Utdanningssystemet er en viktig integreringsarena for alle som ankommer et nytt land i ung alder. Gjennom utdanningen får innvandrerne grunnleggende språkkunnskaper, kjennskap til holdninger og verdier som preger det norske samfunnet og mulighet til å bygge nettverk utenfor eget hjem. Her dannes også grunnlag for senere deltakelse på arbeidsmarkedet og i samfunnet for øvrig.
I denne artikkelen beskriver vi innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre – hvem er de og hvordan gjør de det i utdanningsløpet? Hvor stor andel går i barnehage? I hvilken grad fullfører de videregående opplæring? Hvilke studier velger de? Hva er utdanningsnivået blant innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre? Det foreligger ikke individdata for barnehagebarn og grunnskoleelever, utenom resultater fra nasjonale prøver og karakterer ved avsluttet ungdomsskole. Dette legger begrensninger på hvor detaljert vi kan analysere utdanning før videregående skole.
Innvandrere er personer som selv har innvandret til Norge, som er født i utlandet, har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge, har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Personer med innvandrerbakgrunn er samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.
Barnehage
Barnehagen er en viktig arena for integrering, inkludering og språkopplæring. Den er bra for barns norskkunnskaper og sosiale utvikling. Forskning viser at barn med innvandrerbakgrunn som benyttet seg av gratis kjernetid i barnehagen, fikk bedre resultater i lesing på nasjonale prøver på 5. og 8. trinn (Drange, 2021).
Økt barnehagedekning blant minoritetsspråklige barn
Antall Minoritetsspråklige barn er barn som har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk eller engelsk, og hvor også begge foreldrene til barnet har et annet morsmål enn disse språkene. i norske barnehager har økt kontinuerlig siden slutten av 90-tallet (Dzamarija red., 2016). Økningen skyldes først og fremst at det har blitt flere innvandrere i befolkningen, men det har også vært en økning i dekningsgrad, altså andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage. Dekningsgraden er anslått ved å sammenligne tall for antall minoritetsspråklige i barnehage med antall barn med innvandrerbakgrunn i barnehagealder (1 til 5 år).
Fra 2005 til 2022 har barnehagedekningen for alle barn økt med 17 prosentpoeng, fra 76 prosent til 93 prosent, mens økningen for minoritetsspråklige barn var på 32 prosentpoeng, fra 54 prosent til 86 prosent (figur 1). Forskjellen i dekningsgrad for alle barn og barn med minoritetsspråklig bakgrunn har altså aldri vært mindre enn nå.
Grunnskole
Vi kan ikke si nøyaktig hvor mange innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre som er registrert i grunnskolen. Men siden alle barn og unge har både rett og plikt til grunnskoleopplæring, kan vi anta at de aller fleste barn i alderen 6-15 år går på skolen. Ved utgangen av 2022 var det rundt 56 000 innvandrere og 79 000 norskfødte med innvandrerforeldre i aldersgruppen 6-15 år (Statistisk sentralbyrå, 2023a). Til sammen tilsvarer det 21 prosent av aldersgruppen totalt. Det vi likevel kan si noe om er hvor mange som får særskilt språkopplæring og hvilke resultater elevene i de ulike innvandringskategoriene oppnår.
Færre elever får særskilt språkopplæring
Særskilt språkopplæring er et viktig tiltak rettet mot minoritetsspråklige elever som ikke har tilfredsstillende norskkunnskaper til å følge ordinær opplæring. Dette kan gjelde både innvandrerelever og barn av innvandrere som er født i Norge. Behovene avdekkes ved kartlegging av elevens norskferdigheter, men uten individdata kan vi ikke si hvem disse elevene er.
Elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, kan ha rett til særskilt språkopplæring. Tilbudet skal bidra til at elevene lærer seg norsk godt nok til at de kan følge den ordinære opplæringen i skolen, og samtidig sikre faglig progresjon. Særskilt språkopplæring kan bestå av særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring, tospråklig opplæring eller begge deler. Særskilt norskopplæring er forsterket opplæring i norsk. Opplæringen skal bidra til at elevene lærer seg norsk godt nok til at de kan følge den ordinære opplæringen i skolen. Morsmålsopplæring er opplæring i morsmålet for elever fra språklige minoriteter. Den skal styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket, og dermed også deres læringsmuligheter i fag. Tospråklig fagopplæring innebærer at eleven får opplæring i ett eller flere fag både på sitt morsmål og norsk. Den tospråklige fagopplæringen skal sikre faglig progresjon samtidig som elevene lærer norsk.
I skoleåret 2022/2023 fikk nær 44 000 elever særskilt norskopplæring (tabell 1). Innvandrere, og da spesielt de med kort botid i Norge, kan være den gruppen som har det største behovet for særskilt språkopplæring. Det kan imidlertid også være norskfødte med innvandrerforeldre som gis særskilt opplæring. Dette fremkommer blant annet om vi ser på tallene for skoleåret 2013/2014 i tabellen nedenfor. Antallet som mottok særskilt norskopplæring var da høyere enn antall innvandrerne i skolealder. Siden 2014 har antallet som får forsterket opplæring i norsk gått ned, med unntak av skoleåret 2016/2017, da Norge tok imot mange flyktninger fra Syria i skolealder (Dzamarija red., 2018), og det siste skoleåret da et stort antall ukrainske barn fikk beskyttelse i Norge på grunn av krigen i Ukraina. Vi kan anta at synkende behov for særskilt norskopplæring skyldes stadig økende barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn, som gjør at flere har bygd opp tilfredsstillende språkkunnskap i norsk før skolealder.
I tillegg til særskilt norskopplæring fikk 11 372 elever morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring, eller en annen form for tilrettelagt språkopplæring. Det er nesten 5 800 færre enn i 2013/2014. Tidligere kartlegginger viser at flere kommuner møter store utfordringer når det gjelder tilgang på lærerressurser, hvor begrensningene skyldes både økonomi og tilgang på kvalifisert arbeidskraft (Thorshaug et al., 2014). Nedgangen trenger derfor ikke å bety at behovet for slik opplæring har gått ned.
