2021=100. Inntil desember 2023 var referanseåret 2015=100. Merk at oppdatert referanseår ikke påvirker endringer i indeksseriene over tid, utover avrundingseffekter som kan flytte enkelte endringsrater på desimalen.
Varehandelsindeksen beskriver verdi- og volumutvikling i varehandelen, som utgjør næringshovedområde G i Standard for næringsgruppering (SN2007). Det består av handel med og reparasjon av motorvogner, agentur- og engroshandel, og detaljhandel. Volumindekser i varehandelsindeksen beregnes som et veid gjennomsnitt av volumendringer på 4-siffer næringsnivå. For at indeksene best mulig skal gjenspeile næringsstrukturen i Norge, oppdateres vektene ved overgangen til et nytt år. De nye vektene får effekt fra og med indeksen for januar. Grunnlaget for de nye vektene er omsetning for 2022 fra statistikken Næringenes økonomiske utvikling. For detaljhandel var det vektene for netthandel og butikkhandel med salg av apotekvarer som gikk mest opp, mens vektene for klesbutikker og dagligvarer gikk mest ned.
Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.