Blant de 11 372 som fikk morsmåls- og/eller tospråklig opplæring i 2022/2023, har 23 prosent arabisk som morsmål, 11 prosent ukrainsk, og 9 prosent polsk. Antall elever som har ukrainsk som morsmål økte kraftig sammenlignet med året før, fra 14 til 1280 personer. Dette er forventet etter en stor innvandrervekst av ukrainere på grunn av krigen (Steinkellner, 2023).
Resultatene i grunnskolen påvirkes av foreldrenes bakgrunn og botid
Både standpunkt- og eksamenskarakterer viser seg å ha større betydning enn nasjonale prøver for videre utdanning og gjennomføring av videregående opplæring (Perlic et al., 2020). En forklaring kan være at karakterene er satt nærmere videregående opplæring i tid enn resultatene fra nasjonale prøver i 8. trinn. Vi har derfor valgt å se på elever med ulik innvandrerbakgrunn og deres Grunnskolepoeng er en samlet poengsum beregnet ut fra alle standpunkt- og eksamenskarakterene på vitnemålet. Grunnskolepoengskalaen går fra 10 til 60 poeng. På grunn av koronapandemien ble alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst våren 2020, 2021 og 2022. Dermed var grunnskolepoengene basert kun på standpunktkarakterer, og tallene etter 2019 er ikke direkte sammenlignbare med tidligere år., som gir et godt bilde av elevers faglige ytelse i løpet av grunnskolen.
Elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene, får ikke utregnet sine grunnskolepoeng og blir følgelig heller ikke inkludert i statistikken over gjennomsnittskarakterer ved avsluttet grunnskole. Av drøye 65 000 elever som gikk ut av grunnskolen i 2022, var 4 720, nær 7 prosent, uten grunnskolepoeng (Statistisk sentralbyrå, 2023b). Relativ til gruppens størrelse er det en høyere andel uten grunnskolepoeng blant innvandrerelevene (19 prosent) enn i de andre to gruppene (7 prosent blant norskfødte og 5 prosent blant elever fra den øvrige befolkningen). Manglende resultater henger ofte sammen med kort botid. Av innvandrerelevene som har bodd i Norge mindre enn tre år, er det hele 67 prosent som gikk ut av grunnskolen uten grunnskolepoeng. Tilsvarende andel er 28 prosent blant dem som har bodd i landet tre til fire år, og 9 prosent blant dem som hadde bodd i Norge lenger enn fire år.
Med henholdsvis 39,3 og 41,8 i gjennomsnittlige grunnskolepoeng blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, lå begge gruppene i 2022 under gjennomsnittet for de øvrige elevene som var 43,9 (figur 2). Som i tidligere år er forskjell i standpunktkarakterer mellom de ulike gruppene størst når det gjelder norsk hovedmål hvor innvandrere oppnår 3,4, norskfødte med innvandrerforeldre 3,8 og de øvrige elevene 4,1 (Statistisk sentralbyrå, 2023c). Dette er et vedvarende mønster i de siste ti årene, men forskjellen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen har blitt redusert med 1 grunnskolepoeng mellom 2013 og 2022.
Jenter oppnår høyere grunnskolepoeng enn gutter i alle gruppene, 45,6 mot 41,2 for alle elever i 2022. Imidlertid slår kjønnsforskjellene ut mer blant norskfødte med innvandrerforeldre, og mindre blant innvandrere. Norskfødte jenter med innvandrerforeldre fikk i snitt 4,9 flere grunnskolepoeng enn gutter i den samme gruppen. Tilsvarende forskjell var 4 grunnskolepoeng mellom innvandrergutter og –jenter, og 4,4 poeng for den øvrige befolkningen.
Vi vet fra tidligere analyser at Foreldres høyeste fullførte utdanning er hentet fra registerinformasjon i nasjonal utdanningsdatabase (NUDB), og defineres ut fra den av foreldrene som har høyest utdanningsnivå. har stor påvirkning på elevenes skoleresultater (Ekren et al., 2022). Elever med høyt utdannende foreldre oppnår i snitt bedre resultater enn de med lavt utdannende foreldre. Figur 3 viser fordeling av foreldrenes utdanningsnivå blant elever i ulike innvandringskategorier som avsluttet grunnskolen i 2022.
Nesten 50 prosent av innvandrerelevene har foreldre med lavt eller uoppgitt utdanningsnivå og 31 prosent har foreldre med høyere utdanning. Tilsvarende andeler blant norskfødte elever med innvandrerforeldre er henholdsvis 25 og 40 prosent. Blant de øvrige elevene har kun 6 prosent foreldre med lavt eller uoppgitt utdanningsnivå og 64 prosent foreldre med høyere utdanning.
Det er en stor andel innvandrerelever som har foreldre med ukjent utdanningsnivå (13 prosent), og det er også disse som oppnår lavest gjennomsnittlige grunnskolepoeng, med 35,7 (figur 4). Vi ser også at antall grunnskolepoeng øker med lengden på foreldrenes utdanning for alle elevgrupper, noe som bekrefter tidligere funn. I og med at vi i figur 3 har vist at fordelingen av foreldrenes utdanningsnivå er forskjellig for innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og øvrige elever, vil karakterforskjeller knyttet til foreldres utdanningsnivå slå ulikt ut på gjennomsnittlig grunnskolepoeng for disse tre gruppene. Elever med foreldre som har lav eller ukjent utdanning oppnår 6-7 grunnskolepoeng mindre enn snittet for alle elever. Dette påvirker gjennomsnittlig antall grunnskolepoeng for innvandrerelever mest, hvor denne gruppen er størst. På den andre siden ser vi at alle elevgruppene med foreldre som har lang høyere utdanning, oppnår 2-4 flere grunnskolepoeng enn snittet for alle elever. Dette øker snittet mest for elever uten innvandrerbakgrunn hvor denne gruppen er størst, drøye 22 prosent, sammenliknet med elevgrupper med innvandrerbakgrunn.
Det er forskjeller innad i gruppene når vi ser på landbakgrunn til elevene som selv har innvandret eller har innvandrerforeldre.
Vi bruker SSBs standard for Standard deler landbakgrunn i to grupper: en med Norden, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand (forkortes som EU/EFTA etc.), og den andre med Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Asia, Afrika, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand (forkortes som Afrika, Asia etc.).. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra EU/EFTA etc. presterer bedre enn dem fra Afrika, Asia etc. (Statistisk sentralbyrå, 2023d). Norskfødte elever med innvandrerforeldre fra EU/EFTA etc. skiller seg ut fra resten av elevene med innvandrerbakgrunn. Denne gruppen får i snitt 1,5 flere grunnskolepoeng enn gjennomsnittet for alle elever. Innvandrere fra EU/EFTA etc. er også nærmere gjennomsnittet enn innvandrere fra Afrika, Asia etc. De to gruppene er henholdsvis 1,6 og 5,6 poeng under gjennomsnittet.
Det tar tid å opparbeide språkferdigheter, og slike ferdigheter er en viktig forutsetning for gode skoleprestasjoner. Innvandrerelever med lengre botid i Norge viser generelt bedre prestasjoner enn dem med kortere botid. Det er et tydelig skille mellom de som har innvandret i førskolealderen og de som innvandret da de var 6 år eller eldre (Kirkeberg et al., 2019). Vi deler derfor innvandrerne i to grupper etter alder ved innvandringen, før eller etter fylte 6 år. Blant innvandrere som avsluttet grunnskolen i 2022, er det 2 601 (30 prosent) som kom til Norge før de var 6 år, og 6 445 (70 prosent) som kom til Norge da de var 6 år eller eldre. Figur 5 viser at den første gruppen oppnår i snitt 4 grunnskolepoeng mer enn den andre gruppen. Alder ved innvandring ser ut til å påvirke mer resultater til jenter enn til gutter. Forskjellen for innvandrerjenter som ankom før og etter 6 år er 4,5 poeng, og for innvandrergutter 3,2 poeng.
Videregående opplæring
98 prosent av elevene som avsluttet grunnskolen våren 2022 begynte i videregående opplæring samme høst. Blant innvandrerelever var denne andelen på 92 prosent. Andelen innvandrere som begynner i videregående opplæring umiddelbart etter fullført grunnskole har vært økende de siste årene. I 2014 var denne andelen på 83 prosent (Dzamarija red., 2016). Dette skyldes først og fremst personer med kort oppholdstid i Norge, ofte uten eller med få grunnskolepoeng, og som gjerne er eldre enn de andre elevene.
Innvandrerne er eldre når de tar videregående opplæring
Videregående opplæring er en del av grunnopplæringen i Norge. Alle som har fullført grunnskole har rett til videregående opplæring. Høsten 2022 var det drøye 250 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 15 prosent var innvandrere og 6 prosent norskfødte med innvandrerforeldre. 53 prosent av elevene og lærlingene er gutter. Blant innvandrerelevene er det derimot en overvekt av jenter, med 52 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2023e).
Av alle landets 16-18 åringer, som er den aldersgruppen vi forventer å finne i videregående opplæring, var 93 prosent i gang med videregående i 2022 (Statistisk sentralbyrå, 2023f). Mens andelen i hele befolkningen har vært stabil siden 2000, har andelen blant 16-18-åringer med innvandrerbakgrunn gradvis økt. Norskfødte med innvandrerforeldre i denne aldersgruppen hadde høyeste andel som var i videregående opplæring, med 94 prosent. Blant innvandrerne i aldersgruppen 16-18 år var 83 prosent i gang med videregående opplæring, nesten 12 prosentpoeng flere enn i 2014. Tabell 2 viser økt deltakelse for alle innvandrergrupper, uavhengig av landbakgrunn, men at det også påvirkes av gruppens sammensetning. Fordeling av innvandrere i den nevnte aldersgruppen etter landbakgrunn endrer seg over tid. Andel med landbakgrunn fra Norden og Europa økte fra 38 prosent i 2014 til 46 prosent i 2022, og økt andel i befolkningen gjenspeiles også i elevtallene. Andel elever som innvandret fra Norden og Europa har økt fra 24 prosent i 2014 til nesten 45 prosent i 2022. At mange i denne gruppen går i videregående, bidrar til høyere deltakelse for innvandrere som helhet. Vi ser det særlig blant innvandrere fra Polen hvor 9 av 10 i denne aldersgruppen er i videregående opplæring.
Tross økende deltakelse i den yngste gruppen, er kun 50 prosent av innvandrerelever 19 år eller yngre (tabell 3). Tallene viser også tydelig skillet mellom innvandrerelever som kom til Norge før de var 6 år og har sitt hele utdanningsløp i Norge, og dem som innvandret når de var 6 år eller eldre. 90 prosent av de tidlig innvandrede elevene er 19 år eller yngre, omtrent samme andel som blant norskfødte med innvandrerforeldre og noe høyere enn blant den øvrige befolkningen. Derimot er andelen 19 år eller yngre blant elever som innvandret etter skolealder kun 40 prosent.
I tillegg til alder ved innvandring ser vi at aldersfordelingen blant innvandrerelever varierer med landbakgrunn. Medianalder blant innvandrere fra europeiske land og Russland er 18 år. Dette er hovedsakelig barn av arbeidsinnvandrere som har kommet i tidlig alder og har grunnskoleutdanning fra Norge. 80 prosent av innvandrere fra Polen, Litauen og Tyskland, som var i gang med videregående opplæring høsten 2022, var 19 år eller yngre. På den andre siden har vi elever og lærlinger som innvandret fra Syria, Eritrea og Afghanistan. Felles for disse gruppene er at de kom til Norge som flyktninger da de var ungdom og trengte både språk- og grunnskolekompetanse før de kunne begynne i videregående. Elever og lærlinger som innvandret fra disse landene er derfor naturlig eldre, med en medianalder på 22 år eller høyere.
Studieforberedende utdanningsprogram mest utbredt blant norskfødte jenter med innvandrerforeldre
Av alle elevene i videregående opplæring høsten 2022, tok 52 prosent yrkesfaglige utdanningsprogram og 48 prosent studieforberedende utdanningsprogram. Mens flertallet av innvandrerne velger yrkesfaglig retning (60 prosent) er studieforberedende programmer mer populære blant norskfødte med innvandrerforeldre, 67 prosent. Valgpreferanser blir mer variert når vi deler innvandrere etter alder ved innvandring og ser på kjønnsforskjeller innad i gruppene (figur 6).
Studieforberedende utdanningsprogrammer velges av en større andel jenter enn gutter, uansett innvandringskategori. Innvandrere som kom til Norge da de var 6 år eller eldre velger i større grad yrkesfag, og dette er den eneste gruppen hvor dette også gjelder for jentene. I alle de andre gruppene som fremgår av figur 6 foretrekker jentene studieforberedende utdanningsprogrammer fremfor yrkesfag. Høyeste andel finner vi blant norskfødte jenter med innvandrerforeldre, hele 76 prosent.
Studiespesialisering er uten tvil populært uansett kjønn og innvandringskategori (SSB, 2023e). Blant de mannlige elevene er studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk, teknologi- og industrifag, samt elektro og datateknologi mest populære i 2022. Blant norskfødte gutter finner vi den største andelen som velger studiespesialisering (52 prosent).
De aller fleste kvinnelige elevene velger enten studiespesialisering eller helse- og oppvekstfag. I 2022 valgte 42 prosent av innvandrerjentene helse- og oppvekstfag og 39 prosent studiespesialisering. Blant norskfødte jenter med innvandrerforeldre har 69 prosent valgt studiespesialisering og kun 16 prosent helse- og oppvekstfag.
1 av 3 innvandrergutter på yrkesfag slutter underveis
Når vi ser på gjennomføring i videregående opplæring, følger vi elever som begynte i VG1 for første gang en gitt høst og deres status for fullføring en viss tid etter skolestart. Elever som begynte på et av de studieforberedende utdanningsprogrammene (normert tid på tre år), følges over fem år og elever som begynte på et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (normert tid på hovedsakelig fire år, med to år i skole og to år i lære) følges i seks år etter skolestart.
Av elevene som begynte i 2016 har 81 prosent fullført med studie- eller yrkeskompetanse innen fem eller seks år, avhengig av utdanningsprogrammet de begynte på. 69 prosent fullførte på normert tid og 12 prosent fullførte på mer enn normert tid (Statistisk sentralbyrå, 2023g). Kjønnsforskjellen er størst for fullføring på normert tid, 74 prosent blant jentene og 64 prosent blant guttene, men blir noe mindre når vi inkluderer dem som fullførte på mer enn normert tid. Fullføringsgrad totalt sett er 85 prosent for jenter og 77 prosent for gutter. Det er også store forskjeller i fullføringsgraden når vi ser på hvilke utdanningsprogrammer elevene begynte på. På studieforberedende er det 82 prosent som fullfører på normert tid og nesten 90 prosent i løpet av fem år. På yrkesfag gjelder det kun 51 prosent på normert tid og 70 prosent i løpet av seks år.
Andelen elever som fullfører videregående opplæring har økt de senere årene, og økningen har vært størst blant innvandrerelever. Likevel har innvandrerne den laveste fullføringsgraden (65 prosent), etterfulgt av norskfødte med innvandrerforeldre (80 prosent) og den øvrige befolkningen (83 prosent). Når vi grupperer elevene etter innvandringskategori, utdanningsprogram de startet på og kjønn, ser vi noen felles trekk for alle gruppene: det er høyere fullføringsgrad blant jentene og blant de som begynte på studieforberedende utdanningsprogrammer. Forskjellene mellom yrkesfag og studieforberedende reduseres noe når man også inkluderer fullføring på mer enn normert tid (figur 7).
Figur 7 viser gjennomføring av videregående opplæring, etter innvandringskategori, kjønn og utdanningsprogram (todelt) for elever som begynte på videregående i 2016. Fullføringsstatus er firedelt: fullført på normert tid, fullført på mer enn normert tid, delvis fullført/fortsatt i videregående opplæring, og sluttet underveis.
For den øvrige befolkningen ser vi mindre kjønnsforskjeller i fullføringsgrad, uavhengig av utdanningsprogram. Kjønnsforskjellen er på drøye 1 prosentpoeng på yrkesfag og 4 prosentpoeng på studieforberedende. Dette er annerledes blant elever med innvandrerbakgrunn. I denne gruppen er andelen jenter som fullfører rundt 12 prosentpoeng høyere enn andelen gutter, uavhengig av utdanningsprogram. Men den største forskjellen ser vi mellom norskfødte jenter og gutter med innvandrerforeldre som begynte på yrkesfag. Mens andelen jenter som fullfører er tilnærmet lik andelen i den øvrige befolkningen (72 prosent), er andelen gutter lavere (57 prosent). Fullføringsgrad blant norskfødte gutter med innvandrerforeldre er altså lavere enn blant innvandrerjenter når det gjelder elever som har valgt yrkesfag.
Kortere botid og lavt utdannende foreldre har negativ påvirkning på fullføringsgraden (Kirkeberg et al., 2019). Innvandrere med kortere botid har noe lavere fullføringsgrad i videregående, og det er en større andel blant dem som bruker lenger tid på å fullføre. Som tidligere vist skyldes dette at mange med kort botid mangler språk- og/eller grunnskolekompetanse. Og mens ulik botid gjelder kun for innvandrerelever, påvirker foreldrenes utdanning alle elevgrupper – både gjennom grunnskoleresultater og gjennom valgene de tar i videregående opplæring. Elever med lavt utdannede foreldre, som det er mange av blant innvandrerelevene, velger oftere yrkesfag og fullfører i mindre grad.
Som tidligere vist er fullføringsgraden blant innvandrerelever i alt 67 prosent, men den varierer med landbakgrunn. Figur 8 viser fullføring etter landbakgrunn for de største elevgruppene med innvandrerbakgrunn.
Under 60 prosent av innvandrerelever som kommer fra Afghanistan, Chile, Etiopia, Somalia, Syria og Thailand fullfører videregående opplæring. Disse elevene velger i større grad yrkesfag og er eldre når de begynner i videregående. I andre enden av skalaen finner vi innvandrerelever med landbakgrunn fra Filippinene, India, Kina, Kosovo, Polen, Russland, Sverige og Tyskland, som oftere velger studieforberedende utdanningsprogrammer. Fullføringsgrad for denne gruppen er over 70 prosent.
Høyeste fullføringsgrad, over 90 prosent, finner vi blant norskfødte elever med foreldre som innvandret fra Kina, Polen og Sri Lanka, mens norskfødte elever med bakgrunn fra Marokko og Somalia har 10 prosentpoeng lavere fullføringsgrad enn alle norskfødte med innvandrerforeldre (80 prosent). Et fellestrekk når vi sammenligner fullføringsgrad blant innvandrere og norskfødte med samme landbakgrunn, er at norskfødte elever med innvandrerforeldre gjør det bedre i videregående opplæring enn elever som selv har innvandret. Imidlertid er Thailand og Filippinene et unntak. Innvandrerelever fra disse to landene fullførte i større grad enn norskfødte elever med samme landbakgrunn.
Universitet og høgskole
Per 1.10.2022 er det ca. 311 000 bosatte studenter ved universiteter og høgskoler i Norge og i utlandet. Kvinneandelen er på 60 prosent. Utenom 13 000 studenter som grunnet Alle studenter med ugyldig ID-nummer har manglende informasjon om innvandringskategori. holdes utenfor analysen, er det 12 prosent innvandrere og 5 prosent norskfødte med innvandrerforeldre blant universitets- og høgskolestudentene
Polen er populært studieland for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre
96 prosent av studentene studerer i Norge og 4 prosent tar hele graden i utlandet. En større andel av studentene med innvandrerbakgrunn studerer i utlandet enn den øvrige befolkningen. Det gjelder for 9 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre, 5 prosent av innvandrere og 4 prosent av den øvrige befolkningen. For innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er Polen og Storbritannia de mest populære landene å studere i. 22 prosent av innvandrerne og 25 prosent av de norskfødte studentene med innvandrerforeldre som studerer i utlandet, studerer i Polen. En god del av norskfødte med innvandrerforeldre studerer også i Ungarn og i Slovakia, og de fleste studerer helse, sosial- og idrettsfag der. Til sammenligning velger oftest studentene i den øvrige befolkningen å studere i Storbritannia og Danmark.
Kun 1 av 4 innvandrere mellom 19 og 24 år studerer
Rundt halvparten av alle studentene er under 25 år. Denne andelen stemmer overens med aldersfordeling blant studenter i den øvrige befolkningen, som utgjør flertallet av studentmassen. Imidlertid er det tydelige forskjeller mellom den øvrige befolkningen og de to andre gruppene. Norskfødte studenter med innvandrerforeldre er unge. 71 prosent av dem er under 25 år. Innvandrerstudenter er derimot eldre. Kun 34 prosent av dem er under 25 år, mens resten fordeler seg relativt jevnt i øvrige aldersgrupper (figur 9).
Deltakelse i universitets- og høgskoleutdanning i 2022 blant alle 19-24 åringer er 37 prosent, men andelen varierer for de ulike innvandringskategoriene (Statistisk sentralbyrå, 2023h). Det er en større andel av norskfødte med innvandrerforeldre mellom 19 og 24 år som studerer (48 prosent), sammenlignet med den øvrige befolkningen (39 prosent). Men det er blant innvandrere man finner den laveste andelen, 25 prosent, og dette skyldes delvis arbeidsinnvandrerne i denne aldersgruppen som kom til Norge ferdig utdannet.
Det er færre studenter i de eldre aldersgruppene. Når man ser på befolkningen 30 år eller eldre, er andelen som studerer ved universiteter og høgskoler lav uansett innvandringskategori.
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk noe mindre utbredt blant studenter med innvandrerbakgrunn
Nesten 60 prosent av studentene ved universiteter og høgskoler i Norge studerer økonomiske-/administrative fag, naturvitenskapelige-/håndverks-/tekniske fag eller helse-/sosial-/idrettsfag. Det er en viss forskjell i valg av fagfelt mellom innvandringskategoriene. Humanistiske og estetiske fag er et fagområde som er mer utbredt blant innvandrere sammenlignet med de to andre gruppene. Dette er også fagfelt som er mest vanlig blant utdanningsinnvandrere, i tillegg til naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. 12 prosent av innvandrerne studerer humanistiske og estetiske fag, mot 6 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre og 9 prosent av studentene i den øvrige befolkningen. Fagfelt som er mindre utbredt blant studenter med innvandrerbakgrunn enn blant den øvrige befolkningen er lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. 17 prosent av studentene i den øvrige befolkningen er innen dette fagfeltet, mot 13 prosent av innvandrerne og 14 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre.
Vi har tidligere sett tydelige kjønnsforskjeller i valg av utdanningsprogram i videregående opplæring. Figur 10 viser en fordeling av studentene i Norge på ulike fagfelt i 2022. Generelt velger en større andel menn naturvitenskapelige, håndverks- og tekniske fag, og en større andel kvinner velger helse-, sosial- og idrettsfag.
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, som er det mest mannsdominerte fagfeltet, er mest utbredt blant norskfødte med innvandrerforeldre og minst blant den øvrige befolkningen, uansett kjønn. 37 prosent av mannlige norskfødte studenter med innvandrerforeldre, 33 prosent av mannlige innvandrere og 28 prosent av mannlige studenter i den øvrige befolkningen studerer dette. Andelen av kvinnelige studenter innen fagfeltet er også noe høyere blant norskfødte med innvandrerforeldre, 14 prosent mot 12 prosent blant innvandrere og 10 prosent blant den øvrige befolkningen.
Helse-, sosial- og idrettsfag er mer utbredt blant kvinner i alle innvandringskategorier. Rundt 27 prosent av kvinnelige studenter i hver innvandringskategori studerer dette. Andel mannlige studenter innen fagfeltet er høyere blant innvandrere (16 prosent) enn blant norskfødte med innvandrerforeldre (11 prosent) og den øvrige befolkningen (10 prosent).
Innvandrere fullfører korte masterutdanninger i noen større grad
Gjennomføringsgrad blant studenter ved universiteter og høgskoler i Norge varierer mellom innvandringskategoriene. Blant studenter som begynte i en 3-årig bachelorutdanning for første gang i 2017, fullfører studenter i den øvrige befolkningen i større grad innenfor normert tid (56 prosent) enn innvandrerne (43 prosent) og norskfødte med innvandrerforeldre (47 prosent). En betydelig høyere andel av innvandrerne har avbrutt utdanningen enn de to andre gruppene (Statistisk sentralbyrå, 2023i). Når det gjelder utvalgte 1½ - og 2-årige masterutdanninger, fullfører derimot innvandrerne som begynte for første gang i 2018 i noe større grad innenfor normert tid, 52 prosent, enn norskfødte med innvandrerforeldre, 48 prosent, og den øvrige befolkning, 50 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2023j). Dette skyldes at flere innvandrere i disse masterutdanningene har kommet til Norge for å utdanne seg. 59 prosent av utdanningsinnvandrerne som begynte i en masterutdanning fullførte innenfor normert tid. Til sammenligning fullførte 42 prosent av familieinnvandrerne og 34 prosent av flyktningene innenfor normert tid.
Utdanningsnivå
Vi analyserer utdanningsnivå ved først å presentere en oversikt over de tre innvandringskategoriene, og så se nærmere på innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre hver for seg. Til slutt sammenligner vi innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra samme verdensdel.
Personer med uoppgitt innvandringskategori holdes utenfor analysen, og med unntak av innvandrere holdes også personer med uoppgitt utdanningsnivå utenfor. For innvandrere med uoppgitt utdanningsnivå bruker vi SSB imputerer tall ved hjelp av diverse bakgrunnsvariabler som tilpasses i en regresjonsmodell til tilgjengelige data. Bakgrunnsvariabler som brukes for å finne den nærmeste naboen er kjønn, alder, landbakgrunn, innvandringskategori, statsborgerskap, registrert dato for innflytting til Norge, yrke og yrkesinntekt (Jentoft, 2014)..
Vi skiller mellom fem utdanningsnivå. De er:
- Ingen fullført utdanning eller grunnskolenivå
- Videregående skolenivå
- Fagskolenivå
- Universitets- og høgskolenivå, kort
- Universitets- og høgskolenivå, lang
For å se på alle som har oppnådd en grad ved et universitet eller en høgskole, slår vi noen steder sammen kort og lang universitets- og høgskoleutdanning, og kaller dem for ‘universitets- og høgskolenivå’.
Utdanningsnivå for de tre innvandringskategoriene
Bakgrunnen for å se på utdanningsnivå for aldersgruppen 25 år og eldre, istedenfor 16 år og eldre, er todelt. Tidligere kapitler viser at innvandrere er eldre når de fullfører videregående opplæring og er derfor senere i gang med høyere utdanning. I tillegg vet vi at norskfødte med innvandrerforeldre er en relativt ung gruppe. 75 prosent av norskfødte er under 20 år, og disse har ikke hatt mulighet til å fullføre høyere utdanning.
Blant innvandrere er det en høyere andel som har ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå (27 prosent) enn blant norskfødte med innvandrerforeldre (22 prosent) og den øvrige befolkningen (19 prosent). Den øvrige befolkningen skiller seg ut med en høyere andel som har utdanning på videregående skolenivå, med 38 prosent. Få hadde fagskole som sitt høyeste utdanningsnivå, særlig blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Imidlertid kan det forventes at bildet kan endre seg i framtiden. Vi ser allerede nå at antall fagskolestudenter har økt de siste årene (Nygård, 2021). Norskfødte med innvandrerforeldre har i større grad universitets- og høgskoleutdanning. 52 prosent av de norskfødte hadde fullført en utdanning på universitets- og høgskolenivå, mot 44 prosent av innvandrerne og 39 prosent av den øvrige befolkningen.
Kvinners utdanningsnivå er høyere enn blant menn uansett innvandringskategori, men størst kjønnsforskjell er det blant norskfødte med innvandrerforeldre. Andel kvinner i denne gruppen med universitets- og høgskolenivå er 14 prosentpoeng høyere enn andel menn, mens tilsvarende forskjell er 10 prosentpoeng blant både innvandrere og den øvrige befolkningen.
Figur 11 er en samling av fire figurer som viser utdanningsnivå for befolkningen 25 år og eldre. Den øverste figuren viser utdanningsnivå etter innvandringskategori, nemlig innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og den øvrige befolkningen. De følgende to figurene viser utdanningsnivå for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre etter landbakgrunn. Den siste figuren viser utdanningsnivå for innvandrere etter innvandringsgrunn.
Lavere utdanningsnivå blant flyktninger og innvandrere fra Afrika
Innvandrernes utdanningsnivå varierer etter landbakgrunn (figur 11). Innvandrere fra Afrika har høyest andel med ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå. Blant innvandrere fra Asia er det også en relativt høy andel med lav utdanning (37 prosent). En mindre andel av innvandrere fra Europa har ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå (17 prosent) når vi sammenlikner dem med innvandrere fra Asia og Afrika. Denne andelen er noe høyere blant dem fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia (20 prosent).
De fleste innvandrere fra Nord-Amerika (80 prosent) har universitets- og høgskoleutdanning. Blant innvandrere fra Afrika har 25 prosent universitets- og høgskoleutdanning, mens andelen blant innvandrere fra Asia er på 40 prosent.
Sammenlignet med innvandrere fra andre verdensdeler, er andelen av innvandrere fra Europa med videregående skolenivå høyest (34 prosent), og da særlig blant innvandrere fra nye EU-land etter 2004 (43 prosent). Innvandrere fra nye EU-land etter 2004 skiller seg ut med at en lavere andel har universitets- og høgskoleutdanning (37 prosent) mens dette gjelder for minst halvparten av innvandrerne fra andre deler av Europa. Den høyeste andelen av innvandrere fra Europa med universitets- og høgskolenivå finner man blant innvandrere fra EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden. 64 prosent av dem har universitets- og høgskoleutdanning, 30 prosent har kort universitets- og høgskoleutdanning, og 34 prosent lang universitets- og høgskoleutdanning.
Avsnittet over har gruppert innvandrernes landbakgrunn etter verdensdel slik at leserne fort kan kjenne det generelle mønsteret uten å forholde seg til hvert enkelt land, men vi må understreke at disse gruppene ikke er homogene. Det er, for eksempel, store forskjeller når vi ser på innvandrere fra ulike asiatiske land. Blant innvandrere fra Kina og India er andelen med universitets- og høyskolenivå over 60 prosent, mens andelen er under 30 prosent blant innvandrere som kom fra for eksempel Syria, Afghanistan, Sri Lanka og Vietnam.
Vi ser også stor variasjon i innvandrernes utdanningsnivå når vi grupperer dem etter innvandringsgrunn (figur 11). Som forventet finner vi høyeste andel med universitets- og høgskoleutdanning blant innvandrerne som kom til Norge på grunn av utdanning (83 prosent), og lavest blant flyktningene (36 prosent). Den høyeste andelen som har ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå er blant flyktningene, 45 prosent, etterfulgt av familieinnvandrerne, 31 prosent. Fordeling av utdanningsnivå blant arbeidsinnvandrerne ligner veldig på fordelingen blant innvandrerne fra Europa hvor de fleste arbeidsinnvandrerne kommer fra. Blant disse har 1 av 3 videregående utdanningsnivå.
Det må legges til at flyktningers utdanningsnivå ble høyere i 2022 enn i 2021. Andelen med universitets- og høgskoleutdanning har gått opp fra 26 til 31 prosent, mens andelen med ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå har gått ned fra 50 til 45 prosent. Vi kan anta at denne endringen skyldes utdanningsnivå blant flyktninger fra Ukraina som kom til Norge i 2022 (Kirkeberg, 2023).
Mange norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia og EU/ EFTA land har høyere utdanning
6 av 10 norskfødte med innvandrerforeldre over 24 år har landbakgrunn fra Asia, 2 av 10 fra Europa og 1 av 10 fra Afrika. Utdanningsnivået til norskfødte med innvandrerforeldre over 24 år kjennetegnes ved at det er en noe høyere andel med ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå enn den øvrige befolkningen og samtidig en betydelig høyere andel med universitets- og høgskoleutdanning (figur 11).
Andelen som har ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå er høy blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika og Latin-Amerika og Karibia, begge nær 30 prosent. 19 prosent av norskfødte med innvandrerforeldre fra Europa har ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå, lavere enn gjennomsnittet for denne innvandringskategorien, men blant dem med bakgrunn fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia er andelen noe høyere, 23 prosent.
Når det gjelder universitets- og høgskoleutdanning, særlig på lang universitets- og høgskoleutdanning, er andelen høy blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Asia og EU/EFTA land. Over halvparten av dem har oppnådd universitets- og høgskolenivå, og omtrent 23 prosent har fullført lang universitets- og høgskoleutdanning.
Forskjell i utdanningsnivå mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med bakgrunn i samme verdensdel
Tross bakgrunn fra samme verdensdel, er utdanningsnivået til norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere (25 år eller eldre) veldig ulikt. For eksempel, innvandrere fra Nord-Amerika og Oseania er kjennetegnet med at de fleste har universitets- og høgskoleutdanning, mens det samme gjelder ikke norskfødte med innvandrerforeldre med samme landbakgrunn. Det er fordi innvandrernes utdanningsnivå, særlig for dem som innvandret til Norge da de var eldre, er sterkt påvirket av innvandringsgrunn og utdanningssystemet i hjemlandet. Norskfødte med innvandrerforeldre har hele sitt utdanningsløp i Norge, og deres utdanningsnivå ligner noe mer på den øvrige befolkningen. Blant dem med bakgrunn fra Afrika og Asia, har norskfødte med innvandrerforeldre i større grad oppnådd universitets- og høgskolenivå, og andelen med ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå er mye lavere enn blant innvandrere med samme landbakgrunn.
Oppsummering
Denne artikkelen presenterer en oversikt over hvert trinn i utdanningsløpet for de ulike innvandringskategoriene (figur 13). Flertallet av minoritetsspråklige barn går nå i barnehagen, som antakeligvis danner godt språkgrunnlag for disse barna. Færre elever enn før mottar særskilt språkopplæring i grunnskolen, til tross for at antall elever med innvandrerbakgrunn har økt.
Figur 13 viser forskjellen mellom 2016 og 2022 i deltakelse og resultater i ulike deler av utdanningsløpet, etter innvandringskategori.
Grunnskoleresultatene viser at innvandrerne får lavest antall grunnskolepoeng av de tre innvandringskategoriene, etterfulgt av norskfødte med innvandrerforeldre. Ved å koble på bakgrunnsvariabler ser vi at lengre botid og høyere utdanningsnivå til foreldrene har positiv påvirkning på resultatene
De fleste elevene går direkte over i videregående opplæring etter avsluttet grunnskole, men andelen er noe lavere blant innvandrerne. Innvandrerelevene er eldre, og dette henger hovedsakelig sammen med kort botid i Norge. Sammenlignet med den øvrige befolkning, går innvandrerne i større grad på yrkesfag, og norskfødte med innvandrerforeldre på studieforberedende. Fullføringsgraden i videregående er høyere blant dem som går studieforberedende enn yrkesfag, og høyere blant jenter enn gutter. Lavest fullføringsgrad finner man blant innvandrergutter på yrkesfag, og høyest blant jenter uten innvandrerbakgrunn i studieforberedende utdanningsprogrammer.
Norskfødte med innvandrerforeldre fortsetter i større grad med universitets- og høgskoleutdanning enn innvandrere. De tre kategoriene har forskjellige preferanser for fagfelt. Et viktig funn er at lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk er mindre utbredt blant studenter med innvandrerbakgrunn.
Utdanningsnivået i befolkningen som er 25 år og eldre varierer med innvandringskategori. Innvandrerne skiller seg ut med høyere andel som har ingen fullført utdanning eller utdanning på grunnskolenivå, og norskfødte med innvandrerforeldre med en høyere andel som har utdanning på universitets- og høgskolenivå. Blant innvandrerne er utdanningsnivået fordelt ulikt etter landbakgrunn og innvandringsgrunn. Utdanningsnivået for norskfødte med innvandrerforeldre ligner mer på den øvrige befolkningens, men varierer også etter landbakgrunn.
Referanser
Drange, N. (2021). Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 3: Oppfølging av barna på åttende trinn. (Rapporter 2021/30). https://www.ssb.no/utdanning/barnehager/artikler/gratis-kjernetid-i-barnehage-i-oslo-2021/_/attachment/inline/f8b6008c-273c-4daa-8154-6d6f779715e3:7df0923fb73e108c67acba801104f09e926ae74f/RAPP2021-30.pdf
Dzamarija, M. T. (red). (2016). Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn. Demografi, utdanning og inntekt. (Rapporter 2016/23). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/273616?_ts=1562bfcd488
Dzamarija, M. T. (red). (2018). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Syria. (Rapporter 2018/24). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/355170?_ts=1645efbce30
Ekren, R. & Arnesen, H. S. (2022). Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? SSB. https://www.ssb.no/utdanning/grunnskoler/statistikk/karakterer-ved-avsluttet-grunnskole/artikler/hvordan-pavirker-foreldres-utdanning-og-inntekt-barnas-karakterer
Jentoft, Susie. (2014). Imputation of missing data among immigrants in the Register of the Population's Level of Education (BU). SSB. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/imputation-of-missing-data-among-immigrants-in-the-register-of-the-populations-level-of-education-bu
Kirkeberg, M. I. (2023). Høyeste antall flyktninger noensinne. SSB. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-etter-innvandringsgrunn/artikler/hoyeste-antall-flyktninger-noensinne
Kirkeberg, M. I., Dzamarija, M. T., Bratholmen, N. V. L. & Strøm, F. (2019). Norskfødte med innvandrerforeldre – hvordan går det med dem? Demografi, utdanning, arbeid og inntekt. (Rapporter 2019/21). https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/391638?_ts=16bb80598d8
Nygård, Geir. (2023) Dette er de mest populære studiene i Norge. https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/statistikk/studenter-i-universitets-og-hogskoleutdanning/artikler/her-er-de-mest-populaere-studiene-i-norge
Nygård, Geir. (2021) Rekordmange fagskolestudenter. https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/rekordmange-fagskolestudenter
Perlic B., Foss, E. S. & Moafi, H. (2020). Grunnskoleresultaters betydning for
gjennomføring av videregående opplæring. (Rapporter 2020/33). https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/_attachment/431401?_ts=1747ba22510
Statistisk sentralbyrå. (2023a). Tabell 13055: Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter statistikkvariabel, alder, landbakgrunn og år. https://www.ssb.no/statbank/table/13055/
Statistisk sentralbyrå. (2023b). Tabell 11690: Elever, etter kjønn, innvandringskategori og grunnskolepoeng. https://www.ssb.no/statbank/table/11690/
Statistisk sentralbyrå. (2023c). Tabell 07499: Standpunktkarakterer, etter fag, innvandringskategori og år. https://www.ssb.no/statbank/table/07499/
Statistisk sentralbyrå. (2023d). Tabell 13715: Grunnskolepoeng, etter kjønn, innvandringskategori og status for vedvarende lavinntekt. https://www.ssb.no/statbank/table/13715/
Statistisk sentralbyrå. (2023e). Tabell 13159: Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, år, statistikkvariabel, innvandringskategori og kjønn. https://www.ssb.no/statbank/table/13159/
Statistisk sentralbyrå. (2023f). Tabell 09382: Elever, lærlinger og lærekandidater 16-18 år i videregående opplæring (prosent), etter innvandringskategori, kjønn og år. https://www.ssb.no/statbank/table/09382/
Statistisk sentralbyrå. (2023g). Tabell 12969: Gjennomføring i videregående opplæring, etter fullføringsgrad, todelt utdanningsprogram, kjønn og innvandringskategori. https://www.ssb.no/statbank/table/12969/
Statistisk sentralbyrå. (2023h). Tabell 07960: Bosatte studenter i høyere utdanning i Norge og i utlandet, i prosent av registrert årskull. Innvandringskategori, utvalgte aldersgrupper og landsdel. https://www.ssb.no/statbank/table/07960/
Statistisk sentralbyrå. (2023i). 13461: Gjennomføring for nye studenter på 3-årige bachelorutdanninger, etter kjønn og innvandringskategori. https://www.ssb.no/statbank/table/13461/
Statistisk sentralbyrå. (2023j). 13463: Gjennomføring for nye studenter på utvalgte 1½- og 2-årige masterutdanninger, etter kjønn og innvandringskategori. https://www.ssb.no/statbank/table/13463/
Steinkellner, A. (2023). Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/statistikk/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre/artikler/krig-ga-innvandringsvekst
Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E. (2023). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe
Thorshaug K, Svendsen, S. (2014) Helhetlig oppfølging. Nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra opprinnelseslandet og deres opplæringssituasjon. NTNU Samfunnsforskning AS. https://samforsk.no/uploads/files/Publikasjoner/Helhetlig-oppfolging-WEB.pdf